«Lykkelig er den som leser høyt»
«Lykkelig er den som leser høyt, og de som hører denne profetiens ord, og som gjør de ting som er skrevet i den; for den fastsatte tid er nær.» — Åpb. 1: 3, NW.
1. Hvorfor er evnen til å lese og skrive en stor gave fra Jehova til mennesket?
HVOR takknemlige bør vi ikke være for at Skaperen, Jehova Gud, har gitt oss evnen til å lese og skrive, slik at vi kan forstå ting av stor betydning! Når du nå leser denne artikkelen, bør du tenke over hvilken velsignelse det er å kunne oppfatte det som står i den. Og for at du fullt ut skal forstå hvilken stor gave dette er, kan du forsøke å lese lignende opplysninger på et fremmed språk som du ikke forstår eller taler. Det ville være fullstendig meningsløst, ikke sant? Ja, det er stort å kunne lese, forstå og anvende det som er skrevet til gagn for oss mennesker, spesielt det som har med Skaperen, Jehova Gud, og tjenesten for ham å gjøre!
2. Hvordan kan vi gjøre god bruk av evnen til å lese og hvilket påbud som har tilknytning til dette, finner vi i 5 Mosebok 31: 9—12?
2 Leser du noen gang høyt, til gagn for deg selv og andre? Er du klar over at Gud i sitt sannhetsord, Bibelen, har befalt sitt folk å lese høyt? I 5 Mosebok 31: 9—12 står det: «Så skrev Moses opp denne lov og overga den til prestene, Levis sønner, som bar [Jehovas] pakts-ark, og til alle de eldste i Israel. Og Moses bød dem og sa: Hvert sjuende år, i ettergivelsesåret, på løvsalenes høytid, når hele Israel møter fram for å vise seg for [Jehovas], din Guds åsyn på det sted han utvelger, da skal du lese opp denne lov for hele Israel så de hører på det. Kall folket sammen, mennene og kvinnene og barna og de fremmede som bor i dine byer, så de kan høre det og lære å frykte [Jehova] eders Gud og akte vel på å holde alle ordene i denne lov.»
3. a) Hvorfor var det spesielt påkrevd med offentlig høytlesning i gammel tid? b) Hva skulle Israels konger gjøre for å skaffe seg et eksemplar av loven, og hvorfor skulle de lese loven regelmessig?
3 De som hørte levittene og de eldste lese offentlig på denne måten, hadde uten tvil gagn av det. Det var ikke slik at alle som var til stede, lett kunne ha skaffet seg de samme opplysningene når som helst de måtte ha ønsket det, for skrevne eksemplarer av Guds Ord fantes det bare et begrenset antall av. Det var derfor nødvendig å lese høyt for folket for at de skulle legge seg viktige ting på hjertet. Moses hadde under inspirasjon sagt til folket at når de en gang i framtiden ville be om å få en konge over seg, skulle kongen få laget en avskrift av loven, som prestene, det vil si, levittene, oppbevarte. Kongen skulle ikke bare få laget en avskrift, men han skulle også lese i loven alle sitt livs dager, for at han skulle lære å frykte Jehova og gjøre alt som sto i loven. Hvis kongen fordypet seg i Guds Ord på denne måten, ville han bevare en rett innstilling til sine brødre. Det ville bidra til at han ikke opphøyde seg over sine brødre. Det ville gi ham den innsikt han trengte for å kunne vandre på Jehovas veier og ikke vike av fra budet, hverken til høyre eller til venstre. Han ville selv ha gagn av dette, for han ville da ha Jehovas gunst og ville få sitte lenge på kongetronen. — 5 Mos. 17: 18—20.
Framgang som avhang av lesning
4. Hvilken veiledning fikk Josva i forbindelse med «lovens bok»?
4 Etter at Moses var død, fikk hans etterfølger, Josva, likeledes befaling om å gi akt på den veiledning som fantes i Guds skrevne Ord. Den bibelske beretning sier: «Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig fram.» — Jos. 1: 8.
5. Hvordan viste Josva at han forsto nødvendigheten av å lese og anvende det som sto i «lovens bok»?
5 Det er ingen tvil om at Josva innså hvor forstandig det er å følge Guds skrevne lov. Den hellige skrift sier dette om noe Josva gjorde ikke lenge etter at israelittene hadde gått inn i det land Gud hadde lovt å gi dem: «Og han [Josva] skrev der på steinene en avskrift av Mose lov, den lov som Moses hadde skrevet for Israels barns åsyn. Og hele Israel med sine eldste og tilsynsmenn og sine dommere sto på begge sider av arken midt imot de levittiske prester . . . Deretter leste han opp alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, i ett og alt således som skrevet er i lovens bok. Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels menighet med kvinner og barn og for de fremmede som fulgte med dem.» — Jos. 8: 32—35.
6. a) Hvordan var Guds lov til beskyttelse for Israel? b) Hvilken feil begikk folket, men hva gjorde Josafat for å bedre situasjonen?
6 Det Gud hadde sagt, var til beskyttelse for israelittene både under deres 40 år lange ørkenvandring og i den tiden da de inntok og slo seg ned i det lovte land. (Pred. 7: 12) Fordi Jehovas ord og befalinger ble lest opp for dem, hadde de klart for seg hvilke krav Jehova stilte til dem. Med tiden glemte de imidlertid det viktige kravet som gikk ut på at de skulle lese opp Guds lov og gjøre det han befalte. På kong Josafats tid var det mange i landet som hadde vendt seg fra den rene tilbedelse. De hadde forlatt tjenesten for Jehova og begynt å tilbe Ba’alene og andre hedenske guder. Men Josafat elsket Jehova og vandret i hans bud, og Jehova trygget kongedømmet over Juda i hans hånd. (2 Krøn. 17: 4, 5) En av de mer betydningsfulle ting som ble utrettet under Josafats styre, fant sted i hans tredje regjeringsår. Krønikeskriveren Esras forteller om dette: «I sin regjerings tredje år sendte han sine høvdinger . . . ut for å lære i Judas byer og sammen med dem levittene . . . [og] prestene . . . De lærte i Juda og hadde [Jehovas] lovbok med seg; de dro omkring i alle Judas byer og lærte folket.» (2 Krøn. 17: 7—9) Dette viste seg å være en velsignelse for folket.
7. Hva var fortsatt et problem blant Guds folk, og hvordan reagerte Josias da han fikk høre det som sto i «lovboken»?
7 Det ser imidlertid ut til at Guds folk hadde lett for å glemme at de skulle lese Guds ord og holde hans bud. I den tid som gikk mellom Josafats styre (936—911 f. Kr.) og Josias’ styre (659—629 f. Kr.), unnlot kongen og folket til stadighet å holde Jehovas lover og bud. Det ble lagt så liten vekt på å adlyde Jehovas befalinger at da Josias begynte å herske — han var da bare en ung gutt — hadde folket glemt mange av Jehovas bud. Det var i Josias’ 18. regjeringsår, det året han bestemte at Jehovas tempel skulle bli satt i stand igjen etter at det hadde vært vanskjøttet, at ypperstepresten ved templet fant «lovboken» i Jehovas hus. Innholdet av denne lovboken, som nettopp var blitt funnet, ble lest opp for kong Josias. Så snart han hadde hørt hva som sto i den, sønderrev han sine klær. Og hvorfor gjorde han det? Han sa selv: «Stor er [Jehovas] vrede, som er opptent mot oss fordi våre fedre ikke har vært lydige mot denne boks ord og ikke gjort alt det som er oss foreskrevet.» — 2 Kong. 22: 3—13.
8. Hva gjorde Josias deretter, og hvordan reagerte folket?
8 Beretningen viser også hva Josias deretter gjorde: «Og kongen gikk opp til [Jehovas] hus, og hver mann av Juda og alle Jerusalems innbyggere fulgte ham — prestene og profetene og alt folket, både store og små; og han leste opp for dem alt det som sto skrevet i paktens bok, den som var funnet i [Jehovas] hus.» Kongen og folket gjorde så en pakt for Jehovas åsyn og forpliktet seg til å holde det som var skrevet i boken. Hvor stort gagn hadde ikke de som var forsamlet der, av at loven ble lest opp for dem! — 2 Kong. 23: 2, 3.
Hvordan lesning gjorde en levning lykkelig
9. a) Hvordan gikk det med Israels folk fordi de ignorerte Guds Ord? b) Hvordan viste Jehova barmhjertighet mot sitt folk, og hvordan viste den offentlige høytlesning seg igjen å være nyttig? c) Hva ble gjort for å hjelpe folket ut over det at det ble lest høyt for dem?
9 Det er trist å tenke på at etter at Guds folk hadde inngått denne pakten og lovt å holde det som var skrevet i boken, glemte de sin Gud, og de leste ikke lenger i hans Ord for å få veiledning, men lot seg påvirke av de folkeslag som bodde omkring dem. Fordi folket fortsatte å ringeakte Guds lov, ble det rammet av en ulykke i 607 f. Kr. Jehova, som er barmhjertig, hørte imidlertid deres bønner om hjelp, og da tiden var inne, tillot han at en levning av dem ble utfridd av fangenskapet og fikk vende tilbake til Jerusalem og Judea for der å utøve den rene tilbedelse. Jehova ønsket ikke at hans folk nå skulle vie hans skrevne Ord mindre oppmerksomhet enn tidligere. Esras, en skriftlærd Guds mann, minnet dem i deres gjenreiste tilstand om at de ikke måtte glemme de ting som var skrevet. Stattholderen Nehemias skriver: «Og alt folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten; og de ba Esras, den skriftlærde, om å hente boken med Mose lov, som [Jehova] hadde gitt Israel. Og presten Esras bar loven fram for menigheten, både for menn og kvinner og alle som kunne forstå hva de hørte; det var den første dag i den sjuende måned. Og han leste opp av den midt for plassen foran Vannporten fra tidlig morgen til midt på dagen — for mennene og kvinnene og dem som kunne forstå; og alt folket lyttet til lovbokens ord.» (Neh. 8: 1—3) Levittene, som var sammen med Esras, utla loven for folket mens folket sto og hørte etter. «De leste opp av boken — av Guds lov — de tolket og utla den for folket, så de skjønte det som ble lest.» Og hva ble resultatet? Folket «holdt en stor gledesfest; for de hadde forstått det som var blitt talt til dem». — Neh. 8: 6—8, 12.
Jesus Kristus leste offentlig
10. Hvilket syn hadde Jesus på Guds skrevne Ord og den offentlige opplesning av det?
10 Den fremste talsmann for Guds skrevne Ord, Herren Jesus Kristus, er et framstående eksempel på en som ønsket å gjøre sin Skapers og Fars, Jehova Guds, vilje. Ved tre forskjellige anledninger ble han fristet av Satan Djevelen, som er både Guds og menneskers fiende, og han nektet å ødelegge sitt gode forhold til Jehova Gud ved tre ganger å irettesette Satan ved hjelp av Guds eget Ord, idet han sa: «Det er skrevet.» (Matt. 4: 1—11) Den første gangen han besøkte synagogen i Nasaret som Messias, ble han rakt profeten Esaias’ bok. Han åpnet den og fant det sted hvor hans forkynnelsesoppdrag er nevnt, og leste høyt for dem som hadde kommet sammen der. Resultatet var at folket undret seg over de ord som gikk ut av hans munn. — Luk. 4: 16—22.
11. Hvilke oppfordringer kom apostelen Paulus med i forbindelse med opplesning av sannhetens Ord?
11 Også Jesu disipler leste og studerte Guds skrevne Ord. Da apostelen Paulus skrev til kolossenserne, kom han med denne oppfordringen: «Og når dette brev er lest hos eder, da sørg for at det også blir lest i laodikeernes menighet, og at I får lese brevet fra Laodikea!» (Kol. 4: 16) Til menigheten i Tessalonika skrev Paulus: «Jeg besverger eder ved Herren at I lar brevet bli lest for alle brødrene.» (1 Tess. 5: 27) Og Paulus formante den unge mannen Timoteus med følgende ord: «Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer!» — 1 Tim. 4: 13.
Lesning som bringer lykke i dag
12, 13. Hva tilskynder Åpenbaringen 1: 3 oss til å gjøre fordi «den fastsatte tid er nær», og hva vil det føre til at vi gjør det?
12 Etter at vi nå har sett hvor forstandig det er å lese, studere og anvende vår Guds og Skapers Ord, kan vi lettere forstå ordene i Åpenbaringen 1: 3. Det er i sannhet verdifulle ord for oss som lever i dag. Apostelen Johannes skriver under inspirasjon: «Lykkelig er den som leser høyt, og de som hører denne profetiens ord, og som gjør de ting som er skrevet i den; for den fastsatte tid er nær.» — Åpb. 1: 3, NW.
13 Hvis vi skal kunne være blant disse lykkelige menneskene, må vi lese høyt og høre Guds profetiske ord i Åpenbaringen, ja, i alle de 66 inspirerte brev i Guds Ord, og vi må handle i samsvar med det vi leser. Salmisten sier at en lykkelig mann er den som «har sin lyst i [Jehovas] lov og grunner på hans lov dag og natt». Hva fører dette til for ham? «Alt hva han gjør, skal han ha lykke til.» Men «ikke så de ugudelige»! — Sl. 1: 1—4.
14. På hvilke måter søker Jehovas synlige organisasjon å hjelpe oss til å få god kjennskap til innholdet av Guds Ord?
14 Unge og gamle blant Guds folk, både menn og kvinner, blir oppfordret til] å lytte til Guds Ord og ta til seg lærdom ut fra det. For å hjelpe dem til dette utgir Jehovas synlige organisasjon bibler, blad, brosjyrer, bøker og traktater som henleder vår oppmerksomhet på Bibelen. Den sørger for at Guds folk hver uke kan komme sammen på møter og studere i fem timer. På disse møtene blir det lest fra Bibelen og gitt veiledning ut fra Guds Ord fra plattformen, og vi har anledning til å delta i drøftelser som bidrar til at vi blir klar over hva Gud ønsker at vi skal gjøre, og til at vi lærer hvordan vi kan hjelpe andre til å slutte seg til oss i den rene tilbedelse.
15. Hva blir vi oppfordret til å gjøre i tillegg til det å høre på offentlig høytlesning og studere i menigheten?
15 Liksom det i det gamle Israel var levitter, prester og eldste som tok ledelsen i å lese og anvende Guds Ord og undervise folket, er det i Jehovas kristne menighet i dag «eldste» som hjelper oss når vi leser og studerer Guds Ord. Det finnes et styrende råd, og det er «eldste» i de lokale menigheter. Disse mennene har det ansvar å lese, undervise og formane og bruke Guds Ord på rette måte. Det er i virkeligheten et av kravene til de «eldste» at de, som Paulus skrev, skal være ’dugelige til å lære andre’ eller «kvalifisert til å undervise» (NW). (1 Tim. 3: 2) Jehovas synlige organisasjon oppfordrer oss dessuten til å studere og lese alene og sammen med vår familie og våre venner.
16. a) Nevn noen av de fallgruver som fikk israelittene til å unnlate å gjøre Guds vilje. b) Må de kristne være på vakt overfor de samme ting? Begrunn svaret.
16 Å unngå de fallgruver som israelittene gikk i, krever like stor, om ikke større, selvdisiplin i dag enn det krevde den gang da israelittene var Guds utvalgte folk. De sluttet å tjene Jehova, forsømte studiet av hans Ord og hørte ikke lenger på når det ble opplest. De ga etter for påtrykk fra de folk som bodde omkring dem. Vi befinner oss i en lignende situasjon. Israel var omgitt av falsk tilbedelse på alle kanter, tilbedelse av Ba’al, kalvedyrkelse og andre former for avgudsdyrkelse. Vi er likeledes vitne til falsk tilbedelse som blir utøvd på lignende måter over hele jorden. Vi må kjempe mot falske lærdommer. Institusjoner eller staten tilbes mange steder som en gud. Vi er vitne til degraderende hedonisme, den filosofi at nytelsen er det største gode i livet. Det er lett å holde opp med å studere Guds Ord og påbud og slutte å la seg lede av hans lover. Det er viktig at vi hele tiden minner oss selv om nødvendigheten av å studere Guds Ord, trofast holde oss til de påbud det inneholder, og søke å behage vår Skaper, Jehova.
Hjelp din familie til å være lykkelig
17. Hva kan være til stor hjelp for dem som leser i Bibelen?
17 I familiekretsen kan det være spesielt nyttig å lese høyt og drøfte det Guds Ord sier. Husk at på Esras’ og Nehemias’ tid ble det lest høyt fra Guds lov. Teksten ble tolket og utlagt for folket, så de skjønte det som ble lest. Dette er viktig når Guds Ord blir lest: Vi må skjønne hva det vi hører, betyr, og forstå hvordan det angår oss personlig. — Neh. 8: 8.
18, 19. Forklar betydningen av det som står i Hebreerne 2: 1—4.
18 La oss ta for oss Hebreerne 2: 1—4 for å se hvilket gagn en kan ha av først å lese høyt, for eksempel i familiekretsen eller blant venner, og så drøfte stoffet for å få en klar forståelse av det. Vi leser: «Derfor må vi så meget mer gi akt på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive bort derfra. For dersom det ord som var talt ved engler, sto fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente lønn, hvorledes skal da vi unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? — den som først ble forkynt ved Herren og deretter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham, idet Gud vitnet med, både ved tegn og under og mangehånde kraftige gjerninger og utdeling av den Hellige Ånd etter sin vilje.» La oss gjennomgå disse versene på nytt for å se hva dette betyr. Vi kan på den måten øke vår verdsettelse av disse ordene.
19 Kapitlet begynner med ordet «derfor». Dette knytter stoffet til det som står i det første kapittel i Hebreerbrevet. De kristne hebreere måtte ’så meget mer gi akt på det de hadde hørt’, fordi det var Guds Sønn som hadde talt til dem, og han var større enn alle andre profeter og til og med større enn englene. Tenk over hva som skjedde med israelittene fordi de ignorerte «det ord som var talt ved engler», lovpakten. De ble straffet fordi de forsettlig var ulydige mot ordet, de «fikk sin fortjente lønn». Kan vi så vente at det vil gå bedre med oss hvis vi ikke gir nøye akt på det Guds Ord sier? Vers 4 hjelper oss til å forstå hvem som stadfester og bekrefter det Herren Jesus Kristus sier. Og hvem er det? Det er Skaperen selv, Jehova Gud, som ved sin hellige ånd vitnet om det Jesus sa og gjorde. De tegn, undere og kraftige gjerninger som Gud gjorde mulig, slo fast at Jesus var bemyndiget av Gud. Tenk for eksempel på de mirakler som Jesus og hans apostler utførte: de helbredet døve, blinde og lamme, drev ut demoner og oppreiste til og med døde. Dette understreker meget tydelig behovet for at vi «så meget mer gir akt på det vi har hørt».
20. a) Hvilket råd blir gitt i 2 Timoteus 2: 15? b) Hva bør vi derfor unngå? c) Hvilken hjelp får vi i dag til å ’bruke sannhetens ord på rette måte’?
20 Hvis vi leser på denne måten og derved etterligner Esras, prestene og levittene i det gamle Israel og Jesus og hans apostler, vil vi forstå hvor stort gagn vi kan ha av å forstå meningen med det Guds Ord sier. Det er naturligvis én ting som vi ikke må glemme å gjøre, nemlig det som Paulus oppfordret Timoteus til: «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, idet du bruker sannhetens ord på rette måte.» (2 Tim. 2: 15, NW) Vi bør alltid forvisse oss om at vi har den rette forståelse av Guds Ord. Vi ønsker ikke å tyde Bibelen vrangt, for det kan få oss til å trekke feilaktige slutninger og forårsake at andre tar anstøt. (2 Pet. 3: 16) Vi ønsker også å holde oss borte fra «dem som gir seg av med vanhellig, tomt snakk, for de går bare lenger og lenger i ugudelighet». (2 Tim. 2: 16, UO) Dette betyr naturligvis at vi må være nøye med hva vi leser. Bibelen sier at «det er ingen ende på all bokskrivningen, og megen granskning tretter legemet». (Pred. 12: 12) Gjennom sin Sønn og ved den hellige ånds virksomhet har Jehova utøst store velsignelser over sine trofaste tjenere på jorden, og han har åpnet sinnet og hjertet til dem som tilhører hans «tro og kloke tjener»-klasse, for at de skal forstå den sanne mening med hans Ord. Denne trofaste tjenerklassen deler så disse verdifulle sannhetene med mennesker over hele jorden som ønsker å finne sannhetens dyrebare skatt. Det bør derfor være vårt ønske å bruke Guds Ord på rette måte. I den neste artikkelen skal vi drøfte hvordan vi kan bruke Guds Ord til gagn for oss selv når vi leser og studerer det.
[Bilde på side 368]
Jesus Kristus leste høyt fra Esaias’ bok i synagogen i Nasaret