«troen på Kristus Jesus». Deres religion gjorde dem skikket til dette.

Setter den religion dine foreldre har, dem i stand til å gjøre det samme? Kan de gå direkte til Bibelen og finne svar på spørsmål angående Gud, hans Sønn, Jesus Kristus, Guds hensikter og hva som er en rett oppførsel, slik som Timoteus’ mor og mormor kunne? Hvis den ikke gjør det, bør det få deg til å tenke alvorlig over hvorvidt deres religion er den rette for deg. Den sanne religion gjør nemlig sine tilhengere skikket til å gi en slik livsviktig undervisning.

Det er ikke tilstrekkelig bare å synes eller føle at dine foreldres religion er den rette for deg. Hvis du ikke ut fra Bibelen kan bevise at deres tro er rett, kan ingen religiøs glød eller oppriktighet gjøre den rett. Det er tåpelig å tenke som så: «Hvis min religion er god nok for far og mor, er den god nok for meg.» Hvordan skulle det ha gått hvis Rahab hadde tenkt slik og stolt på sine foreldres guder og fortsatt å tilbe dem? Da ville hun og hele hennes familie ha blitt utryddet sammen med de øvrige innbyggerne i Jeriko. Det at Rahab frimodig tok standpunkt for den sanne Gud, Jehova, ble til gagn for hele hennes familie. «Rahab . . . og likeså hennes far og mor og brødre . . . og alle dem som hørte henne til, lot Josva leve.» — Jos. 6: 23—25.

All falsk religion står i vår tid overfor en fullstendig fordømmelse. Gransk derfor Bibelen! Prøv din religion i lys av Bibelens lære. Forlat falsk religion, slik Bibelen oppfordrer til: «Gå ut fra dem og skill eder fra dem.» (2 Kor. 6: 17) Finn den religion som får sine tilhengere til å ta Bibelen alvorlig, og som dyktiggjør dem til å tjene Gud. Det er den som er den rette religion for deg. Oppnå Guds beskyttelse og velsignelse ved å godta den.

Spørsmål fra leserne

● Vi har mottatt en rekke spørsmål i forbindelse med feiringen av Herrens aftensmåltid. Følgende svar kan gis på disse spørsmålene:

For sanne kristne er den årlige feiringen av Herrens aftensmåltid en betydningsfull begivenhet. Den er både en gledelig og en alvorlig begivenhet. Den er imidlertid ikke preget av rituell formalisme eller mystikk. Når en leser i Bibelen om hvordan Jesus innstiftet minnemåltidet, finner en at han gjorde det på en enkel og verdig måte. — Matt. 26: 26—30; Luk. 22: 19, 20; 1 Kor. 11: 23—26.

Feiringen foregår i vår tid hovedsakelig på følgende måte: Programmet begynner med sang og bønn, slik det er vanlig ved Jehovas vitners møter. Foredragsholderen redegjør så ut fra Bibelen for betydningen av minnemåltidet og dets emblemer, idet han tar sine tilhørere i betraktning. Det blir bedt en kort, enkel bønn over brødet, som så blir sendt rundt blant dem som er til stede. Det blir deretter bedt en kort bønn over vinen, og den blir også sendt rundt. Til slutt blir det gitt noen passende, avsluttende opplysninger, og møtet avsluttes så med sang og bønn.

Ettersom de åndssalvede kristne har en spesiell andel i dette møtet, holder i mange tilfelle en bror som har et himmelsk håp, foredraget, men en som tilhører de «andre får», kan også holde det. Hvis en salvet kristen på grunn av høy alder ikke kan holde foredraget, kan han kanskje framsi en av bønnene. Dette er imidlertid noe som hver menighet må avgjøre på grunnlag av forholdene og de krefter menigheten har.

Det skulle ikke være noen grunn til å ha brødet og vinen tildekket til like før de skal sendes rundt. De er ikke i seg selv «hellige», men bare symboler. Emblemene bør stå på et rent og presentabelt bord i nærheten av foredragsholderen eller slik at de som skal sende dem rundt, lett kan nå dem. Og de bør settes tilbake på bordet når de er blitt sendt rundt.

Når det gjelder selve emblemene, vil vi først ta for oss brødet. Da Jehova innstiftet påskefeiringen, ga han jødene befaling om at de skulle benytte «usyret brød». (2 Mos. 12: 8) Og ettersom det skulle være «trengsels brød», var dette usyrede brødet neppe tilsatt salt eller krydder for at det skulle smake bedre. (5 Mos. 16: 3) Jesus benyttet denne form for usyret brød da han innstiftet aftensmåltidet til minne om sin død. En del av de jødiske påskebrød som benyttes i vår tid, blir laget utelukkende