«Hele skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens sjette bok — Josva

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet

Skribent: Josva

Sted skrevet: Kana’an

Fullført: ca. 1433 f. Kr.

Omspenner: 1473—ca. 1433 f. Kr.

 1. Hvilken situasjon står Israel overfor i 1473 f. Kr?

VI BEFINNER oss i året 1473 f. Kr. Det er spenning i luften. Israelittene ligger i leir på Moabs sletter og er rede til å dra inn i Kana’an, det lovte land. Området på den andre side av Jordan er oppdelt i mange små riker, som har hver sin hær. De er splittet seg imellom og svekket som følge av det fordervede styre som Egypt har utøvd over dem i mange år. Men for Israels folk fortoner de seg som en overmektig fiende. De mange befestede byene, for eksempel Jeriko, Ai, Hasor og Lakis, må bli inntatt hvis israelittene skal underlegge seg landet. Guds folk går en avgjørende tid i møte. Avgjørende slag må bli utkjempet og vunnet, slag hvor Jehova selv vil gripe inn og utføre kraftige mirakler til gagn for sitt folk for å oppfylle sitt løfte om at de skal få slå seg ned i landet. Det skal naturligvis nedskrives en beretning om disse dramatiske begivenheter, som er et så godt eksempel på hva Jehova gjør til gagn for sitt folk, og det må bli gjort av et øyenvitne. Hvilken mann kan være bedre skikket til dette enn Josva selv, som Jehova har utvalgt til å være Moses’ etterfølger? — 4 Mos. 27: 15—23.

 2. Hvorfor er det naturlig at Josva blir valgt både til å være leder og til å være skribent?

² At Josva blir valgt både til å være leder og til å nedskrive beretningen om de begivenheter som nå skulle finne sted, er ganske naturlig. Han har vært meget nær knyttet til Moses i de forløpne 40 år i ørkenen. Han har «tjent Moses fra sin ungdom av» og har vist seg å være kvalifisert både som åndelig og militær leder. (4 Mos. 11: 28; også 2 Mos. 23: 13; 33: 11; Jos. 1: 1) I det året Israel dro ut av Egypt, i 1513 f. Kr., var han hærfører for Israels hærstyrker da de beseiret amalekittene. (2 Mos. 17: 9—14) Det var helt naturlig at han som Moses’ lojale medarbeider og en fryktløs hærfører ble valgt til å representere Efra’ims stamme da 12 mann skulle velges til å utføre det farefulle oppdrag å utspeide Kana’an. Det mot og den trofasthet som han ved denne anledning la for dagen, førte til at han fikk det løfte at han skulle få komme inn i det lovte land. (4 Mos. 13: 8; 14: 6—9, 30, 38) Ja, Josva, Nuns sønn, «er en mann som det er ånd i», en mann som ’helt og fullt har fulgt Jehova’, en mann som er «fylt med visdomsånd». Det er ikke noe merkelig at «Israel tjente [Jehova] så lenge Josva levde». — 4 Mos. 27: 18; 32: 12, NW; 5 Mos. 34: 9; Jos. 24: 31.

 3. Hva er det som viser at Josva virkelig har levd og vært en tjener for Jehova, og at han var den som nedskrev denne boken?

³ I betraktning av sin erfaring og opplæring og sine prøvde egenskaper var Josva som en sann tilbeder av Jehova uten tvil skikket til å være en av dem som ble brukt til å nedskrive ’Skriftene som er inspirert av Gud’. Josva er ikke en legendarisk skikkelse. Han har virkelig levd og vært en tjener for Jehova. Hans navn blir nevnt i de kristne greske skrifter. (Ap. gj. 7: 45; Heb. 4: 8) I 1888 ble det funnet om lag 320 leirtavler på et sted i Egypt som heter Tel el Amarna, og det er interessant å merke seg at på en av dem forekommer navnet Josva, og noen av dem inneholder kana’anittiske, amorittiske og jebusittiske høvdingers beretninger om hans erobring av landet.a Akkurat som Moses ble brukt til å nedskrive en beretning om begivenheter som fant sted i hans levetid, ville naturlig nok hans etterfølger, Josva, bli brukt til å nedskrive en beretning om de begivenheter som han var vitne til. At boken ble skrevet av en som levde da de omtalte begivenheter fant sted, framgår av Josva 6: 25. Ifølge den jødiske tradisjon er det Josva som har skrevet boken, og boken selv sier: «Og Josva skrev opp disse ord i Guds lovbok.» — Jos. 24: 26.

 4. Hvordan er Josvas boks nøyaktighet blitt bevist både ved oppfyllelsen av en profeti og ved arkeologiske funn?

⁴ Da Jeriko ble ødelagt, lyste Josva en forbannelse i form av en profeti over dem som tok seg fore å gjenoppbygge byen, og den fikk en bemerkelsesverdig oppfyllelse på Israels konge Akabs tid, om lag 500 år senere. (Jos. 6: 26; 1 Kong. 16: 33, 34) Ikke bare denne profetiens oppfyllelse, men også arkeologenes utgravninger viser tydelig at Josvas beretning er autentisk. Utgravninger som er blitt foretatt på det stedet hvor fortidens Jeriko lå, bekrefter ikke bare at byen lå øde i 500 år, men de bekrefter også mange detaljer i forbindelse med byens ødeleggelse.b Arkeologer har nå funnet og gravd fram en rekke av de byer som er nevnt i Josvas bok. Både Jeriko og Hasor viser tegn på at de ble oppbrent med ild. (Jos. 6: 2, 24; 11: 10, 11) Det som står skrevet på de allerede omtalte Tel el Amarna-tavlene, gjenspeiler noe av den frykt som hele Kana’an på den tiden var grepet av. De omfatter for eksempel et brev som kongen i Jerusalem sendte til Egypt, og i det heter det blant annet: «Habiruene herjer alle kongens land. . . . Hvis det ikke kommer noen hærstyrker, er min herre kongens land fortapt.» Det sies også: «Habiruene inntar nå kongens byer. Det er ingen tilbake av de lokale herskere til min herre kongen; de har alle gått til grunne.»c Brevene nevner også angrepet på Hasor og kongen der. Ja, erobringen av Kana’an var en enestående oppfyllelse av Jehovas profeti angående Israel: «Fra denne dag vil jeg la redsel for deg og frykt for deg komme over alle folk under himmelen alle som får høre om deg, skal skjelve og beve for deg.» — 5 Mos. 2: 25; Jos. 2: 9, 11; 5: 1; 9: 24.

 5. a) Hvilken tidsperiode omspenner Josvas bok? b) Hvorfor er navnet «Josva» passende?

⁵ Josvas bok omspenner en tidsperiode på om lag 40 år, fra israelittene dro inn i Kana’an i 1473, til omkring 1433 f. Kr., som sannsynligvis var det året da Josva døde. Selve navnet «Josva» (hebraisk: Jeho·shuʼaʼ), som betyr «Jehova er frelse», er meget passende i betraktning av den rolle Josva spilte som synlig leder i Israel under erobringen av landet. Han ga all ære til Jehova som den som var Befrieren. I Septuaginta (LXX) er boken kalt Ie^.soús (den greske formen av Jeho·shuʼaʼ), som navnet «Jesus» er avledet av. Ved å legge slike edle egenskaper som mot, lydighet og trofasthet for dagen var Josva et godt profetisk forbilde på «vår Herre Jesus Kristus».

INNHOLDET AV JOSVAS BOK

 6. I hvilke deler kan boken inndeles?

⁶ Boken kan naturlig inndeles i fire deler: 1) Innvandringen i det lovte land, 2) erobringen av Kana’an, 3) utskiftningen av landet og 4) Josvas siste formaninger. Hele beretningen er fortalt på en levende måte og er fylt av spenning.

 7. Hvilken oppmuntring og veiledning gir Jehova Josva helt fra begynnelsen av?

⁷ Innvandringen i det lovte land (1: 1—5: 12). Ettersom Jehova er klar over de prøver israelittene kommer til å bli stilt på, oppmuntrer han Josva helt fra begynnelsen av og gir ham sunn veiledning: «Vær du bare riktig frimodig og sterk . . . Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig fram. Har jeg ikke befalt deg: Vær frimodig og sterk . . . ? For [Jehova] din Gud er med deg i alt det du tar deg fore.» (1: 7—9) Josva gir Jehova æren som den som er den virkelige leder og hærfører, og han går straks i gang med å forberede overgangen over Jordan, slik han har fått befaling om. Israelittene godtar ham som Moses’ etterfølger og lover ham troskap. Så sett i gang med erobringen av Kana’an!

 8. a) Hvordan viser Rahab god vilje? b) Hvordan viser Jehova seg å være «den levende Gud» midt iblant israelittene?

⁸ To menn blir sendt av sted for å utspeide Jeriko. Skjøgen Rahab benytter anledningen til å vise god vilje overfor Jehova og hans folk ved at hun med fare for sitt liv skjuler speiderne. Til gjengjeld sverger speiderne at hun skal bli spart når Jeriko blir ødelagt. Speiderne vender tilbake og forteller at alle landets innbyggere holder på å forgå av angst for israelittene. Ettersom rapporten er gunstig, drar Josva straks til elven Jordan, hvor det er flom. Jehova gir nå et synlig bevis for at han støtter Josva og at han er «den levende Gud» midt iblant israelittene, akkurat som han var det på Moses’ tid. (3: 10) Så snart prestene som bærer paktens ark, stiger ut i Jordan, stanser det vannet som kommer ovenfra, og demmes opp, slik at israelittene kan dra tørrskodd over. Josva tar med 12 steiner fra midten av elveleiet som et minne, og han reiser 12 andre steiner opp i elven på det sted hvor prestene står. Deretter går prestene over, og vannet vender tilbake til sitt leie og går som før over sine bredder.

 9. Hva skjer deretter ved Gilgal?

⁹ På den andre siden av Jordan leirer folket seg ved Gilgal, som ligger mellom Jordan og Jeriko, og her reiser Josva opp de 12 minnesteinene for at de skal tjene som et vitnesbyrd for de kommende slekter, og «for at alle folk på jorden skal kjenne at [Jehovas] hånd er sterk, og for at I alle dager skal frykte [Jehova] eders Gud». (Jos. 4: 24) (Josva 10: 15 antyder at leiren ved Gilgal deretter i noen tid ble brukt som base.) Det er her Israels barn blir omskåret, ettersom det ikke er blitt foretatt noen omskjærelse under ørkenvandringen. Påsken blir feiret, mannaen hører opp, og Israel begynner til sist å spise av landets grøde.

10. Hvordan veileder Jehova Josva angående erobringen av Jeriko, og hvilken dramatisk hendelse finner deretter sted?

¹⁰ Erobringen av Kana’an (5: 13—12: 24). Det første målet ligger nå like foran dem. Men hvordan skal de kunne innta Jeriko, en by som ’holder sine porter stengt og er fast tillukket’? Jehova selv gir en detaljert redegjørelse for hvordan det skal gjøres, ved at han sender «høvdingen over [Jehovas] hær» for at han skal veilede Josva. (5: 14) I seks dager skal de én gang om dagen marsjere rundt byen. Krigsmennene skal gå i spissen, og etter dem prester som blåser i larmbasuner, og andre som bærer paktens ark. På den sjuende dag skal de gå sju ganger rundt byen. Josva overbringer trofast ordrene til folket. I samsvar med befalingen marsjerer Israels hærstyrker rundt Jeriko. Ikke et ord blir sagt. Det eneste som høres, er trampingen av føtter og prestenes hornblåsing. Etter at de på den siste dagen har gått rundt byen for sjuende gang, gir så Josva signal til at de skal rope. Og de setter i «et stort skrik», og Jerikos murer faller! (6: 20) Som én mann styrter de inn i byen, inntar den og slår alt i den med bann og ødelegger det med ild. Bare den trofaste Rahab og hennes slekt blir spart.

11. Hvordan blir det rådet bot på det første tilbakeslaget ved Ai?

¹¹ Og nå vestover for å innta Ai! Israelittenes forvissning om at de vil vinne en lett seier, vender seg til forskrekkelse da mennene i Ai jager på flukt de 3000 israelittiske stridsmenn som blir sendt ut for å innta byen. Hva har hendt? Har Jehova forlatt dem? Josva spør engstelig Jehova om grunnen. I sitt svar gjør Jehova kjent at stikk i strid med hans befaling om å slå alt i Jeriko med bann har noen i leiren vært ulydig og stjålet noe og skjult det. Denne urenhet må bli fjernet fra leiren før Jehova igjen vil velsigne Israel med framgang. Under guddommelig ledelse blir Akan, ugjerningsmannen, oppdaget, og han og hans husstand blir steinet i hjel. Jehovas gunst hviler nå igjen over israelittene, og de drar mot Ai. Enda en gang gjør Jehova selv kjent hvilken strategi de skal benytte. Mennene i Ai blir lokket ut av sin befestede by og blir overrumplet ved et bakholdsangrep. Byen blir inntatt, og både den og dens innbyggere blir slått med bann. (8: 26—28) Israelittene må ikke inngå noe kompromiss med fienden!

12. Hvilken guddommelig befaling utfører Josva deretter?

¹² I lydighet mot Jehovas befaling gjennom Moses bygger Josva deretter et alter på Ebal-fjellet og skriver på det en «gjentagelse av loven». (8: 32, LXX) Deretter leser han opp lovens ord og også velsignelsen og forbannelsen for hele folkets menighet idet den ene halvdel av dem står vendt mot Garisim-fjellet og den andre halvdel mot Ebal-fjellet. — 5 Mos. 11: 29; 27: 1—13.

13. Hva fører det til for gibeonittene at de går fram «med list»?

¹³ Foruroliget av israelittenes hurtige framgang slår en rekke av de små rikene i Kana’an seg sammen i et forsøk på å stanse Josvas framrykning. ’Da gibeonittene hører hva Josva har gjort med Jeriko og Ai, går de fram med list.’ (Jos. 9: 3, 4) Under foregivende av at de kommer fra et land langt borte, inngår de en pakt med Josva, som lar dem «få leve». Da listen blir oppdaget, respekterer israelittene pakten, men gjør gibeonittene til «vedhoggere og vannbærere», til ’de ringeste slaver’, og derved oppfylles den forbannelse Noah ble inspirert til å uttale over Kana’an, Kams sønn. — Jos. 9: 27; 1 Mos. 9: 25, NW.

14. Hvordan viser Jehova ved Gibeon at han strider for Israel?

¹⁴ Det at gibeonittene svikter disse rikene, er ingen ubetydelig sak, for ’Gibeon er en stor by, . . . større enn Ai, og alle mennene der er djerve stridsmenn’. (Jos. 10: 2) Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, ser i dette en trusel mot seg selv og de andre rikene i Kana’an. Det må gjøres noe for å hindre at flere går over til fienden. Adoni-Sedek og fire andre konger (kongene i byrikene Hebron, Jarmut, Lakis og Eglon) slår seg derfor sammen og går til krig mot Gibeon. Josva, som respekterer den pakt han har inngått med gibeonittene, marsjerer hele natten for å komme dem til unnsetning, og han jager de fem kongers hærer på flukt. Enda en gang tar Jehova del i kampen idet han benytter seg av overmenneskelige krefter og overveldende tegn. Store haglsteiner regner ned fra himmelen og dreper flere av fienden enn israelittene slår i hjel med sverdet. Og så, under over alle undere, ’blir solen stående midt på himmelen og dryger nesten en hel dag før den går ned’. (10: 13) På denne måten kan opprenskingsaksjonene fullføres. Det kan nok være at verdsligvise mennesker ikke tror at denne mirakuløse begivenhet har funnet sted, men mennesker med tro er fullstendig klar over den makt Jehova har til å kontrollere universets krefter og gjøre bruk av dem i samsvar med sin vilje. Det var i virkeligheten slik at «[Jehova] stred for Israel». — 10: 14.

15. Beskriv framrykningen og dens klimaks ved Hasor.

¹⁵ Etter å ha drept de fem kongene slår Josva Makkeda med bann. Deretter drar han i hast mot sør og ødelegger fullstendig Libna, Lakis, Eglon, Hebron og Debir, byer som ligger i fjellene og høydedragene mellom Salthavet og Det store hav. Nå har nyhetene om israelittenes framrykning spredt seg over hele Kana’an. Nord i landet blir det slått alarm av Jabin, kongen i Hasor. Vidt og bredt, til kongene på begge sider av Jordan, sender han bud om at de alle må samle seg til forent aksjon mot israelittene. Da de leirer seg ved Merom-vannet, ved foten av Hermon-fjellet, er fiendens samlede hær «så tallrik som sanden på havets bredd». (11: 4) Jehova forsikrer igjen Josva om at han skal vinne seier, og gjør ham kjent med hvilken strategi han skal benytte. Og hva blir så resultatet? Jo, et nytt knusende nederlag for Jehovas folks fiender! Hasor blir brent opp med ild, og de andre byene og deres konger blir slått med bann. Josva utvider således israelittenes område i Kana’an. Hele 31 konger er blitt beseiret.

16. Hvilke utdelinger av land blir så foretatt?

¹⁶ Utskiftningen av landet (13: 1—22: 34). Trass i at israelittene har vunnet alle disse seirene, trass i at mange viktige befestede byer er blitt ødelagt og den organiserte motstand inntil videre er blitt brutt, «står det [ennå] en meget stor del av landet igjen som skal inntas». Men Josva er nå snart 80 år gammel, og det er også en annen stor oppgave han må utføre, nemlig å skifte ut landet til arv for de ni hele stammer og den halve Manasse stamme. Rubens, Gads og den halve Manasse stamme har allerede fått landet på østsiden av Jordan som sin arv, og Levi stamme får ingen arv, for «[Jehova], Israels Gud, er deres arv». (13: 33) Med presten Eleasars hjelp deler nå Josva ut landet på vestsiden av Jordan. Den 85 år gamle Kaleb, som er ivrig etter å kjempe mot Jehovas fiender til det siste, ber om å få Hebron til arv, det område som er hjemsøkt av anakittene, og han får det. (14: 12—15) Etter at stammene ved loddkasting har fått sine arvelodder, ber Josva om å få byen Timnat-Serah på Efra’im-fjellet til arv, og den blir «etter [Jehovas] befaling» gitt ham. (19: 50) Sammenkomstens telt blir reist i Silo, som også ligger på Efra’im-fjellet.

17. Hvilken foranstaltning blir truffet for dem som slår noen i hjel av vanvare, og for levittene?

¹⁷ Det blir satt av seks tilfluktsbyer, tre på hver side av Jordan, som slike som dreper noen av vanvare, kan flykte til. Tilfluktsbyene på vestsiden av Jordan er Kedes i Galilea, Sikem i Efra’im og Hebron i Juda-fjellene, Tilfluktsbyene på østsiden er Beser i Rubens stammes område, Ramot i Gilead og Galon i Basan. Disse byene blir «helliget». (20: 7) Stammene gir ved loddkasting 48 av sine byer med tilhørende jorder til levittene for at de skal bo i dem. Disse byene innbefatter de seks tilfluktsbyene. Således gikk det til at Israel «inntok [landet] og bosatte seg der». Det gikk nøyaktig slik som Jehova hadde forutsagt; «det ble oppfylt alt sammen». — 21: 43, 45.

18. Hvilken krise utvikler seg mellom stemmene på østsiden av Jordan og stammene på vestsiden, men hvordan blir den løst?

¹⁸ Stridsmennene fra Rubens, Gads og den halve Manasse stamme, som hele tiden har fulgt Josva, vender nå tilbake til sine arvelodder på den andre siden av Jordan, og Josva formaner dem til å være trofaste og velsigner dem. Da de på sin vei nærmer seg Jordan, bygger de et stort alter. Dette foranlediger en kritisk situasjon. Ettersom det fastsatte stedet for tilbedelsen av Jehova er i sammenkomstens telt i Silo, frykter stammene på vestsiden av Jordan for at de andre handler forrædersk og troløst, og de forbereder seg til å kjempe mot dem. Det blir imidlertid ingen blodsutgytelse, for det blir forklart at alteret ikke er blitt bygd for at det skal ofres på det, men bare for at det skal tjene som «et vitne . . . mellom oss [israelittene på østsiden og de på vestsiden av Jordan] om at [Jehova] er Gud». — 22: 34.

19, 20. a) Hva går Josvas siste formaninger ut på? b) Hvilket valg holder han fram for Israel, og hvordan understreker han det rette valg?

¹⁹ Josvas siste formaninger (23: 1—24: 33). ’Da det nå har gått en lang tid etter at Jehova har gitt Israel ro for alle dets fiender rundt om, og Josva er blitt gammel og har kommet langt ut i årene’, kaller Josva israelittene til seg for å gi dem sine inspirerende siste formaninger. (23: 1) Han har bevart en ydmyk innstilling til det siste og gir Jehova æren for de store seirene over folkene. Nå må alle fortsette å vandre trofast! «Vær nå faste i å holde og gjøre alt det som er skrevet i Mose lovbok, så I ikke viker derfra hverken til høyre eller til venstre.» (23: 6) De må sky de falske guder og ’ta seg nøye i vare, så sant de har sitt liv kjært, og elske Jehova, sin Gud’. (23: 11) De må ikke inngå noe kompromiss med de kana’anitter som fremdeles bor der, hverken ved å inngå ekteskap med dem eller ved å dyrke deres guder, for da vil Jehovas vrede bli opptent mot dem.

²⁰ Josva samler deretter alle Israels stammer i Sikem og oppfordrer deres tilsynsmenn til å tre fram for Jehovas åsyn, og han gjengir deretter Jehovas egen beretning om hvordan han har handlet med sitt folk helt fra den gang han kalte Abraham og førte ham inn i Kana’an, og til de inntok og bosatte seg i det lovte land. Igjen advarer han mot falsk religion og oppfordrer Israel til å ’frykte Jehova og tjene ham i oppriktighet og troskap’. Ja, de må «tjene [Jehova]»! Så legger han klart og tydelig følgende valg fram for dem: «Velg i dag hvem I vil tjene, enten de guder eders fedre dyrket . . . eller amorittenes guder, i hvis land I bor! Men jeg og mitt hus vi vil tjene [Jehova].» Med den samme sterke overbevisning som Moses hadde, minner han Israel om at Jehova «er en hellig Gud. En nidkjær Gud er han [han er en Gud som fordrer udelt hengivenhet, NW]». Bort med de fremmede guder! Folket blir således tilskyndt til å erklære som en mann: «[Jehova] vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde.» (24: 14, 15, 19, 24) Før Josva tar avskjed med dem, inngår han en pakt med dem, skriver disse ordene i Guds lovbok og reiser opp en stor stein som et vitne. Så dør Josva i den høye alder av 110 år og blir begravd i Timnat-Serah.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

21. Hvilke forstandige formaninger i Josvas bok er til meget stor nytte i dag?

²¹ Blir du ikke oppmuntret når du leser Josvas siste formaninger angående trofast tjeneste? Samstemmer du ikke i de ordene Josva uttalte for over 3400 år siden: «Men jeg og mitt hus vi vil tjene [Jehova]»? Hvis du tjener Jehova under vanskelige forhold eller på et sted hvor du er isolert fra andre trofaste mennesker, blir du ikke da inspirert av de ordene Jehova sa til Josva da han skulle til å dra inn i det lovte land: «Vær du bare riktig frimodig og sterk»? Har du dessuten ikke uvurderlig gagn av å gi akt på hans formaning om å ’grunne på [Guds Ord] dag og natt, for at du kan ha lykke på dine veier’? Alle som gir akt på disse forstandige formaninger, vil uten tvil finne at de vil ha meget stor nytte av dem. — 24: 15; 1: 7—9.

22. Hvilke viktige trekk ved sann tilbedelse blir understreket?

²² De levende beretningene i Josvas bok, er noe mer enn gammel historie. De understreker de guddommelige prinsipper og viser i særlig grad at det er nødvendig å ha urokkelig tro på Jehova og legge lydighet for dagen overfor ham for å oppnå hans velsignelse. Apostelen Paulus sier at «ved tro falt Jerikos murer, da de hadde gått omkring dem i sju dager», og at «ved tro unngikk skjøgen Rahab å gå til grunne med de vantro». (Heb. 11: 30, 31) Jakob viser at det er nyttig å følge hennes eksempel ved å frambringe troens gjerninger. — Jak. 2: 24—26.

23. Hvilke kraftige påminnelser inneholder Josvas bok?

²³ De enestående, overnaturlige begivenheter som det berettes om i Josva 10: 10—14, blant annet det at solen og månen sto stille, og de mange andre mirakler Jehova utførte til gagn for sitt folk, er kraftige påminnelser om at Jehova både har til hensikt og har makt til fullstendig å utrydde alle onde motstandere. Gibeon, som var en slagmark både på Josvas og Davids tid, blir av Esaias forbundet med det at Jehova reiser seg i vrede for å fullbyrde denne utryddelse, «for å gjøre sin gjerning, en underlig gjerning, og utrette sitt arbeid, et uhørt arbeid». — Es. 28: 21, 22.

24. Hvilken tilknytning har Josvas bok til løftene om Riket, og hvordan forvisser den oss om at de skal bli ’oppfylt alle sammen’?

²⁴ Har de begivenheter som det berettes om i Josvas bok, noen tilknytning til Guds rike? Ja, det har de. At israelittenes erobring av det lovte land og deres bosetting i det har tilknytning til noe langt større, ble vist av apostelen Paulus: «For hadde Josva ført dem til hvile, da hadde [Gud] ikke deretter talt om en annen dag. Altså står det en sabbatshelg tilbake for Guds folk.» (Heb. 4: 1, 8, 9) De som hører til Guds folk, gjør sitt ytterste for at det skal bli gitt dem «inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike». (2 Pet. 1: 10, 11) Som det framgår av Matteus 1: 5, ble Rahab en av Jesu Kristi aner. Josvas bok utgjør således også et viktig ledd i den beretning som fører fram til frambringelsen av Rikets Ætt. Den forvisser oss om at Jehovas løfter angående Riket vil bli oppfylt. Etter at det i beretningen er blitt talt om Guds løfter til Abraham, Isak og Jakob, løfter som senere ble gjentatt overfor israelittene, deres etterkommere, sies det videre om Josvas tid: «Ikke ett ord ble til intet av alle de gode ord [Jehova] hadde talt til Israels hus; det ble oppfylt alt sammen.» (Jos. 21: 45; 1 Mos. 13: 14—17) Det er likedan med Jehovas «gode ord» angående det rettferdige himlenes rike — de skal bli oppfylt alle sammen!

[Fotnoter]