Jerusalem en årsak «til jubel»
«Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer. Men gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og dets folk til fryd. Jeg vil fryde meg over Jerusalem og glede meg over mitt folk.» — Jesaja 65: 17—19, vers 18 fra EN.
1. a) Hvorfor bør Guds folk finne ordene i Jesaja 65: 17—19 oppløftende? b) Hvilke spørsmål kan likevel stilles om Jerusalem?
DEN suverene Herre, Jehova, har uttalt disse oppløftende ordene gjennom sin profet. De gir uttrykk for en stor glede. Ønsker du å bli delaktig i denne gleden? Det gjør du sikkert! Men du spør kanskje: Hvilket Jerusalem er det tale om her? Har det noe å gjøre med den moderne byen som i dag er sentrum for voldsomme religiøse og politiske stridigheter? Vil «Jerusalem» noen gang komme til å spille en rolle som er i harmoni med betydningen av navnet — «eier av [eller «grunnvoll for»] tofoldig fred»? Hvilken forbindelse er det mellom den ’nye himmel’ og den ’nye jord’ og det Jerusalem som denne profetien handler om? La oss se.
Fortidens Jerusalem
2. Hva kan sies om den tidligste historie til det stedet hvor Jerusalem ligger?
2 Det stedet hvor Jerusalem ligger, hadde i et langt tidsrom i historien Jehovas gunst. Det var utvilsomt her Abraham for over 3900 år siden ble velsignet av Melkisedek, som var både konge og prest. Han lovpriste også Jehova og omtalte ham som «Den Høyeste Gud, han som skapte himmelen og jorden». (1. Mosebok 14: 18, 19) Men i tidens løp ble den daværende byen Salem der oppe i fjellene et befestet tilholdssted for de demondyrkende jebusittene.
3. Hva blir sagt om Jerusalem på Josvas tid og i tiden deretter?
3 Det går over 400 år, og i Josva, kapittel 10, finner vi for første gang navnet «Jerusalem» omtalt i Bibelen. Her står det om at kong Adoni-Sedek i Jerusalem oppfordret fire nabokonger til å gå sammen med ham i krigen mot Israel. Men Jehova kjempet for Israel. Solen og månen stod til og med stille, slik at kanaaneerne kunne bli fullstendig slått. De fem kongene ble drept. Men det står ikke noe om at Josva inntok Jerusalem. Beretningen sier derimot: «Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, kunne Juda-sønnene [som arvet dette området] ikke drive bort.» — Josva 10: 1—27; 15: 63; Dommerne 1: 21.
Jerusalem på kong Davids og kong Salomos tid
4. Hvordan ble Jerusalem velsignet på Davids og Salomos tid?
4 Omkring 400 år senere ble David konge over hele Israel. I år 1070 f. Kr. skjedde det at «David inntok Sion-borgen, som nå heter Davids-byen» i Jerusalem. Der på Sion-fjellet hersket han som Jehovas salvede konge. Hans sønn Salomo kom også til å sitte «på [Jehovas] trone som konge». Under sin fredelige regjering bygde Salomo et herlig tempel på Moria-fjellet i Jerusalem. Dette templet ble sentrum for tilbedelsen av Jehova og for undervisningen i hans ord og lov. — 1. Krønikebok 11: 5; 29: 23; 2. Krønikebok 7: 12—16.
5. Hvordan omtaler Salmenes bok byen Jerusalem og dens ’store konge’?
5 Mange av salmene lovpriser Sions og Jerusalems skjønnhet. Korahs barn omtalte byen som «vår Guds by, på hans hellige fjell». Ja, «det reiser seg fagert, en fryd for hele jorden, Sion-fjellet lengst i nord, den store konges [Jehova Guds] by». David beskriver den med disse ordene: «Nå har vi satt vår fot i dine porter, Jerusalem. Jerusalem, du velbygde by, sammenføyd til et hele! Dit drar stammene opp, stammene som hører [Jah] til. Det er en lov for Israel at de der skal prise [Jehovas] navn.» Det sies om denne ’store konge’ at han «bor i Jerusalem», og at han beskytter sitt folk. «Som fjellene omgir Jerusalem, slik hegner [Jehova] om sitt folk fra nå og til evig tid.» — Salme 48: 2, 3; 122: 2—4; 135: 21; 125: 1, 2.
Ødeleggelse og gjenreisning
6. a) Hva ble Jerusalem et symbol på? b) Hvilken dom ble fullbyrdet over Jerusalem, og hvorfor?
6 Jerusalem og Sion-fjellet ble et passende symbol på Israels nasjon og folk. Men før det hadde gått 500 år, ble dette folket frafallent, og onde konger «fylte Jerusalem med uskyldig blod». (2. Kongebok 24: 4, EN) De nektet å rette seg etter advarselen fra Guds profeter, og det førte til at den Høyeste Herre, Jehova, til slutt avsa følgende dom over Sidkia, den siste kongen som regjerte i Jerusalem: «Av med kronen! . . . Jeg legger alt i ruiner, bare ruiner. Det er ute med landet inntil han kommer, han som har retten til det. Ham vil jeg overgi det til.» (Esekiel 21: 26, 27) Nebukadnesar i Babylon ødela Jerusalem og templet i 607 f. Kr. og førte de overlevende som fanger til Babylon.
7. a) Hvilken gjenreisning fant sted, og hvorfor var dette forbausende? b) Hva var på den tiden annerledes i Jerusalem, men hva ble mulig ved gjenreisningen?
7 Jehovas profeter hadde imidlertid forutsagt en storslått gjenreisning av Jerusalem. og Jeremia hadde til og med sagt at den skulle finne sted når 70 år hadde gått. (Jesaja 44: 24 til 45: 7; Jeremia 25: 11, 12; 29: 10) Det vakte stor forbauselse da Babylon ble omstyrtet og erobrerkongen Kyros av Persia utstedte et dekret som gjorde det mulig for gudfryktige jøder å vende tilbake og gjenopprette tilbedelsen av Jehova i Jerusalem til fastsatt tid — i 537 f. Kr. Som Jesaja hadde forutsagt, kom «[Jehovas] herlighet, stråleglansen fra vår Gud» igjen til å skinne i Juda og Jerusalem. Nå var det ingen konge som hersket i Jerusalem. Men Jehova viste enda en gang denne byen sin gunst fordi hans navn var knyttet til den, og fordi en rest av hans folk hadde lagt trofasthet for dagen. Dette var også et forbilde på større ting som skulle komme. Byen ble gjenoppbygd, slik at Messias kunne stå fram der i samsvar med profetiene. — Jesaja 35: 2; 62: 1—7.
Jerusalems hus blir forlatt
8. a) Hvorfor ble Messias ikke hilst velkommen av Jerusalem? b) Hvilken profeti som Jesus hadde uttalt, ble oppfylt på Jerusalem, og hvordan?
8 Over 500 år etter at denne gjenreisningen hadde funnet sted, trådte da også Messias fram for jødene i Jerusalem. Dette skjedde også til Jehovas fastsatte tid, i år 33 e. Kr., som en oppfyllelse av profetien i Daniel, kapittel 9, versene 24 til 27 (EN). Men ble Messias hilst velkommen av Jerusalem? Nei, for byen hadde begynt å knytte sitt håp til politisk virksomhet. Jerusalem hadde falt fra Jehovas Ords lære, og jødenes rådsherrer begikk den utilgivelige forbrytelsen å ta livet av Guds egen Sønn! Bare tre dager før Messias eller Jesus på en grusom måte ble naglet til en torturpæl, sa han til byens folk: «Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt!» (Matteus 23: 37, 38) Det jordiske Jerusalem ble dømt og forkastet av Jehova samme år, i 33 e. Kr. I år 70 kom romerske hærer og utslettet både Jerusalem og de fleste av byens innbyggere. Også templet ble tilintetgjort, og dermed også slektsregistrene og andre arkiver som angikk den jødiske tingenes ordning.
9. Har det jordiske Jerusalem levd opp til betydningen av sitt navn?
9 Har det jordiske, gjenoppbygde Jerusalem fått noen velsignelser fra Gud etter den tiden? Svaret fremgår av byens stormfulle historie i de forløpne 1900 år. Jerusalem er fremdeles en splittet by i religiøs henseende. Den er ingen «eier av tofoldig fred». Det finnes ikke noe tegn til Jehovas herlighet i den. Det jordiske Jerusalem har ikke lenger noen plass i Jehovas guddommelige hensikt.
Frafallet forbilledlig fremstilt
10. a) Hva er det frafalne Jerusalem et godt bilde på? b) Hvordan får Matteus 7: 20 sin anvendelse på dette «Jerusalem» i vår tid?
10 Det Jerusalem som to ganger har gjort seg skyldig i frafall, og som Jehova har straffet ved å la byen bli inntatt, første gangen av babylonske inntrengere og senere av romerske hærstyrker, er et treffende bilde på et annet frafallent system — kristenhetens religiøse system. På samme måte som de hyklerske rådsherrene i Jerusalem holdt Jehovas lov med sine lepper, foregir også kristenhetens geistlighet å være talsmenn for Bibelens Gud. Men Jesus Kristus sier: «Dere [skal] kjenne dem på fruktene.» (Matteus 7: 20) Og hva slags ’frukter’ har kristenheten i vår tid frembrakt? Har den tilveiebrakt noen «grunnvoll for tofoldig fred»? Nei. Fruktene har tvert imot vært to forferdelige verdenskriger, som begge brøt ut i kristenheten og ble utkjempet med presteskapets velsignelse på begge sider. De profetiske ordene som Jehova rettet til det frafalne Jerusalem, får i enda høyere grad sin anvendelse på kristenhetens religiøse ledere: «På kappeflikene har du blod av uskyldige fattigfolk.» — Jeremia 2: 34.
11. Hvordan har Jesu ord i Matteus 24: 11, 12 og Markus 7: 6—8 fått sin oppfyllelse på kristenheten?
11 Det er i kristenheten vi i dag finner en sterkt utbredt umoral og kriminalitet, et stort narkotikamisbruk og et høyt antall skilsmisser og oppløste hjem. Kristenhetens religion står maktesløs når det gjelder å stanse den økende lovløsheten. (Matteus 24: 11, 12) Følgende ord av Jesus passer godt på kristenhetens prester. Han sa: «Jesaja profeterte rett om dere hyklere — slik det står skrevet: Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud. Dere bryr dere ikke om Guds bud og holder fast på forskrifter overtatt fra mennesker.» Kristenheten, vår tids frafalne «Jerusalem», og alle andre «antikrister» kan derfor vente ’trengsel’ fra Gud når Herren Jesus Kristus blir åpenbart fra himmelen for å føre straff over de ulydige. — Markus 7: 6—8; 1. Johannes 2: 18, 19; 2. Tessaloniker 1: 6—9.
Riket gjenopprettes
12. Hvilken periode ble forutsagt i Lukas 21: 24?
12 Men siktet ikke Jesus til en gjenopprettelse av et jordisk Jerusalem da han sa: «Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi»? (Lukas 21: 24) Jerusalem ble ganske riktig trådt under fot av babylonerne i 607 f. Kr., og selv om byen fikk en glanstid i gjenreist tilstand, kom aldri mer noen konge av Davids slektslinje til makten i denne byen. Og i det første århundre ble Jerusalem trådt under fot av romerne, som var en vederstyggelighet for de politisk innstilte jødene. Fram til denne dag er det ikke blitt gjenopprettet noe teokratisk rike i det jordiske Jerusalem. Det kommer heller aldri til å skje.
13. a) Hva forutsier Lukas 21: 7—11, 24—26 angående slutten på «folkeslagenes tid»? b) Hva bekrefter de begivenheter som har inntruffet siden 1914?
13 Men «folkeslagenes tid» er forbi! Resten av Jesu profeti i Lukas 21 viser hvorfor det må være tilfellet. Ser vi kanskje ikke omkring oss nettopp det som Jesus forutsa — ’folk mot folk’ i varme og kalde kriger, ’jordskjelv, pest, matmangel, skremmende hendelser, angst blant nasjonene’, som ikke kjenner noen utvei, og ’mennesker som blir grepet av angst og gru for det som kommer over jorden’? Jo, slutten på «folkeslagenes tid» er knyttet til disse verdensomveltende begivenheter, som har hjemsøkt jorden siden 1914! (Lukas 21: 7—11, 24—26) Det var ingen tilfeldighet at Jehovas folk hadde pekt fram til 1914 i løpet av de 35 årene forut for dette årstallet. De forstod at de «sju tider» som er omtalt i kapittel 4 i Daniels profeti, skulle utløpe i 1914, og at dette ville avmerke enden på den tid da de hedenske folkeslag skulle ha herredømme over jorden uten inngripen fra Guds side.
14. Hvorfor kan Lukas 21: 24 ikke sikte til det jordiske Jerusalem?
14 I 1914 må derfor tiden ha vært inne til at folkeslagene skulle slutte å ’trå Jerusalem under fot’. Hvilket «Jerusalem» er dette? Det kunne ikke være det jordiske Jerusalem, som ble inntatt av den britiske general Allenby i 1917, og som fortsatte å være under britisk mandat inntil 1948, da republikken — ikke kongeriket — Israel ble født. Hvilket «Jerusalem» var det da Jesus siktet til?
15. Hvorfor kunne vi vente at ’Davids ætt’ ville bli innsatt på tronen i «Jerusalem» i 1914 e. Kr.?
15 Vi husker at Jehova opprettet et teokratisk rike i Jerusalem med David som konge. Det var også David i Jerusalem som Jehova gav følgende løfte: «Engang sverget jeg ved min hellighet, og jeg vil ikke lyve for David. Hans ætt skal alltid leve; hans trone skal bestå for mitt åsyn så lenge solen er til. Den skal vare evig som månen, det trofaste vitne i skyen.» (Salme 89: 36—38) Da den fastsatte «folkeslagenes tid» var forbi i 1914 e. Kr., var tidspunktet inne til at ’Davids ætt’ i kraft av sin juridiske rett skulle gjenoppta herredømmet i «Jerusalem» eller Sion. Men ikke i det jordiske Jerusalem!
16. a) Hvor har Messias hersket siden 1914? b) Hva er det som viser at Kristus har begynt å herske?
16 Nei, han hersker i det Jerusalem eller Sion som Jehova omtaler i Salme 2: 6: «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.» Det er denne byen David sikter til i Salme 110: 1, 2 når han profeterer om Herren Jesus Kristus: «[Jehova] sier til min herre: ’Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter!’ Fra Sion rekker [Jehova] ut din mektige kongestav. Du skal herske blant dine fiender!» Ja, den messianske Konge, Jesus Kristus, er nå innsatt på tronen på et himmelsk Sions fjell, i et himmelsk Jerusalem, og derfra hersker han blant sine fiender. Han har allerede kastet erkefienden, Satan Djevelen, ned til jordens nærhet. Satan vet at hans tid er kort, og han har derfor ført folkeslagene ut i «opprør», slik salmisten så treffende uttrykker det. — Salme 2: 1; Åpenbaringen 12: 7—12.
17. Hvorfor kan vi vente at folkeslagenes «opprør» snart vil ta slutt?
17 Men vil den suverene Herre, Jehova, tillate disse folkeslagene å være i «opprør» i det uendelige og gjøre åpenbar motstand mot hans rike ved hans Sønn? Husk at de kristne i det første århundre ble anklaget for å ’spre læren sin over hele Jerusalem’, og etter at de hadde latt advarselen lyde i denne offentlige forkynnelseskampanjen fra hus til hus, fullbyrdet Jehova dommen over det jordiske Jerusalem. (Apostlenes gjerninger 5: 28, 41, 42; 4: 16) Noe lignende finner sted i dag. Jehovas vitner har kunngjort hevnens dag fra Gud i hele kristenheten.
18. Hvorfor ser vi tillitsfullt fram til at Jehovas «evige hensikt» skal seire?
18 Vil Jehova nå unnlate å følge opp denne største, verdensomfattende kunngjøringen som noen gang har funnet sted, ved å gi sine fiender nådestøtet i Harmageddon? Vil Jehova unnlate å «ødelegge dem som ødelegger jorden»? Det kunne han aldri gjøre! De som har sitt håp forankret i Guds løfter, ser tillitsfullt fram til at hans «evige hensikt» skal seire. (Åpenbaringen 11: 18; Efeserne 3: 10—12, vers 11 fra NW) Gjennom Riket ved Messias, som nå hersker fra det himmelske «Jerusalem», vil Jehova, vår ’store konge’, sørge for at hans navn blir opphøyd. Ved å gi den gjenreiste menneskehet evig liv i fullkommenhet på en paradisisk jord vil Jehova vise at han «er Gud, vår Gud for evig», og at han «ikke skapte [jorden] øde og tom». — Salme 48: 15; Jesaja 45: 18, 22—24; 46: 9—11; 55: 11; Jeremia 25: 31.
Hvordan vil du besvare følgende spørsmål?
□ Hva betyr navnet «Jerusalem»?
□ Har byen levd opp til sitt navn?
□ Hvilken parallell til det troløse Jerusalem ser vi i dag?
□ Hva viser Lukas 21: 24—26 med hensyn til enden på «folkeslagenes tid»?
□ Hvilket «Jerusalem» var det som da ikke lenger ble «trådt under fot»?