Jehova gir styrke

«De som venter [håper, NW] på [Jehova], får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.» — Es. 40: 31.

 1. Hvilket drama skal vi nå ta for oss, og hvor i Bibelen finner vi det?

ET AV de mange mektige dramaer i Jehovas Ord er det drama som utspilte seg i forbindelse med Samson. Opp gjennom tidene er både unge og gamle blitt fengslet av beretningen om de spennende hendelser i Samsons begivenhetsrike liv. Forholdet mellom Samson og Dalila er blitt en av historiens store «kjærlighetshistorier» og er blitt skildret om og om igjen i sanger og skuespill med større og mindre nøyaktighet. Det er imidlertid i Bibelen, i Dommernes bok, kapitlene 13 til 16, vi finner den pålitelige, detaljerte beretning om den sterkeste mann i menneskenes historie. Når vi leser denne interessante beretningen, spør vi kanskje: Hvor fikk Samson sin store styrke fra? Hvordan kan vi ha gagn av å lese beretningen om ham?

 2. Hvorfor ble dette dramaet nedskrevet, og hva kan vi lære av det?

² Angående beretningen om de ting som fant sted i det gamle Israel, sier Romerne 15: 4: «For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.» Og ettersom vi håper på Gud, kommer vi i likhet med Samson til å bli klar over at det ene og alene er Jehova som gir virkelig styrke. «Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.» — Es. 40: 29.

Udelt hengivenhet

 3. Hvordan kan en si at de forskjellige betydninger av Samsons navn er meget passende?

³ Det er en alminnelig oppfatning at navnet Samson betyr «sol; sol-lignende; solmenneske», men det er også noen som mener at det betyr «ødelegger». Begge betydningene er meget passende. I de 20 årene Samson var dommer i Israel, sannsynligvis kort tid før Sauls regjeringstid begynte, i 1117 f. Kr., viste han Jehova udelt hengivenhet, både som en «sol-lignende» frelser for Israel og som en ødelegger for de undertrykkende filistrene. (Dom. 13: 5; 16: 30) Samson var både fredsstifter og stridsmann, for han befridde israelittene, samtidig som han fullbyrdet Guds dommer over Guds fiender.

 4. Hvordan kan en si at Jesus var både en fredsstifter og en stridsmann?

⁴ Jesus Kristus var også både fredsstifter og stridsmann da han var her på jorden. Til de ydmyke sa han: «Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!» Og han ga dem virkelig hvile! Men til de onde, religiøse ledere, som undertrykte folket, sa han: «Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningebein og all urenhet! Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet. . . . I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I unnfly helvetes [Gehennas, NW] dom?» — Matt. 11: 28; 23: 27—33.

 5. Hvilken gruppe organiserte Jesus da han var her på jorden, og hva var hensikten med dette?

⁵ Herren Jesus Kristus satte i gang et omfattende forkynnelsesarbeid. Med tanke på dette organiserte han den kristne menighet på jorden som en ’tro og klok tjener’, som besto av innvigde, salvede kristne, og denne «tjener» gir den dag i dag Herrens «tjenestefolk . . . [åndelig] mat i rette tid». (Matt. 24: 45) Samson var et godt bilde på denne «tjener»-organisasjon av sanne, innvigde kristne, særlig på levningen av denne organisasjonen i vår tid. Hvordan det?

 6, 7. a) Hva sa Jehova til Samsons mor før Samson var født, og hva innebar dette? b) Hvilket lignende krav har Jehova stilt til de sanne kristne, og hva har disse vært omgitt av?

⁶ Allerede før Samsons mor hadde unnfanget det barnet som Jehova hadde lovt at hun skulle få, sa Jehova at barnet skulle være en innvigd nasireer fra fødselen av og «til sin dødsdag». (Dom. 13: 2—7) Samson måtte derfor vise avholdenhet, ha langt hår og ikke gjøre seg uren ved å komme nær et lik. (4 Mos. 6: 1—21) Da Jehovas himmelske, universelle organisasjon, hans «kvinne», som lenge hadde vært ufruktbar, til slutt frambrakte åndelige barn, ble det på lignende måte forlangt at denne «tjener»-klassen skulle vise Gud udelt hengivenhet.

⁷ Husbonden, Jesus Kristus, sa at han ved «avslutningen på tingenes ordning» skulle sette denne innvigde «tjener» over «alt det han eier», nemlig Rikets interesser på jorden. (Matt. 24: 47) Han sa også at det skulle finnes en organisasjon av frafalne kristne, «ugress», som ble sådd av Djevelen, og at «ugresset» skulle forsøke å kvele «hveten», de sanne kristne. Dette har vist seg å være riktig. Kristenhetens katolske og protestantiske religionssamfunn har erstattet Bibelens lære med hedenske filosofier som skriver seg fra det gamle Babylon, Grekenland og Roma, og har trengt seg inn på den rene tilbedelses område på samme måte som filistrene på Samsons tid trengte seg inn på Guds folks område. — Matt. 13: 24—30.

 8. Hva er det at Jehovas ånd virket på Samson, et bilde på?

⁸ I århundrenes løp har også hvete-lignende kristne, som tilhører den «tro og kloke tjener»-klasse, stått fram. De har vært lik den unge Samson, som beretningen sier følgende om: «[Jehova] velsignet ham.» Og da Samson var blitt voksen, ’begynte [Jehovas] Ånd å drive ham’. (Dom. 13: 24, 25) I nyere tid begynte Jehova å gjeninnsamle og organisere de hvete-lignende kristne under husbonden, Kristus Jesus, som «den tro og kloke tjener» for at hans vilje skulle kunne bli utført på jorden i «endens tid». Etter å ha prøvd disse kristne menneskenes lojalitet overfor de grunnleggende bibelske sannheter utgjøt han sin ånd over dem og ga dem i oppdrag å utføre et forkynnelsesarbeid som blant annet har bestått i å føre åndelig krig mot den onde, filister-lignende organisasjon av falske kristne.

 9. Hvilken tid nærmet seg raskt, men hva måtte først bli utført?

⁹ Den tid nærmet seg raskt da «Menneskesønnen», Jesus Kristus, skulle sanke alle de lovløse ut av sitt rike og ødelegge dem, og da de rettferdige skulle «skinne som solen i sin Faders rike». (Matt. 13: 36—43) Samson-klassen skulle imidlertid utføre et bestemt arbeid før dette skjedde!

I «strid med filistrene»

10. a) Hvorfor viste Samson interesse for den timnittiske kvinnen? b) Hvilken parallell har dette hatt i vår tid?

¹⁰ Samsons første bedrifter fant sted i forbindelse med «en kvinne i Timnata, en av filistrenes døtre». Da han ba om å få henne til hustru, protesterte hans foreldre, og det med rette. Ville han virkelig gifte seg med en kana’anittisk kvinne, som var under Guds forbannelse? Men det var ikke et virkelig ekteskap Samson hadde i tankene. Nei, «dette kom fra [Jehova]; for han søkte en leilighet til strid med filistrene». (Dom. 14: 1—4; 5 Mos. 7: 3, 4) Det ser ut til at det at de hvete-lignende kristne i årene 1879 til 1919 kom sammen med medlemmene av kristenhetens trossamfunn, som var påvirket av hedensk religion, også var noe som «kom fra [Jehova]». De gjorde dette for å finne og utfri oppriktige mennesker som var i fangenskap under disse religiøse systemene, akkurat som Elias gikk omkring blant Ba’alsdyrkerne på sin tid for å finne en anledning til å herliggjøre Jehovas navn. (1 Kong. 18: 17—40) Zion’s Watch Tower (Sions Vakttårn)a for 1894, sidene 140 og 141, oppfordret dem til å omgås menneskene i kristenheten. Og akkurat som Samsons foreldre til slutt gikk med Samson til Timnata, har Jehova og hans hellige engler støttet vår tids «tro og kloke tjener» i dens forkynnelsesarbeid.

11. Hva er den ’unge løve’ et bilde på, og hvorfor?

¹¹ Hva skjedde så videre? «Da [Samson] kom til vingårdene ved Timnata, da fór en ung løve brølende mot ham.» (Dom. 14: 5) I Bibelen blir løven ofte brukt som et symbol på rettferdighet og mot. (Esek. 1: 10; Åpb. 4: 6, 7; 5: 5) Den ’unge løve’ er i dette tilfelle tydeligvis et bilde på protestantismen, hvis tilhengere til å begynne med la stort mot for dagen, idet de rettet skarpe angrep mot katolisismen og de urette ting som katolikkene praktiserte i kristendommens navn. De 95 teser som Luther slo opp på kirkedøren i Wittenberg i 1517, blir i The Encyclopædia Britannicab omtalt som «95 hammerslag rettet mot den tids geistliges mest åpenbare myndighetsmisbruk . . . salg av avlat». Protestantismen fortsatte imidlertid å holde fast ved mange falske, babyloniske læresetninger som hadde kommet inn i den frafalne kristendom gjennom katolisismen. Den ble værende i de «vingårder» hvor den likte seg best, langt nede i «filistrenes» land.

12, 13. Hva er det som i vår tid har svart til at Samson kjempet med løven? Nevn et eksempel.

¹² Helt fra bladet Zion’s Watch Tower i 1879 begynte å bli utgitt, har den «tro og kloke tjener», som blir drevet av Guds ånd, vist at den gir Bibelens sannhet sin uforbeholdne støtte. Dette ble til slutt for mye for det protestantiske presteskap. Den protestantiske «løve» samlet nok mot til å fare fram fra sine «skjulesteder», som besto av falske læresetninger, og brølte mot Jehovas vitner. Ja, den gikk til og med så langt at den gikk inn for å få vitnenes bibelske litteratur brent. Men hvordan gikk det med den? «Da kom [Jehovas] Ånd over [Samson], og han slet den i stykker som det skulle være et kje, enda han ikke hadde noe i hånden». (Dom. 14: 6) Før den første verdenskrig vant Jehovas «tjener» ved hjelp av Jehovas ånd en like avgjørende seier over protestantismen.

¹³ Et eksempel på dette har vi i de ordskifter som fant sted i 1903 mellom Selskapet Vakttårnets daværende president, C. T. Russell, og en prest i Pittsburgh, dr. E. L. Eaton. Resultatet av disse ordskiftene ble at mange medlemmer av dr. Eatons menighet forlot ham og ble Jehovas vitner, og at en rekke prester innrømmet at det syn som The Watch Tower hadde når det gjaldt visse grunnleggende lærespørsmål, var det rette. Etter det siste ordskiftet, hvor bror Russell tydelig hadde vist at læren om evig pine er ubibelsk, sa en av disse prestene til ham: «Det gleder meg å se at De retter brannslangen mot helvete og slokker ilden.»

14. Hva slags mat fant Samson, og hvilken parallell har dette i vår tid?

¹⁴ De som tilhører Samson-klassen i vår tid, har hele tiden funnet stor glede i å kunne føre en åndelig krig for Guds sannhets og rettferdighets skyld. Deres mat er å gjøre Guds vilje, spesielt å være med på å herliggjøre Jehovas navn overfor Jehovas fiender. (Joh. 4: 34) Da Samson senere kom den samme veien, tok han «av veien og ville se etter løvens åtsel; da var der en bisverm i løvens kropp, og honning. Han tok honningen ut og holdt den i sine hender og åt mens han gikk». (Dom. 14: 8, 9) Helt fram til nå har det vært som «honning» for Samson-klassen å tenke over at Jehova har funnet behag i å bruke den i den åndelige krigføring, for eksempel til å avsløre den protestantiske «løve» med Jehovas sannhetsord. — Ef. 6: 17; Sl. 77: 12, 13.

15, 16. a) Hva hendte da Samson framsatte en gåte? b) Hva er dette et bilde på?

¹⁵ Denne søte føde kom til å spille en viktig rolle i Samsons første styrkeprøve med filistrene. Samson framsatte en gåte: «Av eteren kom det mat, og av den sterke kom det sødme.» Ettersom filistrene ikke selv klarte å finne løsningen innen den fastsatte tid, fikk de lokket den ut av Samson gjennom hans forlovede. De kunne derfor si den riktige løsningen: «Hva er søtere enn honning, og hva er sterkere enn en løve?» Samson betalte sin gjeld på den måten filistrene fortjente, nemlig ved å slå i hjel 30 filistre og gi deres klær til «dem som hadde løst gåten». — Dom. 14: 10—20.

¹⁶ I årene 1879 til 1919 var ikke kristenhetens religionsutøvere i stand til å fatte hva som var hemmeligheten ved den styrke som den lille gruppen av innvigde vitner for Jehova hadde. De kunne ikke forstå at det å gjøre Guds vilje var som velbehagelig «honning» for Guds «tjener», og de kunne heller ikke forstå hvordan Gud gir styrke ved sin ånd. Vitnene fortsatte å avsløre utøverne av falsk religion og i åndelig forstand drepe dem. De prester som fortsatte å være motstandere av Samson-klassen, fikk på en måte flere «filisterklær», som viste at de helt og holdent var tilhengere av falsk religion. «Samsons» rettferdige «vrede opptentes» og nådde et høydepunkt i 1917 i og med utgivelsen av boken The Finished Mystery (Den fuldbyrdede Hemmelighed), som rettet kraftige angrep mot falsk religion.

17. Hva er Samsons neste bedrifter et bilde på?

¹⁷ Hva besto Samsons neste bedrifter i? Jo, for det første fanget han 300 sjakaler, festet fakler til halene deres og sendte dem så inn i filistrenes åkrer. På denne måten brente han opp både kornbånd, uskåret korn og oljehager for filistrene. Ved Jehovas ’tjeners’ virksomhet før den første verdenskrig ble likeledes kristenhetens religionssamfunns åndelige matforråd stukket i brann. Det ble vist at dette forråd var verdiløst, og det ble derfor på en måte ’brent opp’ ved hjelp av millioner av eksemplarer av traktater, brosjyrer og bøker. En tid med hunger, «hunger . . . etter å høre [Jehovas] ord», kom over kristenheten. (Amos 8: 11) Styrket av Jehova avslørte Samson-klassen utøverne av falsk religion og «slo dem både på bein og på lår, så det ble et stort mannefall». Det var nå en gunstig tid for åndelig krigføring. — Dom. 15: 1—8.

18, 19. Hva ble forbilledlig framstilt ved at Samson a) søkte tilflukt i fjellkløften ved Etam? b) slo i hjel filistrene med et kjevebein? og c) slokket tørsten ved En-Hakkore?

¹⁸ Ettersom fienden øvde press på Samson, søkte han tilflukt i fjellkløften ved Etam. Samson-klassen i vår tid har likeledes søkt tilflukt hos Jehova, dens «frelses klippe». (Sl. 89: 27; 144: 1, 2) Noen feige israelitter av Juda stamme forsøkte imidlertid å fange Samson og overgi ham til fienden. Men da de trodde at de hadde fått bundet ham, ’kom [Jehovas] Ånd over ham’, og han rev reipene av, tok «et friskt kjevebein av et asen» og slo i hjel 1000 filistre med det. Jehova må her ha utført et mirakel, ettersom det svake kjevebeinet holdt mens Samson knuste den kraftige hodeskallen på 1000 filistre. I vår tid har Jehova på lignende måte opprettholdt og styrket sine vitner når de saktmodig har brukt sine kjever til å avsløre falsk religion og trøste andre saktmodige mennesker. — Es. 61: 1, 2; 50: 4.

¹⁹ Samson ble nå tørst og ropte til Jehova. Jehova sørget da på mirakuløst vis for at det rant vann ut av en hulning. Dette stedet ble derfor kalt «En-Hakkore [Den ropendes kilde]; den er i Leki den dag i dag». I vår tid har Jehova på lignende måte skaffet sine vitner, som alltid «er klar over sitt åndelige behov», rikelig med «vann» gjennom Vakttårnet, andre bibelske publikasjoner og menighetsmøtene, slik at de stadig kan bli styrket til å gå på i den teokratiske krigføring. Vi gjør vel i alltid å ta til oss av dette «vann». — Dom. 15: 9—19; Matt. 5: 3, 6, NW; Es. 41: 17, 18.

Fra Gasa til Hebron

20. Hvilken kraftprestasjon utførte Samson i Gasa, og hvem ga ham styrke til det?

²⁰ En gang dro Samson til Gasa, en av filistrenes byer, og overnattet i huset til en skjøge. Gjorde han det for å begå en umoralsk handling? Nei, han søkte igjen «en leilighet til strid med filistrene». Disse omringet ham og lurte på ham hele natten ved byporten. Gasa var kjent for sine svære murer og utgjorde i senere år en utfordring til erobrere, til og med til Alexander den store. Hvor tunge må ikke byportens stolper ha vært! Men nå skjedde det et mirakel. Ved midnattstid sto Samson opp, og «han grep fatt i byportens dører og i begge portstolpene og rykte dem opp sammen med bommen, la dem på sine skuldrer og bar dem opp på toppen av det fjell som ligger midt imot Hebron». (Dom. 16: 1—3) Dette var en strekning på over seks mil — ut av fiendens land og rett opp til en fjelltopp i Juda, det land hvor Jehova ble lovprist! Det var bare Jehova som kunne gi Samson styrke til å utføre en slik prestasjon.

21. Hvordan forsøkte de filister-lignende religionsutøvere å fange Guds «tjener» i ’en felle’, men hva var det de glemte å ta i betraktning?

²¹ Denne hendelsen, som var meget ydmykende for filistrene, har også sin parallell i vår tid. Helt fra 1879, det året da Zion’s Watch Tower, det offisielle organ for den «tro og kloke tjener», begynte å bli utgitt, kunngjorde dette bladet at 1914 var det år som skulle avmerke enden på «hedningenes tid» og opprettelsen av Guds rike ved Kristus. (Luk. 21: 24) ’La oss ligge på lur til 1914,’ sa de filister-lignende religionsutøvere, ’og når det så viser seg at disse «bibelstudentenes» forutsigelser ikke holder stikk, sitter de i fellen!’ De glemte imidlertid å ta i betraktning at Jehova var fast besluttet på å oppfylle de profetier som han for lang tid siden hadde latt nedskrive i sitt Ord. — Es. 46: 9—11.

22. Hva fant sted i 1914, og hva sa en avis i New York angående dette?

²² Om høsten i år 1914 begynte Guds rike ved Kristus å herske i himmelen. Et av de synlige beviser for det var at «folkene raste» og startet den første verdenskrig. Menneskene ble også hjemsøkt av andre ting som avmerket «avslutningen på tingenes ordning». (Åpb. 11: 18, UO) Ja, det gikk nøyaktig slik som Jehovas innvigde «tjener» under Jehovas ånds ledelse hadde forutsagt. New York-avisen The World innrømmet dette i en lang lederartikkel i nummeret for 30. august 1914, hvor det blant annet het:

Det forferdelige krigsutbruddet i Europa har oppfylt en usedvanlig profeti. I et kvart århundre har nå de «internasjonale bibelstudenter» [Jehovas vitner] . . . kunngjort for verden at den vredens dag som Bibelen har profetert om, skulle komme i 1914. «Se opp for 1914!» er blitt ropt ut av hundrevis av reisende evangelister. Som representanter for denne underlige trosretning har de reist rundt omkring i landet og forkynt læren om at «Guds rike er kommet nær». . . . Og i 1914 blir det krig, den krig som alle har fryktet, men som ingen har trodd virkelig skulle bryte ut.

23. Hvordan fikk Samson-klassen oppreisning, og hvordan har dette vært til pris for Jehova?

²³ Styrket av Jehova rykte således den «tro og kloke tjener» opp fiendens port med portstolper og det hele og bar alt sammen opp til det «land» hvor Jehova blir lovprist. Ja, Samson-klassen fikk oppreisning fordi den forsvarte Jehovas profetiske ord, og Jehova blir nå lovprist mer og mer etter hvert som bevisene for at Riket ved Kristus ble opprettet i 1914 og skal herske i all evighet, stadig blir tydeligere. — Åpb. 12: 10, 12.

Samson og Dalila

24. Hva var Samsons lange hår et bilde på?

²⁴ Husk at Samson var en nasireer. Hans guddommelige styrke var avhengig av at han fortsatte å vise Jehova udelt hengivenhet, og hans lange hår var et symbol på dette. Hans styrke lå i det som hans hår, som aldri var blitt rakt, representerte. Den styrke som Jehovas «tjener» i vår tid har, avhenger likeledes av at denne «tjener» fortsetter å vise Jehova udelt hengivenhet. ’Langt hår er en mann til vanære,’ og Samson-klassen må derfor tåle mye hån og spott fra verden når den fryktløst og uten å inngå kompromiss bestreber seg på å bevare sin ulastelighet overfor Gud. — 1 Kor. 11: 14.

25, 26. a) Hvem var Dalila, og hvem er hun et bilde på? b) Hvordan forsøkte Dalila-klassen å øve innflytelse på Samson-klassen, og med hvilket resultat?

²⁵ «Siden fattet han kjærlighet til en kvinne i Sorek-dalen, som het Dalila.» (Dom. 16: 4) Hvem var Dalila? Hennes navn betyr «smektende», og hun var tydeligvis en israelittisk kvinne. Jehovas vitners historie viser at det i nyere tid har vært en åndsavlet klasse som kan sammenlignes med Dalila. De som tilhørte denne klassen, følte seg krenket over at de ikke ble tatt opp til det himmelske rike i 1914, umiddelbart etter at det var blitt opprettet, og de mistet sin nidkjærhet. I 1917 og 1918 forsøkte de å få kontrollen over Selskapet Vakttårnet og tvinge det til å inngå kompromiss med vår tids filistre. De hadde ingen virkelig kjærlighet til den innvigde Samson-klassen, men Samson-klassen ga derimot uttrykk for ekte kjærlighet til disse hvis ’lamper sloknet’, og forsøkte å hjelpe dem. (Matt. 25: 8) Dalila-klassen benyttet seg av dette og gjorde en rekke forsøk på å få Samson-klassen til å gå på akkord og således bli «bundet med reip», slik at den kunne bli overgitt til kristenhetens religionsutøvere.

²⁶ Dalila-klassen, som før hadde elsket den innvigde «Samson», ønsket at han skulle dempe sine angrep på falsk religion. Den ville at de gudfryktige bibelstudentene skulle følge mengden og vise patriotiske følelser under den første verdenskrig, som fikk full støtte fra kristenhetens religionsutøvere på begge sider av fronten. «Samson» ga imidlertid ikke etter for «Dalilas» overtalelseskunster i første omgang. I nummeret for 15. april 1917 kom The Watch Tower med følgende utvetydige uttalelse: «En kristen må ikke inngå kompromiss. Han kan være trofast mot Herren . . . utelukkende ved å følge én framgangsmåte, nemlig ved å nekte å ta del i krigen.»

27. Hvordan kom Samson-klassens ulastelighet i fare, og hvilken snare falt denne klassen til slutt i?

²⁷ Guds ’tjeners’ bestrebelser for å etterkomme Dalila-klassens ønsker kan sammenlignes med det at Samson tillot Dalila å veve hårflettene hans — symbolet på hans gudhengivenhet — sammen med renningen i veven. Hans ulastelighet var i fare! Og akkurat som Samson sov på den forræderske Dalilas knær, var Samson-klassen meget forsonlig stemt overfor den «smektende» Dalilaklassen, noe som til slutt førte til at Samson-klassen ble svak og begynte å inngå kompromiss. At de innvigde vitner falt i en slik snare i 1918, framgår av en artikkel som sto i The Watch Tower for 1. juni det året. Den inneholdt en oppfordring til å støtte den «bønnens og påkallelsens dag» som De forente staters president hadde proklamert at den 30. mai 1918 skulle være. Det het blant annet i denne artikkelen: «La oss gi pris og takk til Gud fordi han har lovt å gi krigen en strålende utgang . . . og trygge verden for det jevne lag av folket.»

28, 29. a) Hva ble resultatet av at Guds «tjener» gikk på akkord? b) Hvilke spørsmål kan vi derfor stille?

²⁸ Det at vår tids Samson inngikk kompromiss med verden, førte til at han mistet Jehovas ånd. Hans hår ble på en symbolsk måte rakt av, og «hans styrke vek fra ham». Det lyktes de filister-lignende religionsutøvere å gripe Guds «tjener». De «stakk hans øyne ut», slik at han ikke kunne skjelne hva som var Guds vilje, og satte ham til å ’male korn i fangehuset’ langt nede i filistrenes land. For en kort tid opphørte ’tjenerens’ modige forkynnelse av Guds rike. På grunn av press fra religiøse kretser ble det rettet falske anklager mot Selskapet Vakttårnets annen president og sju andre brødre i ansvarsfulle stillinger, og de ble hver idømt fengselsstraffer på opptil 80 år. Fienden forårsaket at Selskapets hovedkontor i Brooklyn i New York ble stengt. I denne aller mørkeste tiden av «Samsons» fangenskap fortsatte imidlertid The Watch Tower å bli utgitt fra Pittsburgh i Pennsylvania, og det sendte ut en svak stråle av trøst og håp. — Dom. 16: 5—21.

²⁹ Ville Jehova la sin «tjener» fortsette å være i denne fengslede tilstand? Ville Samson-klassen bli klar over hva som var grunnen til at den hadde kommet i en slik tilstand? Ville Jehova igjen styrke sin «tjener», slik at denne «tjener» på nytt kunne ta fatt på sin virksomhet? Det vil den neste artikkelen vise.

[Fotnoter]