Hva sier Bibelen?

Hvor mange frelsere har du?

GJENNOM hele historien har mange mennesker framstilt seg selv som sine medmenneskers frelsere. Da for eksempel Hitler og Mussolini sto på høyden av sin makt, ble de hyllet som messiaser. En kvinne i Øst-Preussen var begeistret for de framskritt som ble gjort i begynnelsen av Hitlers regime, og sa til en nabo: ’Han fortjener å bli kysset på føttene.’ Men disse diktatorene viste at de ikke kunne frelse noen. De ble ansvarlig for millioner av menns, kvinners og barns død. Hvor skuffet ble ikke de som hadde satt sin lit til dem, da deres respektive land led nederlag!

Disse og mange andre eksempler understreker visdommen i Bibelens formaning: «Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse! Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.» (Sl. 146: 3, 4) Den frelse en kan stole på, må komme fra en kilde som er langt høyere enn døende mennesker. Bibelen viser at denne kilden er vår Skaper, Gud. «Herren [Jehova, NW] hører frelsen til,» sa salmisten under inspirasjon. (Sl. 3: 9) Gjennom sin profet Esaias sa den Allmektige: «Jeg, jeg er Herren [Jehova, NW], og foruten meg er det ingen frelser.» — Es. 43: 11.

Men du spør kanskje: ’Er det ikke Jesus Kristus som er frelseren? Er ikke Jehova og Jesus den samme, slik at vår frelser er én, nemlig Gud?’

Bibelen begrenser ikke uttrykket ’frelser’ til den Høyeste. I fortiden ble menn som Gud brukte til å utfri sitt folk Israel av undertrykkelse, kalt frelsere. Vi leser: «Herren oppreiste Israels barn en frelser, og han frelste dem; det var kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror.» (Dom. 3: 9) Det ble også sagt: «Da ropte Israels barn til Herren, og Herren oppreiste dem en frelser, benjaminitten Ehud.» — Dom. 3: 15.

Legg merke til at Otniel og Ehud ble oppreist av Jehova Gud som frelsere. De var imidlertid bare de redskaper som den store frelser, Gud, brukte til å utfri sitt folk av fiendens undertrykkelse. Otniel, Ehud og andre utropte ikke seg selv til frelsere. De anerkjente ham som brukte dem, som deres frelser og Gud. David, som ofte ble brukt til å frelse israelittene fra deres fiender, sa: «Min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du meg.» — 2 Sam. 22: 3.

Men hva med Jesus Kristus? En kan heller ikke si om ham at han er en frelser i tillegg til Jehova, det vil si, som en rival eller konkurrent til sin Far. Bibelen slår tydelig fast at den rolle Jesus spilte som frelser, ble tildelt ham av hans Far. Den kristne apostelen Johannes skrev: «Vi har sett og vitner at Faderen har sendt sin Sønn til frelser for verden.» (1 Joh. 4: 14) Da den gamle Simeon hadde sett barnet Jesus i templet, sa han: «Herre! nå lar du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord; for mine øyne har sett din frelse [ditt middel til frelse, NW].» — Luk. 2: 29, 30.

Fordi frelsen kommer fra Jehova Gud gjennom Jesus Kristus, blir det i Åpenbaringen vist hvordan en «stor skare» kommer med følgende erklæring: «Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» (Åpb. 7: 9, 10) Det sies at denne ’store skare’ overlever den «store trengsel» som kommer over menneskeheten. (Åpb. 7: 14) Det at de blir frelst eller bevart gjennom denne trengselen, er imidlertid ikke den eneste form for frelse de opplever. I egenskap av Guds offerlam tilveiebrakte Jesus Kristus grunnlaget for å frelse dem fra synden, «dødens brodd», og derfor også fra døden. (1 Kor. 15: 56) Dette er i samsvar med det en engel sa til Josef: «Frykt ikke for å ta din hustru Maria til deg! for det som er avlet i henne, er av den Hellige Ånd; og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» — Matt. 1: 20, 21.

Som Guds middel til frelse blir Jesus Kristus derfor med rette kalt frelseren. Uten ham kan ingen på jorden bli frelst fra synd og død. Da apostelen Peter sto foran den jødiske høyesterett, gjorde han oppmerksom på dette. Han sa: «Det er ikke frelse i noen annen; for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.» — Ap. gj. 4: 12.

Det at Jesus blir omtalt som frelseren, betyr ikke at han er den samme som Jehova Gud. Selve navnet «Jesus» peker hen til Gud som kilden til frelse. Dette navnet betyr «Jehova er frelse», og det ærer således Faderen som den frelser som til og med Sønnen så hen til. I Hebreerne 5: 7 leser vi: «Han [Kristus] har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frambåret bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.» Også etter sin oppstandelse fra de døde fortsatte Jesus Kristus å underordne seg under Faderen. Han sa for eksempel til Maria Magdalena: «Gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!» — Joh. 20: 17.

Selv om de kristne greske skrifter med rette understreker den rolle Jesus Kristus spiller som frelseren, viser de også tydelig at Jesu Kristi Gud er det virkelige opphav til frelsen. Disippelen Judas avsluttet sitt korte brev med ordene: «Den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre, ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen.» (Jud. 25) I sitt brev til Timoteus omtalte apostelen Paulus også den himmelske Far som frelseren: «Paulus, Kristi Jesu apostel etter befaling av Gud, vår frelser, og Kristus Jesus, vårt håp.» (1 Tim. 1: 1) «Dette er godt og tekkelig for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. For det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle.» (1 Tim. 2: 3—6) «Vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er alle menneskers frelser, mest deres som tror.» (1 Tim. 4: 10) Selv i en sammenheng hvor Jesus Kristus blir nevnt, blir Gud således identifisert som frelseren.

Ifølge Bibelens vitnesbyrd er det således tydelig at det bare er én frelser, nemlig Jehova Gud. Alle andre som med rette er blitt kalt frelsere, Jesus Kristus innbefattet, er ikke rivaliserende frelsere. De er tvert imot villige til å bli brukt av Jehova Gud som hans redskaper. De som ønsker å oppnå Guds godkjennelse, må derfor erkjenne at frelsen kommer fra Faderen gjennom hans Sønn, Herren Jesus Kristus.