-
Bibelens sjuende bok — DommerneVakttårnet – 1969 | 15. juni
-
-
å få hans medhustru i stedet, og de farer ille med henne hele natten. Om morgenen blir hun funnet død på dørterskelen. Levitten tar hennes lik med seg hjem, skjærer det opp i 12 stykker og sender disse omkring i hele Israel. De 12 stammene blir således stilt på prøve med hensyn til om de vil straffe Gibea og derved fjerne denne umoralske tilstand fra Israel. Benjamin overser denne skjendige forbrytelse. De andre stammene samler seg for Jehova i Mispa, hvor de etter loddkasting bestemmer seg for å dra opp mot Benjamin i Gibea. Etter to blodige nederlag vinner Israel seier ved å foreta et bakholdsangrep og utrydder så å si Benjamins stamme. Det er bare 600 mann som klarer å flykte til Rimmons klippe. Senere beklager Israel seg over at det er blitt hogd bort en hel stamme. Det blir truffet tiltak for å skaffe hustruer til de overlevende benjaminitter blant kvinnene i Jabes i Gilead og i Silo. Dette avslutter en beretning om stridigheter og intriger i Israel. Som det blir gjentatt i de avsluttende ord i Dommernes bok: «I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hva rett var i hans øyne.» — Dom. 21: 25.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
27. Hvilke kraftige advarsler i Dommernes bok er også betimelige i vår tid?
27 Dommernes bok er ikke på noen måte bare en beretning om stridigheter og blodsutgytelse, men den er en bok som opphøyer Jehova som sitt folks store Befrier. Den viser hvordan hans uforlignelige barmhjertighet og langmodighet kommer til uttrykk overfor folket for hans navn når de vender seg til ham med et angrende hjerte. Dommernes bok er meget nyttig på grunn av at den forsvarer tilbedelsen av Jehova og advarer mot den dårskap å gi seg av med demonreligion, å dyrke fremmede guder, og å begå umoralske handlinger. Jehovas alvorlige fordømmelse av Ba’als-dyrkelsen burde få oss til å holde oss borte fra lignende ting i vår tid, nemlig materialisme, nasjonalisme og umoralske handlinger. — Dom. 2: 11—18.
28. Hvordan kan vi i dag ha nytte av det gode eksempel som ble satt av dommerne?
28 En undersøkelse av den fryktløshet og det mot dommerne la for dagen på grunn av sin tro, burde frambringe en lignende tro i vårt hjerte. Det er derfor ikke noe å undre seg over at de blir omtalt på en slik anerkjennende måte i Hebreerne 11: 32—34. De kjempet for å opphøye Jehovas navn, men ikke i egen styrke. De visste at det var Jehova som var kilden til deres styrke, og det var noe de i ydmykhet erkjente. Vi kan likeledes i dag ta «Åndens sverd», Guds Ord, i forvissning om at han også vil styrke oss, slik han styrket Barak, Gideon, Jefta, Samson og de andre dommerne. Ja, vi kan i åndelig henseende være like sterke som Samson var i fysisk henseende, og således overvinne mange hindringer, hvis vi ber til Jehova og vender oss til ham for å få av hans ånd. — Ef. 6: 17, 18; Dom. 16: 28.
29. Hvordan peker Dommernes bok fram til helligelsen av Jehovas navn gjennom Rikets Ætt?
29 Profeten Esaias henviser på to steder til Dommernes bok for å vise hvordan Jehova skal bryte i stykker det åk som hans fiender legger på hans folk, akkurat som han gjorde det på Midians dag. (Es. 9: 4; 10: 26) Dette minner oss også om Deboras og Baraks sang, som slutter med denne inderlige bønn: «Måtte alle dine fiender omkomme således, [Jehova], og de som elsker ham, være som solen når den går fram i sin kraft!» (Dom. 5: 31) Og hvem er de som elsker ham? Ved å benytte et lignende uttrykk i Matteus 13: 43 viser Jesus Kristus at det er Rikets arvinger: «Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike.» Dommernes bok peker således fram til den tid da den rettferdige Dommer og Rikets Ætt, Jesus, skal utøve sin makt. Gjennom ham vil Jehova ære og hellige sitt navn i samsvar med salmistens bønn angående Guds fiender: «Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison! . . . la dem kjenne at du alene har navnet [Jehova], den Høyeste over all jorden!» — Sl. 83: 10, 19; Dom. 5: 20, 21.
-
-
De første kristne og deres verdslige arbeidVakttårnet – 1969 | 15. juni
-
-
De første kristne og deres verdslige arbeid
◆ I sin bok The Horizon History of Christianity forteller Roland H. Bainton om de restriksjoner de første kristne var underlagt i forbindelse med sitt verdslige arbeid. De ønsket ikke under noen omstendighet å bli innblandet i avgudsdyrkelse eller falsk religion. Bainton, som var professor i kirkehistorie ved Yale universitet, skriver:
«En kristen måtte ikke bare avholde seg fra å praktisere avgudsdyrkelse. Han måtte heller ikke støtte avgudsdyrkelsen ved på noen måte å hjelpe til med framstillingen av avguder. Det kunne være at han var billedhogger, men han måtte ikke lage figurer av guder. Han kunne derfor ikke utføre annet dekorasjonsarbeid enn det som hadde tilknytning til graver eller monumenter, men heller ikke når det gjaldt slike ting, måtte han hogge ut en løve, en hval eller en okse — eller forgylle en hvilken som helst figur — hvis den representerte en gud.» — Side 64.
-