Bring ditt liv i harmoni med Jehovas hensikt
1. a) Hvilken innstilling har menneskene i sin alminnelighet i vår tid? b) Hvilken utfordring som Rut og No’omi ble stilt overfor, utgjør et eksempel på nidkjærhet og hengivenhet?
«IKKE alle mennesker er i besittelse av tro.» Dette sa apostelen Paulus. (2 Tess. 3: 2, NW) En av de viktigste grunnene til at det forholder seg slik, er menneskenes ønske om å følge en uavhengig kurs, et ønske som har gjort seg så sterkt gjeldende nå i det 20. århundre. Dette ønske om å tilfredsstille sitt eget jeg er blitt en religion, mens kjærligheten til Skaperen er blitt fortrengt og menneskene har fått en fullstendig likegyldig innstilling til hans hensikt. Hvor gledebringende må det ikke være for Jehova å iaktta dem som på en uselvisk måte har tatt imot den utfordring som tjenesten for ham innebærer, og som har brakt sitt liv i harmoni med hans hensikt, og hvilket godt eksempel utgjør ikke slike mennesker for oss! Et enestående eksempel hva dette angår, ble i fortiden satt av Rut, som forlot sitt eget folk og sitt hjem i Moab og fulgte sin svigermor, enken No’omi, tilbake til Betlehem. Rut, som selv var enke, kunne ha vært interessert i å finne seg en mann i Moab, hvor hun hørte hjemme, og stifte familie. Men kjærligheten til No’omi og til tilbedelsen av Jehova fikk henne til å forlate alt og følge No’omi tilbake til Israel. I disse uvante omgivelser ble hennes uselviskhet og kjærlighet satt på den aller største prøve, men hennes oppriktige ønske om å bringe sitt liv i harmoni med Jehovas hensikt holdt henne oppe og fikk henne til å ta imot denne utfordringen uten et øyeblikk å nøle. Det denne utfordringen førte til for Rut og No’omi, og de begivenheter som gikk forut for dette, er et inspirerende eksempel på nidkjærhet og hengivenhet.
2, 3. Hvordan har det at No’omi vendte tilbake til sitt hjemland sammen med Rut, fått sitt motbilde i vår tid?
2 Det er på den tid av året da byggen skal høstes, altså etter at påskefeiringen er avsluttet. Det er vår. Vinteren eller regntiden er over, og nå er det noe å høste i Betlehem i Juda. Det er igjen brød å få her etter den ti år lange hungersnøden. Disse årene har No’omi tilbrakt i Moab, hvor hun mistet sin mann, Elimelek, og sine to sønner, hvorav den ene var Mahlon, Ruts mann. Nå er No’omi hjemme igjen, sammen med Rut, og hun har Guds gunst. De har kommet tilbake til No’omis hjemland, til hennes arvelodd. (Rut 1: 22) Hva er det som svarer til dette i vår tid? I det historiske motbildet i vår tid vil dette henlede oppmerksomheten på Jesu ord angående gjeninnsamlingen av alle de utvalgte, av levningen av hans salvede disipler, som skulle utføres ved hjelp av englene. Når skulle denne innsamlingen finne sted? Etter at Babylon den store (den falske religions verdensrike) hadde falt for den motbilledlige Kyros. Da var tiden inne til at Jesu profeti om enden på tingenes ordning skulle få sin oppfyllelse. — Matt. 24: 29—31.
3 Esaias 12: 1, 2 omtaler den glede som er forbundet med innsamlingen av levningen, som kommer ut av Babylon den store: «På den tid skal du si: Jeg takker deg, [Jehova]; for du var vred på meg, men din vrede hørte opp, og du trøstet meg. Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke; for Herren, [Jehova], er min styrke og lovsang, og han ble meg til frelse.» Disse ordene er blitt gjentatt av den del av levningen som No’omi er et bilde på, siden begynnelsen av 1919, da den igjen fikk Guds gunst og igjen begynte å tjene Gud i samsvar med hans hensikt i forbindelse med den.
Nidkjærhet i høsttiden bringer gode resultater
4. I samsvar med hvilken foranstaltning i Israel ønsker Rut å bidra til No’omis underhold, og hvordan blir hennes kjærlighet og trofaste arbeid belønnet?
4 I det dramatiske forbildet pågikk nå bygghøsten. Rut bodde sammen med sin svigermor, men hun ønsket ikke å falle henne til byrde. Hun ønsket å bidra til No’omis underhold. Med No’omis samtykke dro hun derfor fordel av den lov som gjaldt innhøstningen i Israel (3 Mos. 19: 9, 10), og «hun [gikk av sted, og hun kom og sanket aks på akeren etter høstfolkene; og det traff seg så at den aker hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt». (Rut 2: 1—3) Boas var en sann tilbeder av Jehova, og han respekterte Jehovas lov. (Rut 2: 4—7) Da han får vite hvem Rut er, sørger han for at hun kan få fortsette å arbeide på hans marker både under bygghøsten og under hvetehøsten, som ville følge etter bygghøsten og vare helt til pinsefesten var over, i mai måned. Han sier til Rut: «Det er blitt meg fortalt alt hva du har gjort mot din svigermor etter din manns død, hvorledes du forlot din far og din mor og ditt fedreland og dro til et folk som du før ikke kjente. [Jehova] gjengjelde deg hva du har gjort! Gid du må få full lønn av [Jehova], Israels Gud, til hvem du er kommet for å søke ly under hans vinger!» (Rut 2: 8—13) Når han på denne måten viser Rut sin gunst, har han også i tankene at hennes svigermor, No’omi, skal høste gagn av det.
5, 6. Hva blir billedlig framstilt ved at Rut hjelper No’omi i høstarbeidet?
5 De dramatiske begivenheter på den dag da disse ting går i oppfyllelse, er i tråd med det Jesus sa: «Akeren er verden; . . . høsten er verdens ende [en avslutning på en tingenes ordning, NW]; høstfolkene er englene.» (Matt. 13: 38, 39) Tallet på dem som skulle tilhøre Kristi brud, var ikke fullt i året 1919. Flere måtte samles inn, og akkurat som Rut sluttet seg til No’omi og arbeidet flittig sammen med henne i høsttiden og bevarte sin lojalitet helt inntil døden, så begynte en ny gruppe av levningen å tre fram fra 1919 av. Denne nye klassen ble billedlig framstilt ved Rut.
6 I det året, i 1919, nærmere bestemt lørdag ettermiddag den 6. september, ble det arrangert massedåp i Eriesjøen i forbindelse med et stevne som ble holdt i Cedar Point i Ohio, og over 200 ble døpt. Disse kom i tillegg til den gamle eller opprinnelige del av levningen av Kristi brud, som ble billedlig framstilt ved No’omi. Blant dem som iakttok dette, var Selskapet Vakttårnets ledere, som var blitt løslatt fra det føderale fengsel i Atlanta tirsdag den 25. mars samme år. De kunne nå glede seg over sin nyvunne frihet og over å kunne fortsette å arbeide for Rikets interesser, for Jehova Guds teokratiske regjering. Tre år senere, i 1922, ble det igjen holdt et stevne i Cedar Point i Ohio. Lørdag den 9. september 1922 ble 361 personer døpt. Rut-klassen vokste etter hvert som tiden gikk. Denne klassens medlemmer bestemte seg for å arbeide nidkjært sammen med No’omi-klassen helt til Guds høstarbeid på jorden var ferdig, og fulgte derved det eksempel som ble satt av moabittinnen Rut, som arbeidet både under bygghøsten og under hvetehøsten, slik det profetiske dramaet viser. Og akkurat som Boas kunne rose Rut for hennes gode egenskaper, så kunne de som nå sluttet seg til den opprinnelige levning, med rette få ros. De viste seg å utgjøre en motbilledlig kvinne med gode egenskaper, en kvinne som viste Jehova Gud udelt hengivenhet.
No’omis håp setter Ruts hengivenhet på en prøve
7. a) Bare på hvilken måte kan No’omi bevare sin arvelodd i Elimeleks navn og også gi sitt bidrag til den kongelige slektlinje som skulle frambringe den lovte Silo? b) Hvordan fører dette til at Rut blir stilt overfor en utfordring?
7 På grunn av Ruts flid og Boas’ gavmildhet har nå No’omi og Rut mat nok. Men situasjonen er fortsatt den at No’omi er en tilårskommen enke som ikke kan få barn, og hun har denne arvelodden som tilhørte hennes mann, Elimelek. Hun er derfor hjelpeløs hvis ikke Rut kan tre i hennes sted. No’omi finner en utvei. Hun bestemmer seg for å selge denne arvelodden, og hun tenker spesielt på det som vil være best for Rut, som hun må benytte ved denne handelen. Som enker kunne dessuten No’omi og hennes svigerdatter Rut heller ikke yte noe bidrag til den kongelige slektlinje i Juda stamme som skulle frambringe den lovte Silo. No’omi måtte få et barn; hun måtte adoptere et barn, et barn som Rut fikk i Juda stamme, for arvelodden måtte ikke selges til noen som ikke tilhørte Juda stamme. Rut måtte derfor gifte seg med en mann i Juda stamme og på den måten sørge for at marken fortsatt hørte denne stammen til. Men først måtte Rut være villig til å innrette sitt liv på denne måte og gi avkall på ethvert ønske som hun måtte ha om å få en yngre mann enn den gamle Boas. Hvordan vil hun reagere på forslaget?
8. Hvilken løsning på deres problem foreslår No’omi for Rut, og hvordan reagerer Rut på dette forslaget?
8 No’omi legger ganske enkelt saken fram for henne og lar henne på den måten bli stilt overfor en utfordring. Hun sier: «Min datter! Jeg vil prøve å la deg få et hjem, så du kan ha det godt. Hør nå: Boas, hvis piker du har vært sammen med, er jo vår frende. Han kaster i natt sitt bygg på treskeplassen. Nå skal du tvette deg og salve deg og ta dine klær på og gå ned til treskeplassen; men gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å ete og drikke! Når han så legger seg, skal du merke deg stedet hvor han legger seg; gå så der bort og slå opp dekket ved hans føtter og legg deg; så vil han selv si deg hva du skal gjøre.» Hvordan reagerte Rut på dette? «Hun svarte: Jeg skal gjøre alt det du sier. Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde aldeles som hennes svigermor hadde pålagt henne.» — Rut 3: 1—6.
9. Hvordan er No’omi i denne forbindelse lik Paulus?
9 No’omi er lik apostelen Paulus. Med tanke på sitt forhold til kirken eller menigheten sier Paulus: «Jeg trolovet eder jo med en mann, for å framstille en ren jomfru for Kristus.» (2 Kor. 11: 2) På lignende måte sørger No’omi for at Rut blir gift med den rette mann. Rut går altså ut på marken og legger seg ved Boas’ føtter. Da Boas våkner midt på natten, foreslår hun at han tar henne til hustru for å oppreise den døde mannen Elimeleks navn og gi ham avkom. — Rut 3: 7—9.
En annen «go’el’» kommer inn i bildet
10. Hvorfor var den handlemåte No’omi og Rut fulgte, ikke en umoralsk handlemåte, og hvordan betraktet Boas det at Rut foreslo at han skulle inngå svogerekteskap med henne?
10 No’omi og Rut fulgte ikke en umoralsk handlemåte. Det de gjorde, var simpelthen et tegn på tillit til at den som hadde stillingen som løser eller go’el’, var en ærbar mann. At Boas ikke dro Ruts motiv i tvil, og at han ikke misforsto hennes forslag om å inngå svogerekteskap med henne og tok det som en oppfordring til å begå en umoralsk handling, framgår av hans svar. «Da sa [Boas]: Velsignet være du av [Jehova], min datter! Du har nå lagt en større kjærlighet for dagen enn før, ved ikke å gå etter de unge menn, hverken de fattige eller de rike. Så vær nå ikke redd, min datter! Alt det du sier, vil jeg gjøre for deg; for alt folket i min by vet at du er en bra kvinne. Det er sant som du sier: Jeg er virkelig løser; men det er en annen løser som er nærmere enn jeg. Bli nå her natten over! Vil han da i morgen løse deg, godt, så la ham det! Men har han ikke lyst til å løse deg, så løser jeg deg, så sant [Jehova] lever!» — Rut 3: 10—13.
11. a) Hvorfor fulgte ikke Boas straks Ruts forslag og handlet som en løser? b) Hvilken parallell har dette i motbildet?
11 Boas er en ærbar mann, en mann som viser stor selvkontroll, og han minner Rut om at det er en mann i familien som står No’omi nærmere enn han gjør. Han selv er No’omis nevø, mens denne nærmere slektningen er No’omis svoger. Denne bør først få tilbudet om å kjøpe arvelodden av No’omi, om å handle som løser, go’el’. Dette betyr ikke at Boas, som er en gammel ungkar og så lenge har vært uten de forpliktelser som en familie medfører, ikke er villig til å gjøre sin plikt, selv om det betyr at han vil bli far til en familie. Som et medlem av Juda stamme er Boas villig til å yte sitt bidrag til den kongelige slektlinje som den lovte Silo skal komme i. Han er et bilde på Herren Jesus Kristus, den himmelske go’el’, den store Løser eller Gjenløseren. Men først lar Kristus No’omi-klassen og Rut-klassen bli stilt overfor dem som blir billedlig framstilt ved ’vennen’, No’omis svoger. Dette fører til at de som i vår tid tilhører No’omi-klassen og Rut-klassen, levningen, blir stilt på en prøve. Hvem vil bestå prøven? Hvem vil ikke bestå den? Det viser beretningen.
12. Hvordan reagerer Rut og No’omi på den holdning Boas har inntatt?
12 Rut går til sin svigermor før morgensolen kaster sine første stråler på byen. Hun er fylt av glede, og innpakket i sin kappe bærer hun seks mål bygg som Boas har gitt henne som et tegn på sitt løfte. No’omi hilser henne med ordene: «Hvorledes er det gått deg, min datter?» Rut, som forstår hva No’omi sikter til, sier at hun ennå ikke er Boas’ hustru, men hun forteller alt som har hendt, og det Boas har sagt til henne. No’omi sier så: «Hold deg nå i ro, min datter, til du får vite hvorledes saken faller ut! For den mann hviler ikke før han får saken avgjort, og det ennå i dag.» Rut ser fram til hva framtiden skal bringe. No’omi er fylt av et håp om at et ønske som hun har hatt i hele sitt liv, skal bli oppfylt. — Rut 3: 14—18.
Løseren blir stilt overfor en utfordring
13. Hva gjør Boas for å få saken avgjort?
13 Nå nærmer denne betydningsfulle dagens begivenheter seg hurtig sin klimaks. «Men Boas var gått opp til byporten og hadde satt seg der. Da kom løseren som Boas hadde talt om, nettopp forbi, og Boas sa: Kom hit og sett deg her, min venn! Og han kom og satte seg. . . . Deretter sa han til løseren: Den aker som tilhørte vår bror Elimelek, har No’omi solgt, hun som er kommet tilbake fra Moabs land. Og jeg tenkte jeg ville la dette komme til din kunnskap og si: Kjøp den i overvær av dem som sitter her, og av mitt folks eldste! Vil du innløse den, så gjør det; men hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vite det! For det er ingen til å innløse den uten du og etter deg jeg selv. Han svarte: Jeg vil innløse den.» — Rut 4: 1—4.
14. Hvordan reagerte den andre løseren?
14 Denne løseren er altså villig til å kjøpe eiendommen; det vil føre til at hans egen eiendom i Betlehem blir større. Og hva denne gamle kvinnen, No’omi, angår, så har hun mistet sin evne til å frambringe avkom. Det er derfor ingen fare for at hun skal få noe barn som eiendommen må gis videre til. Han kunne derfor legge hele No’omis eiendom til det han hadde fra før. «Da sa Boas: Når du kjøper akeren av No’omi, kjøper du den også av moabittinnen Rut, den avdødes hustru, for å oppreise den avdødes navn på hans arvelodd.» Da stiller saken seg litt annerledes. Det medfører altfor mange forpliktelser; det kan bli en komplisert affære. Da løseren blir stilt overfor denne uventede utfordringen, svarer han Boas: «Jeg kan ikke innløse den for meg, for da ville jeg ødelegge min egen arvelodd; innløs du for deg det jeg skulle løse, for jeg kan ikke innløse det.» Så tar han av seg skoen og gir den til Boas som en bekreftelse på sine ord. — Rut 4: 5—8.
15. Hva gjorde så Boas?
15 Denne løseren har ikke klart å møte den utfordring han er blitt stilt overfor. Men slik forholder det seg ikke med Boas. Han godtar avtalen, og han gleder seg over å kunne gjøre det. Og han sier til ham som er den nærmeste slektningen, og til alt folket: «I er i dag vitner på at jeg har kjøpt av No’omi alt det som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon. Også moabittinnen Rut, Mahlons enke, har jeg vunnet meg til hustru for å oppreise den avdødes navn på hans arvelodd, så den avdødes navn ikke skal bli utryddet blant hans brødre og i hans hjemsteds port; det er I vitner på i dag.» Boas oppfyller så Jehovas hensikt og påtar seg det ansvar som påhviler en bror, mens den andre løseren blir vanæret overfor alle dem som er i porten. — Rut 4: 9—12.
16. Hvem er den andre løseren et bilde på i vår tid?
16 Hvem er så den andre løseren, den som blir kalt en venn, et bilde på i vår tid? Og hvordan berører denne utfordringen oss, som lever over 3000 år etter at disse ting fant sted? Ettersom ’vennen’ en tid sto i veien for Boas, representerer han en klasse her på jorden som står i veien for Jesus Kristus, Brudgommen, som både de som tilhører No’omi-klassen, og de som tilhører Rut-klassen, er trolovet med i åndelig forstand. Denne ’vennen’, som var No’omis svoger, og som kunne ha tatt Elimeleks plass og gitt ham avkom, er et bilde på en som unnlater å påta seg sine forpliktelser, en som bare gir seg ut for å være Kristus, en falsk profet, en slik profet som den Herren Jesus Kristus advarte sine etterfølgere mot da han sa: «For falske messias’er og falske profeter skal oppstå [i endens tid] og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte [No’omi-klassen og Rut-klassen] skulle føres vill, om det var mulig.» (Matt. 24: 24) Slik forholder det seg med den klasse i vår tid som består av falske kristne. De vil nok gjerne erobre levningen av menigheten, som er trolovet med Herren Jesus Kristus, og de vil gjerne ha dens hjelp og støtte, men de ønsker ikke å påta seg det ansvar som følger med det å gjøre No’omi-klassens og Rut-klassens medlemmer fruktbare hva Rikets interesser angår; det ville bety for mye arbeid. Det ville føre til at deres egne interesser kom altfor mye i bakgrunnen. De er ikke interessert i Guds rike. Tidligere foretrakk de Folkeforbundet, og nå foretrekker de De forente nasjoner. De ønsker ikke å ha noen tilknytning til Silos, kongen Jesu Kristi, slektlinje. En slik holdning og handlemåte passer bare på kristenhetens presteskap. Det har unnlatt å ta imot den utfordring som tjenesten for Jehova innebærer, og bringe sitt liv i harmoni med hans hensikt. Jesus oppfordret oss til å ta avstand fra slike mennesker! — 2 Tim. 3: 5; Åpb. 18: 4.
De som tar imot Jehovas utfordring, blir velsignet
17. Hvordan blir Boas og Rut velsignet fordi de tar imot den utfordring som de blir stilt overfor, og på hvilken måte blir No’omis interesser berørt?
17 Boas holder imidlertid sitt løfte og tar Rut til hustru og inngår på den måten svogerekteskap med henne. (Rut 4: 13—15) De frambrakte ikke i sitt ekteskap en konge eller Silo; kongetiden i Israel hadde ennå ikke begynt. Men de frambrakte en som ble bestefar til Kong David, som var den 11. i rekken fra Juda, og som Jehova gjorde en pakt med om et evig rike (Matt. 1: 3—6; 2 Sam. 7: 12, 13), en som tilhørte den slektlinje som Herren Jesus Kristus, kong Davids evige arving, skulle bli født i. (Luk. 3: 23—31; 20: 41—44) Ruts interesser og No’omis interesser griper inn i hverandre. Rut er moren, men No’omi adopterer barnet og tar seg av det, som om det skulle være hennes egen avdøde manns, Elimeleks, sønn, den som skulle overta Elimeleks arvelodd. Naboene sier derfor: «No’omi har fått en sønn! De kalte ham Obed [som betyr «tjener» eller «en som tjener»].» (Rut 4: 16, 17) Ved å ta imot den utfordring som de ble stilt overfor, vier Boas og Rut på en uselvisk måte sitt liv til å fullføre Jehovas hensikt, som ligger dem på hjerte, og Jehova velsigner dem ved å la dem frambringe en av forfedrene til den lovte Silo, hvis ’kongespir ikke skal vike fra Juda’, og som ’folkene skal bli lydige’. — 1 Mos. 49: 10.
18. Hvilket forhold eksisterer i vår tid mellom den del av levningen som No’omi var et bilde på, og den som Rut var et bilde på, og hva har det resultert i?
18 Nå, i våre dager, har endelig den tid kommet da No’omi-klassen og Rut-klassen av den åndelige levning skal gis som brud til Kristus, til ham som blir omtalt som Silo i Jakobs profeti. Men de frambringer ikke den salvede konge i Guds messianske rike, like lite som Boas og Rut gjorde det. De frambringer imidlertid en klasse som tjener Gud. Akkurat som Rut i Betlehem fødte en gutt som ble kalt Obed, som betyr «en som tjener» eller «tjener», frambringer eller utgjør Rut-klassen og No’omi-klassen i vår tid en klasse som i Jesu profeti i Matteus, kapittel 24, blir omtalt som «den tro og kloke tjener». De to delene av den åndelige levning i vår tid, den del som består av No’omi-klassen, og den del som består av Rut-klassen, har også en sterk og ubrytelig kjærlighet til hverandre, en kjærlighet som minner om den kjærlighet Rut hadde til den gamle enken No’omi, som Rut betydde mer for «enn sju sønner». Ikke noe annet enn døden kan skille dem.
En tid da det kreves nidkjærhet og hengivenhet
19. Hvilket eksempel på uselvisk kjærlighet utgjør No’omi og Rut for dem som lever i endens tid for denne ordning?
19 Hvilken nidkjærhet og hengivenhet preger ikke den dramatiske og gripende beretningen i Ruts bok i Bibelen! Og hvilket enestående eksempel setter ikke No’omi-klassen i vår tid for oss som lever nå i endens tid for denne onde tingenes ordning! Dette er ikke en tid da en kan følge en uavhengig, selvvalgt kurs, en kurs som er basert på ens egne planer og interesser. Det er heller ikke en tid da en kan innta en likegyldig holdning til Guds hensikt, for denne tingenes ordning nærmer seg sin ende. No’omi var uten tvil klar over at hun ikke kunne vite om hun ville bli benyttet i forbindelse med Silos slektlinje. Likevel var hun villig til å bruke hele sitt liv på en slik måte at det kunne bli mulig. Og Rut, som var en ung kvinne, kunne ha giftet seg med en hvilken som helst ung mann, en som var rik, hvis hun ønsket det, eller en fattig mann som hun elsket, men hun var villig til å gifte seg med en gammel mann for at hennes sønn kunne bli No’omis sønn. Det som fikk dem begge til å handle slik som de gjorde, var det at de elsket Jehova og ønsket å være med på å oppfylle Jehovas hensikt. For et enestående eksempel på uselvisk kjærlighet! Likevel ble uten tvil både No’omi og Rut den gangen betraktet som ganske «alminnelige» mennesker blant sine naboer.
20. Hvilken advarsel kom Paulus med, og hvordan kan vi bli velsignet av Jehova i vår tid?
20 Vi lever nå i «endens tid», den tid da alle disse profetiene får en slik storslagen oppfyllelse. Paulus kom med følgende advarsel til gagn for oss: «Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at heretter de som . . . bruker verden, [skal være] som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår.» (1 Kor. 7: 29—31) Hvis vi tror at vi kan leve slik som menneskene i denne ordning gjør, og bare være opptatt med de daglige gjøremål, vil vi snart få bindet brutalt revet vekk fra øynene våre, for som Paulus viser, er denne verden i ferd med å forgå, og snart vil ikke noen kunne leve i den i det hele tatt. Det er så mye å leve for i vår tid hvis en tenker på de velsignelser som det messianske rike snart vil utøse over hele jorden, og det er så kort tid igjen å leve i den nåværende onde ordning. Selv om vi skulle gi avkall på alt det som denne ordning har å by oss, og ’bruke verden som de som ikke bruker den’, som Paulus uttrykker det, kan det på ingen måte sammenlignes med den handlemåte som ble fulgt av Rut, og som er blitt fulgt av Rut-klassen, som allerede har brukt mange år for å fullføre Jehovas hensikt. Men Jehova vil velsigne enhver som nå fullt ut tar imot den utfordring som tjenesten for ham innebærer, og bringer sitt liv i harmoni med hans hensikt, akkurat som han har velsignet både den delen av den salvede levning som No’omi er et bilde på, og den delen som Rut er et bilde på, med Rikets frukt. Ville noen kunne få en bedre lønn?
[Bilde på side 283]
Rut fulgte en uselvisk handlemåte og ga sitt barn til No’omi, som adopterte det og tok seg av det som om det skulle ha vært hennes egen sønn; barnet ble en av Messias’ forfedre