med hensyn til det døde legemet i forbindelse med oppstandelsen. Med tanke på dem som skal regjere sammen med Kristus i himmelen, sier Bibelen klart og tydelig: «Kjød og blod kan ikke arve Guds rike.» (1 Kor. 15: 50) På lignende måte vil Gud sørge for et legeme til dem som vil bli oppreist fra døden til liv på jorden. Enten legemet vender tilbake til jorden ved å ligge der og gå i forråtnelse eller det blir brent til aske, har dette derfor ingen som helst innvirkning på Guds makt til å oppreise en person hvis han ønsker å gjøre det.

De kristne kan derfor ta i betraktning de krav de lokale myndigheter stiller, og den oppfatning som er vanlig på stedet, når de skal treffe en avgjørelse i dette spørsmålet. (Fil. 1: 10) Ettersom Jehova i sitt Ord, Bibelen, ikke gir uttrykk for at han er imot kremasjon, står det til den enkelte å treffe en avgjørelse i denne saken.

● Ifølge 3 Mosebok 25: 11, 12 fikk israelittene befaling om at de ikke skulle ’så, og ikke . . . høste det som vokste av seg selv’ i jubelåret, men likevel kunne de ’ete det marken bar’. Hvordan kan disse tilsynelatende motstridende uttalelsene bringes i harmoni med hverandre? — A. K., USA.

Loven om jubelåret var meget lik loven om det sjuende år, sabbatsåret. Jehova lovte å velsigne høsten i det sjette år slik at israelittene ville få så store forråd av mat at de hadde nok helt til de kunne høste grøden etter det de hadde sådd i det åttende år. (3 Mos. 25: 20—22) Når det ikke ble sådd, ville det vokse opp en del korn der hvor en hadde spilt kornaks under innhøstingen året før. I sabbatsårene og jubelårene skulle bøndene spise av det de hadde lagret, og ikke høste og samle inn i sine forrådshus det som vokste opp der hvor det var blitt spilt kornaks. Det skulle bli stående på marken.

I denne loven var det imidlertid blitt truffet en barmhjertig forordning som tillot de nødlidende i landet å sanke det som ble igjen på markene etter at innhøstningen i vanlige år var over. (3 Mos. 19: 9, 10; Rut 2: 2, 3) Men hvordan skulle de fattige og fremmede som bodde i landet, greie seg i sabbatsåret og jubelåret? Da kunne de sanke det som vokste opp der hvor det var blitt spilt korn under innhøstingen året før. (3 Mos. 25: 12; 2 Mos. 23: 11) Selv om det ikke skulle finne sted noen innhøstning i jubelåret, traff Jehovas lov en foranstaltning til gagn for både bonden, som hadde et forråd av mat, og den fattige, som måtte leve av det han fant på marken.

Opplysninger

Stevnene i 1966

Det er en glede for Selskapet Vakttårnet å meddele at det til gagn for Jehovas vitner og andre som er interessert i Guds Ord, vil bli holdt følgende stevner her i landet i sommer: I Stavanger i dagene fra 29. juni til 3. juli og i Namsos fra 13. til 17. juli. Alle stevnedagene vil det bli sørget for et lærerikt program. Vær derfor til stede alle dagene under stevnet. Hvis du ønsker nærmere opplysninger angående stevnestedene, losji og lignende, kan du henvende deg til nærmeste menighet av Jehovas vitner eller skrive til oss.

Ukentlig studium ved hjelp av «Vakttårnet»

Uken fra 13. mars: Huset til himmelens og jordens Skaper ble forsømt. Side 99.

Uken fra 20. mars: «Vi bør ikke forsømme vår Guds hus.» Side 105.