vil han likeledes være for opptatt til å kunne grunne på «Guds ord» i sitt hjerte. Selv om han hører ordet, vil det at han ikke mediterer over det, føre til at hans hjerte ikke tar imot det. De andre to situasjonene som er nevnt, skyldes også at det ikke har vært meditert nok over de rette ting. Det mål av verdsettelse av «ordet om riket» som de som er i disse situasjonene, har utviklet, er følgelig ikke sterkt nok til at de kan holde ut under harde prøver eller overvinne det daglige livs bekymringer eller ønsket om rikdom og fornøyelser.

Vi har god grunn til å ta oss tid til å meditere over gagnlige ting. Det kan styrke vårt forhold til Skaperen og sette oss i stand til å være rene i hans øyne. Det kan også i høy grad bidra til at vi i ord og gjerning er en kilde til oppmuntring og velsignelse for andre.

Spørsmål fra leserne

● Hva menes med uttrykket ’å oppføre seg som en profet’, som forekommer i 1 Samuel 18: 10 og 19: 20—24 ifølge New World Translation? — USA.

Jehova Gud utnevnte sine profeter ved hjelp av sin hellige ånd. Profeten Mika sa om seg selv: «Jeg, jeg er full av kraft ved [Jehovas] Ånd og full av rett og styrke til å vitne for Jakob om hans overtredelse og for Israel om hans synd.» (Mika 3: 8) Dette betyr imidlertid ikke at Mika og de andre profetene hele tiden talte under inspirasjon. Guds ånd ’kom over dem’ ved visse anledninger og åpenbarte de budskaper som skulle forkynnes. Dette hadde en oppildnende virkning på profetene og drev dem til å tale. Som profeten Jeremias sa: «Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.» — Jer. 20: 9.

Når Guds ånd kom over profetene og ’fylte dem med kraft’, foretok de ikke bare handlinger som var usedvanlige, men hele deres utseende og deres måte å oppføre seg på gjenspeilte uten tvil de sterke følelsene de ble grepet av. Vi kan sammenligne dette med den måten vi reagerer på når vi hører en viktig nyhet, enten en gledelig nyhet eller en foruroligende nyhet. Allerede før vi får brakt nyheten videre, er det kanskje noen som spør: «Hva er det i veien med deg? Du ser så merkelig ut!»

Uttrykket ’å oppføre seg som en profet’ kan derfor hentyde til profetenes merkelige utseende og den spesielle måten de opptrådte på. Det at de konsentrerte seg fullstendig om oppgaven og talte med nidkjærhet og frimodighet, kunne av og til få andre til å synes at de opptrådte merkelig, ja, til og med fornuftsstridig. Høvedsmennene trodde for eksempel at den profeten som salvet Jehu til konge, var gal. Men da de fikk vite at mannen var en profet, tok de hans budskap helt alvorlig. — 2 Kong. 9: 1—13.

I 1 Samuel 18: 10 (NW) leser vi at Saul «oppførte seg som en profet» mens David spilte på harpe. Det betyr ikke at Saul begynte å framsi profetier, men at hans ytre gjenspeilte den samme indre uro som den en profet gjenspeilte like før eller mens han profeterte. Mens Saul var i denne spesielle, urolige tilstand, kastet han to ganger et spyd etter David. — 1 Sam. 18: 11.

På et senere tidspunkt sendte kong Saul ut noen menn som skulle hente David, og disse mennene ble likeledes «grepet av profetisk henrykkelse, eller begynte å ’oppføre seg som profeter’ (NW). De oppførte seg sannsynligvis på samme måte som profetene gjorde like før eller mens de profeterte. Det ser ut til at Guds ånd virket på disse sendebudene på en slik måte at de helt glemte sitt oppdrag. — 1 Sam. 19: 20, 21.

Da Saul deretter bestemte seg for selv å dra av gårde for å fange David, kom også han «i profetisk henrykkelse». Han begynte å ’oppføre seg som en profet’ (NW). Mens han gjorde det, rev han klærne av seg og «lå der naken hele den dag og hele natten», og David benyttet denne anledningen til å flykte. (1 Sam. 19: 22 til 20: 1) Vil det si at profetene ofte gikk nakne omkring? Nei, Bibelen nevner bare to andre tilfelle da en profet viste seg naken. Det var Esaias og Mika som gjorde det, og det var en spesiell hensikt med at de viste seg nakne. Det skulle illustrere visse trekk ved noen av deres profetier. (Es. 20: 2—4; Mika 1: 8—11) Det blir ikke opplyst noe om hvorfor Saul kledde av seg. Det kan være at det skulle vise at han bare var et menneske, fratatt sine kongelige klær og maktesløs overfor Jehovas egen makt og myndighet som konge. Han kunne ikke gjøre seg noe håp om å oppnå noe som var i strid med Guds hensikt i forbindelse med David.