Annen del

 1. Hvordan viser Job 17: 13—16 at sheol er et lavt sted og er det samme som graven?

SOM allerede nevnt er ikke hades eller sheol i himmelen, men det er et lavt sted. (Matt. 11: 23; Luk. 10: 15) Den tålmodige mannen Job i gammel tid viser at det er et lavt sted. Da Job var nær ved å dø av en fryktelig sykdom, sa han: «Når jeg håper på dødsriket [sheol] som mitt hus, reder i mørket mitt leie, roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster, hvor er da mitt håp? Mitt håp — hvem øyner det? Til dødsrikets [sheols] bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet.» (Job 17: 13—16) Hva er det Job beskriver her? Alle som i oppriktighet leser Bibelen, vil svare: «Graven.» Den er i jordens støv. Den er et mørkt sted, hvor det døde legeme blir lagt som på et leie. Det er der makken finnes, for den lever av liket som går i forråtnelse. Den har bommer i den forstand at de som er begravd i den, ikke kan utfri seg selv fra den. Den autoriserte engelske oversettelsen av Bibelen, King James Version, bruker her ordene «graven» og «hulen» i stedet for det hebraiske ordet sheol.

 2. Hvilke levninger blir i Salme 141: 7 forbundet med sheol?

² Med tanke på en vedhogger som sprer fliser og trestykker omkring, sa salmisten David: «Som når en kløver og splitter på jorden, er våre bein blitt spredt ved sheols inngang.» (Sl. 141: 7, NW) Den engelske autoriserte oversettelsen av Bibelen bruker her ordet «graven» i stedet for sheol, og det er betegnende, for beinene er spredt ved gravens inngang før begravelsen finner sted.

 3. Hvordan viser Esaias 28: 15—18 at sheol er graven?

³ Idet profeten Esaias taler om Guds fiender, knytter han døden (ikke livet) og sheol sammen: «Fordi I sier: Vi har gjort en pakt med døden og et forbund med dødsriket [sheol]; når den susende svepe farer fram, skal den ikke nå oss; . . . derfor sier Herren, [Jehova], så: . . . eders pakt med døden skal slettes ut, og eders forbund med dødsriket [sheol] skal ikke stå fast; når den susende svepe farer fram, da skal I bli trådt ned.» (Es. 28: 15—18) Det språk som blir brukt her, viser at sheol er den døde menneskehets felles grav, for graven er dødens sted.

 4. Hvordan blir det også i Esaias 57: 9 vist at sheol er et lavt sted?

⁴ Esaias 57: 9 viser også at sheol er et lavt sted, et sted som er så lavt som graven. Etter at denne profetien har fortalt hvordan det jødiske Juda rike forsøkte å lokke andre nasjoner, hedenske nasjoner, til å inngå politiske forbund med seg, sier den: «Du dro til kongen med olje, og du kom med mange velluktende salver, og du sendte dine bud langt bort, og du steg dypt ned, like til dødsriket [sheol].» I sine politiske forbindelser med hedenske nasjoner sank det troløse Juda rike så lavt i Guds øyne at det førte over seg selv dødens fordømmelse i graven og opphørte derved å være en uavhengig nasjon med en konge.

 5. a) Hvordan blir dypet forbundet med sheol i Salme 86: 12, 13? b) Hvordan forbinder Salme 88: 3—7 graven, hulen og kraftløshet med sheol?

⁵ Salme 86: 12, 13 forbinder dypet og døden med sheol, for der står det: «Jeg vil prise deg, [Jehova] min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evinnelig. For din miskunnhet er stor over meg, og du har utfridd min sjel av det dype dødsriket [sheol].» Salme 88: 3—7 forbinder graven, hulen og kraftløshet med sheol: «La min bønn komme for ditt åsyn, bøy ditt øre til mitt klagerop! For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket [sheol]. Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft, frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mer kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd. Du har lagt meg i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.»

 6. Hvordan er Salme 116: 3, 7—10 et ytterligere bevis for at sheol er det samme som graven?

⁶ Et ytterligere bevis fra Bibelen for at sheol eller hades er den døde menneskehets felles grav, hvorfra det skal finne sted en oppstandelse, er følgende uttalelse i Salme 116: 3, 7—10: «Dødens reip hadde omspent meg, og dødsrikets [sheols] angster hadde funnet meg: nød og sorg fant jeg. Kom igjen, min sjel, til din ro! For [Jehova] har gjort vel imot deg. For du fridde min sjel fra døden, mitt øye fra gråt, min fot fra fall. Jeg skal vandre for [Jehovas] åsyn i de levendes land. Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.» Legg merke til at disse ordene forbinder sheol med døden, ikke med udødelig liv. I 2 Korintierne 4: 13, 14 siterte apostelen Paulus, som var utsatt for lidelser, disse ordene i Salme 116: 10 og knyttet dem sammen med Jesu oppstandelse fra de døde.

 7. Hvordan viser 2 Samuel 22: 6 og Salme 18: 5, 6 at David følte at han holdt på å bli trukket ned i graven?

⁷ David brukte et lignende språk som i det skriftstedet som er sitert ovenfor, da han en gang følte at han holdt på å bli trukket ned i dødens grav: Han sa: «Dødsrikets [sheols] reip omga meg, dødens snarer overfalt meg.» (2 Sam. 22: 6) I Salme 18: 5, 6 sikter salmisten David til den samme hendelsen når han sier: «Dødens reip omspente meg, og fordervelsens strømmer forferdet meg. Dødsrikets [sheols] reip omga meg, dødens snarer overfalt meg.» David sto ansikt til ansikt med en voldsom død. Det så ut for ham som om det var sikkert at han skulle komme i den døde menneskehets felles grav. Men han ropte til den allmektige Gud og ble spart fra døden og fra sheol eller hades. Det var som om han var blitt oppreist fra de døde ved Jehova Guds makt. — Sl. 18: 9—20.

 8. Hva sammenlignet profeten Jonas sitt tre dagers opp hold i fiskens buk med?

⁸ For profeten Jonas så det ut som om et stort sjøuhyres buk skulle bli hans grav da den veldige fisken slukte ham i havet under stormen og først spydde ham ut på det tørre land på den tredje dag. I profetens beretning om sin opplevelse står det: «Og Jonas ba til [Jehova] sin Gud fra fiskens buk og sa: Jeg kalte på [Jehova] i min nød, og han svarte meg; fra dødsrikets [sheols] skjød ropte jeg, du hørte min røst. . . . til fjellenes grunnvoller sank jeg ned [inne i fisken], jordens bommer [i likhet med gravens bommer] var lukket etter meg for evig. Men du førte mitt liv opp av graven, [Jehova] min Gud.» (Jon. 2: 2, 3, 7) I tre dager var Jonas som død i graven eller sheol eller hades. Herren Jesus Kristus viste dette da han talte om sin egen død og begravelse og sa: «Liksom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.» — Matt. 12: 40.

 9. Hva var Jonas’ utfrielse fra fiskens buk et profetisk bilde på, og gjennom hvem er det mulig å unnslippe fra sheol?

⁹ Det var den allmektige Gud, hvis navn er Jehova, som på mirakuløst vis førte profeten Jonas ut av den store fiskens buk på den tredje dag. Den samme Gud, Jehova, førte sin trofaste profet Jesus Kristus ut fra «jordens skjød» på den tredje dag. Jonas’ utfrielse var derfor et profetisk bilde på Guds Sønns oppstandelse fra de døde. Etter sin oppstandelse fikk Jesus Kristus «nøklene til døden og til dødsriket [hades]» for at han skulle være den som Gud benyttet til å oppreise alle andre som er i hades eller sheol og i dødstilstanden. Ikke noe menneske kan ved sine egne hjelpemidler eller forholdsregler unnslippe døden og sheol eller hades, den døde menneskehets felles grav i jordens støv.

10. a) Hvordan viser Salme 89: 48, 49 og Job 7: 8, 9 at menneskene er hjelpeløse i sheol? b) Hvordan kommer de som overlever Harmageddon, til å slippe å gå ned i sheol?

¹⁰ Salmisten Etan, som var en esrahitt, var fullt ut klar over dette da han sa til Jehova Gud: «Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn! Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets [sheols] vold?» (Sl. 89: 48, 49) Vår tids innvigde kristne som vil få overleve Harmageddon-slaget og komme inn i en ny ordning på jorden med muligheten til aldri å dø, kommer av den grunn bare til å få overleve ved Guds mirakuløse makt til å beskytte og bevare. De som dør og blir begravd i sheol eller hades, kan heller ikke komme opp fra dette dødens og forråtnelsens sted ved sin egen makt. Den dødssyke profeten Job talte om menneskenes manglende evne til dette da han bedrøvet sa: «Den som nå ser meg, skal ikke mer få øye på meg; når dine øyne søker etter meg, er jeg ikke mer. En sky blir borte og farer av sted; således er det med den som farer ned til dødsriket [sheol] — han stiger ikke opp derfra.» — Job 7: 8, 9.

11. a) Hvordan viser Salme 49: 8—11 at rike menn ikke er i stand til å kjøpe seg fri fra døden og graven? b) Hvilket mirakel viser vers 15 at salmisten hadde tillit til at Gud skulle utføre?

¹¹ Det rikeste menneske på jorden i vår tid kan ikke med all sin rikdom kjøpe seg fri fra døden og graven eller betale for en oppstandelse fra sheol eller hades, hverken for seg selv eller for sin nærmeste slektning. I Salme 49: 8—11 blir dette faktum påpekt: «En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham . . . så han skulle bli ved å leve evinnelig og ikke se graven. Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer til sammen og overlater sitt gods til andre.» I motsetning til et materialistisk, rikt menneske setter salmisten, som taler under inspirasjon, sin lit til den allmektige Gud, Jehova: «Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets [sheols] vold, for han skal ta meg til seg.» — Sl. 49: 16.

12. a) Hva priste David Gud for i Salme 30: 3, 4? b) Hvilken makt viste Hanna i 1 Samuel 2: 6 at Jehova Gud har?

¹² Da salmisten David var blitt frisk av en sykdom som så ut til å føre til hans visse død og begravelse, priste han i takknemlighet Gud og sa: «[Jehova] min Gud! jeg ropte til deg, og du helbredet meg. [Jehova]! du har ført min sjel opp av dødsriket [sheol], du har kalt meg til live fra dem som farer ned i graven.» (Sl. 30: 3, 4) Davids Gud kan ikke bare forhindre at et menneske går ned i døden og graven i ung alder, men han kan også føre de døde opp fra sheol eller hades ved hjelp av en oppstandelse, akkurat som han gjorde i tilfellet med sin egen Sønn, Jesus Kristus. Profeten Samuels mor påpekte dette faktum da hun sa: «[Jehova] døder og gjør levende; han fører ned i dødsriket [sheol] og fører opp derfra.» (1 Sam. 2: 6) Jesu mor, Maria, ga uttrykk for en lignende tanke idet hun lovpriste Jehova. — Luk. 1: 46—55.

Døde, eller levende og ved bevissthet — hva viser Bibelen?

13. Hvordan viser en rekke bibeloversettere hvilken betydning ordene sheol og hades har, ved den måten de gjengir dem på?

¹³ Bibelen viser klart og tydelig at det bibelske sheol eller hades er den døde menneskehets felles grav, og bevisene for dette er så mange at det ikke kan herske noen tvil om det. Av den grunn gjengir en rekke bibeloversettere disse to ordene med «graven» (ikke med «en grav»). Den autoriserte engelske oversettelsen, King James Version, gjengir det hebraiske ordet sheol med «graven» 31 ganger og med «hule» tre ganger, og den gjengir det greske ordet hades med «grav» en gang (i 1 Korintierne 15: 55). Men i mange hundre år har kristenhetens prester forkynt at hades er et sted med ild og pine. Vi spør derfor nå: Hvilken tilstand befinner de mennesker seg i som er døde i sheol eller hades? Er de levende og ved full bevissthet som udødelige skapninger, eller er de virkelig døde og ute av tilværelsen? Hvilket svar gir Guds eget Ord, Bibelen, på disse spørsmålene i motsetning til kristenhetens prester?

14, 15. Hvilken tilstand befinner de som er i sheol, seg i ifølge Predikeren 9: 4—6, 10?

¹⁴ Kong Salomo, som fikk spesiell visdom fra Jehova Gud, besvarer disse spørsmålene i Predikeren 9: 4—6, 10: «For alle dem som lever, er det håp; for en levende hund er bedre enn en død løve; for de levende [selv om de er lik hunder] vet at de skal dø, men de døde [selv om de er lik løver] vet ikke noen ting, og de får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Både deres kjærlighet og deres hat og deres ærgjerrighet er det for lenge siden forbi med, og de har i all evighet [inntil ubestemt tid, NW] ingen del mer i alt det som hender under solen. Alt det din hånd er i stand til å gjøre med din kraft, det skal du gjøre! For det finnes hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsriket [sheol], dit du går.»

¹⁵ Ifølge dette må de mennesker som er døde i sheol, virkelig være døde, og de kan ikke engang ha en «midlertidig tilværelse». De må være døde og ute av tilværelsen hvis de ’ikke vet noen ting’, og hvis det er «forbi med» deres kjærlighet, hat og ærgjerrighet, som er sterke følelser, og hvis de ikke har noen visdom eller kunnskap og ikke arbeider med noe eller uttenker noe. Det er derfor ikke noe å undres over at de som er i sheol, kalles «døde», og at det ikke er liv, men alltid død som er forbundet med sheol.

16. a) Hvem blir det ifølge Salme 6: 4, 5 ikke tenkt på eller talt om i sheol? b) Hvorfor ønsket ikke kong Esekias ifølge Esaias 38: 17—19 å dø da han var 39 år gammel?

¹⁶ De døde i sheol tenker ikke engang på Gud, og de taler ikke om ham. Av den grunn sa den gudfryktige salmisten David i bønn: «Vend om, [Jehova], utfri min sjel, frels meg for din miskunnhets skyld! For i døden kommer ingen deg i hu; hvem vil prise deg i dødsriket [sheol]?» (Sl. 6: 5, 6) Kong Esekias ga uttrykk for den samme tanke da han slapp å dø da han var 39 år gammel. Han sa til Gud, sin Frelser: «Kjærlig dro du min sjel opp av tilintetgjørelsens grav; for du kastet alle mine synder bak din rygg. For ikke priser dødsriket [sheol] deg, ikke lover døden deg; ikke venter de som farer ned i graven, på din trofasthet. De levende, de levende, de priser deg, som jeg i dag.» (Es. 38: 17—19) Da kong Esekias døde 15 år senere og kom til sheol, kunne han ikke prise Jehova Gud, og han var ikke ved bevissthet, slik at han kunne vente på eller sette sitt håp til sin Gud. Han døde imidlertid med håp om å bli oppreist fra sheol.

17. Hvordan beviser Salme 139: 7, 8 og Ordspråkene 15: 11 at prestene tar feil når de lærer at de døde fortsatt er i live, men bare er atskilt fra Gud?

¹⁷ I betraktning av dette er det tåpelig av kristenhetens prester å hevde at de som er i sheol eller hades, er levende som udødelige skapninger og bare er døde i den forstand at de er atskilt fra Gud. Salmisten David er ikke enig med disse prestene, for han sier til Jehova Gud: «Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket [sheol], se, da er du der.» (Sl. 139: 7, 8) Kong Davids sønn Salomo bekreftet dette da han i Ordspråkene 15: 11 sa: «Dødsriket [sheol] og avgrunnen ligger åpne for [Jehova], hvor meget mer da menneskenes hjerter!» Akkurat som Jehova vet hva som er i menneskenes hjerte, vet han hvem som er i sheol.

18. Hva viser Amos 9: 1, 2 om Guds ånds rekkevidde?

¹⁸ Ved å benytte en illustrasjon som viser hvordan hans ånd eller virksomme kraft kan nå fram til alle steder, til og med til sheol, sier Jehova Gud i profetien i Amos 9: 1, 2: «Ingen av dem skal kunne unnfly, ingen av dem komme unna. Om de bryter [graver, NW] seg inn i dødsriket [sheol], så skal min hånd hente dem derfra, og om de farer opp til himmelen, skal jeg styrte dem ned derfra.» Som følge av at himmelen er høyt oppe, blir den her holdt fram som en motsetning til sheol, som er dypt nede. Hvordan kan mennesker grave seg inn i sheol? Jo, fordi sheol er i jorden hvorpå menneskene lever og graver ut graver.

19. Hva viser Job 26: 5—7 at Gud vet i forbindelse med sheol?

¹⁹ Jehova vet om dem som er i sheol eller hades, og de er ikke utenfor hans maktområde. Den dødssyke Job understreket dette da han talte om Skaperen med følgende ord: «De som er kraftløse i døden, fortsetter å skjelve under vannene og dem som bor i dem. Sheol er nakent foran ham, og ødeleggelsens sted har ikke noe dekke [fra ham]. Han spenner norden ut over det tomme rom, henger jorden på intet.» (Job 26: 5—7, NW) Sheol har derfor ikke noe dekke som det kan skjule sine døde for Guds øyne med, men det ligger nakent foran ham. Han vet hvem som er der.

20, 21. På grunn av hvilke kjensgjerninger vedrørende dem som er i sheol ba Job i Job 14: 12—15 om at Gud måtte skjule ham der?

²⁰ Den tålmodige Job, som levde i det 16. århundre før Kristus, visste at de døde i sheol er virkelig døde. De føler ingen smerte, har ingen glede og vet ikke noen ting. Det var derfor med god grunn Job ba om at hans smertefulle og motbydelige sykdom snart måtte ta slutt ved at han døde og ble lagt i sheol, hvor ikke menneskers stirrende øyne kunne se ham. Han ba derfor til Jehova Gud:

²¹ «Så legger et menneske seg ned og reiser seg ikke igjen [ved egen kraft]; så lenge himmelen er til, våkner de ikke — de vekkes ikke opp av sin søvn. Å om du ville gjemme meg i dødsriket [sheol] og skjule meg der til din vrede var over — om du ville sette meg et tidsmål og så komme meg i hu! Når en mann dør, lever han da opp igjen? Alle min krigstjenestes dager skulle jeg da vente, til min avløsning kom; du skulle da rope, og jeg skulle svare deg; etter dine henders verk skulle du lenges.» — Job 14: 12—15.

22. Hvordan viste Job ved sine ord i Job 14: 12—15 at han ikke trodde at sheol var «landet som ingen kommer tilbake fra»?

²² Disse ordene viser at Job ikke betraktet sheol (hades, LXX) som «landet som ingen kommer tilbake fra». Det var ikke et sted hvor de døde var glemt og forlatt av Gud. Nei, Jobs Gud husket dem som var i sheol, og til sin egen fastsatte tid ville han kalle fram dem som var i menneskehetens felles grav, og vekke dem opp av dødstilstanden som om han vekket dem opp av en naturlig søvn. Av den grunn var den syke, lidende Job villig til å la Gud ta hans liv med det samme, for at hans lidelser i kjødet kunne ta slutt, og legge ham i døden i sheol. Job trodde at Gud var vred på ham. Hvis Gud lot Job bli begravd i sheol, hvor han ville være ute av syne, kunne Job være skjult inntil Guds vrede var over og tiden var inne til at Gud skulle begunstige dem som er i sheol, og reise dem opp fra døden til liv under gode forhold.

23. Hvis røst kommer Job til å høre i tiden for oppstandelsen, og hvordan blir Job omtalt på en anerkjennende måte av Esekiel og Jakob?

²³ Ifølge Jesu ord i Johannes 5: 28, 29 (NW) kommer den døde Job til å høre Guds Sønns røst og komme ut fra minnegravstedet i oppstandelsen. Omtrent 900 år etter at Job kom til sheol, omtalte Jehova Gud Job på en anerkjennende måte i profetien i Esekiel 14: 14, 20. Den kristne disippelen Jakob sa at Job ved sin tålmodighet satte et godt eksempel som de kristne bør etterligne. — Jak. 5: 11.

24. Hva har den undersøkelse vi hittil har foretatt, vist om sheol og hades og den tilstand de som er der, befinner seg i?

²⁴ Hittil har vi bare foretatt en begrenset undersøkelse av emnet sheol eller hades, men vi har fått klart for oss det faktum at Bibelen gir et oppmuntrende håp for dem som er der. Alle døde mennesker som er der, er virkelig døde, og de har ikke en bevisst eller delvis bevisst tilværelse, men er ute av tilværelsen, for sheol eller hades betyr ifølge Bibelen den døde menneskehets felles grav. Det er ikke en enkelt grav, ikke et minnegravsted, men den felles grav for utallige millioner døde mennesker, hvis levninger ligger i jordens støv. Det blir stadig større etter hvert som mennesker fortsetter å dø og blir begravd. Det ser ikke ut som det noensinne skal bli tilfreds med antallet av sine mangfoldige døde.

Det finnes bare ett sheol eller hades

25. Hva sier Ordspråkene 30: 15, 16 og Høysangen 8: 6 om hvorvidt sheol eller hades blir tilfreds?

²⁵ Den vise kongen i gammel tid påpekte dette da han skrev: «Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok! Det er dødsriket [sheol] og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok!» (Ordspr. 30: 15, 16) Hvor sterkt sheol er, og hvordan det gjør krav på den døende menneskehet som er underlagt fordømmelsen, framgår av den sammenligning den samme vise mannen trekker mellom det og kjærligheten i all dens nidkjærhet, for han sier: «Sterk som døden er kjærligheten, hard som dødsriket [sheol] er dens nidkjærhet; dens glød er som ildens glød, en Herrens lue.» (Høys. 8: 6) Døden krever livet til mennesker som er under fordømmelse, og sheol gjør krav på deres legeme.

26. a) Hva sammenligner Habakuk 2: 5 det gamle Babylons konges sterke ønske med? b) Hvordan beskriver Esaias 5: 14, 15 sheol, og hvorfor slik?

²⁶ Det gamle Babylons konges sterke ønske om å beseire flere nasjoner og folk blir sammenlignet med sheols ønske om flere dødsoffer. Da Babylon var i ferd med å bli den ledende verdensmakt og av den grunn utgjorde en trusel for Jerusalem, skrev Jehovas profet Habakuk følgende om Babylons herskerdynasti: «Så er og vinen troløs; en skrytende mann — han skal ikke bli boende i ro, han som har oppspilt sitt grådige svelg liksom dødsriket [sheol]; han er som døden og blir ikke mett, han har sanket til seg alle folk og samlet til seg alle folkeslag.» (Hab. 2: 5) Sheol har billedlig talt en stor munn, som kan sluke mange om gangen. Det er den tanken profeten Esaias gir uttrykk for når han sier: «Derfor [fordi så mange dør som følge av at de ikke har kunnskap om Jehova Gud] blir dødsriket [sheol] ennå grådigere og spiler opp sin munn umåtelig, og ned [i sheol] farer byens [Jerusalems] fornemme og dens larmende hop og dens buldrende sverm og alle som jubler i den.» — Es. 5: 14, 15.

27. a) Hvorfor er hades og de enkelte gravsteder forskjellig fra hverandre hva antall angår? b) Hvordan forholder det seg med sheol til tross for at mange slike graver forsvinner?

²⁷ Ettersom sheol eller hades er de døde menneskers felles grav i jordens støv, er det helt på sin plass at Bibelen taler om bare ett sheol eller hades, men om mange graver. Fortidens israelitter henledet oppmerksomheten på de mange graver da de klaget til profeten Moses: «Var det da ingen graver i Egypt siden du har ført oss hit for å dø i ørkenen?» (2 Mos. 14: 11) Omtrent 900 år senere sa profeten Esekiel til Guds folk, som var i landflyktighet i Babylon, og som tilsynelatende ikke hadde noe håp: «Så sier Herren, [Jehova]: «Se, jeg åpnet eders graver og lar eder, mitt folk, stige opp av eders graver, og jeg fører eder til israels land. Og I skal kjenne at jeg er [Jehova], når jeg åpner eders graver og lar eder, mitt folk, stige opp av eders graver.» (Esek. 37: 12, 13) Ja, det er blitt gravd utallige gravsteder eller graver. Ethvert spor etter mange av dem er forsvunnet. Men det ene sheol eller hades finnes fortsatt, og det fortsetter å vokse etter hvert som menneskene fortsetter å dø.

28. Hvilke spørsmål oppstår angående sheols eller hades’ varighet, og hvor finner vi det pålitelige svar på disse spørsmålene?

²⁸ Men skal det grådige sheol eller hades fortsette å sluke mennesker for bestandig? Skal det alltid fortsette å holde på sine menneskelige offer? Skal det fortsette å seire over Adams etterkommere for bestandig? Skal det alltid fortsette å vitne om den død som menneskeheten har arvet fra synderen Adam, vår første menneskelige far? Det er bare menneskets Skaper, Jehova Gud, som kan gi et pålitelig svar på disse spørsmålene. Han besvarer dem i profetien i Hoseas 13: 14: «Av dødsrikets [sheols] vold vil jeg fri dem ut, fra døden vil jeg forløse dem. Død! Hvor er din pest? Dødsrike [sheol]! Hvor er din sott? Anger er skjult for mine øyne.»

29. a) I hvilken form gjengir noen bibeloversettelser i likhet med An American Translation Hoseas 13: 14? b) Hvilket spørsmål lar imidlertid slike bibeloversettelser være ubesvart?

²⁹ Noen bibeloversettere gjengir Hoseas 13: 14 i spørsmålsform. An American Translation gjengir for eksempel dette verset slik: «Skal jeg befri dem for sheols makt? Skal jeg forløse dem fra døden? Hvor er dine plager, o død? Hva er din ødeleggelse, o sheol?» Når vi leser de foregående vers, finner vi at det logiske svar på de to første spørsmålene er nei. Gud ville ikke utfri de ulydige israelittene fra sheols vold eller makt. Han ville ikke forløse dem fra døden. Han ville ikke vise noen medlidenhet eller anger, men han ville la disse ulydige menneskene dø og bli grepet av sheols grådige hånd. Gud ville følgelig spørre om hvor dødens pest eller plager var, og hvor sheols ødeleggelse var. La sheol og døden komme og plage og ødelegge de ulydige. Den måten An American Translation gjengir Hoseas 13: 14 på, lar imidlertid følgende spørsmål stå åpent: Hva vil Gud gjøre med dem etter at døden har plaget dem, og etter at sheol har ødelagt dem? Vil Gud la døden og sheol få ha makt over dem for bestandig? Eller vil Gud oppreise dem når hans tid er inne til det?

30, 31. a) Hvordan besvarer Paulus dette spørsmålet i 1 Korintierne 15: 54—57? b) Hvordan vil seieren komme gjennom Jesus Kristus, og med hvilken sinnsinnstilling vil vi derfor fortsette vårt studium?

³⁰ Den kristne apostelen Paulus sier under inspirasjon at de skal få en oppstandelse. I det han når klimaks i sitt enestående kapittel om oppstandelsen, skriver han: «Da oppfylles det ord som er skrevet [i Esaias 25: 8]: Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Men dødens brodd er synden [som har gått i arv fra Adam], og syndens kraft er loven [som ble gitt gjennom Moses, og som dømte alle mennesker skyldig i synd]; men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» (1 Kor. 15: 54—57) Ja, den allmektige Gud kan oppsluke døden for evig og gjøre dens seier til intet! Han viste at han har makt til å gjøre det, da han oppreiste sin Sønn, Jesus Kristus, fra døden og sheol for 1900 år siden. Jesu Kristi oppstandelse utgjør i virkeligheten en sikker garanti for at Gud vil oppreise menneskeheten i sin alminnelighet ved hjelp av Jesus Kristus som den regjerende konge i Guds lovte rike.

³¹ Vi vil derfor med håp og forventning fortsette å undersøke dette vidunderlige emnet i de neste artikler i denne serien som vil belyse spørsmålet: Hvem kommer til å bli oppreist fra døden?