Hvordan alt det «som Gud har talt om», blir gjenopprettet
1. Hvilket spørsmål stilte apostlene Jesus på bakgrunn av jødenes daværende politiske situasjon, og hva viser Israels stilling i dag?
ALLE som har litt kjennskap til historien, vet at Israels nasjon ikke hadde noe kongedømme på den tid da Jesus fór opp til himmelen. I noen år hadde det vært makkabeerne som styrte landet, men deres rike hadde vært et rike av jødiske prester av Levi stamme og var blitt omstyrtet av Romerriket i år 63 før vår tidsregning. Kong Herodes den stores rike hadde ikke vært noe jødisk kongedømme, men et edomittisk kongedømme, og det var blitt påtvunget jødene av det romerske senat. Da Jesus fór opp til himmelen, ble Jerusalem styrt av den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus, som hadde overgitt Jesus til døden, og provinsen Galilea ble styrt av Herodes Antipas, Herodes den stores sønn. (Luk. 3: 1, 2; 23: 6—15) Disiplene kunne derfor med rette spørre Jesus før han fór opp til himmelen: «Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel?» (Ap. gj. 1: 6) Han gjorde det ikke da, og Israel har den dag i dag ikke noe kongedømme. Vår tids Israel i Midt-Østen er en republikk og er medlem av den verdensomfattende organisasjon for fred og sikkerhet, De forente nasjoner.
2. Hvilken holdning har FN inntatt til Jehovas messianske rike, men hvem ønsker at dette riket skal bli gjenopprettet?
2 De forente nasjoner ønsker ikke at det messianske rike skal komme ved hjelp av republikken Israel. Nei, De forente nasjoner ønsker i det hele tatt ikke at Jehovas messianske rike skal komme, og ber heller ikke om det. Det er ikke kristenheten, men Jehovas kristne vitner som ønsker at det messianske rike skal komme, og har sverget det troskap.
3. Hvordan viste apostlene ved sitt spørsmål at opprettelsen av det messianske rike ville være en gjenopprettelse, og hvordan ventet de at Jesus skulle gjenreise Riket?
3 Bibelen viser at opprettelsen av dette messianske rike, ikke på jorden, men i himmelen, er ensbetydende med en ’gjenopprettelse’. Hvordan det? La oss huske at Jesu Kristi apostler visste og erkjente at Jesus var den Messias eller Kristus som Jehova hadde utnevnt for sitt folk. Apostelen Natanael sa en gang til Jesus: «Rabbi! du er Guds Sønn, du er Israels konge!». Og ved en senere anledning sa apostelen Peter til ham: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» (Joh. 1: 50; Matt. 16: 16) Da apostlene spurte den oppstandne Jesus: «Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel?», spurte de følgelig om den virkelige Messias skulle gjenreise Riket. Ettersom han var Messias, ventet de at han skulle gjøre det. Hvordan? Ved at han ble konge over Israel på den tiden.
4. Hva slags rike må derfor det jødiske rike ha vært fram til 607 f. Kr., og hvorfor ble Guds Sønn født i Davids slektlinje?
4 Forstår vi dette? Det gamle kongeriket Israel var et messiansk kongerike helt til det ble omstyrtet av babylonierne i år 607 f. Kr. Dette riket var regjeringen til den kongelige familie til David fra Betlehem. Da Gud sendte sin enbårne Sønn fra himmelen, ble han født i kong Davids slekt og fikk navnet Jesus, som betyr «Jehova er frelse». Jesus ble således arving til kong Davids trone. (Matt. 1: 1 til 2: 6; Luk. 3: 23—31) Også en engel fra himmelen forkynte at Jesus var Kristus eller Messias. Den natten Jesus ble født i Betlehem, viste denne engelen seg for gudfryktige hyrder og sa: «Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er i dag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.» — Luk. 2: 8—11.
5. Hva slags slektlinje ble Jesus derfor født i, og hva er det som viser at Israels konger ble omtalt som messias’er?
5 Denne Jesus, som skulle være kong Davids Herre, ble født i en messiansk slektlinje. Hvordan det? Adjektivet messiansk betyr «noe som har med Messias å gjøre». Ble kongene i Davids slektlinje i det gamle Israel kalt «messias’er»? Og ville de gresktalende jødene kalle dem «kristus’er»? Ja, for tittelen Messias er hebraisk og betyr den salvede, og Kristus er gresk og betyr den salvede. Tittelen ble brukt om kongene i Davids kongelige slektlinje fordi de var blitt salvet av Jehovas yppersteprest i Israel med hellig salvingsolje til å være konger over Jehovas utvalgte folk. (1 Kong. 1: 34—39) David omtalte gjentatte ganger kong Saul, den første kongen over Israels 12 stammer, som «[Jehovas] salvede [eller Messias]». Som konge ble også David gjentatte ganger omtalt som Jehovas salvede eller Messias. (1 Sam. 24: 7, 11; 26: 9—23; 2 Sam. 1: 14—16; 19: 21; 22: 51; 23: 1) Til og med Sedekias, den siste kongen i Davids slektlinje som satt på tronen i Jerusalem, blir kalt «[Jehovas] salvede [eller Messias]». — Klag. 4: 20; se fotnote i NW, 1958-utgaven.
6. Hvorfor gjorde Guds løfte til kong David det nødvendig at det messianske rike ble gjenopprettet, i betraktning av hva som skjedde i 607 f. Kr.?
6 Etter at kong Sedekias var blitt styrtet samtidig med Jerusalems ødeleggelse i 607 f. Kr., satt det ikke noen messiansk konge på Israels trone. Men 463 år før dette hadde Jehova lovt kong David i en høytidelig pakt som han inngikk med ham: «Fast skal ditt hus og ditt kongedømme stå til evig tid for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet til evig tid.» (2 Sam. 7: 16) Dette betydde at det messianske rike i Davids kongelige slektlinje måtte bli gjenopprettet.
7. Hvorfor var Jesus Kristus den som det messianske rike skulle gjenopprettes ved hjelp av?
7 Det var ved hjelp av Jesus Kristus det messianske rike skulle bli gjenopprettet, for han ble født i kong Davids slektlinje. Før han ble født som menneske, sa en engel om ham: «Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evinnelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Og da Jesus var blitt født i Betlehem, kunngjorde en engel at han skulle være «Kristus [eller Messias], Herren». (Luk. 1: 32, 33; 2: 11) Det brakte klarhet i tingene. Det messianske rike skulle bli gjenopprettet ved hjelp av Jesus.
8. Hvordan kunne Jesus sies å være Messias, trass i at han ikke ble salvet av ypperstepresten i Jerusalem, og hvorfor kan han nå herske i all evighet?
8 Jesus ble riktignok ikke salvet til å være konge over Jakob eller Israel ved at ypperstepresten i Jerusalem helte hellig salvingsolje over hans hode. I år 33 e. Kr. forlangte tvert imot ypperstepresten i Jerusalem at Jesus skulle dømmes til døden og henrettes av romerne. Men dette var ikke noe bevis for at Jesus ikke var den salvede eller Messias. (Luk. 24: 20; Joh. 19: 6, 15, 21) Jesus ble salvet av en som var høyere enn Israels yppersteprest. Han var «[Jehovas] salvede» i en helt spesiell betydning, for han ble salvet av Jehova selv, og han ble ikke salvet med hellig salvingsolje, men med Jehovas ånd. Dette skjedde etter at han var blitt døpt i vann av døperen Johannes. (Matt. 3: 13—17; Ap. gj. 10: 38) Det at Jesus døde på en henrettelsespel utenfor Jerusalem, forhindret ham ikke fra å bli kong Davids evige, messianske arving, for på den tredje dag etter hans død oppreiste den allmektige Gud ham og belønnet ham med udødelighet, med uforgjengelig liv i ånden. (Rom. 1: 3, 4; 1 Kor. 15: 3—9; 1 Pet. 3: 18—22) Ettersom han har fått evig liv i himmelen, kan han herske som messiansk konge til evig tid.
Forutsagt av Moses og senere profeter
9, 10. a) Hvordan viste Peter hvem som skulle være en profet liksom Moses, men større enn ham? b) I hvilken forstand er denne profet større enn Moses, og hvorfor ønsker vi ikke å motarbeide ham?
9 For å vise hvor stor denne Jesus er, sa apostelen Peter til den skare jøder som var samlet omkring ham i templet: «Moses har jo sagt: En profet, liksom meg, skal Herren eders Gud oppreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder; og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.» (Ap. gj. 3: 22, 23) Peter siterte her profeten Moses’ ord i 5 Mosebok 18: 15—19.
10 Jesus Kristus er denne lovte profet, som skulle være lik Moses, men større enn ham. Han gjorde flere og større mirakler enn Moses gjorde, og han er mellommann for den nye pakt mellom Jehova og den kristne menighet, en pakt som er langt bedre enn lovpakten, som ble inngått ved Sinai berg i Arabia med Moses som mellommann. (Ap. gj. 2: 22; Jer. 31: 31—34; Heb. 8: 6; 9: 15; 12: 24; 13: 20) Vi ønsker naturligvis ikke å være blant dem som motarbeider gjenopprettelsen av det messianske rike ved Kongen Jesus Kristus, den profet som er større enn Moses. Hvis vi viser oss å være blant dem, vil vi bli fullstendig tilintetgjort.
11. Hvem foruten Moses hadde ifølge Peter «forkynt om disse dager» og om de velsignelser som var i beredskap for israelittene?
11 Moses var imidlertid ikke den eneste som under guddommelig inspirasjon profeterte om denne Jesus, Messias. Det var mange andre som også gjorde det. Apostelen Peter sa derfor videre til de jøder som var samlet omkring ham i templet: «Men også alle profetene fra Samuel av og deretter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager. I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes. I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham framstå for at han skulle velsigne eder, idet enhver av eder vender seg bort fra sin ondskap.» — Ap. gj. 3: 24—26.
12. a) Hvordan var disse ordene sanne hva profetene angår? b) Hvordan ordnet Jehova det for at Israel først skulle bli velsignet av Messias?
12 Det var profeten Moses som skrev ned den pakt Jehova inngikk med patriarken Abraham om at alle jordens slekter og nasjoner skulle bli velsignet ved hjelp av hans Ætt. (1 Mos. 12: 3; 22: 18) Det var profeten Samuel som salvet David fra Betlehem da han første gang ble salvet til konge over hele Israel. Dette var i seg selv en profetisk handling som pekte fram til Jesus Kristus. (1 Sam. 16: 11—13) Alle de hebraiske profeter etter Samuel hadde noe å si om Jehovas messianske rike. Deres profetier hjelper oss til å forstå hvor mye det messianske rike ved Guds Sønn vil bety for hele menneskeheten. Det var i første rekke Jesus Kristus som var Abrahams lovte Ætt, som skulle være til velsignelse for alle slekter og nasjoner. (Gal. 3: 3—16) Gud oppreiste ham og ga ham som sin tjener i oppdrag å bringe velsignelser til menneskene. Gud utsendte denne salvede tjener for at han først skulle velsigne de kjødelige, omskårne jøder, ved at han lot ham bli født som jøde i kong Davids slektlinje. Disse jødene måtte vende seg bort fra sin ondskap for å få del i velsignelsene.
13. Hva slags håp holdt Peter fram for disse jødene da han oppfordret dem til å vende om? Begrunn svaret
13 Da apostelen Peter oppfordret disse jødene til å ’fatte et annet sinn og vende om’, holdt han ikke fram et jordisk håp for dem, et håp om å arve et jordisk paradis under det himmelske, messianske rike. Han mente ikke at de en gang i en fjern framtid ville ha mulighet til å bli gjenreist til fullkomment liv og fullkommen helse som mennesker i en paradisisk hage som skulle gjenopprettes på jorden. Nei, det han holdt fram, var den mulighet de hadde til å bli forent med Jesus Kristus, han som i første rekke er Abrahams Ætt, og derved sammen med ham velsigne alle jordens slekter og nasjoner. Det ville bety at de skulle være sammen med ham i hans messianske rike, at de skulle herske med ham i himmelen til velsignelse for hele menneskeheten. De ville derfor også bli salvet med Jehovas ånd og bli Jehovas åndelige barn. Det at de var kjødelige, omskårne israelitter, hadde ikke lenger noen betydning for Gud. De trengte å bli åndelige israelitter og bli omskåret på hjertet, slik at de kunne utgjøre det åndelige «Guds Israel». — Gal. 6: 15, 16.
14. a) Hvem fikk mulighet til å få del i Riket da det store flertall av jødene unnlot å benytte seg av denne muligheten? b) Hvorfor gleder levningen av Rikets arvinger seg i dag?
14 Da det store flertall av jødene nektet å benytte seg av denne enestående mulighet til å bli forent med Jesus Kristus i hans himmelske, messianske rike, ble muligheten holdt fram for alle ikke-jødiske folkeslag. Det antall mennesker som Gud har forutbestemt, benytter seg av denne muligheten. (Ap. gj. 10: 1 til 11: 18; 15: 7—14; 13: 46—48) En levning av disse åndsavlede arvinger til det messianske rike befinner seg på jorden i vår tid. De ser ivrig fram til å bli forent med Messias, Jesus, i hans himmelske rike. (Rom. 8: 14—17; 2. Tim. 2: 10—12; Åpb. 20: 4—6), De gleder seg spesielt i vår tid, for de vet at «de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av», har kommet. (Ap. gj. 3: 21), Det messianske rike er blitt gjenopprettet! Siden når?
15. Siden når har det messianske rike vært gjenopprettet, og hvorfor vil nasjonene bli ødelagt?
15 Jo, dette rike ble gjenopprettet da «hedningenes tid» eller «de fastsatte tider for folkeslagene» utløp, i 1914 e. Kr. (Luk. 21: 20—24) Jesus Kristus gjenreiste ikke Riket på den tiden da han fór opp til himmelen, i år 33 e. Kr. Han visste at han måtte vente, og han ventet helt til hedningenes tid endte, i det året da den første verdenskrig brøt ut. På dette tidspunkt fikk han myndighet til å ’begjære av Jehova’, og Jehova forutsa at han ville etterkomme sin Messias’ begjæring. Han ville gi Messias, Kristus, de politiske nasjoner til arv og «jordens ender» til eie. Disse nasjonene ønsker at politikere som ikke er salvet med Jehovas ånd, skal styre verden. De hengir seg til selvisk nasjonalisme og gjør alt for å bevare sin nasjonale suverenitet, trass i at de tilhører De forente nasjoners organisasjon. Selv i den desperate tilstand de i dag befinner seg i, søker de ikke og ber de ikke om at Jehovas gjenopprettede, messianske rike må komme. Den handlemåte de følger, vil føre til ødeleggelse for dem. — Sl. 2: 1—9.
Gjenopprettelsen av det universelle overherredømme
16. Hva ønsker vi å se gjenopprettet?
16 Men hvordan er det med oss? Tror vi på Bibelen og dens profetier og dens tidstabell hva menneskenes anliggender angår? Gleder vi oss nå i ’gjenopprettelsens tider’ som Bibelens Gud har talt om? Hvis vi har tro og følgelig gleder oss, vil det være vårt høyeste ønske at Jehovas universelle overherredømme skal bli gjenopprettet og omfatte jorden. Det ville bety at Jehova ville bevise at han som Gud og Skaperen fremdeles eier jorden og har herredømme over den, akkurat som han eier og har herredømme over resten av det uendelige skaperverk.
17. Hvilken forandring vil en slik gjenopprettelse innebære, og hvilken ’husvalelse’ vil det gi oss?
17 Dette ville innebære en altomfattende forandring. Det ville bety at freden ville bli gjenopprettet overalt i universet, både i himmelen og på jorden. Tenk på hvilken ’husvalelse’ det vil bli for oss når den største av alle fredsforstyrrere, Satan Djevelen, og hans demoner blir bundet av Jehovas messianske rike og kastet i en avgrunn, slik at de ikke lenger vil kunne forføre og undertrykke jordens innbyggere! (Åpb. 20: 1—6) Ved å ødelegge hele Satans organisasjon vil Guds rike opphøye Guds universelle overherredømme.
18. Hva omfatter «alt det» som skal bli gjenopprettet?
18 Guds messianske rike har rettmessige interesser på jorden. Disse interesser er innbefattet i «alt det» som Gud har talt om ved sine profeters munn fra eldgamle dager av, og som trenger å bli gjenopprettet. Riket har følgelig undersåtter. Alle mennesker på jorden må bli undersåtter av dette riket for å komme inn under Jehovas universelle overherredømme.
19, 20. a) Hvem har allerede underkastet seg dette messianske rike, og hva ser de fram til å få del i når denne ordning har endt? b) Hvordan blir deres konge beskrevet i Esaias 11: 1—5?
19 En «stor skare» av får-lignende mennesker erkjenner at Guds messianske rike har vært opprettet i himmelen siden hedningenes tid endte i 1914, og de underkaster seg dette riket nå, før Satans synlige og usynlige organisasjon blir ødelagt. Når denne onde tingenes ordning blir ødelagt, vil de ikke møte motstand og forfølgelse fordi de fortsetter å underkaste seg den messianske regjering, som da vil utøve et fullstendig og uomtvistelig herredømme. (Åpb. 7: 9—17) De vil i enhet tilbe universets guddommelige Overherre, Jehova. Som hans «mennesker av god vilje» vil de få all mulig hjelp og velsignelse fra hans messianske rike og fra sine medmennesker. Hvilken ’husvalelsens tid’ vil det ikke være når det igjen hersker fred over hele jorden! For en vis, rettferdig og barmhjertig konge Messias, Jesus, vil være! Profetien i Esaias 11: 1—5 omtaler ham som etterkommeren av Isai fra Betlehem, som også var kong Davids far, og sier:
20 «Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. Og [Jehovas] Ånd skal hvile over ham, visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om [Jehova] og frykt for ham. Han skal ha sitt velbehag i [Jehovas] frykt, og han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, men han skal dømme de ringe med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden, og han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine leppers ånde. Rettferdighet skal være beltet om hans lender, og trofasthet beltet om hans hofter.»
21, 22. a) Hvordan vil Kongen slå med «sin munns ris» og drepe med «sine leppers ånde»? b) Hvilken fredelig tilstand vil fortsette i den nye ordning og hvordan beskriver Esaias 11: 6—9 denne tilstanden?
21 Med «sin munns ris eller ved autoritative befalinger om å slå som går ut av hans munn, vil han knuse hele den synlige, jordiske organisasjon til menneskehetens store fiende, Satan Djevelen. Og med sine leppers ånde» eller den uimotståelige, virksomme kraft som hans lepper kunngjør Guds dommer med, vil han drepe alle de onde og ugudelige på Jorden. (Se til sammenligning Åpenbaringen 19: 15, 16, 21.) På denne måten blir det bare virkelig fredselskende mennesker igjen på jorden. Den ’husvalende’ fred som gjør seg gjeldende blant Guds «mennesker av god vilje» verden over allerede nå, før alle de onde og alle fredsforstyrrerne blir ødelagt, vil fortsette å herske i den rettferdige tingenes ordning under Messias’ rike. Den fred og harmoni som nå gjør seg gjeldende som en åndelig oppfyllelse av det profeten Esaias videre skrev, vil også få en mer bokstavelig oppfyllelse. Vi leser i Esaias 11: 6—9:
22 «Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden ligge hos kjeet, og kalven og den unge løve og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal drive dem. Ku og bjørn skal beite sammen, deres unger skal ligge hos hverandre, og løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og over basiliskens hull skal det avvente barn rekke ut sin hånd. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg; for jorden er full av [Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn.»
Verdensomfattende fred og sikkerhet til slutt!
23, 24. a) Hvilke forhold, som gjorde seg gjeldende i kong Salomos regjeringstid, vil bli gjenopprettet? b) Hvem vil den større Salomo da kalle tilbake til Jorden?
23 Når Messias, Jesus, som er «mer enn Salomo», regjerer, vil det finne sted en gjenopprettelse av den fred som hersket i den vise kong Salomos, Davids sønns, forente rike. Om hans styre leser vi: «Juda og Israel var så mange som sanden ved havet; de åt og drakk og var glade. Og Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sitt vintre og under sitt fikentre, fra Dan like til Be’erseba, så lenge Salomo levde.» (1 Kong. 4: 20, 25; Matt. 12: 42) Alle de døde som får nyte godt av gjenløsningen, vil bli oppreist til en slik fredfylt jord. Messias, Jesus, som blant annet har tittelen «fredsfyrste», vil ikke kalle mennesker av alle folkeslag og slekter tilbake fra graven for at de under hans rike skal ta del i slike nasjonale, og internasjonale kriger, rasestridigheter, stammefeider og familiefeider som de tok del i før sin død. Han forutsa med tanke på sitt styre:
24 «Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene [minnegravstedene, NW], skal høre hans røst, og de skal gå ut . . . til . . . oppstandelse.» — Joh. 5: 28, 29.
25. På hvilket grunnlag vil noen av dem som blir oppreist under Messias’ rike, bli fordømt mens andre oppnår, liv?
25 Hva kommer den enkeltes oppstandelse til liv på jorden under det messianske rike til å føre til? Det avhenger av den handlemåte den enkelte følger. Hver og en vil få mulighet til å oppnå evig liv på en paradisisk jord, og de som av hele sitt hjerte ønsker å adlyde den messianske regjering, vil benytte seg av denne mulighet. De som nekter å underkaste seg og adlyde det gjenopprettede messianske rike, vil bli dømt uverdige til liv og vil bli ødelagt, dømt til fullstendig tilintetgjørelse. Men de som lærer å vise lydighet, vil dra full nytte av Jesu Kristi fullkomne, menneskelige gjenløsningsoffer. De vil bli ført fram til menneskelig fullkommenhet som lydige barn av den messianske Konge. De vil derved oppleve den glede å ha ham som sin livgivende far, for en annen av de titler han får i profetien, er «evig fader». — Es. 9: 6.
26. Hvilket område vil Jehovas messianske rike få herredømme over, og hva vil dette området bli omdannet til?
26 Det messianske rike som kongene i det gamle Israel hersket over, besto bare av det gudgitte området i det lovte land i Midt-Østen. Dette området vil bli gitt tilbake til Guds Sønns, Jesu Kristi, messianske rike. Dette riket kommer også til å herske over Afrika, Asia, Europa, Australia, hele det amerikanske kontinent, Antarktis og alle øyene på de sju hav, ja, over hele jorden. Alle disse områdene vil bli omdannet til et gledens paradis, en Edens hage, for alle de interesser som hører inn under Jehovas universelle overherredømme på disse delene av vår planet, vil bli gitt tilbake til hans Messias og konge, Jesus Kristus. (Luk. 23: 43, NW) Den messianske regjering vil sørge for at alle Skaperens jordiske interesser blir tatt hånd om i all evighet, til pris for Jehova og til evig gagn for menneskene.
27. Hvilke «tider» har nå kommet, og hva bør vi sørge for at de blir for oss?
27 Ved sine hellige profeters munn har Gud fra eldgamle dager av talt om alt dette som skal bli gjenopprettet. (Ap. gj. 3: 21) De lovte ’gjenopprettelsens tider’ har nå kommet. La oss sørge for at de blir til velsignelse for oss alle.