at det ikke bare er fornuftig, men at det også vil få andre til å behandle deg på den samme uselviske måten. «Gi, så skal eder gis!» sa Jesus. «For med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.» (Luk. 6: 38) Hvorfor ikke prøve dette og selv se at Guds Sønn visste hva han snakket om?

Disse bibelske prinsippene gir virkelig gode resultater når de blir fulgt. Har du lyst til å følge dem og oppnå slike gode resultater? Da må du komme regelmessig sammen med andre som har gått inn for å skape et bedre forhold til sine medmennesker, også til sin familie. Hvor kan du finne slike mennesker?

Jehovas vitner kommer sammen til fem ukentlige møter i sine Rikets saler. På disse møtene drøfter de bibelske prinsipper som bidrar til å skape et lykkelig familieliv, og hvordan foreldre og barn kan trives sammen. Du er hjertelig velkommen til den Rikets sal som ligger nærmest der hvor du bor. Det blir aldri opptatt kollekt. Jehovas vitner vil dessuten med glede lede et gratis bibelstudium med deg og din familie, enten hjemme hos deg eller et annet sted som passer. Hvis du har lyst til å ta imot dette tilbudet, kan du sette deg i forbindelse med vitnene i Rikets sal der hvor du bor, eller skrive til Vakttårnet, Inkognitogaten 28 B, Oslo 2.

Hvem er han?

● Bibelens bruk av ordet «hvem» omfatter ofte mer enn et spørsmål angående en persons navn. Dette framgår tydelig av en rekke skriftsteder.

Nabal avviste for eksempel bryskt Davids sendebud med ordene: «Hvem er David, hvem er Isais sønn? Nå om dagene er der mange tjenere som løper bort fra sine herrer.» (1 Sam. 25: 10) Nabal hadde hørt om David, så han spurte ikke om hvem mannen var. Det han mente, var i virkeligheten: ’Hvem er det han tror han er?’ eller: ’Hva duger David til, ettersom jeg skulle vise ham min gunst?’

No’omi spurte en gang Rut: «Hvem er du, min datter?» (Rut 3: 16, NW) Det kan være at No’omi ikke kjente Rut igjen fordi det var mørkt. På den annen side kan hun ha siktet til den nye identitet Rut muligens hadde fått i forhold til Boas, hennes løser.

Etter at David allerede en tid hadde spilt på harpe ved kong Sauls hoff, spurte kong Saul Abner: «Hvem er denne gutt sønn til?» (1 Sam. 17: 55) Med hensyn til hva dette spørsmålet kan bety, sier en kommentar av C. F. Keil og F. Delitzsch: «Det var ikke bare Davids fars navn han ville ha rede på, men også hva slags mann faren til en ung gutt som hadde mot til å utrette en slik enestående heltedåd, egentlig var; og han stilte ikke spørsmålet bare for å kunne gjøre hans hus skattefritt, som var den lovte belønning for å felle Goliat (vers 25), men også fordi han sannsynligvis ønsket å knytte en slik mann til sitt hoff, ettersom han regnet med at faren var i besittelse av det samme mot og den samme tapperhet som sønnen. Det er sant at David bare svarte: ’Jeg er sønn til din tjener Isai fra Betlehem’, men av uttalelsen i kap. xviii. 1, ’etter hans samtale med Saul’, framgår det at Saul må ha snakket mer med ham om hans familieforhold, ettersom disse ordene innebærer at det utspant seg en samtale mellom dem.»

Som det framgår av de ovennevnte eksemplene, var en som brukte ordet «hvem», ofte interessert i å få rede på vedkommendes identitet og omdømme og ikke bare navnet.