kommet innenfor en radius på 300 kilometer fra radarinstrumentet.

Værsatellittene er absolutt det beste middel til å påvise tyfoner. En av dem, som kretser rundt jorden i retning nord-sør, observerer et område på 3200 X 3200 kilometer i løpet av fire og et halvt minutt. Det satellitten «ser», blir tatt opp på magnetbånd og på kommando overspilt til to amerikanske bakkestasjoner, den ene i Fairbanks i Alaska og den andre på Wallops Island i Virginia.

Denne satellitten lar værstasjoner på Guam og Wake Island, i Honolulu og mange andre steder få kjennskap til de atmosfæriske forhold hundrevis av kilometer omkring dem. Meteorologene i Honolulu og på Guam bedømmer de bildene de mottar av skylagene, og er på utkik etter skyformasjoner som er typiske for en tropisk storm eller tyfon.

En annen værsatellitt har en omløpshastighet som er avpasset slik at den holder seg i en bestemt posisjon over ett og samme punkt ved ekvator i Stillehavet. Som følge av dette kan værstasjonene motta fotografier av størsteparten av stillehavsbekkenet med 22 minutters mellomrom. En lignende satellitt er plassert over Atlanterhavet.

Når det er fare for tyfon

Hva skjer når et tyfonmønster viser seg på et værsatellittbilde? Alle værstasjoner i området blir varslet. Det blir tatt skritt for å redde liv og i størst mulig utstrekning redusere de materielle skadene. Men det er ikke alt.

Værstasjonene sender opp store ballonger med radioutstyr. Spesielle mottagere følger disse instrumentene, som gir opplysninger om temperatur, fuktighet, vindhastighet og vindretning for hele området i opptil 27 kilometers høyde. Fra Guam eller Filippinene blir det dessuten sendt opp spesielle jagerfly som skal spore opp en storm som er under utvikling, og via radio sende tilbake opplysninger om vindens hastighet på forskjellige steder fra stormens utkant til selve sentret og dessuten gi opplysninger om forholdene på havet. Et øyenvitne forteller om hvordan det er å være med i et slikt fly:

«Det var så mørkt som om det skulle ha vært midt på natten. Det over 50 tonn tunge flyet ble kastet omkring i en uopphørlig virvlende luftmasse som en kork i et fossestryk . . . Forestill deg, om du kan, et rom på størrelse med et badeværelse med to tonns elektronisk utstyr, termosflasker, livredningsutstyr og besetning, og rist alt sammen godt.»

Det er av største betydning å kunne oppdage tyfoner så snart de begynner å utvikle seg. Korallatoll-øyene i Mikronesia, hvor det bor mange mennesker, er særlig utsatt for stormbølger, ettersom disse øyene gjennomsnittlig ikke ligger høyere enn om lag seks meter over havet. Fartøyene på havet setter også pris på stormvarslene, slik at de får tid til å søke inn i smulere farvann.

Menneskene har virkelig gjort store framskritt i sine bestrebelser for å kunne komme med forhåndsvarsler om tyfoner og orkaner. Dessverre er det likevel mange som mister livet under slike stormer fordi de ignorerer advarsler. I betraktning av hvilke ødeleggende krefter de tropiske stormene slipper løs, er det forstandig å komme seg unna deres vei så raskt som mulig.

«I livets bylt»

◼ Den kloke kvinnen Abiga’il sa til David: «Når noen står opp og forfølger deg og søker etter din sjel, skal min herres sjel visselig vise seg å være svøpt inn i livets bylt hos Jehova.» (1 Sam. 25: 29, NW) I oldtiden ble verdigjenstander oppbevart i bylter eller poser. Som et verdifullt eie skulle David bli beskyttet av Jehova når han var truet av sine fiender. Davids liv som en person skulle være som i en bylt. Det skulle være i Guds hender.