Hva så med den skarlagenkledde kvinnen som rir på dette skarlagenrøde dyret? I hele Bibelen, fra 1 Mosebok 3: 15 til Åpenbaringen 22: 17, blir en kvinne brukt som et bilde på en organisasjon, særlig en religiøs organisasjon. Det utro Jerusalem blir for eksempel omtalt som en horkvinne og den trofaste kristne menighet som en ren jomfru. (Es. 1: 21; 2 Kor. 11: 2) Denne kvinnen er derfor et godt bilde på den falske religion, særlig på den frafalne kristenhet, som hevder at den er trolovet med Jesus Kristus, men som har vist seg å være utro mot ham, for den har holdt seg til og gjort felles sak med denne verdens regjeringer i stedet for å vente på Guds rike. Følgende fordømmelse gjelder derfor henne: «Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden.» Det er også verdt å merke seg at mens det er Jesus Kristus, kongers Konge, som skal fullbyrde dommen over de forskjellige dyrene, er det det skarlagenrøde dyrs ti horn eller konger som påbegynner ødeleggelsen av dette falske religionssystem, noe som kommunismens åpenlyse fiendskap mot alt religiøst allerede er et forvarsel om. — Åpb. 17: 5.

Ved en slik kort utredning om dyrene i Åpenbaringen som denne er det klart at en ikke kan berøre alle detaljene. Ved å studere disse vil en imidlertid finne at de stemmer overens med det som allerede er blitt nevnt, og med det som ellers kommer fram i Selskapet Vakttårnets publikasjoner.

I samsvar med sitt løfte om å gjøre sine tjeneres sti stadig mer opplyst, kaster nå Jehova Gud i sannhet lys over sine profetier som ble nedskrevet for lang tid siden. Alle hans tjenere har derfor nå enda større grunn til å tro at han til enhver tid er situasjonens herre, og at Bibelen er hans inspirerte Ord. Det burde styrke deres håp om at rettferdigheten vil seire til slutt, og hjelpe dem til å tjene Gud ved å utøve «en ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen» og holde seg selv uplettet av verden. — Jak. 1: 27.

Spørsmål fra leserne

• Ifølge 2 Samuel 6: 23 døde Sauls datter Mikal barnløs. Likevel sier 2 Samuel 21: 8 at hun hadde fått fem sønner med meholatitten Adriel. Men ifølge 1 Samuel 18: 19 giftet Adriel seg med Merab, Mikals søster. Hvordan kan disse tilsynelatende selvmotsigelsene i Bibelen forklares? — L. B., USA.

David hadde stilt kong Saul i skyggen i krigen i den grad at Israels kvinner sang: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.» På grunn av dette ble Saul misunnelig og prøvde å rydde David av veien. Han trodde at han ville kunne gjøre det ved å tilby David sin datter Mikal, som elsket David, mot en festegave på hundre filister-krigeres forhuder, for Saul tenkte at David ville bli drept når han forsøkte å skaffe til veie denne gaven. Men David og hans menn fikk ikke bare tak i hundre, men to hundre forhuder: «Og David tok deres forhuder med seg og la dem fulltallig fram for kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til hustru.» — 1 Sam. 18: 7, 25—27.

En tid senere, etter at David var blitt konge, førte han Jehovas pakts ark til Sions berg i nærheten av sitt palass. I stor glede danset David av all sin makt uten å ha sin overkjortel på. Hans hustru Mikal, Sauls datter, så dette, «og hun foraktet ham i sitt hjerte». Da David kom hjem igjen til sitt hus, sa Mikal hånlig: «Hvor høyt Israels konge er blitt æret i dag — han som i dag har blottet seg for øynene på sine tjeneres piker, som løse folk pleier å gjøre!» Denne konge-datteren hadde ikke noen verdsettelse av den nidkjærhet David la for dagen for tilbedelsen av Jehova. David ikke bare irettesatte henne for dette, men han straffet henne også ved ikke mer å ha noen omgang med henne: «Men Mikal, Sauls datter, ble barnløs til sin dødsdag.» — 2 Sam. 6: 14—23.

Dette skriftstedet ser imidlertid virkelig ut til å være i strid med 2 Samuel 21: 8: «Men de to sønner som Rispa, Ajas datter, hadde fått med Saul, Armoni og Mefiboset, og de fem sønner som Mikal, Sauls datter, hadde fått med Adriel, sønn av meholatitten Barsillai, dem tok [David].» Disse sønnene ga David gibeonittene som soning for at Saul hadde prøvd å utrydde gibeonittene. — 2 Sam. 21: 1—10.

Det ser ut til at noen skriftlærde har forsøkt å løse problemet ved å sette Mikals søsters navn, Merab, i stedet for Mikal. Dette framgår av teksten i Septuaginta og to hebraiske manuskripter. Noen moderne oversettere har fulgt deres eksempel og har trukket den slutning at den ordlyd dette skriftstedet