Et varig styre avhenger av at den sanne tilbedelse blir fremmet
1. Hvilken uunngåelig hindring har alltid stått i veien for menneskelige herskere, men hva ville være til evig gagn for menneskene?
EN STOR og uunngåelig hindring som alltid har stått i veien for herskere som har forsøkt å danne en varig regjering, er at de har måttet dø og overgi sin makt og myndighet til sine etterfølgere. Mange herskere har søkt å oppnå udødelighet eller har til og med hevdet at de var udødelige. Men de døde, og til slutt ble deres regjeringer oppløst eller ødelagt. Hvis en konge av rette slag kunne leve evig og bevare sin regjering intakt, ville det være til evig gagn for hans undersåtter.
2. Hvilket paktsløfte har Jehova gitt angående et rike, og hvorfor opprettet han et Guds rike i miniatyr?
2 Ikke engang dynastier eller ættelinjer har kunnet holde fast på kongedømmet for evig. Bibelen forteller imidlertid at Jehova Gud har inngått en pakt med en mann om at en i hans ættelinje skulle få sitte på tronen for evig, og at dette rikets myndighet og område skulle fortsette å bli utvidet inntil det utøvde sitt herredømme over hele jorden. Som en garanti for dette brukte Gud denne mannen og hans sønn og hovedstaden i dette riket til å danne et forbilde som viser hvordan det evige riket skal bli. Det var i virkeligheten et Guds rike i miniatyr, slik at interesserte mennesker kunne få se hva som ville bli krevd av den som skulle få det evige riket, og hva dette rikets herredømme ville innebære, slik at de tillitsfullt kunne stole og håpe på det.
3. Hvordan brukte Gud David til å danne et forbilde på den evige konge?
3 Den mannen Gud brukte på denne måten, var kong David, og det var ikke uten grunn han brukte ham, men det var fordi David var en slik hersker som Gud godkjenner. David begynte å herske over Juda stamme i 1077 f. Kr., og over hele Israel i 1070 f. Kr. Men før det kunne bli dannet et fullstendig forbilde på det lovte, evige riket, måtte det velges ut en hovedstad, og forskjellige andre ting måtte også finne sted. Vær oppmerksom på at det David gjorde, viser hva Gud krever av den evige hersker, og at det utgjorde et nøyaktig forbilde på det Hans evige konge skal gjøre.
Den rette slags hersker
4. Hvordan kom Jerusalem under Davids styre, og som følge av hvilket ønske fra Davids side? Hva ble den borgen som hadde tilhørt jebusittene, kalt?
4 David ønsket at Guds styre skulle bli utøvd over hele det gudgitte land. Da han begynte å herske, valgte han Jerusalem som sin hovedstad fordi den hadde en passende beliggenhet. Men Jerusalem var nå bebodd av fiender, nemlig av de hedenske jebusittene. Som konge, ikke bare over Juda, men over alle stammene, kunne han nå dra opp mot Jerusalem, som lå i Benjamins område. Gud velsignet hans nidkjærhet og mot, og David inntok borgen Sion eller Jerusalem. Etter at David hadde gjort Sion til sin hovedstad i stedet for Hebron, ble Sion kalt «Davids stad». — 2 Sam. 5: 6—9; 1 Krøn. 11: 6—8.
5. Hvilken holdning inntok David til Guds lover, og hvordan overvant han de babyloniske fiender av den sanne tilbedelse?
5 Kong David fulgte Guds rettferdige lover og håndhevde dem, og Sions eller Jerusalems navn begynte å komme ut blant folkene som bodde rundt omkring. (Esek. 16: 14) Filistrene, som nidkjært utøvde en religion som hadde sin opprinnelse i Babylon, forsøkte å beseire David, men David tilføyde disse babyloniske fiender av den sanne tilbedelse to knusende nederlag. — 2 Sam. 5: 17—25.
6. Hvilke interesser satte David på førsteplassen i sitt rike, og på hvilke måter ble dette tilkjennegitt?
6 Nå da riket var blitt grunnfestet, gikk David straks i gang med å fremme tilbedelsen av Gud blant folket, idet han satte de interesser som var knyttet til tilbedelsen av Jehova, på førsteplassen. Siden ypperstepresten Elis tid hadde paktens ark ikke stått i tabernaklet, som ble bygd av Moses. I mange år hadde den stått i et hjem i Kirjat-Jearim (Ba’ale-Juda). (1 Sam. 4: 1 til 7: 2) David lot nå arken bli ført opp på Sions berg og anbrakte den i et telt i Davids stad. Han traff arrangementer for tilbedelsen av Gud ved å utnevne ti levitter og to prester til å utføre tjeneste foran arken, og han tok selv ledelsen i å utøve sann tilbedelse den dagen ved å lage og synge en ny salme: «Pris [Jehova], påkall hans navn, kunngjør blant folkene hans store gjerninger! . . . [Jehova] er blitt konge. . . . Lovet være [Jehova], Israels Gud, fra evighet og til evighet!» Folket sang så og sa amen. — 1 Krøn. 15: 1 til 16: 36; 13: 1—12; 2 Sam. 6: 1—19.
7. I hvis navn og på hvis trone var det David hersket som konge? Hvordan ble folket oppfordret til å erkjenne dette i en salme av Korahs barn?
7 David tiltok ikke seg selv æren som Israels egentlige konge, men han var klar over at han hersket i Jehovas navn på «[Jehovas] trone». (1 Krøn. 29: 23) Og folket ble oppfordret til å erkjenne dette i Korahs barns salme:
«Stor er [Jehova] og høylovet i vår Guds stad, på hans hellige berg. Fagert hever det seg, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden, den store konges stad. . . . Sions berg gleder seg, Judas døtre fryder seg for dine dommers skyld. Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn! Gi akt på dets voller, vandre gjennom dets borger, for at I kan fortelle derom til den kommende slekt.» — Sl. 48: 1—15; se også Salme 76: 2, 3.
8. Hva kreves det av en konge for at hans herredømme skal bli varig?
8 «Lydighet er bedre enn slaktoffer,» sa Guds profet Samuel til den ulydige kong Saul. (1 Sam. 15: 22) David erkjente at en konge må være lydig mot Gud hvis hans herredømme skal bli varig. Ville hans rike bli tatt fra ham akkurat som riket ble tatt fra hans forgjenger, Saul? Det som ville være avgjørende for hvorvidt riket skulle bli tatt fra ham eller ikke, var den nidkjærhet han la for dagen når det gjaldt å hevde og fremme tilbedelsen av Jehova.
En pakt om et varig kongedømme
9. Hvorfor ønsket David å bygge et palasslignende tempel for Jehova? Hvilke spesielle ting angående Davids ætt ga Jehova løfte om?
9 David bygde seg et palass på Sions berg, men han mente ikke at det var riktig at han selv skulle bo i et hus av sedertre, mens Guds ark bodde i et telt. Han ønsket å opphøye Jehova Gud, den virkelige konge, ved å bygge et palasslignende tempel for Jehova. Gjennom sin profet Natan ga Jehova uttrykk for sin verdsettelse av dette:
«Jeg skal vise meg å være med deg overalt hvor du går, og jeg skal avskjære alle dine fiender for deg; og jeg skal visselig gjøre deg et stort navn i likhet med det navn de store som er på jorden, har. . . . Og nå forkynner [Jehova] deg at [Jehova] vil bygge deg et hus. . . . jeg [vil] etter deg oppreise din sønn som skal utgå av ditt liv, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme. Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid. Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør det som ondt er, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med menneskebarns plager; men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, således som jeg lot den vike fra Saul, han som jeg lot vike for deg. Fast skal ditt hus og ditt kongedømme stå til evig tid for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet til evig tid.» — 2 Sam. 7: 1—17; vers 9 fra NW.
10. Hva forsikrer og klargjør denne pakten angående oppfyllelsen av profetiene om Guds ’kvinnes’ ætt og Abrahams ætt og om kongespiret?
10 For en stor velsignelse dette var fra universets Overherre! David skulle være den første i en ættelinje av herskere hvis kongedømme aldri skulle ende. Denne pakten om riket gjorde det tydelig at Guds ’kvinnes’ ætt som det ble gitt løfte om i Edens hage, og Abrahams ætt hvorigjennom alle jordens folk skulle bli velsignet, skulle komme i ættelinjen fra kong David av Judas hus, som kongespiret aldri skulle vike fra. — 1 Mos. 3: 15; 22: 18; 49: 10.
11. Hva kunne David nå sammenlignes med, og hvordan ga han uttrykk for sin takknemlighet?
11 Kong David ble nå lagt i Sion i likhet med en hjørnestein, hvorpå et kongelig hus av herskere skulle bli bygd for å representere den himmelske Konge, Jehova. David ga uttrykk for sin takknemlighet for dette i bønn. — 2 Sam. 7: 18—29.
12. Hva er betydningen av de navn Salomo fikk? Hvordan blir det i Salme 87 gitt uttrykk for den ære det var å bli født i Sion?
12 Den som ble Davids etterfølger på tronen, var hans sønn som fikk navnet Salomo, som betyr «fredsommelig». Jehova kalte ham også Jedidja, som betyr «Jehovas elskede». (2 Sam. 12: 24, 25) Hvilken ære var det ikke for Salomo å bli født i Sion! Det var en langt større ære enn å bli født i den berømte byen Babylon. Salme 87: 2—6 beskriver denne ære: «Sions porter elsker [Jehova] framfor alle Jakobs [Israels] boliger. Herlige ting er sagt om deg, du Guds stad. . . . Og han, den Høyeste, gjør det fast. [Jehova] skal telle når folkene blir oppskrevet, og si: Denne er født der.»
13. Når og i hvilken forstand ble Salomo ’født i Sion? Hvor stort var hans rike?
13 Det kunne i virkeligheten sies at Salomo ble født som konge i året 1037 f. Kr. Ifølge pakten med David ble Jehova da på en spesiell måte en far for ham. David hadde undertvunget alle nasjonene innenfor de grenser Gud hadde fastsatt for det lovte land. Salomo regjerte derfor fra Egypts bekk i sør til Kades ved Orontes, som lå 130 kilometer nord for Damaskus. — 1 Krøn. 29: 23.
14. Hvilke forberedelser gjorde David med tanke på byggingen av templet? Hvem var han klar over at nasjonen var avhengig av for å kunne oppnå velstand?
14 Jehova ga David inspirerte planer for byggingen av templet. David samlet dessuten sammen mye materialer, og han og folket ga mange pengegaver. Han ga også det jordstykket hvor templet skulle bygges. Han var klar over at nasjonen var avhengig av Gud for å kunne oppnå velstand, og at de i virkeligheten bare æret Gud med de ting han eide og hadde gitt dem. — 1 Krøn. 29: 10—16.
15. Hvorfor var det passende at templet lå på en høyde i betraktning av hva dette krevde av tilbederne? Hvorfor var det allerede på Davids tid blitt frambåret offer på det jordstykket som ble valgt til tempelplass?
15 Tempelplassen lå over 730 meter over Middelhavet, nemlig på Moria-fjellet, hvor Abraham hadde bygd et alter for å ofre sin sønn Isak. Et utspring fra fjellet som gikk sørover og ble kalt «Ofel», forbandt det med Sions berg. Tilbederne måtte gå opp til templet fra alle kanter. (Sl. 122: 1—4; Es. 2: 2) Da David kjøpte tempelplassen, var det en pest som herjet, og Jehovas engel ledet det slik at det ble bygd et alter der. David frambar et offer og sa: «Her skal [Jehova] Guds hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel være.» — 1 Krøn. 21: 14 til 22: 1; 2 Sam. 24: 10—25.
Tilbedelsen av Jehova opphøyes
16. Ved hvilke to anledninger ble Salomo salvet til å være konge, og i hvilken hensikt ledet og velsignet Gud Salomos styre?
16 David lot Salomo bli salvet til å være konge da Davids fjerde sønn, Adonja, planla å overta tronen. Senere salvet hele folket Salomo og underkastet seg ham som konge. (1 Kong. 1: 1—40; 1 Krøn. 28: 1; 29: 20—28) For å danne et forbilde på hvordan den større Salomo, Jesus Kristus, Abrahams ætt og Davids arving, skulle opphøye den sanne tilbedelsen av Jehova Gud, og på de velsignelser hans styre skulle bringe, ledet og velsignet nå Gud Salomos styre.
17. Når begynte Salomo å bygge templet, og hvor lang tid tok det å bygge det? Hvilken viktig ting ble anbrakt i det Aller-helligste da templet ble innvigd?
17 Om våren i året 1034 f. Kr. begynte Salomo å bygge templet. Som følge av de forberedelser David hadde gjort, kunne den praktfulle bygningen med letthet bli reist, og det tok bare sju og et halvt år å bygge den. Den var imidlertid ikke blitt fullstendig utstyrt før paktens ark ble ført inn i templets aller helligste rom. Beretningen om templets innvielse lyder slik:
«Da [under løvsalenes høytid] kalte kong Salomo Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for Israels barns familier, sammen . . . Prestene bar [Jehovas] paktsark inn på dens plass i husets kor, i det Aller-helligste, under kjerubenes vinger. For kjerubene bredte sine vinger ut over det sted hvor arken sto, så at kjerubene ovenfra dekket både over arken og dens stenger.» — 1 Kong. 8: 1—7; 2 Mos. 34: 22; 3 Mos. 23: 33—36.
18. Hva var nå innbefattet i det utvidede Jerusalem, og hvor kunne det derfor sies at Jehovas nærvær ble tilkjennegitt?
18 Tempelområdet og Sion var nå innbefattet i det utvidede Jerusalem. Gud var derfor nærværende i Jerusalem og Sion, ettersom han bodde blant kjerubene ved sitt mirakuløse Shekinah-lys. — Sl. 80: 1; 99: 1; Es. 37: 16; 4 Mos. 7: 89.
19. Hva ba Salomo om i sin innvielsesbønn, og hvorfor?
19 I en lang innvielsesbønn viste kong Salomo, idet han knelte foran det store kobberalteret midt for hele Israels menighet, at pakten om riket skulle være varig. Han ba om at hvis Israel kom til å synde og derfor ble ført i fangenskap i et fremmed land, men så oppriktig omvendte seg og ba til Jehova vendt mot dette landet, så måtte Jehova høre det, vise dem barmhjertighet og føre dem tilbake til sitt gudgitte land. Han ba om dette for at «alle jordens folk må kjenne at [Jehova] er Gud, han og ingen annen». — 1 Kong. 8: 22—61.
20. Beskriv vannbassenget og alteret. Hvordan viste Jehova at han godkjente alteret og templet?
20 Sør for alteret sto det store runde vannbassenget som ble kalt det «støpte hav». Det var 4,6 meter i diameter og 2,3 meter høyt, og det hvilte på 12 billedstøtter av okser, hvorav tre og tre vendte i hver sin retning. (1 Kong. 7: 23—26) Det alter som Salomo ba foran, sto uten tvil på det samme sted som det alter David hadde bygd. Det var 9,2 meter i firkant og 4,6 meter høyt. (2 Krøn. 4: 1—5) På denne innvielsesdagen var det lagt et stort offer på det. Gud viste nå at han godkjente templet:
«Da Salomo hadde endt sin bønn, falt det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofferne, og [Jehovas] herlighet fylte huset. Og prestene kunne ikke gå inn i [Jehovas] hus; for [Jehovas] herlighet fylte [Jehovas] hus. Alle Israels barn så hvorledes ilden falt ned, og [Jehovas] herlighet kom over huset; da kastet de seg ned på gulvet med ansiktet mot jorden og tilba og lovet [Jehova], fordi han er god, og hans miskunnhet varer evinnelig.» — 2 Krøn. 7: 1—3.
21. Var Salomo ifølge dette den som skulle få det evige kongedømmet?
21 Var Salomo den som ifølge løftet skulle få det evige kongedømmet? Nei, men som Davids arving framstilte han nøyaktig på en forbilledlig måte den evige arvings styre ved det byggeprogram han gjennomførte for å opphøye Jehovas navn, og ved å bringe sine undersåtter velstand og lykke ved å utøve et rettferdig herredømme og fremme tilbedelsen av Jehova.
22. Hvilke andre bygninger ble oppført i nærheten av tempelområdet?
22 De nesten 13 årene da Salomo gjennomførte et offentlig byggeprogram, bodde han i sitt palass i Davids by på Sions berg om lag åtte kilometer fra templet på Moria-fjellet. Han bygde et nytt kongelig palass på Moria-fjellet like sør for templet, men på et sted som lå lavere enn templet. Sør for dette bygde han tronhallen, søylehallen og Libanon-skoghuset. — 1 Kong. 7: 1—7.
23. Hvor begynte Salomo nå å regjere fra, men hvorfor bodde ikke hans hustru Faraos datter der?
23 Salomo regjerte nå fra tempel-fjellet Moria. Hans hustru Faraos datter flyttet også inn i et nytt hus som ble bygd for henne. Hun fikk ikke lov til å bo «i Davids, Israels konges hus; det er hellig, fordi [Jehovas] ark er kommet dit», som kong Salomo sa. — 2 Krøn. 8: 11; 1 Kong. 3: 1; 7: 8; 9: 24.
Forbilledlige velsignelser
24. Hvilket inntrykk gjorde Salomos arbeider på en som så dem?
24 De bygninger Salomo hadde oppført, og alle de arrangementer han hadde truffet for å ta vare på dem, var så storslagne at de som så dem, ble ute av seg av forundring i likhet med dronningen av Saba, som kom for å besøke ham. (1 Kong. 10: 1—5) Salomos lange styre var preget av herlighet, fred og velstand. Han fikk mange undersåtter:
25. Under hvilke forhold levde folket under Salomos styre?
25 «Juda og Israel var så mange som sanden ved havet; de åt og drakk og var glade. Og Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sitt vintre og under sitt fikentre, fra [byen] Dan like til Be’erseba, så lenge Salomo levde.» — 1 Kong. 4: 20, 25.
26. Hva var alt dette et profetisk forbilde på? Hva betydde dette for Davids kongelige ættelinje?
26 Dette var alt sammen et profetisk forbilde. Det var blitt inngått en pakt med David om et varig rike som skulle være i hans ættelinje. Det var mange konger av Davids ættelinje som satt på tronen, men det skulle komme en som skulle ha kongedømmet for evig. Det var den større Salomo, Kristus Jesus. Salomos fredfylte styre da alle var lykkelige og hadde sitt eget landområde og fikk nyte velsignelsene av det rettferdige herredømme, var et bilde på det herredømme som skal bli utøvd av Kristus Jesus, den større Salomo, Guds ’kvinnes ætt’, Fredsfyrsten. (Matt. 12: 42; Es. 9: 6, 7) Som følge av at han er udødelig, kan han beholde kongemakten for evig, slik at tronen kommer til å tilhøre Davids ættelinje for evig. I vårt neste nummer skal vi imidlertid redegjøre for det sammenstøt som fant sted mellom det forbilledlige Guds rike og Assyria, den annen verdensmakt.
[Kart på side 22]
(Se den trykte publikasjonen)
MORIA
TEMPLET
Kongens palass
SION
DAVIDS STAD
Siloa-dammen
OFEL
MILLO
Gihon
TYROPÆON-DALEN
KIDRON-DALEN
HINNOMS DAL
En-Rogel