Spørsmål fra leserne

● Må innvigde kvinner som deltar i menighetsmøter, ha sine hoder tildekket? — Leser i California.

Etterat Paulus har framholdt at mannen er kvinnens hode, Kristus er mannens hode og Gud er Kristi hode, skriver han: «Enhver kvinne som ber eller profeterer med utilslørt hode, vanærer den som er hennes hode.» (1 Kor. 11: 3—10, NW) Boken «This Means Everlasting Life» [«Dette betyr evig liv»] behandler dette og sier: «På apostelens tid, og særlig der i det gamle Korinth, denne skammelige, umoralske byen, var det vanlig skikk at anstendige kvinner gikk tilslørt når de viste seg offentlig. Hvis en kvinne gikk til en offentlig sammenkomst utilslørt, ble hun stemplet som en umoralsk og lettsindig kvinne. .... I vår moderne tid eller i land der skikken ikke gjør det nødvendig at samfunnets kvinner går tilslørt som et tegn på anstendighet, der vil heller ikke den kristne sømmelighet forlange at kvinnen skal etterkomme denne gamle skikken for troens og organisasjonens skyld. .... Men hvis en kvinne i vår tid skulle stå opp i en forsamling og be eller profetere for de troende menn og kvinner som er til stede, da er det ikke vanlig skikk og bruk som er avgjørende. Da bør hun tilsløre sitt hode eller ha et ’myndighets-tegn på sitt hode på grunn av englene’.» (Sidene 161, 162) Hvis derfor et teokratisk oppdrag gjør det nødvendig for en kvinne å be ved eller å lede et bibelstudiemøte, da burde hun ha på seg et myndighets-tegn mens hun gjør det, for å vise at hun verdsetter den teokratiske ordning at mannen er hodet og «på grunn av englene.» Det er imidlertid ikke nødvendig at hun tildekker hodet når hun bare deltar i et møte ved å besvare spørsmål som er stilt til forsamlingen, eller ved å fortelle opplevelser eller tjene ved demonstrasjoner.

● Hvordan skal man forklare den tilsynelatende barbariske måte som David, en mann etter Guds hjerte, behandlet ammonittene på, som berettet i 2 Samuel 12: 31 og 1 Krønikebok 20: 3? — J. C., Lisboa, Portugal.

I 2 Samuel 12: 31 står det at David «la dem under sager og treskesleder av jern og jernøkser og lot dem gå gjennom teglovner». I 1 Krønikebok 20: 3 blir det sagt at han «skar dem over med sager og treskesleder av jern eller hogg dem sønder med økser.» Moderne oversettelser får fram den riktige betydningen av disse avsnittene. De viser at David bare satte disse fangne ammonittene til å arbeide. Moffatts oversettelse gjengir derfor disse to skriftstedene på følgende måte: «Han førte også vekk det bytte han hadde tatt i byen, en veldig mengde, og byens befolkning, som han satte til å arbeide med sager og jernhakker og jernøkser, og han lot dem arbeide med å lage teglsten.» «Byens befolkning, som han satte til å arbeide med sager og jernhakker og økser.»

● Vil barn som ikke har nådd en ansvarlig alder og som dør i Harmageddon, få en oppstandelse? — Leser fra Ohio.

Vi kan ikke uttale oss dogmatisk i denne saken, for det er Gud som er dommeren. Hvis imidlertid Jehova Gud lar en ugunstig dom komme til uttrykk over visse individer, og gjør det gjennom sin konge Kristus Jesus i Harmageddon, da må Guds avgjørelse ha en viss avsluttende eller ugjenkallelig karakter. De som blir tilintetgjort ved Guds dom i Harmageddon-slaget, blir i så fall virkelig tilintetgjort. Esekiels 9. kapitel hentyder øyensynlig til Harmageddon, og vers 6 sier: «Gamle folk, unge menn og jomfruer, spebarn og kvinner skal I hogge ned for fote; men I må ikke røre noen av dem som tegnet er på.» Gud viser ingen nåde mot dem som ikke har fått noe tegn ved at de ikke har tatt gunstig imot Hans advarsel. Dette er ikke en urettferdighet fra Guds side. Hvis saken ene og alene ble avgjort etter rettferdigheten, ville han ikke spare noen, for alle, både unge og gamle, er ufullkomne syndere. Det er utelukkende ved at han viser sin kjærlighet og barmhjertighet at noen blir bevart gjennom Harmageddon eller blir oppreist fra de døde.

Foreldrenes handlemåte vil berøre barna, og foreldrene blir advart om at deres misgjerninger blir hjemsøkt på deres avkom inntil tredje og fjerde ledd. (2 Mos. 20: 5, 6) Foreldrene er befalt å oppdra sine barn på Guds måte, og hvis foreldrene nå i disse siste dager nekter å gi akt på den guddommelige undervisning og advarsel, fører de ødeleggelse over seg selv og sine små barn i Harmageddon. (5 Mos. 6: 6, 7; Ef. 6: 4) Ifølge rettferdigheten kan Gud la slike barn være døde, for som Esekiel viste, dør de alle i sin synd. (Esek. 3: 17—19; 33: 1—6) Foreldre bør huske at når de går fram på en urett måte, får det ugunstige virkninger for deres barn, og kan føre til at deres avkom blir tilintetgjort i Harmageddon. Hvis foreldrene går fram på en rett måte, kan det føre til at deres barn blir beskyttet i Harmageddon og gi dem anledning til å få evig liv i den nye verden som vil følge.