Finn glede i å oppdra dine barn
1, 2. a) Hvilken opplevelse hadde kong Salomo i forbindelse med to mødre, og hva hjalp ham til å avsi en riktig dom? b) Hvilken innvirkning har blodets bånd på det et menneske gjør?
EN GANG mens den vise kong Salomo regjerte, ble han bedt om å dømme mellom to kvinner som bodde i samme hus, og som hadde født hver sin sønn. En natt døde det ene barnet, og moren byttet det i all stillhet med det levende barnet. Om morgenen så den andre kvinnen at det døde barnet ikke var hennes, og anklaget den uærlige moren for tyveri, og saken ble lagt fram for Salomo. Ettersom Salomo ikke kunne vite hvem som snakket sant, ga han befaling om at det levende barnet skulle hogges i to stykker, og at kvinnene skulle få hver sin halvdel. Beretningen sier: «Da sa den kvinne som var mor til det levende barn, til kongen — for hennes hjerte brente for hennes barn — hun sa: Hør på meg, herre! Gi henne det levende barn og drep det for all ting ikke! . . . Da tok kongen til orde og sa: Gi henne det levende barn og drep det ikke! Hun er dets mor.» (1 Kong. 3: 26, 27) Salomo visste hvor sterk foreldrekjærligheten er, ikke bare fordi han selv var far, men også fordi han var godt kjent med Guds syn på familieordningen, slik det kom til uttrykk i skriftene.
2 En godt sammensveiset familie er en velsignelse. Da Andreas fra Betsaida fikk vite hvem Messias var, hvem var det da han først gikk til med dette gode budskap? «Han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.» (Joh. 1: 42) Blodets bånd er sterke. Andreas reagerte på en helt naturlig måte.
3. Hvorfor er det bånd som binder de kristne sammen et enda sterkere og mer forenende bånd?
3 Det finnes et forenende bånd som er enda sterkere, og det er det kristne brorskaps bånd. I Romerne 12: 10 sier Bibelen: «Vær ømhjertete mot hverandre i broderkjærlighet; kappes om å hedre hverandre!» I 1 Peter 5: 9 tales det om eders brødre i verden». I Markus 10: 29, 30 blir kjødelige slektskapsforhold sammenlignet med det forhold sannheten skaper. Jesus sier der: «Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld, uten at han skal få hundrefold igjen, nå her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og akrer under forfølgelser, og i den kommende verden evig liv.» Ja, de kristne har erfart at brødre og søstre i sannheten har noe som selv kjødelige søsken ikke har. — Joh. 13: 34, 35.
4. Hvorfor kan kristne familier regne med å oppleve en enhet som andre familier ikke opplever?
4 De som har en familie hvor begge disse forhold er til stede, er virkelig i en begunstiget stilling. Foreldre som er innvigde og døpte tjenere for Gud, har den naturlige kjærlighet til sine barn som Gud har nedlagt i menneskene. De har også anledning til å skape en enhet som kan gi familiens medlemmer en lykke og tilfredshet som ikke kan oppnås på noen annen måte. De kan hjelpe sine barn til å bli trofaste tjenere for Gud; dette vil ikke bare knytte familiens medlemmer sammen, men det er også den beste arv de kan gi sine barn. I dag er dette imidlertid ikke så enkelt som det kan høres ut.
Vær forutseende
5, 6. a) Hva vil hjelpe foreldrene til å forutse problemer som trenger å bli vigd oppmerksomhet? b) Hva kan de gjøre for ikke å miste kontakten med sine barn?
5 Det vil alltid oppstå problemer når en skal oppdra barn. Det hjelper ikke å tro at problemene ikke vil komme, for det vil de. Hold derfor øyne og ører åpne for ethvert tegn på at et problem er i anmarsj. Når ditt barn kommer til deg med små problemer, er det ikke forstandig å skyve det til side med et kort svar. Du bør vise oppriktig interesse for hva barnet har på hjerte, og stille spørsmål for å få det til å uttale seg fritt. Mange foreldre sier at de har problemer med å få barna til å snakke, til å fortelle hva de tenker på. Kan grunnen være at foreldrene tidligere har vært avvisende når barna har villet snakke med dem og har trengt deres hjelp? Det er høyst uforstandig å avvise et barns forsøk på å snakke med deg, bare fordi du ikke er opplagt akkurat når det kommer til deg.
6 Foreldre som er våkne for ting som de kan snakke med barna om, og som virkelig er interessert i og villige til å snakke om nær sagt et hvilket som helst spørsmål, vil ikke miste kontakten med barna, men finne at de hele tiden er på bølgelengde med dem, og at barna forteller dem det de trenger å vite. Dette bidrar til at forholdet mellom dem og barna blir preget av varme og forståelse. Foreldre som er villige til å lytte, har som oftest barn som er villige til å snakke. Men vil barna komme til foreldrene med store problemer hvis foreldrene ikke vil høre på små problemer, hjelpe barna med å løse dem og gjøre det på en måte som gjenspeiler kjærlighet og forståelse? Har du en god venn som du har stor tillit til, og som du kan gå til med et alvorlig problem, i visshet om at han vil ta seg tid til å høre på alt det du har å si, og ikke se ned på deg fordi du har fått et slikt problem? Hvert eneste barn burde kunne se på sin far og sin mor som en slik venn. Betrakter dine barn deg på denne måten? Ordspråkene 17: 17 sier: «En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.» Det er sørgelig når et barn må vende seg til noen utenfor familiekretsen for å finne en slik «venn» eller «bror».
7. Hva innbefatter det å styre slitt hus vel?
7 Apostelen Paulus skrev at en tilsynsmann må være «en som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet — men hvis noen ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds menighet?» (1 Tim. 3: 4, 5) Dette betyr ikke at uansett hvor mye tid en far bruker på andre interesser, er det helt i orden så lenge han griper inn og tar seg av saken når hans barn kommer i vanskeligheter. Nei, han må ’styre sitt eget hus vel’. Han må være våken for hva som skjer, og komme problemene i forkjøpet. Han må kunne forutse hvilke situasjoner som kan oppstå blant dem som han har ansvaret for. Det er mye bedre å gi veiledning på forhånd enn å irettesette etterpå. En far som bestreber seg på å forutse problemene, er mye mer forstandig enn en som er tilfreds med å løse dem etter hvert som de oppstår. Det er sant at mange advokater skaper seg et navn ved de rettssaker de fører. Men kristne fedre skaffer seg selv godt omdømme ved å styre sitt hus på en slik måte at det ikke oppstår problemer.
Veiledning for ’den uerfarne’
8. Hvordan kan foreldre hjelpe små barn til å få det rette syn på erfaring?
8 Barn har bare hatt begrenset erfaring i livet, men det er ikke noen hjelp i at foreldrene til stadighet minner dem om det. Hvis et barn på den annen side virkelig blir hjulpet til å forstå hvor stor vekt Bibelen legger på erfaring, og hvordan det selv bør være interessert i å lære av sine erfaringer, vil det sannsynligvis ha det rette syn på den hjelp foreldrene gir det, og ha gagn av de forskjellige begivenheter som berører dets liv, etter hvert som årene går. Vi bør alle lære av hver erfaring vi gjør. Og hvis et barn ser at også foreldrene er klar over at de kan lære noe av de forskjellige situasjoner som oppstår, vil det være mindre tilbøyelig til å bli ergerlig på grunn av de erfaringer det selv gjør, og mer villig til å lære.
9. Hva sier Bibelen om dem som nekter å lære av erfaring?
9 Hva sier Bibelen om erfaring? Den irettesetter den som gjenstridig nekter å lære av erfaring: «Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand [dere uerfarne fortsette å elske mangel på erfaring, NW] og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap? Vend om og gi akt på min tilrettevisning!» (Ordspr. 1: 22, 23) «Den kloke ser ulykken og skjuler seg, men de uerfarne går videre og må bøte.» — Ordspr. 22: 3.
10. Nevn noe foreldrene kan gjøre for å avhjelpe barnas manglende erfaring.
10 Foreldrene kan på forskjellige måter bidra til å avhjelpe barnas manglende erfaring. Omtenksomme foreldre kan på en vennlig måte hjelpe sine uerfarne barn når det oppstår vanskeligheter, uten å stille dem i forlegenhet i andres påsyn. Når de underviser dem ut fra Bibelen, gir de dem dessuten kunnskap som kan gjøre dem visere enn et helt livs erfaring kan gjøre. Salme 19: 8 (UGT) sier: «Herrens forordning er pålitelig, gir den uerfarne visdom.» Og Salme 119: 130 tilføyer: «Dine ords åpenbaring opplyser, den gjør enfoldige [de uerfarne, NW] forstandige.»
11. Er det at en er ung og uerfaren, noe å skamme seg over?
11 Det at en er ung og uerfaren, er ikke seg selv noe en behøver å skamme seg over. Det er en del av det å vokse opp, og en må bare være tålmodig. Men hvis en nekter å innse at en er uerfaren, og så setter i gang og gjør dumme og ulovlige ting som fører vanære over ens familie og den kristne menighet, er det noe å skamme seg over. Foreldre som er klar over dette, og som får sine barn til å forstå det, vil bli rikt belønnet etter hvert som barna går framover mot modenhet.
12 Hvordan kan foreldrene hjelpe sine barn til å forstå hvor viktig det er å vise respekt?
12 Etter hvert som en får mer erfaring hva Jehovas veier angår, vil en også bedre forstå hvor viktig det er å vise respekt. Foreldrene bør sette et godt eksempel for sine barn med hensyn til dette. Faren bør vise respekt for moren og erkjenne at hun er hans ’medarving til livets nåde’. (1 Pet. 3: 7) Hun bør på sin side ha «dyp respekt for sin mann». (Ef. 5: 33, NW) De bør begge vise respekt for de eldste i menigheten og leve i harmoni med det bibelske rådet: «Lyd eders veiledere og rett eder etter dem! for de våker over eders sjeler som de som skal gjøre regnskap.» (Heb. 13: 17) Når de på denne måten følger Jehovas veier, viser de respekt for Jehova og hans teokratiske ordning. — 1 Kor. 11: 3.
13 a) På hvilken måte bør foreldre og barn være kamerater? b) Hvordan bidrar enkelte former for reklame til å gi barna et forvrengt syn på dette forholdet?
13 Når foreldrene setter et slikt godt eksempel, er det ikke vanskelig for barna å forstå det prinsipp at en må vise respekt. De vil da sannsynligvis sette sine foreldre høyt og vise dem respekt på mange måter. Det er sant, som det er blitt sagt, at foreldre og barn bør være kamerater. Men det betyr bare at det bør være et åpent og fortrolig forhold mellom dem, og ikke at de skal være likestilt på andre måter i hjemmet. For at Bibelens prinsipper skal kunne bli anvendt, må begge parter ha klart for seg hvem som er faren, og hvem som er barnet. I reklamesendinger i amerikansk fjernsyn kan en ofte se barna lære foreldrene, og foreldrene blir framstilt som gammeldagse mennesker som trenger å forandre seg og bli mer moderne. Denne form for reklame oppmuntrer en sønn til å øve press på faren for å få ham til å kjøpe en slik bil som sønnen vil ha. Den oppmuntrer datteren til å øve press på moren for å få lov til å kjøpe «nye» og «annerledes» klær, parfymer, deodoranter, sjampoer og andre ting, som i virkeligheten ikke er nye i det hele tatt. Dette er bare et middel som forretningsverdenen bruker for å tjene mer, uten tanke på den uheldige virkning det kan ha i hjemmene. Men Bibelen viser tydelig at det er barna som har minst erfaring, og de bør oppmuntres til å vise respekt for dem som har levd lenger og sett mer av livet.
14. 15. a) Hvorfor bør barna læres opp til å tenke selvstendig? b) Nevn noe foreldre kan gjøre for å hjelpe sine barn til å utvikle sin tenkeevne.
14 Barn må naturligvis også læres opp til å tenke selvstendig. En dag vil de måtte treffe sine egne avgjørelser, og den opplæring de har fått tidlig i livet, kan være til hjelp for dem da. Bibelen legger stor vekt på det å utvikle tenkeevnen, og dette er noe av det viktigste foreldre kan hjelpe sine barn med. De kommer i alle fall til å utvikle et eller annet mønster for tenkning. Vil det ikke da være forstandig av foreldrene å forvisse seg om at barna lærer å resonnere på grunnlag av det Bibelen sier om Jehova og hans veier? Ordspråkene 5: 1, 2 (NW) sier: «Min sønn, gi akt på min visdom. Bøy dine ører til min skjelneevne, slik at du kan beskytte tenkeevnen; og måtte dine lepper verne om kunnskapen.» Hvis du vil hjelpe noen med å utvikle sin tenkeevne, er det viktig at du ikke gjør noe for ham som han kan gjøre selv. De kristne har lært at når de skal framholde sannheten for en annen, er det viktig at de trekker sin tilhører inn i samtalen og engasjerer ham og finner ut hva han mener, og så får ham til å resonnere og trekke de rette slutninger. Dette er ting som foreldre bør ha i tankene når de hjelper sine barn til å utvikle tenkeevnen.
15 Tenkeevnen kan utvikles gradvis, etter hvert som barnet vokser. Det er mange mindre avgjørelser som barnet selv kan få treffe. Spør det: «Hva synes du det vil være best å gjøre nå?» Svaret viser kanskje at barnet trenger litt mer hjelp. Resonner med det og led dets tanker i riktig retning. Bli ikke irritert eller utålmodig. Apostelen Paulus gikk helt tilbake til sin egen barndom og nevnte den som et eksempel da han sa: «Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.» (1 Kor. 13: 11) Han utviklet sin tenkeevne etter hvert som han ble eldre.
16. Hvordan bestreber selv verdslige mennesker seg på å forberede sine barn på framtiden?
16 Selv mange foreldre som ikke tilhører den kristne menighet, forstår verdien av å forberede sine barn på framtiden. De overlater ikke barnas framtid til tilfeldighetene. De lar ikke barna få velge hva de skal gjøre, hvis de i det hele tatt vil gjøre noe, senere, når de er gamle nok. Mens barna er ganske unge, begynner de kanskje med å forberede dem på å overta familiens forretning, på å ta seg av familiens eiendom, eller på å lære et bestemt yrke. Dette gjør de for at barna skal få det godt økonomisk sett, men når det gjelder religion, noe de mener er av liten eller ingen betydning, sier de ofte at de vil overlate til barna å treffe sine egne avgjørelser senere. Tro derfor ikke at verden ikke anerkjenner det prinsipp at barna må forberedes og læres opp. Den gjør det i høy grad, men bare når det gjelder materielle ting, ikke åndelige ting.
Gi oppbyggende råd og veiledning
17. Er det tilstrekkelig å gi råd, eller er det noe mer som må til?
17 Noen ganger kan vi høre en som har fått råd, si: «Jeg hadde ikke noe imot det han sa; det var sant og helt på sin plass. Jeg likte bare ikke den måten han sa det på.» I en kristen familie bør en imidlertid høre på råd selv om de ikke blir gitt på den beste måten. Men er det noe foreldrene kan ha i tankene for at det skal bli lettere for barna å ta imot de råd de får? Det er det uten tvil. Det er ikke bare et spørsmål om å vite hva som er galt, og hva som må til for å rette på det, men også om å vite hvordan en skal gripe saken an, og hvordan en skal uttrykke seg.
18, 19. a) Hvilken rolle spiller tidspunktet og stedet når en skal gi råd? b) Hva vil ellers gjøre det lettere for barnet å ta imot råd?
18 Én ting en må ta i betraktning, er hvilket tidspunkt en skal gi råd på. Det rette tidspunkt kan være umiddelbart etter et uhell eller etter at barnet har gjort noe galt, men det er ikke alltid det. Noen ganger kan det være bedre å vente til både foreldre og barn er i en roligere sinnsstemning. Foreldrene må også ta i betraktning hvor de befinner seg. Hvis barnet gjør noe galt når det er sammen med dem på menighetens møtesteder, i noen andres hjem eller mens de er ute og handler, kan det være best å vente med å gi råd, eller i hvert fall med omfattende veiledning, til de kommer hjem.
19 Veiledningen må gis på en vennlig, taktfull, rolig og fornuftig måte. Du må la barnet få lov til å forklare seg og innse at du kanskje ikke kjenner alle sakens detaljer. Og du kan stille spørsmål for å se om det får tak i poenget. Et smil kan være på sin plass hvis saken ikke er altfor alvorlig, og hvis barnet straks hører på de råd du gir det. Men i mer alvorlige tilfelle, da det er nødvendig å være fast og bestemt, kan et smil gi barnet et galt inntrykk. Du bør i alle tilfelle sørge for at barnet tydelig forstår det du har sagt.
20, 21. a) Hvorfor gir trusler som oftest ikke de beste resultater? b) Hvilken metode er bedre?
20 Trusler og advarsler gir som oftest ikke de beste resultater. Hvorfor ikke? Fordi de kan føre til at barnet bare frykter for straffen og ikke hater det som er galt. (Sl. 97: 10) I Efeserne 6: 9 får herrer denne oppfordring: «[La] være å true, da I vet at både deres og eders Herre er i himlene, og han gjør ikke forskjell på folk.»
21 Det er bedre å vise barnet fordelen ved å gjøre tingene på Jehovas måte og om mulig forklare det hvorfor det og det er galt. Oppmuntre det på en optimistisk måte til å gjøre det som er rett, samtidig som du på en kjærlig måte gjør klart for det hvilke følger ulydighet vil få. Det er forskjell på å true og å redegjøre for følgene av en bestemt handlemåte. Legg merke til hvordan Jehova oppfordrer oss til å følge en rett handlemåte: «Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, . . . da skal du forstå [Jehovas] frykt og finne kunnskap om Gud.» (Ordspr. 2: 1—5) Men senere i det samme kapitlet viser han på en vennlig, men bestemt måte resultatene av å følge hans vei og av å unnlate å gjøre det: «Visdommen skal hjelpe deg til å vandre på de godes vei og holde deg på de rettferdiges stier; for de oppriktige skal bo i landet, og de ustraffelige skal bli tilbake i det, men de ugudelige skal utryddes av landet, og de troløse skal rykkes bort fra det.» — Ordspr. 2: 20—22.
Omgangsfeller
22, 23. Hvilken virkning har barnets omgangsfeller på det, og hvilken holdning bør foreldrene innta når det gjelder barnets omgang?
22 Kristne foreldre finner ofte at det oppstår problemer når deres barn begynner å omgås andre barn i nabolaget og på skolen. De må naturligvis ha en viss forbindelse med utenforstående. Det er nesten helt umulig og også utilrådelig å isolere seg fullstendig. Den grad av dårlig innflytelse som verdslige omgangsfeller øver, varierer. Men foreldrene må vite hvem deres barn snakker med og leker med. Selv om enkelte verdslige mennesker kan ha visse beundringsverdige egenskaper, må vi huske at en som ikke tilber Jehova, ikke kan sies å være god omgang. — 1 Kor. 15: 33.
23 Generelt kan en si at det bare finnes to slags omgangsfeller. Ordspråkene 13: 20 sier: «Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.» Det sies ikke noe her om hvem som er de vise. Men andre steder viser Bibelen tydelig hva slags visdom det siktes til. Salme 111: 10 sier: «Å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom.» De som tilber Jehova, er derfor de vise som dine barn bør søke omgang med. Dette vil hjelpe dem til virkelig å bli vise. Det ideelle er at foreldrene setter opp et så godt program for sine barn at de får liten eller ingen tid til å være sammen med utenforstående. Det blir så interessant og tidkrevende å være sammen med familien eller andre kristne at de ikke blir fristet til å søke annen omgang. Men hvis de gjør det, må foreldrene ta seg tid til å forklare barna Bibelens syn på saken; samtidig må de også være bestemte og utøve den nødvendige kontroll.
24. Hvorfor trenger barna selv å forstå hva Bibelen sier om dårlig omgang?
24 Bør kristne foreldre virkelig være så likeframme og direkte når de lærer sine barn om verdslig omgang? Ja, hvorfor ikke? Barn setter i sin alminnelighet pris på å få høre sannheten i en sak, slik at det ikke oppstår noen misforståelser. Og i hvert fall noen av dem hevder at de vil at de som er eldre, skal «si det som det er». Barna må naturligvis også lære å vise vennlighet og å være taktfulle, slik at de kan behandle andre på en kjærlig måte. Men det er ikke tilstrekkelig at bare foreldrene vet hvilke farer som er forbundet med dårlig omgang. Hvis barna skal kunne bli beskyttet, må de også være kjent med farene, og det er foreldrenes ansvar å sørge for at de blir det.
25. Hvem trenger foreldrene å se hen til for å få veiledning i hvordan de skal oppdra sine barn, og hvorfor?
25 Når foreldrene bestreber seg på å bygge opp hos barna de varige egenskaper de må ha for å kunne overleve de vanskeligheter som ennå ligger foran alle sanne kristne, bør de se hen til Jehova for å få styrke og veiledning. (1 Kor. 3: 10—15) Det er ikke lett å oppdra barn slik at de blir en kilde til glede for sine foreldre og til ære for Gud. Det krever konstant årvåkenhet. Men selv om det er et ansvar som til sine tider gir en bekymringer, er det også et privilegium som vi har fått av en kjærlig Gud, og som hovedsakelig bringer glede. Ja, det å oppdra barn er i sannhet noe som kan gi stor tilfredshet og glede.
[Bilde på side 276]
Det er viktig at du viser ekte interesse for dine barns små problemer for at du ikke skal miste kontakten med dem