Salomos ordspråk — et vell av visdom uttrykt i få ord

LEVER du et liv uten problemer og skuffelser? Det er få som kan si at de gjør det. Og forsøk på å løse problemene slår ofte feil, med den følge at folk får større problemer enn de hadde fra før. Finnes det en kilde til veiledning som folk tillitsfullt kan gå til for å få hjelp til å forbedre forholdene?

En god kilde til slik veiledning er den bibelske boken Salomos ordspråk. Selv om den ble skrevet i Midtøsten for mer enn 2500 år siden, gjelder fyndordene i Ordspråkene alle mennesker, og de er fortsatt aktuelle.

Bibelen viser at de fleste av ordspråkene stammer fra kong Salomo. (Ordsp. 1: 1; 10: 1; 25: 1) Selv om den bibelske beretning ikke direkte sier at Salomo skrev dem, inneholder den sterke antydninger om at han gjorde det. Den sier at han laget eller kvad tusener av ordspråk, og at han «avveide, utsøkte og utformet mange tankesprog». — 1. Kong. 4: 32; Fork. 12: 9, MMM.

Uttrykksformen i denne bibelske boken er poetisk. Hebraisk poesi består ikke av verselinjer som rimer, men av parallelle tanker. Svært ofte utgjør de parallelle linjene en kontrast, slik tilfellet er i Ordspråkene 10: 28, hvor det står: «Rettferdige mennesker har glede i vente, men for de gudløse svinner håpet.» I andre tilfelle er de parallelle uttalelsene synonyme, slik det fremgår av Ordspråkene 18: 15: «Den kloke skaffer seg kunnskap, de vise legger vinn på å høre og lære.»

ET OPPHØYD FORMÅL

Formålet med Ordspråkene blir forklart innledningsvis i boken, hvor vi leser: «Ordspråk av Salomo, Davids sønn, konge i Israel. Ordspråkene gir visdom og lærdom, så en skjønner forstandig tale [ord med en dyp mening, The Jerusalem Bible] og tar imot tukt som gir fremgang, og lærer rettferd, rett og redelighet. De gir den uerfarne klokskap og ungdommen kunnskap og omtanke.» — Ordsp. 1: 1—4.

Ordspråkene inneholder mye veiledning til unge, «uerfarne» mennesker. Deres hjerte er åpent for enhver form for innflytelse, og de blir lett ledet på avveier. De må få verdsettelse av «visdom», som innbefatter å se tingene som de virkelig er, og å vite hvordan en skal bruke denne kunnskapen på en praktisk måte. «Tukt» er også nødvendig, både i form av selvbeherskelse og i form av den straff en får av andre. — Ordsp. 1: 1—4; 2: 7, 10—13, NW; 4: 1, 5—7, 13.

Ordspråkene kan gi oss hjelp til å utvikle våre åndsevner på en rett måte. Vi blir gang på gang oppfordret til å skaffe oss forstand og «klokskap», det vil si erfaring og sunn dømmekraft på alle livets områder. (Ordsp. 1: 4; 8: 5) Denne opplæring tar aldri slutt. «Den vise som hører dem, øker sin lærdom, den forstandige lærer å styre sin tanke, så han skjønner ordspråk og billedtale, vis menns utsagn og gåter.» (Ordsp. 1: 5, 6) Bibelske ordspråk har ofte form av «billedtale» og «gåter», innviklede utsagn som må oppklares. Det krever tid og meditasjon å forstå dem. Den store visdom som Ordspråkene inneholder, er bare tilgjengelig for dem som er villige til å grave etter den. Dette fremgår tydelig av ordene i Ordspråkene 2: 1—5:

«Min sønn, ta imot mine ord, og ta vare på mine bud, så du lytter til visdommen og prøver å forstå med hele ditt sinn. Ja, bare kall på forstanden, og rop med høy røst etter innsikt. Let etter den som om det var sølv, grundig som når en graver etter skatter. Da skal du skjønne hva gudsfrykt [Jehovas frykt, NW] er, og finne kjennskap til Gud.»

La oss se på noen eksempler på den forstandige veiledning som Ordspråkene inneholder.

TING GUD HATER

De som ønsker å vite hva som er rett, og hva som er galt, står overfor en mengde forskjellige meninger. Ordspråkene kan hjelpe dem til å komme ut av forvirringen. I de fire korte versene som siteres nedenfor, får vi for eksempel kjennskap til visse sinnsinnstillinger og tilsvarende handlinger som Gud hater:

«Seks er de ting som [Jehova] hater, og sju de ting han har avsky for: hovmodige øyne og svikefull tunge, hender som utøser uskyldig blod, sinn som legger onde planer, føtter som løper etter det som er ondt, falske vitner som farer med løgner og volder strid mellom brødre.» — Ordsp. 6: 16—19.

Vi har mange eksempler på at bibelskribentene forsterker ett tall ved hjelp av det neste i rekken. (Job 5: 19; 33: 29; Ordsp. 30: 15, 16, 18, 19, 21—31; Jes. 17: 6; Am. 1: 3, 6, 9, 11, 13; 2: 1, 4, 6) Tallene i Ordspråkene 6: 16—19 skal ikke oppfattes bokstavelig, som om det kan sies at Gud hater bare seks eller sju ting. Versene omtaler sju grunnleggende kategorier av gale handlinger som omfatter alle former for gale handlinger. De første seks konsentrerer seg om tre kategorier av forsyndelser — tanker («hovmodige øyne», «sinn som legger onde planer»), ord («svikefull tunge», «falske vitner som farer med løgner») og gjerninger («hender som utøser uskyldig blod», «føtter som løper etter det som er ondt»). Den sjuende form for synd som er nevnt, er særlig avskyelig. En som praktiserer dette, finner stor glede i å volde strid mellom mennesker som ellers ville stå i et fredelig forhold til hverandre. At tallet økes fra seks til sju, antyder at menneskene alltid fortsetter å gjøre onde gjerninger.

Når en person forstår at Skaperen ser like alvorlig på stolthet, løgn og det å legge onde planer, som han ser på det å utøse blod og det å begå andre voldshandlinger, bør han bli tilskyndt til å forandre seg. Det vil føre til at han kommer i et bedre forhold til andre og erfarer større glede i det daglige liv.

HVORDAN VI KAN OVERVINNE SINNE

Noe av det som oftest skaper et dårlig forhold mellom mennesker, er ukontrollert sinne. Noen mener kanskje at det er et tegn på styrke å gi uttrykk for raseri. Men Guds Ord sier akkurat det motsatte: «Den som er sen til vrede, er bedre enn en mektig mann, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.» (Ordsp. 16: 32, NW) Selv om krigere som inntar enn by, legger stor styrke for dagen, krever det enda større styrke og mot å styre sitt sinn.

Hvordan kan vi gjøre fremskritt med hensyn til å holde vårt temperament under kontroll? Ordspråkene inneholder denne fine veiledningen:

«Vær ikke venn med en sinnatagg, og slå ikke lag med bråsint mann, så du ikke venner deg til hans veier og setter en felle for ditt liv.» — Ordsp. 22: 24, 25.

«Milde svar demper sinne, sårende ord vekker vrede.» — Ordsp. 15: 1.

«Å yppe strid er som å åpne for vann. Stans før tretten bryter løs!» — Ordsp. 17: 14.

Alle disse uttalelsene oppfordrer oss til å flykte fra situasjoner som vekker vrede, helt til å begynne med. Dette begrunnes på en god måte med disse ordene: «Har du vært dum og hovmodig, så tenk deg om og legg hånden på munnen. For trykk på melken gir smør, trykk på nesen gir blod, og trykk på vreden volder strid.» — Ordsp. 30: 32, 33.

Vi har alle lett for å fremheve oss selv av og til. Vi krever kanskje for mye av andre, eller vi sier eller gjør kanskje noe som virker sårende. I slike situasjoner bør vi ’legge hånden på munnen’. Vi bør unnlate å si eller gjøre noe som ytterligere ville provosere den som er blitt fornærmet. Akkurat som melken må kjernes for at den skal bli til smør, og akkurat som nesen må utsettes for trykk eller slag for at den skal begynne å blø, oppstår en voldsom ordstrid først når folk gir sitt sinne fritt løp og fortsetter å provosere hverandre.

UNNGÅ LATSKAP

Ordspråkene oppmuntrer til hardt arbeid og fraråder latskap. Skribenten sier under inspirasjon: «Den late sier: ’Det er en løve der ute, jeg kunne bli drept midt på gaten!’» (Ordsp. 22: 13) En som er lat, vil finne på de utroligste unnskyldninger for å slippe å arbeide, for eksempel å hevde at en løve har kommet inn i byen og vil drepe ham hvis han går ut. Tre andre ordspråk understreker hvordan det at en person er uvillig til å arbeide, berører ham selv og andre:

«Den late vil ha, men får ikke noe, de flittiges ønsker blir rikelig oppfylt.» — Ordsp. 13: 4.

«Den late vil ikke pløye om høsten, i skurdonna leter han forgjeves etter grøde.» — Ordsp. 20: 4.

«Som eddik for tennene og røk for øynene er den late tjener for sin herre.» — Ordsp. 10: 26.

BEHOVET FOR TUKT

Ettersom menneskene er ufullkomne og gjerne velger den minste motstands vei, vegrer de fleste seg for tukt. Ordspråkene oppmuntrer oss til å innta en annen holdning: «Bøy ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!» (Ordsp. 23: 12, EN) Tukt betyr her både selvbeherskelse og irettesettelse som andre gir en. Tukten formidles ofte ved hjelp av «kunnskaps ord», det vil si utsagn som kommer fra en som er velinformert, utsagn som tjener til opplysning for andre. Av og til må imidlertid tukten være av mer fast karakter enn ord. «Skrammer og slag som sårer den onde, renser kamrene i hans indre.» (Ordsp. 20: 30) Når en tar imot tukt i den rette ånd, vil den ikke bare hindre en i å gjøre gale ting, nei, den vil også motivere en til å forandre seg til det bedre.

Angående foreldres tukting av barna leser vi: «La ikke gutten mangle tukt! Gir du ham pryl, skal han ikke dø. For når du slår ham med riset, berger du ham fra dødsriket.» (Ordsp. 23: 13, 14) «Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig.» — Ordsp. 13: 24.

En må naturligvis alltid utvise selvkontroll når en gir tukt, og ikke gi den under et vredesutbrudd. Og det er ikke alltid nødvendig å gi korporlig straff. I en rekke tilfelle er det tilstrekkelig å komme med noen ord med forstandig veiledning. «Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.» —  Ordsp. 17: 10.

SKY SEKSUELL UMORAL

Ordspråkene fordømmer seksuell umoral. Tenk for eksempel over disse advarende ordene:

«For budet er en lykt og læren et lys, refsing og tukt er en vei til livet. De skal bevare deg fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge. Trå ikke etter hennes skjønnhet, og bli ikke betatt av hennes strålende øyne! En hore kan du få for en brødleiv; men en kvinne som er gift, driver jakt på kostbare menneskeliv.» (Ordsp. 6: 23—26)

De som begår umoralske seksuelle handlinger, blir ofte fattige. De som søker seksuell tilfredsstillelse hos «en hore», eller som på annen måte praktiserer utukt, kan også komme til å måtte betale ved å pådra seg smertefulle og skadelige kjønnssykdommer. Faren er enda større når en har seksuell omgang med en annens ektefelle. En kvinne som begår ekteskapsbrudd, setter sin ulovlige partners ’liv’ i fare. Bibelskribenten sier videre om dette under inspirasjon:

«Kan noen sanke glør i sitt fang uten at klærne begynner å brenne? Eller kan noen gå på glør uten at føttene blir svidd? Slik går det også med den som har omgang med sin nestes kone. Ingen som rører ved henne, kommer ustraffet fra det.. . . Tankeløs er den som driver hor med en kvinne; den som gjør slikt, ødelegger seg selv. Han får bare skam og skade av det, og hans vanære slettes aldri ut. For skinnsyken brenner hos ektemannen, han viser ingen skånsel den dagen han tar hevn. Han bryr seg ikke om løsepenger og vil ikke ta imot om du byr ham store gaver.» (Ordsp. 6: 27—35)

Utroskap i ekteskapet kan påføre de personer og de familier som er innblandet, uopprettelig skade.

VOKT DEG FOR DET «SØTE LIV»

Opp gjennom historien har mange gjort nytelser til det viktigste i sitt liv. Selv om Bibelen ikke fraråder folk å ha det hyggelig, understreker den behovet for å ha et likevektig syn på nytelser. «Dersom du finner honning, så spis bare det du trenger; ellers blir du for mett og spytter den ut.» (Ordsp. 25: 16) Akkurat som en som spiser for mye bokstavelig honning, kan bli syk i bokstavelig forstand, kan det ’søte livs’ nytelser gjøre en person fysisk og åndelig syk. Dessuten fører ofte det å legge for stor vekt på nytelser til fattigdom. «Den som liker moro, må lide mangel, den som elsker vin og olje, blir aldri rik.» — Ordsp. 21: 17.

Hva med det å bestemme seg for å bli rik? Ordspråkene sier advarende at vi ikke kan stole på rikdommen, og at den kan forsvinne plutselig. Vi leser: «Strev ikke etter å bli rik når du må oppgi din innsikt. Når du ser etter rikdommen, er den borte, plutselig har den fått vinger og flyr til værs som en ørn.» (Ordsp. 23: 4, 5) Fordi store formuer kan ga tapt på kort tid på grunn av dårlig forvaltning eller uforutsette omstendigheter, anbefaler Bibelen folk å bruke sine krefter på noe mer varig enn det å strebe etter rikdom. Legg nøye merke til denne veiledningen:

«Merk deg vel hvordan sauene dine ser ut, og ha omsorg for buskapen din! For rikdom varer ikke evig, et diadem går ikke alltid fra slekt til slekt. Når gresset er borte, og håen blir synlig, og fjellgresset sankes sammen, da har du lam og kan skaffe deg klær og bukker til å kjøpe en åker for; du har geitemelk nok til mat for ditt hus og til livsopphold for jentene dine.» — Ordsp. 27: 23—27.

Verken materiell velstand («rikdom») eller en fremtredende stilling («et diadem») garanterer trygghet. Tid, krefter og penger som en har investert i et forretningsforetagende, går ofte tapt fordi foretagendet mislykkes. På grunn av uventede begivenheter kan en plutselig miste sin velstand og en respektert stilling. På den annen side fører vanligvis ikke de anstrengelser en gjør seg for å ta hånd om en buskap, til tap. Nei, vanligvis fører de til vinning for eieren. Gud tilveiebringer rikelig med vegetasjon til mat for husdyrene. Opp gjennom historien har det gang på gang vist seg at det er tryggere å ha omsorg for en buskap som et middel til å skaffe seg mat, klær og inntekt, enn det har vært å sette sin lit til rikdom eller en fremtredende stilling. Derfor ble dette forstandige rådet gitt: «Merk deg vel hvordan sauene dine ser ut.» Prinsippet i disse ordene kan anvendes på det å være flittig og arbeidsom i et hvilket som helst sikkert arbeid i dag.

Salomos ordspråk inneholder en uovertruffen veiledning for oss som lever i dag. Les disse inspirerte ordene regelmessig. Mediter over den lærdom de inneholder. Selv om hvert ordspråk bare består av noen få ord, kan det vell av visdom de inneholder, gi deg et liv i varig trygghet og lykke.