Kapittel 2
Den hellige ånds virksomhet i de usynlige himler
1. Hvorfor er det viktig for oss å vite hvordan den hellige ånd virker i de usynlige himler?
VI MENNESKER interesserer oss kanskje spesielt for hvordan Guds hellige ånd virker i det synlige, materielle univers, som vi kjenner til. Det som har funnet sted i de usynlige himler, har imidlertid i høy grad berørt menneskene. Den måte den hellige ånd i nær framtid, i løpet av vår generasjon, vil bli brukt på, er nøye forbundet med det som finner sted i de usynlige himler, og er av største betydning for menneskene. Vi bør derfor ønske å forstå hvordan den hellige ånd virker i denne forbindelse.
2. Hvordan viser Salme 104: 29, 30 hvor avhengige menneskene er av de usynlige himler?
2 Selv om moderne mennesker kanskje ikke ønsker å innrømme det, er menneskeheten avhengig av de usynlige himler. Hva ville skje hvis Gud, Skaperen, vendte sitt åsyn bort fra oss og ble som død for oss? Salmisten hadde rett da han sa til Gud: «Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv. Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.» (Salme 104: 29, 30) Det vi i første rekke bør vie vår interesse, er følgelig ikke mennesket selv, men Skaperen, Gud. Det som det behager Gud å åpenbare for oss om de usynlige himler, fortjener vår største interesse.
3. Hvorfor ville det være kortsynt og ufornuftig av oss å anta at Gud bor i himmelen alene og uten omgivelser?
3 La oss alltid huske at «Gud er ånd» eller «en Ånd» (NW). (Johannes 4: 24) Han bor følgelig i en åndeverden. Bor han der helt alene og uten noen omgivelser? Nei! Det ville være kortsynt og ufornuftig å tro at Gud bare kan skape materielle ting, ting som er synlige for oss, og at han ikke har skapt noe i de usynlige himler. Det er naturlig at det som hører hjemme i en høyere verden, er av en høyere natur enn det materielle skaperverk, som vi mennesker er en del av.
4. Hvorfor er de usynlige himler ikke avhengige av solen for å få lys?
4 Når vi tenker på alt det vakre og forunderlige Gud har frambrakt her i vår materielle verden, og så forsøker å forestille oss alle de vidunderlige, herlige ting som han har skapt i åndeverdenen, blir vi fylt med ærefrykt. Der er det ikke noe som er avhengig av solen i vårt solsystem for å få lys. Der er det ingen natt. Skaperen av alle de soler som frambringer lys, er selv en himmelsk Sol, en kilde til lys. Både bokstavelig og i overført betydning er følgende ord sanne: «Gud er lys, og det er intet mørke i ham.» (1 Johannes 1: 5) Lenge før bibelskribenten Johannes nedskrev disse ordene, ga salmisten uttrykk for at Skaperen blir satt like stor pris på som sollyset. Han skrev: «Gud [Jehova] er sol og skjold, [Jehova] gir nåde og ære, han nekter ikke dem noe godt som vandrer i uskyld.» — Salme 84: 12.
5. Hva slags personer er sammen med Gud i de usynlige himler, og hvordan skiller de seg ut fra menneskene?
5 Det er ikke bare fornuftig, men også i overensstemmelse med Bibelen å tro at det finnes fornuftutstyrte personer av en åndelig natur som er sammen med Gud i åndeverdenen. Disse kan han ha direkte kontakt med. De kan se ham, akkurat som han ser dem. Ettersom de er av en høyere, overmenneskelig natur, blir de ikke oppløst eller tilintetgjort ved synet av ham. De kan stå i direkte forbindelse med ham og tjene i hans nærhet. (Lukas 1: 19) Det var ikke til engler, men til et menneske Gud sa: «Du kan ikke se mitt åsyn; for intet menneske kan se meg og leve.» (2 Mosebok 33: 20) Dette sa Gud til sin profet Moses.
6. Hvordan er ifølge Åpenbaringen 4: 11 disse åndepersonene blitt til?
6 Hvordan er disse åndepersonene som er sammen med Gud, blitt til? Vel, hvordan ble de to første menneskene til? Vi skal la dem som bibelskribenten Johannes så tilbe Gud i himmelen i et syn, få besvare dette spørsmålet. Vi siterer deres ord: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt!» — Åpenbaringen 4: 11.
7, 8. Hva sa Jesus den dagen han oppsto, at en ånd ikke har, og hva gjorde han med det legeme han viste seg i?
7 Gud gjorde de to første menneskene til skapninger av kjøtt og blod. Men tidligere hadde Gud frambrakt åndeskapninger i himmelen, som var av en høyere natur enn mennesket. Jesus Kristus kom med en uttalelse som kaster lys over dette, den dagen han oppsto fra de døde. Han åpenbarte seg for sine disipler i et rom med stengte dører i Jerusalem. For å kunne gjøre det materialiserte han seg eller ikledde seg et legeme som lignet det han hadde da han døde, men de trodde at de så en ånd. Men hva sa han da til dem? Vi leser: «En ånd har jo ikke kjøtt og bein, som I ser at jeg har.» — Lukas 24: 36—39.
8 Etter at den oppstandne Jesus hadde samtalt med de overraskede disiplene, forsvant han. Han dematerialiserte seg eller oppløste det menneskelige legeme han hadde ikledd seg. Han tok ikke dette legemet og klærne med seg til åndeverdenen. Hvis han hadde kunnet gjøre det, ville det ha betydd at en åndeperson i himmelen har kjøtt og bein, eller at i hvert fall den herliggjorte Jesus Kristus har det. — 1 Korintierne 15: 50.
9. Hvilken natur ga Gud de himmelske skapninger?
9 I betraktning av alt dette er det tydelig at Herren Gud gjorde dem som skulle være sammen med ham i himmelen, til åndeskapninger. Han tok ikke mennesker av kjøtt, blod og bein fra jorden for at de skulle holde ham med selskap i de usynlige himler. For å vise hva slags personer Gud skapte i himmelen, skriver den kristne apostelen Paulus: «Han . . . gjør sine engler til vinder [ånder, NW] og sine tjenere til ildslue.» (Hebreerne 1: 7) Her siterer apostelen Paulus salmisten David, som omtaler Jehova som en Gud som «gjør sine engler til ånder, sine tjenere til en fortærende ild». (Salme 104: 4, NW) Guds eget skrevne Ord viser således at Gud har makt til å skape så vel åndeskapninger som mennesker.
10. Hvordan viser 1 Mosebok 1: 26 at åndeskapningene ble skapt før menneskene?
10 Åndeskapningene ble skapt før menneskene. Det framgår av Guds egne ord, som vi finner i det første kapitlet i Bibelen. Vi leser der: «Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører seg på jorden.» (1 Mosebok 1: 26) Da Gud sa: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse», talte han ikke til seg selv, som om han var to eller tre guder i en. Han talte til en annen person i himmelen, en som var atskilt fra ham selv, og oppfordret denne til sammen med ham å frambringe mennesker, jordiske skapninger.
11. Hvordan viser Job 38: 1—7 at det var flere enn en person sammen med Gud da mennesket ble skapt?
11 På den tid da mannen og kvinnen ble skapt, var det imidlertid ikke bare en åndeperson som var sammen med Gud. Gud hadde skapt åndepersoner til og med før han skapte jorden. Den trofaste Job i landet Us ble gjort oppmerksom på det da Gud sa til ham: «Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si fram hvis du vet det! Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? . . . eller hvem la dens hjørnestein, mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?» (Job 38: 1—7) Dette fant sted mange tusen år før avslutningen på Guds sjette skapelsesdag, da Gud skapte mannen og kvinnen. (1 Mosebok 1: 27—31) Disse «Guds sønner» som frydet seg, var følgelig ikke skapninger som først hadde vært på jorden som mennesker, og som deretter var blitt forflyttet til Guds nærhet i himmelen. De var åndeskapninger helt fra begynnelsen av. Gud befolket ikke himmelen med jordboere.
12. Hvordan er menneskenes natur i forhold til englenes?
12 Disse gudlignende «Guds sønner» er menneskene overlegne. Salmisten David sa derfor etter at han hadde gitt uttrykk for at han anerkjente Guds storhet: «Hva er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham! Og du gjorde ham lite ringere enn Gud [de gudlignende, NW].» (Salme 8: 5, 6) Hvem er disse «gudlignende»? De er engler, for en annen bibelskribent siterte Salme 8: 6, i Hebreerne 2: 6—9, da han skrev: «Du gjorde ham lite ringere enn englene.» Det er derfor tydelig at mennesket er ringere enn disse «Guds sønner», englene i himmelen, hva natur og evner angår.
SAMMENKOMSTER FOR ÅNDEPERSONER I HIMMELEN
13. Hvor finner vi den første beretningen om sammenkomster i himmelen, og hvem førte forsetet ved disse sammenkomstene?
13 Fra tid til annen kommer disse «Guds sønner» sammen til sammenkomster, og ved disse sammenkomstene er det den høyeste Gud som fører forsetet. Dette har han åpenbart for oss i sitt skrevne Ord. De tidligste beretningene om slike sammenkomster i himmelen finner vi i de to første kapitlene i Jobs bok. «Så [i den første delen av Jobs liv] hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for [Jehova], og blant dem kom også Satan. Og [Jehova] sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte [Jehova]: Jeg har fart og flakket omkring på jorden.» Noen vers lenger ute, i det neste kapitlet, blir det fortalt om en annen sammenkomst hvor Jehova kom sammen med sine himmelske sønner, og vi får vite at den åndepersonen som ble kalt Satan, igjen var til stede. (Job 1: 6, 7; 2: 1, 2) Slike sammenkomster, som er usynlige for våre øyne, tjener en hensikt, og det er den allmektige Gud som sørger for at de forløper på en ordnet måte. Alle som er til stede, må avlegge regnskap for ham med hensyn til hvor de har vært, og hva de har gjort. Til og med han som ble kalt Satan, måtte vise respekt, til tross for at han er det hans navn stempler ham som — en hardnakket motstander av Jehova Gud.
14. Hvilken forsamling i himmelen blir omtalt i Hebreerne 12: 22, 23?
14 Om slike sammenkomster for «Guds sønner», åndeskapningene i himmelen, leser vi i Hebreerne 12: 29, 23: «I [de kristne hebreere] er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener, til høytids-skaren [en høytidssamling, NTN].» Alle disse tusener av engler, som er trofaste mot sin himmelske Far, og som ikke etterligner Satan, utgjør Guds store, himmelske familie.
15. Hvordan omtaler Paulus en slik himmelsk familie i Efeserne 3: 14, 15 (NW), og hvilket forhold står familiemedlemmene i til hverandre?
15 Bibelskribenten Paulus omtaler denne himmelske familie. I et brev til kristne, som anerkjente Jehova Gud som sin himmelske Far, skrev han: «På grunn av dette bøyer jeg mine knær for Faderen, som enhver familie i himmelen og på jorden skylder sitt navn.» (Efeserne 3: 14, 15, NW) Enhver familie har sin far å takke for sitt navn, og den bør leve på en slik måte at den bringer ære til dette navn. Ettersom disse himmelske «Guds sønner» alle har samme Far, er de alle brødre.
16. Hvilken himmelsk sammenkomst fikk profeten Mika et syn av i den senere delen av det tiende århundre før Kristus?
16 I den senere del av det tiende århundre før vår tidsregning ble det holdt en sammenkomst i himmelen som den israelittiske profeten Mika fikk et syn av. Mika beskrev dette synet for kong Akab og kong Josafat, som hadde inngått forbund med hverandre, på denne måten: «Så hør da [Jehovas] ord! Jeg så [Jehova] sitte på sin trone og hele himmelens hær stå omkring ham på hans høyre og venstre side. Og [Jehova] sa: Hvem vil overtale Akab til å dra opp til Ramot i Gilead, så han faller der? Og den ene sa så og den annen så. Da gikk ånden [en ånd, NW] fram og stilte seg for [Jehovas] åsyn og sa: Jeg skal overtale ham.» — 1 Kongebok 22: 19—21.
17. Av hva slags personer besto den hær som da var sammen med Gud?
17 La oss legge merke til at den engelen som kom med et forslag som gikk ut på å overtale den onde kong Akab til å følge en handlemåte som ville føre til at han falt i krigen, blir kalt «en ånd». Dette viser at hele Guds «hær» på hans høyre og hans venstre side består av slike ånder, av fornuftutstyrte åndeskapninger, som skiller seg ut fra oss mennesker.
18, 19. Hvilken rettssak i himmelen som skulle finne sted nå i det 20. århundre, fikk Daniel se i et syn?
18 Er menneskene i vår tid klar over at det for lang tid siden ble bestemt at det skulle finne sted en rettssak i himmelen nå i det 20. århundre? Profeten Daniel fikk et mirakuløst syn av denne rettssaken da han var fange i Babylon, for over 2500 år siden. Han beskrev synet på denne måten:
19 «Deretter fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt; . . . Mens jeg så på dette, ble det satt stoler fram, og en gammel av dager satte seg; . . . tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham; retten ble satt, og bøker ble åpnet. . . . Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.» — Daniel 7: 7—14.
20. Hvilken himmelsk sønn av Gud blir omtalt som «en menneskesønn» i Daniels syn?
20 Finnes det noen annen av Guds åndesønner i himmelen som får en slik ære som han som i Daniels syn blir omtalt som «en menneskesønn»? Nei! Hvem er så denne? Salmisten hjelper oss til å bli klar over det. I Salme 89: 27, 28 sier han: «Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud og min frelses klippe. Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høyeste blant kongene på jorden.» Denne uttalelsen som Jehova Gud kom med, sikter ikke til kong David, som Jehova gjorde en pakt med om et evig rike i hans kongelige slektslinje, og heller ikke til Davids etterfølger, kong Salomo. Ingen av disse kongene var sine fedres førstefødte sønn. (Salme 89: 29—38; 2 Samuel 7: 4—17) Senere kjensgjerninger viser at Jehova her kom med en profetisk uttalelse som siktet til hans egen «førstefødte» i himmelen, den Sønn som hadde vært sammen med ham i uendelig lang tid før han skapte mennesket.
21. Kan Gud i betraktning av det som sies i Åpenbaringen 3: 14, ha hatt en himmelsk hustru på det tidspunkt da han frambrakte sin «førstefødte» sønn?
21 Men noen vil kanskje spørre: Hvordan kunne Gud ha en ’førstefødt’ når han ikke hadde noen hustru i himmelen på den tiden? Han som blir omtalt som den «førstefødte», besvarer selv dette spørsmålet. I Bibelens siste bok sier han: «Så sier han som er Amen, det troverdige og sanndru vidne, Guds skapnings begynnelse.» (Åpenbaringen 3: 14, LB) Han som uttalte disse ordene, var den oppstandne, herliggjorte Herren Jesus Kristus, som er et ’troverdig og sanndru vitne’ og ikke lyver. Han sier selv at han er «Guds skapnings begynnelse». Gud kan følgelig ikke ha hatt noen hustru før han skapte ham som den første.
22. Hva omtalte Jesus Gud som, selv om han selv var en skapning?
22 Selv om Jesus er en ’skapning’ og ikke barn av en mor, omtaler han gang på gang Gud som sin Far. (Åpenbaringen 3: 21; 14: 1) Han omtaler også sin Far som sin Gud. I Åpenbaringen 3: 12 sier han: «Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og . . . jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds stad.» Dette er i samsvar med det han sa til Maria Magdalena i nærheten av den tomme graven den dagen han oppsto: «Gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!» (Johannes 20: 17) Dette sa han den 16. nisan i år 33 e. Kr., på den tredje dagen etter at han hadde ropt med høy røst på torturpelen, som han var blitt pelfestet på: «Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt meg?» Og til slutt hadde han sagt: «Fader! i dine hender overgir jeg min ånd!» — Matteus 27: 46; Markus 15: 34; Lukas 23: 46; Salme 22: 2; 31: 6.
DEN ’ENBÅRNE SØNN’
23. Hvilken stilling inntar Jesus Kristus blant Guds skapninger i betraktning av at han er Guds ’enbårne Sønn’?
23 Hvordan omtalte Jesus Kristus seg selv da han talte til den jødiske rådsherren Nikodemus? Vi leser: «Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) I og med at han omtalte seg som Guds ’enbårne Sønn’, viste han selv at han var Guds «førstefødte». Denne «førstefødte», denne ’enbårne Sønn’, var den første og den eneste Gud skapte alene og direkte av ingenting. Foruten at Jesus omtaler seg selv som «Guds skapnings begynnelse», omtaler apostelen Paulus ham på lignende måte når han sier: «Han er bildet av den usynlige Gud, den førstefødte av alt det skapte.» (Kolossenserne 1: 15, NW) Etter at Gud hadde skapt den «førstefødte av alt det skapte», var følgelig alle ting som ble til, andre skapninger. Da Gud skapte alle disse andre ting, samarbeidet han med sin ’enbårne Sønn’.
24. Ved hjelp av hvem ble ifølge Kolossenserne 1: 15, 18 (NW) og Johannes 1: 1—3 (NW) alle ting skapt av Gud?
24 I overensstemmelse med dette nevner apostelen Paulus først den «førstefødte av alt det skapte» og sier så: «For ved hjelp av ham ble alle andre ting skapt i himlene og på jorden, de synlige og de usynlige ting.» (Kolossenserne 1: 16, NW) Vi kan nå forstå apostelen Johannes’ ord i Johannes 1: 1—3 (NW): «I begynnelsen var Ordet [gresk: Logos], og Ordet [Logos] var hos Gud, og Ordet [Logos] var en gud. Denne var i begynnelsen hos Gud. Alle ting ble til ved ham, og atskilt fra ham ble ikke en eneste ting til.» I Bibelens siste bok, som også er skrevet av Johannes, forteller Johannes at den herliggjorte Jesus Kristus bærer tittelen «Guds ord», ikke Gud Ordet: «Og han er kalt Guds ord.» — Åpenbaringen 19: 13.
25. Hvorfor og på hvilken måte sto Logos over alle andre skapninger?
25 Han som blir kalt «Guds skapnings begynnelse», fikk den verdighet og de rettigheter som tilkom Guds «førstefødte», den ’enbårne Sønn’. Som den «førstefødte» Sønn ville han komme til å stå over alle de «Guds sønner» som skulle bli skapt senere. (Kolossenserne 1: 18) Dette betydde at han fikk samarbeide med sin Far da alle andre ting i himmelen og på jorden ble frambrakt.
26. Hvorfor ble de åndeskapninger som ble frambrakt ved hjelp av Logos, ikke kalt hans sønner?
26 Da Ordet eller Logos ble brukt ved frambringelsen av alle disse utallige «Guds sønner», må Guds, hans Fars, hellige ånd ha virket på og gjennom ham på en mektig måte. Den var med ham og virket i samsvar med hans interesser. Den må ha virket slik som den gjorde da han senere ble et fullkomment menneske på jorden og utførte helbredelsesmirakler. Han sa derfor at han utdrev onde ånder eller demoner ved Guds ånd. (Lukas 11: 20; Matteus 12: 28) Fordi det var Jehova Guds ånd som på lignende måte virket gjennom Logos i himmelen, betraktet de «Guds sønner» som ble skapt gjennom ham, ikke ham, men Jehova Gud som sin Skaper og Far. De ble ikke kalt Logos’ sønner. De ble kalt «Guds sønner». — Job 1: 6; 2: 1; 38: 7.
27. Til hvem var det Gud sa: «La oss . . . » da han skulle skape mennesket, og hvorfor var det passende at han sa dette?
27 Da Gud på den sjette skapelsesdag sa: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse», talte han følgelig til sin «førstefødte», til sin ’enbårne Sønn’. (1 Mosebok 1: 26—31) Gud kan også ha sagt «la oss» til denne Sønn da han hadde i tankene å skape englene i himmelen, kjerubene og serafene innbefattet. Det var Jehova Gud som den Høyeste og Skaperen av alle ting som bestemte hva som skulle skapes. Englene skulle være hans sønner. Som en framtidig Far bestemte han når han ønsket å ha flere åndesønner i himmelen. Det var bare ved hjelp av hans ånd, hans virksomme kraft, at flere skapninger kunne frambringes.
28. Hvilke «Guds sønner» så Adam og Eva foran Edens hage etter at de var blitt drevet ut av den, og hva var det som fikk sverdet til å vende seg hit og dit?
28 På et senere tidspunkt viste kjeruber, «Guds sønner», seg foran Edens hage. Hvorfor gjorde de det? Grunnen til det var at våre første jordiske foreldre, Adam og Eva, gjorde opprør mot Gud og ble drevet ut av sitt paradisiske hjem. Kjerubene ble så satt foran hagen for å forhindre at synderne vendte tilbake for å forsøke å få opphevet dødsstraffen. (1 Mosebok 3: 24) Det Adam og Eva så, var materialiserte kjeruber. Det «sverd som vendte seg hit og dit» foran hagen, ble uten tvil holdt i bevegelse av Guds hellige ånd og tjente til å holde vanhellige mennesker ute.
29. Hvilke Guds sønner fikk Esaias se i et syn, og hvilke fikk Esekiel senere se?
29 I det åttende århundre før Kristus fikk profeten Esaias se en annen gruppe av «Guds sønner», nemlig serafene. Serafene tjente Jehova Gud i hans tempel. (Esaias 6: 1—7) I det neste århundre fikk profeten Esekiel et syn av «Guds sønner», av kjeruber, da han befant seg i Babylon. — Esekiel 1: 1—25; 9: 3; 10: 1—20; 11: 22.
30, 31. Hva er det som viser at kjerubene beveger seg med stor hastighet når Gud sender dem ut i et oppdrag, og hvilken regjering har de forbindelse med?
30 Kjerubene må bevege seg med meget stor hastighet når Gud sender dem ut i et oppdrag. Da det ved en anledning ble rettet en bønn til Gud om hjelp, «fór [han] på kjeruber og fløy, og han for hastig fram på vindens vinger [en ånds vinger, NW]». — Salme 18: 11.
31 I åndeverdenen må tydeligvis kolossale avstander tilbakelegges i løpet av kort tid. Store avstander hindret ikke at kong Esekias i Jerusalem fikk hurtig hjelp da han på et tidspunkt da nasjonen befant seg i en krise, dro til templet og ba: «[Jehova], hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker.» (Esaias 37: 14—37) Kjerubene er underordnet Jehova Gud, som om han satt på dem, og de vil være knyttet til Guds rike, som vil sørge for at menneskene vil få hurtig hjelp i en tid da de har det aller største behov for det. Denne gledebringende kjensgjerning er i overensstemmelse med de innledende ordene i en av de profetiske salmer: «[Jehova] er blitt konge, folkene bever, han som troner over kjeruber, jorden ryster.» (Salme 99: 1; se også 80: 1.) Jehovas opphøyde stilling i forhold til kjerubene kom også til uttrykk i forbindelse med paktens ark, som profeten Moses fikk befaling om å lage. — Hebreerne 9: 5.
32. Hvordan kom Jehovas stilling i forhold til kjerubene til uttrykk i forbindelse med paktens ark?
32 I denne gullkledde arken eller kisten ble hellige gjenstander oppbevart. Den hadde et lokk, nådestolen, og på det sto to kjeruber av gull, som holdt vingene utbredt, slik at de dekket lokket. Da arken ble plassert i det Aller-Helligste i tabernaklet eller i templet, kom et mirakuløst lys (Shekinah-lyset) til syne over kjerubenes vinger. (2 Mosebok 25: 10—22; 2 Kongebok 19: 15) Det ble sagt at Jehova tronet over kjerubene og ga instrukser derfra. Moses forteller om sin egen opplevelse hva dette angår, når han skriver: «Og når Moses gikk inn i sammenkomstens telt for å tale med ham, da hørte han røsten tale til seg fra nådestolen ovenover vitnesbyrdets ark mellom de to kjeruber; således talte han til ham.» — 4 Mosebok 7: 89.
ET USYNLIG STED MED VIRKSOMHET
33. Hvorfor må den virksomhet som pågår i himmelen, være større enn den som pågår på jorden i vår tid?
33 Himmelen er ikke et sted hvor en fører et dagdriverliv og sitter og dingler med beina over kanten på en sky som driver langsomt av sted. Den mest aktive person som finnes, den viktigste kilden til all dynamisk kraft, bor der! Hans hellige ånd er en kraft som virker overalt i de usynlige himler. De som bor der og tjener Jehova, må utfolde en langt mer omfattende virksomhet enn all den virksomhet som pågår jorden over i dag. Avstander som er utrolig mye større enn noen avstand på jorden eller avstanden fra jorden til månen, må her tilbakelegges i tjenesten for universets Overherre, Jehova Gud. Det er utallige ting som må utrettes, i tillegg til at vår forholdsvis lille planet, jorden, må vies oppmerksomhet. La oss ikke være blinde for den virksomhet som foregår i himmelen, bare fordi vi med våre svake øyne ikke kan se det som skjer der. Vi har all grunn til å se det som foregår, med troens øyne. — Hebreerne 11: 1, 27.
34, 35. Hvordan ga salmisten David uttrykk for at han erkjente at englene hadde stor makt, og hva kan vi lære av englene?
34 I samsvar med Herren Guds hensikter lever hans himmelske sønner et meget aktivt liv. De er i stand til å utrette langt mer enn vi mennesker. De er overmenneskelige. Deres makt kan ikke måles av oss mennesker. Ifølge Bibelens beretning har de ved den hellige ånd klart å gjøre ting som vitenskapen ikke kan gi noen forklaring på.
35 David anerkjente deres overmenneskelige evner da han vendte sin oppmerksomhet mot dem og sa: «Lov [Jehova], I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst! Lov [Jehova], alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!» (Salme 103: 20, 21) Ved at disse himmelske hærskarer av engler gjør Jehovas vilje, setter de et godt eksempel for menneskene på jorden. Når slike mektige, overmenneskelige skapninger ikke anser seg for å være for store til å tjene sin Skaper, bør vi svake mennesker, hvis levetid er så kort, ikke bedra oss selv og være så selvopptatt at vi gjør opprør mot Jehova Gud og føler at vi ikke har noen forpliktelser overfor ham. Vi bør i stedet love og prise ham.
36. Hvordan kommer den hellige ånd til uttrykk overalt i himmelen, og hvorfor vil enheten der ikke bli ødelagt?
36 Guds hellige ånd kommer til uttrykk overalt i himlene ved at hans enbårne Sønn, hans kjeruber, hans serafer og alle hans engler av kjærlighet tjener ham, den eneste levende og sanne Gud. Hans ånd, som alle disse lojale tjenere har fått en del av, frambringer «åndens enhet i fredens forenende bånd» blant dem, for å låne et uttrykk fra Efeserne 4: 5 (NW). De samarbeider alle under den høyeste Guds, Jehovas, ledelse. Ved den forente tjeneste de utfører når de ivaretar sine forskjellige oppgaver, tilber de i virkeligheten ham. Demonene vil aldri kunne sette en stopper for denne forente tjeneste og tilbedelse.
37. Hvem tar ledelsen i å tilbe og tjene Gud i himmelen, og hvordan framgår dette av Johannes’ syn i Åpenbaringen 5: 11—14?
37 Det er Jehovas «førstefødte», hans ’enbårne Sønn’, som tar ledelsen i denne helhjertete tjeneste for Gud. Denne Sønn var en gang villig til å tjene som et offerlam her på jorden. De trofaste himmelske skarer setter like stor pris på en slik selvoppofrelse som vi. Dette framgår av et syn apostelen Johannes fikk av noe som finner sted i himmelen nå i det 20. århundre. Vi leser:
«Og jeg så, og jeg hørte en røst av mange engler omkring tronen og livsvesenene og de eldste, og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen, og de sa med høy røst: Verdig er Lammet, som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt det som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet tilhører velsignelsen og æren og prisen og styrken i all evighet. Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilba.» — Åpenbaringen 5: 11—14.
38. Hvilket valg står vi i betraktning av dette syn overfor, og hva må vi gjøre for å få den hellige ånd?
38 Hva så med oss som befinner oss på jorden, det vil si på jordens overflate, ikke «under jorden», i graven? Vi står overfor et valg. Skal vi være med på å oppfylle dette profetiske synet ved å slutte oss til myriadene av hellige engler og av hjertet gi Lammet, Guds Sønn, og ham som sitter på tronen, Jehova Gud, den ære som med rette tilkommer dem? Hvis vi i likhet med de herlige himmelske hærskarer velger å gjøre det av fri vilje, vil Jehova Gud, all fullkommen gaves Giver, velsigne oss ved å gi oss av sin hellige ånd. — Jakob 1: 17.