Spørsmål fra leserne

◼ I 1. Mosebok 19: 24 sies det at «Herren» lot det regne svovel og ild «fra Herren» over Sodoma. Viser dette at Gud er en treenighet?

De som tror på treenighetslæren, har forsøkt å finne støtte for denne læren i beretningen om Abraham og Lot. Men når vi nøye og på en fordomsfri måte undersøker denne beretningen, blir vi klar over at den ikke viser at det finnes en treenighet, like lite som Bibelen for øvrig gjør det.

Abraham fikk besøk av «tre menn» som åpenbart kom fra Gud. Da Abraham hilste på dem, sa han: «[Jehova], dersom jeg har funnet nåde for dine øyne så gå ikke forbi din tjener!» (1. Mosebok 18: 1—3) Det var naturligvis ikke Jehova Gud selv som viste seg i legemlig skikkelse for Abraham, ’for det menneske som ser ham, kan ikke leve’. (2. Mosebok 33: 20; Johannes 1: 18) Abraham må derfor ha uttrykt seg slik fordi han var klar over at disse ’mennene’, og kanskje spesielt én av dem, representerte Jehova. Dette er i samsvar med at Guds engler som ved andre anledninger viste seg for menneskene, blir omtalt som Jehova fordi de var himmelske representanter for den Høyeste. — Jevnfør 1. Mosebok 16: 7—13; Dommerne 6: 12—16.

Etter at de ’tre mennene’ hadde overbrakt sitt viktige budskap, som hadde med den forutsagte ’ætten’ å gjøre, ble oppmerksomheten henledet på Sodoma og Gomorra. Når vi sammenligner 1. Mosebok 18: 22 med 1. Mosebok 19: 1, ser vi tydelig at «mennene» som hadde besøkt Abraham, var engler. Mens en av disse himmelske budbærerne som representerte Jehova, ble igjen hos Abraham, gikk de andre til Sodoma. Der forsikret de etter to vitners utsagn Lot og hans familie om at byene ville bli ødelagt, og at det var nødvendig å flykte ut av dem. Så snart Lot og hans to døtre var i sikkerhet, ble de onde byene ødelagt. Vi leser: «Da lot [Jehova] svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra.» — 1. Mosebok 19: 24.

Mange bibeloversettelser, for eksempel de norske oversettelsene av 1930 og 1978, sier her at «Herren» lot det regne ild fra «Herren». Enkelte bibelkommentatorer som tror på treenighetslæren, har hevdet at dette betyr at Herren Jesus, Guds Sønn, førte ødeleggelse fra Herren Gud, Faderen, over byene. Men den hebraiske tekst viser at det i begge tilfellene siktes til Jehova, som var Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, og som ikke er den samme som Jesus. — 2. Mosebok 6: 2, 3; Apostlenes gjerninger 3: 13.

Det er en hebraisk språkeiendommelighet å uttrykke seg på denne måten. Vi leser for eksempel: «Da samlet Salomo Israels eldste . . . til kong Salomo.» «Til Moses sa han [Jehova]: ’Stig opp til [Jehova] . . .’» «[Jehova] sa til ham: . . .’[Jeg vil] . . . la dem bli frelst ved [Jehova].’» (1. Kongebok 8: 1, GN; 2. Mosebok 24: 1, EN; Hosea 1: 6, 7; Sakarja 10: 12) På lignende måte forteller 1. Mosebok 19: 24 oss at Jehova uventet lot det regne svovel og ild fra seg selv, «fra [Jehova], fra himmelen». Dette verset utgjør således ikke noe «bevis» for den ubibelske treenighetslæren, men understreker i stedet det som sies i Salme 83: 19: «Måtte de skjønne at du alene, du som har navnet [Jehova], er Den Høyeste over hele jorden.»

Det kan i denne forbindelse nevnes at det er en annen side ved denne beretningen som ivrige tilhengere av treenighetslæren har forsøkt å bruke til støtte for denne læren. De har pekt på at det var tre som viste seg for Abraham, og som representerte Gud, og de mener derfor at dette er et bevis for at Gud er en treenighet.

At det var tre engler, er imidlertid neppe et holdbart bevis for at det finnes en treenig Gud, for ikke noe sted i denne beretningen snakkes det om en guddom som består av flere personer. Den tyske professoren Franz Delitzsch sa at «tanken om at treenigheten er representert i de tre, er uholdbar ut fra ethvert synspunkt».

Hvorfor skulle så Gud sende tre himmelske skapninger som skulle representere ham? Englene kom for å fortelle Abraham at han og Sara skulle få en sønn. (1. Mosebok 18: 10) Gud anså tydeligvis at det var passende at dette profetiske budskapet ble overbrakt av tre vitner. Det ville være i samsvar med det som senere ble sagt i loven, nemlig at «etter to eller tre vitners utsagn skal en sak stå fast». (5. Mosebok 19: 15; 1. Timoteus 5: 19) Abraham ville ha grunn til å tvile på at han og Sara kunne få en sønn, i betraktning av sin egen og Saras alder og fysiske tilstand. (Hebreerne 11: 11, 12) Men tre englers vitnesbyrd ville virkelig være overbevisende.