«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»
Bibelens 20. bok — Ordspråkene
Talere: Salomo, Agur, Lemuel
Sted skrevet: Ubestemt
Fullført: ca. 716 f. Kr.
Omspenner: Ubestemt
Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.
1. Hva slags visdom finnes i Ordspråksboken?
DA SALOMO, Davids sønn, ble konge i Israel i 1037 f. Kr., ba han til Jehova om å få «visdom og kunnskap» til å «dømme dette ditt folk som er så stort». Jehova bønnhørte ham ved å gi ham ’kunnskap og visdom og et forstandig hjerte’. (2 Krøn. 1: 10—12; 1. Kong. 3: 12; 4: 30, 31) Som et resultat av dette ’laget Salomo tre tusen ordspråk’. (1 Kong. 4: 32) Noen av disse visdomsord er gjengitt i den bibelske boken Ordspråkene. Ettersom hans visdom i virkeligheten var den visdom som «Gud hadde lagt i hans hjerte», studerer vi i virkeligheten Jehova Guds visdom når vi studerer Ordspråkene. (1 Kong. 10: 23, 24) Disse ordspråkene uttrykker evige sannheter. De er like aktuelle nå som første gang de ble uttalt.
2. Hvorfor var det ikke tilfeldig at denne guddommelige veiledning ble tilveiebrakt på Salomos tid?
2 Det var ikke tilfeldig at denne guddommelige veiledning ble tilveiebrakt under Salomos styre. Det ble sagt om Salomo at han «satt på [Jehovas] trone». Israels teokratiske rike opplevde sin glanstid, og Salomo var begunstiget med en meget stor «kongelig herlighet». (1 Krøn. 29: 23, 25) Det var en tid med fred og velstand, en tid med trygge forhold. (1 Kong. 4: 20—25) Men selv under dette teokratiske styre hadde folket sine personlige problemer og vanskeligheter på grunn av sine menneskelige ufullkommenheter. Det er derfor forståelig at folket henvendte seg til den vise kong Salomo for at han skulle hjelpe dem til å løse deres problemer. (1 Kong. 3: 16—28) Han avsa dommer i alle disse sakene, og han kom da med ordspråk som passet til mange av de situasjoner som oppsto fra dag til dag. Disse korte, men virkningsfulle ordspråkene ble høyt verdsatt av dem som ønsket å innrette sitt liv i samsvar med Guds vilje.
3. Hvordan er Ordspråkene blitt samlet?
3 Beretningen sier ikke noe om at Salomo skrev Ordspråkene. Den sier imidlertid at han «laget» ordspråk, og at han også «prøvde og gransket; han laget mange ordspråk [så han kunne ordne mange ordspråk, NW]», noe som viser at han var interessert i å bevare ordspråk til senere bruk. (1 Kong. 4: 32; Pred. 12: 9) På Davids og Salomos tid fantes det offisielle skrivere i fortegnelsene over hofftjenerne. (2 Sam. 20: 25; 2 Kong. 12: 10) Vi vet ikke hvorvidt disse skrivere ved Salomos hoff skrev og samlet hans ordspråk, men de uttalelser som en så høy hersker kom med, ville en gi særlig akt på og skrive ned. Det rår i alminnelighet enighet om at boken er en samling som er utarbeidet på grunnlag av andre samlinger.
4. a) Hvordan blir Ordspråksboken vanligvis inndelt? b) Hvem er opphavsmannen til størsteparten av den?
4 Ordspråksboken blir vanligvis delt i fem deler. Disse er 1) kapitlene 1—9, som begynner med ordene «Ordspråk av Salomo, Davids sønn», 2) kapitlene 10—24, som blir omtalt som «Salomos ordspråk», 3) kapitlene 25—29, som begynner med «Også dette er Salomos ordspråk, som Judas konge Esekias’ menn har samlet», 4) kapittel 30, som blir presentert som «Agurs, Jakes sønns ord», og 5) kapittel 31, som omfatter «Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham». Salomo var således opphavsmannen til størsteparten av Ordspråkene. Hva Agur og Lemuel angår, sies det ikke noe bestemt om dem. Noen kommentatorer antyder at Lemuel kan ha vært et annet navn på Salomo.
5. Når ble Ordspråkene skrevet og samlet?
5 Når ble Ordspråkene utarbeidet? Størsteparten ble uten tvil skrevet ned i løpet av Salomos regjeringstid (1037—997 f. Kr.), før han ble en frafallen. Ettersom det rår usikkerhet med hensyn til hvem Agur og Lemuel var, er det ikke mulig å tidfeste deres ordspråk. En av samlingene ble laget mens Esekias regjerte (745—716 f. Kr.), og den endelige samling kan derfor ikke ha blitt foretatt før hans regjeringstid. Ble også de to siste delene utarbeidet etter befaling av kong Esekias? Som svar på dette er det en opplysende fotnote til Ordspråkene 31: 31 i New World Translation of the Hebrew Scriptures: «Ved slutten av denne ordspråksboken har M [den massoretiske hebraiske tekst] de tre bokstavene eller trigrammatonet חזק (Hheth, Zayin, Qoph), tre hebraiske bokstaver som finnes i navnet Esekias, som forekommer i Ordspråkene 25: 1. Dette trigrammatonet ville derfor stå som kong Esekias’ signatur under det avskrivningsarbeid som ble utført av hans menn, hans avskrivere, og skulle tilkjennegi at arbeidet var blitt fullført.» — 1957-utgaven.
6. Hva er et ordspråk, og hvorfor er både bokens hebraiske og dens latinske tittel passende?
6 I hebraiske bibler fikk boken først navn etter bokens innledningsord, nemlig mi·shelei’, som betyr «ordspråk». Dette er imidlertid bare flertallsformen og den konstruktive form av det hebraiske substantivet mâ·shâl’, som innebærer den dypere betydningen «likedannethet, likhet, sammenligning, lignelse». Disse ordene er en god beskrivelse av bokens innhold, som består av treffende uttalelser som har til hensikt å få tilhøreren til å tenke. Den latinske tittelen Proverbia er også ganske beskrivende hva innholdet angår. Den betyr «for ord», det vil si at få ord står for mange ord og gir «i et nøtteskall» uttrykk for hele tanken. Den korte uttrykksformen bidrar ikke bare til å gjøre ordspråkene interessante og lette å oppfatte, men den gjør at en også lett kan lære dem og huske dem. Tanken fester seg i sinnet.
7. Hva bør en merke seg hva uttrykksmåten i Ordspråkene angår?
7 Bokens uttrykksmåte er også meget interessant. Den er skrevet i hebraisk poetisk stil. Det meste av boken består av poetiske parallellismer. Dette betyr ikke at avslutningene på linjene eller versene rimer eller lyder likt. Oppbygningen består i at rytmiske linjer inneholder parallelle tanker. Poesiens skjønnhet og makt til å undervise ligger i denne tankerytmen. Tankene kan være synonyme tanker eller kontraster, men parallellismens kraft bidrar til å utvide tanken, til å utdype den og sikre at den blir overbrakt. Eksempler på parallellismer som uttrykker synonyme tanker, finnes i Ordspråkene 11: 25; 16: 18 og 18: 15, og eksempler på de langt flere parallellismer som uttrykker kontraster, finnes i Ordspråkene 10: 7, 30; 12: 25; 13: 25 og 15: 8. En annen oppbygningsmåte finnes helt i slutten av boken. (31: 10—31) Disse 22 versene er ordnet slik på hebraisk at de begynner med en hebraisk bokstav, det vil si hvert nytt vers begynner med den neste bokstav i alfabetet. Versene utgjør således et akrostikon, noe som også er tilfelle med en rekke av salmene. Hva skjønnhet angår, savner denne uttrykksmåte sitt sidestykke i fortidens skrifter.
8. Hvordan vitner de første kristnes bruk av Ordspråkene om at boken er autentisk?
8 At Ordspråksboken er autentisk, framgår av at de første kristne i stor utstrekning gjorde bruk av den når de framholdt forskjellige regler for oppførsel. Jakob var tydeligvis godt kjent med Ordspråksboken og benyttet dens grunnleggende prinsipper i den gode veiledning han ga med hensyn til kristen oppførsel. (Se Ordspråkene 14: 29; 17: 27 og Jakob 1: 19, 20; Ordspråkene 3: 34 og Jakob 4: 6; Ordspråkene 27: 1 og Jakob 4: 13, 14.) Direkte sitater fra Ordspråkene finnes også i følgende skriftsteder: Romerne 12: 20 — Ordspråkene 25: 21, 22; Hebreerne 12: 5, 6 — Ordspråkene 3: 11, 12; 2 Peter 2: 22 — Ordspråkene 26: 11.
9. Hvordan viser Ordspråkene seg å være i harmoni med resten av Bibelen?
9 Ordspråkene viser seg dessuten å være i harmoni med resten av Bibelen og er således en del av «hele Skriften». De gir uttrykk for de samme tanker som finnes i Moseloven, Jesu lære og hans disiplers og apostlers skrifter. (Se Ordspråkene 10: 16—1 Korintierne 15: 58 og Galaterne 6: 8, 9; Ordspråkene 12: 25 — Matteus 6: 25; Ordspråkene 20: 20—2 Mosebok 20: 12 og Matteus 15: 4.) Også når de kommer inn på punkter som angår beredelsen av jorden til bolig for menneskene, uttrykker de den samme tanke som andre av Bibelens skribenter, idet de omtaler den vitenskapelige kjensgjerning at det da fantes store vannmasser på jorden. — Ordspr. 3: 19, 20, NW; 1 Mos. 1: 6, 7; Job 38: 4—11; Sl. 104: 5—9.
10, 11. Hva er det som ytterligere viser at boken er inspirert av Gud?
10 Noe som også bekrefter at boken er inspirert av Gud, er at den er så nøyaktig hva vitenskapelige ting angår, enten Ordspråkene berører kjemiske, medisinske eller helsemessige prinsipper. Ordspråkene 25: 20 forteller om syre-base-reaksjonen. Ordspråkene 31: 4, 5 er i samsvar med de siste vitenskapelige oppdagelser som går ut på at alkohol ikke fremmer, men sløver reaksjons- og tenkeevnen. En vet nå at vin får blodårene omkring hjertet til å utvide seg, og at den virker stimulerende på et svakt hjerte. (31: 6) Mange leger og ernæringseksperter anbefaler honning. (24: 13) Mye av det som leger først i vår tid har oppdaget på det psykosomatiske område, er omtalt i Ordspråkene. «Et glad hjerte gir god legedom.» — 17: 22; 15: 17.
11 Det at Ordspråkene så fullstendig berører ethvert menneskelig behov og forhold, har fått en autoritet til å si: «Det blir gitt god veiledning i forbindelse med alle livets forhold, og enhver god tilbøyelighet blir oppmuntret, mens enhver dårlig tilbøyelighet blir frarådet. Menneskene blir overalt tilskyndt til å tenke på sitt forhold til Gud, og det er som om de vandrer i sin Skapers og Dommers nærvær. . . . Alle mennesketyper omtales i denne gamle boken, og enda de er beskrevet for 3000 år siden, er de likevel så naturtro at beskrivelsen av dem likså godt kunne ha vært en framstilling av de nålevende mennesketyper.» — Smiths Bible Dictionary, 1879, bind III, side 2616.
INNHOLDET AV ORDSPRÅKENE
12. a) Hvilket sammenhengende dikt utgjør Første del? b) Hvilken lærdom gir den angående visdom og oppførsel? c) Hvordan angir Ordspråkene 1: 7 temaet for hele boken?
12 Første del (1: 1—9: 18). Denne delen er et sammenhengende dikt som består av korte taler som fra en far til en sønn, og som handler om behovet for visdom, som kan lede hjertet eller motivet og framelske rette ønsker. Den viser hvor verdifullt det er å oppnå visdom og dens velsignelser, nemlig lykke, glede, fred og liv. (1: 33; 3: 13—18; 8: 32—35) Som en motsetning til dette stiller den opp mangelen på visdom og dens resultater, nemlig lidelse og til sist døden. (1: 28—32; 7: 24—27; 8: 36) Med tanke på livets mange muligheter og situasjoner gir den god veiledning angående oppførsel og redegjør for hvilke følger ens oppførsel vil få både nå og i framtiden. Ordene i Ordspråkene 1: 7 angir temaet for hele boken: «Å frykte [Jehova] er begynnelsen til kunnskap.» Alle ens handlinger må vise at en tar Jehova i betraktning. Det blir til stadighet gjentatt hvor nødvendig det er ikke å glemme Guds lover, og hvor viktig det er å holde hans bud nøye og ikke forlate dem.
13. Hva blir det lagt størst vekt på i denne delen?
13 Det som det blir lagt størst vekt på i denne delen, er «visdom», «kunnskap», «[Jehovas] frykt», «tukt» og «forstand». Det blir advart mot dårlig omgang og mot å forakte Jehovas tukt og innlate seg på utuktige forbindelser med fremmede kvinner. (1: 10—19; 3: 11, 12; 5: 3—14; 7: 1—27) To ganger blir det sagt at visdommen er å finne på offentlige steder, og den er derfor oppnåelig og tilgjengelig. (1: 20, 21; 8: 1—11) Den blir personifisert og taler inntrengende til de uforstandige, ja, den kaster til og med noe lys over jordens skapelse. (1: 22—33; 8: 4—36) For en fantastisk bok dette er! Denne delen avslutter med sitt tema, som den begynte med, nemlig at det «å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom». (9: 10) Gjennom hele denne delen blir det framholdt at hvis vi anerkjenner Jehova på alle våre veier og holder oss til hans rettferdighet, vil vi bli beskyttet mot mye som er uønsket, og bli velsignet med evig liv.
14. Hvilke parallellismer som uttrykker kontraster, viser at Ordspråksboken er av stor praktisk betydning?
14 Annen del (10: 1—24: 34). Her finner vi mange ypperlige leveregler som ikke er knyttet til hverandre, og som viser hvordan en kan handle med visdom under de mange vanskelige forhold i livet. Denne delen viser oss hvordan vi på rette måte kan gjøre bruk av visdommen, og den hjelper oss derfor til å oppnå større lykke og glede i livet. Parallellismer som uttrykker kontraster, får disse lærdommene til å feste seg i vårt sinn. Her er noen av de emner som alene kapitlene 10, 11 og 12 behandler:
kjærlighet kontra hat
visdom kontra dårskap
ærlighet kontra bedrageri
trofasthet kontra baktalelse
sannhet kontra løgn
gavmildhet kontra gjerrighet
flid kontra latskap
det å vandre i ustraffelighet kontra det å gå krokveier
gode råd kontra mangel på kyndig veiledning
god hustru kontra dårlig hustru
rettferdighet kontra ugudelighet
ydmykhet kontra overmot
Når vi ser hvordan disse emner berører vårt daglige liv, blir vi overbevist om at Ordspråksboken i sannhet er en bok av stor praktisk betydning!
15. Hvilken rikdom av gode råd inneholder Ordspråkene både når det gjelder de små ting og de store ting?
15 Det øvrige av denne delen (13: 1—24: 34) fortsetter med å minne om Jehovas normer, slik at vi kan få innsikt og forstand. En fortegnelse over de mange forskjellige ting som menneskene blir stilt overfor, vil vise hvor omfattende denne boken er. Det er til stor nytte for oss å få denne bibelske veiledningen angående forstillelse, overmot, ordholdenhet, klokskap, rett omgang, refselse og opplæring av barn, menneskets syn på hva som er rett, det å være sen til vrede, det å forbarme seg over fattige, bedrageri, bønn, spott, det å være tilfreds med de nødvendige ting til livets opphold, stolthet, urettferdig vinning, bestikkelse, trette, selvkontroll, det å holde seg for seg selv, stillhet, partiskhet, ufred, ydmykhet, vellevnet, omsorg for far og mor, sterke drikker, vekt og mål, en kvinnes egenskaper, gaver, det å låne av andre og det å låne ut, vennlighet, tillit, eiendomsrett, det å bygge opp sitt hus, misunnelse, gjengjeldelse, forfengelighet, mildt svar, meditasjon og sant vennskap. For en rikdom av gode råd som blir gitt til veiledning i det daglige liv! For noen kan en rekke av disse punktene synes å være ubetydelige, men her må vi merke oss at Bibelen ikke bare kommer inn på de «store» ting. Den dekker også vårt behov når det gjelder de små ting. Ordspråkene er av uvurderlig verdi hva dette angår.
16. Hvilken oppbyggende veiledning blir gitt i Tredje del?
16 Tredje del (25: 1—29: 27). Det blir gitt oppbyggende veiledning angående saker som har å gjøre med ære, tålmodighet, fiender, opptreden overfor dårer, spøk, smiger, avind, slag tildelt av en venn, sult, bakvaskelse, ansvarsbevissthet, rente, bekjennelse, resultater av et ugudelig styre, stolthet, velsignelser som følge av et rettferdig styre, barns ulydighet, behandling av tjenere, innsikt, åpenbaring og andre ting.
17. a) Hvilket «utsagn» kommer Agur med? b) Hvilke grupper på fire ting beskriver han? c) Ved hvilke passende sammenligninger advarer han mot vrede?
17 Fjerde del (30: 1—33). Denne delen er det «utsagn» som er tilskrevet Agur. Etter å ha kommet med en ydmyk innrømmelse av sin egen ubetydelighet viser skribenten hvor umulig det er at mennesket kan ha skapt jorden og tingene på den. Han sier at Guds Ord er rent og er som et skjold. Han ber om at løgnens ord må være langt borte fra ham, og at han hverken må få oppleve rikdom eller armod. Han beskriver en uren, stolt og grådig ætt som banner sine foreldre. Fire ting som aldri sier «nok!», blir identifisert, og det samme blir gjort med fire ting som er for underlige til å skjønne. Det blir påpekt hvordan en horkvinne på en frekk måte nekter å innrømme sin skyld. Deretter kommer det en beskrivelse av fire ting som jorden ikke kan holde ut, fire små ting som er overvettes [instinktivt, NW] vise, og fire ting som utmerker seg ved sin vakre gang. Ved å trekke noen passende sammenligninger viser han at «trykk på vrede gir trette». — 30: 33.
18. Hva har kong Lemuel å si om a) en dårlig kvinne og b) en god hustru?
18 Femte del (31: 1—31). Her har vi kongen Lemuels «lærdom». Her blir det benyttet to uttrykksmåter. Den første delen drøfter den ulykke som en kan komme ut for på grunn av en dårlig kvinne, advarer om hvordan sterk drikk kan forvende retten, og oppfordrer til å dømme rettferdig. Den siste delen er bygd opp som et akrostikon som inneholder en klassisk beskrivelse av en god hustru. Det blir ganske detaljert redegjort for hva hun er verd, og det blir påpekt at en liter på henne, og at hun gjør sin mann godt, er flittig, står tidlig opp, foretar forstandige innkjøp, er vennlig mot de fattige, er framsynt, taler med visdom, er årvåken og blir respektert av sine barn og rost av sin mann. Men framfor alt frykter hun Jehova.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
19. Hvordan gjør Ordspråkene selv kjent hva som er deres nyttige formål?
19 Det nyttige formålet med Ordspråkene blir nevnt i innledningsversene: «Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord; av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet; de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.» (1: 2—4) I samsvar med denne erklærte hensikt framhever boken kunnskap, visdom og forstand, som hver for seg er nyttig på sin spesielle måte.
20. Hva sier Ordspråkene om kunnskap?
20 1) Kunnskap er noe menneskene har stort behov for, for det er ikke godt for dem å bli et bytte for uvitenheten. En kan aldri tilegne seg nøyaktig kunnskap hvis en ikke frykter Jehova, for kunnskapen begynner med en slik frykt. Kunnskap er å foretrekke framfor utsøkt gull. Hvorfor? Jo, for ved sin kunnskap utfris de rettferdige; den holder oss tilbake slik at vi ikke er for snar på foten og trår feil. Hvor viktig er det ikke for oss å søke den og tilegne oss den! Den er kostelig. Så «bøy ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap»! — 22: 17; 1: 7; 8: 10; 11: 9; 18: 15; 19: 2; 20: 15.
21. Hva er den guddommelige lærdom angående visdom?
21 2) Visdom, evnen til å bruke kunnskapen på rette måte til pris for Jehova, «er hovedtingen». Tilegn deg den. Dens kilde er Jehova. Begynnelsen til livgivende visdom er derfor å kjenne og frykte Jehova Gud. Dette er visdommens store hemmelighet. Frykt derfor Gud, ikke mennesker. Den personifiserte visdom kommer med sin kunngjøring og oppfordrer inntrengende alle til å forandre sin handlemåte. Visdommen roper høyt på gatene. Jehova oppfordrer alle som handler ufornuftig og er uten forstand, til å vende om og forsyne seg av visdommens brød. For det er bedre å være lykkelig med lite og ha frykt for Jehova enn å ha mye uten en slik frykt. Visdommens velsignelser er mange; den fører til meget gode resultater. Visdom og kunnskap utgjør selve grunnlaget for den tenkeevne som vil verne oss. Visdom er i likhet med honning både nyttig og behagelig. Den er mer verdifull enn gull; den er et livsens tre. Folket forgår uten visdom, for den bevarer livet. Den betyr liv. — 4: 7, NW; 1: 7, 20—23; 2: 6, 7, 10, 11, NW; 3: 13—18, 21—26; 8: 1—36; 9: 1—6, 10; 10: 8; 13: 14; 15: 16, 24; 16: 16, 20—24; 24: 13, 14.
22. Hvilken beskyttelse ligger i det å ha forstand?
22 3) Foruten kunnskap og visdom må en også ha forstand. Så «kjøp forstand for alt ditt gods»! Forstand er evnen til å se en ting i den rette sammenheng; det betyr å ha innsikt og alltid ha Gud i tankene, for mennesket kan ikke stole på sin egen forstand. Hvor absolutt umulig er det ikke å ha forstand eller innsikt hvis en motarbeider Jehova! Vi må med iver søke forstand som om den er en skjult skatt, for å tilegne oss den. For å oppnå forstand må vi ha kunnskap. Den forstandiges søken etter kunnskap blir belønnet, og visdommen ligger foran ham. Han er beskyttet mot verdens utallige fallgruver, for eksempel mot de mange dårlige mennesker som forsøker å lokke ham til å vandre med dem på mørkets vei. Og det er han takket være Jehova Gud, Kilden til livgivende kunnskap, visdom og forstand! — 4: 7; 2: 3, 4; 3: 5; 15: 14; 17: 24; 19: 8; 21: 30.
23. Hvilke vise råd vil videre bli drøftet?
23 I samsvar med Ordspråkenes nyttige formål inneholder boken et rikt forråd av vise, inspirerte råd som hjelper oss til å holde fast på visdommen og bevare hjertet, «for livet utgår fra det». (4: 23) Her følger et utvalg av de forstandige råd som det blir lagt vekt på i boken.
24. Hva blir sagt angående den ugudelige og den rettferdige?
24 Motsetningen mellom den ugudelige og den rettferdige: Den ugudelige kommer til å bli fanget på sine krokveier, og hans skatter vil ikke hjelpe ham på vredens dag. Den rettferdige kommer til å oppnå liv og vil bli belønnet av Jehova. — 2: 21, 22; 10: 6, 7, 9, 24, 25, 27—32; 11: 3—7, 18—21, 23, 30, 31; 12: 2, 3, 7, 28; 13: 6, 9; 14: 2, 11; 15: 3, 8, 29; 29: 16.
25. Hvordan advarer Ordspråkene mot umoral?
25 Behovet for en god moral: Salomo advarer til stadighet mot umoral. Utuktige mennesker vil få hogg og skam, og deres vanære vil ikke bli utvisket. «Stjålet vann» kan synes søtt for en ung mann, men den prostituerte går nedover til døden og tar sine uforstandige offer med seg. De som faller ned i umoralens dype grav, blir fordømt av Jehova. — 2: 16—19; 5: 1—23; 6: 20—35; 7: 4—27; 9: 13—18; 22: 14; 23: 27, 28.
26. Hva blir sagt angående selvkontroll?
26 Behovet for selvkontroll: Drukkenskap og fråtseri blir fordømt. Alle som ønsker å oppnå Guds godkjennelse, må vise måtehold i sine spise- og drikkevaner. (20: 1; 21: 17; 23: 21, 29—35; 25: 16; 31: 4, 5) De langmodige er forstandige og større enn en mektig mann som inntar en by. (14: 17, 29; 15: 1, 18; 16: 32; 19: 11; 25: 15; 28; 29: 11, 22) Selvkontroll er også noe en må ha for å kunne unngå misunnelse og avind, som er som råttenhet i ens bein. — 14: 30; 24: 1; 27: 4; 28: 22.
27. a) Hva er det som er uforstandig bruk av taleevnen? b) Hvorfor er det så viktig å bruke leppene og tungen på en forstandig måte?
27 Forstandig og uforstandig bruk av taleevnen: Svikefulle ord, baktaleren, et falskt vitne og løgneren vil bli avslørt i menigheten, for de er vederstyggelige for Jehova. (4: 24; 6: 16—19; 11: 13; 12: 17, 22; 14: 5, 25; 17: 4; 19: 5, 9; 20: 17; 24: 28; 25: 18) Hvis ens munn taler gode ting, er den en kilde til liv; men dårens munn styrter ham ut i ødeleggelse. «Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.» (18: 21) Bakvaskelse, svikefull tale, smiger og hastige ord blir fordømt. En forstandig handlemåte er å tale sannhet, å ære Gud. — 10: 11, 13, 14; 12: 13, 14, 18, 19; 13: 3; 14: 3; 16: 27—30; 17: 27, 28; 18: 6—8, 20; 26: 28; 29: 20; 31: 26.
28. Hvilket dårlig resultat fører stolthet til, men hvilke gode resultater fører ydmykhet til?
28 Dårskapen ved stolthet og behovet for ydmykhet: Den stolte opphøyer seg til en stilling som han i virkeligheten ikke har, og han faller. Den overmodige er en vederstyggelighet for Jehova, men den ydmyke gir han visdom, ære, rikdom og liv. — 3: 7; 11: 2; 12: 9; 13: 10; 15: 33; 16: 5, 18, 19; 18: 12; 21: 4; 22: 4; 26: 12; 28: 25, 26; 29: 23.
29. Hvordan bør latskap bli betraktet, og hvor verdifullt er det å vise flid?
29 Flid, ikke latskap: Det blir gitt mange beskrivelser av en lat person. Han bør gå til mauren og lære av den og bli vis. Men den flittige — ham går det godt! — 1: 32; 6: 6—11; 10: 4, 5, 26; 12: 24; 13: 4; 15: 19; 18: 9; 19: 15, 24; 20: 4, 13; 21: 25, 26; 22: 13; 24: 30—34; 26: 13—16; 31: 24, 25.
30. Hvordan blir fordelen ved å ha rett omgang understreket i Ordspråkene?
30 Rett omgang: Det er dårskap å ha omgang med slike som ikke frykter Jehova, med ugudelige eller dårer, med hissige mennesker, med sladderaktige mennesker eller med fråtsere. En bør heller søke omgang med vise mennesker, for da vil en bli enda visere. — 1: 10—19; 4: 14—19; 13: 20; 14: 7; 20: 19; 22: 24, 25; 28: 7.
31. Hvilke forstandige råd blir gitt angående refselse?
31 Behovet for irettesettelse og refselse: «Den [Jehova] elsker, ham refser han,» og de som gir akt på en slik tukt, går på veien til ære og liv. Den som hater irettesettelse, får skam. — 3: 11, 12; 10: 17; 12: 1; 13: 18; 15: 5, 31—33; 17: 10; 19: 25; 29: 1.
32. Hvilke gode råd blir gitt til den som ønsker å være en god hustru?
32 Veiledning til den som ønsker å være en god hustru: Det blir gjentatte ganger advart i Ordspråkene mot at en hustru er trettekjær og oppfører seg dårlig. En forstandig, dyktig hustru har kjærlig formaning på sin tunge. Enhver som finner en slik hustru, har fått en nådegave av Jehova. — 12: 4; 18: 22; 19: 13, 14; 21: 9, 19; 27: 15, 16; 31: 10—31.
33. Hvilke nyttige råd blir gitt angående barneoppdragelse?
33 Barneoppdragelse: Undervis barna regelmessig i Guds bud, slik at de ’ikke glemmer’ dem. Oppdra dem i Jehovas lærdom fra de er ganske små. Spar ikke riset når det er nødvendig å bruke det. Ris og tukt som blir benyttet som et uttrykk for kjærlighet, gir en gutt visdom. De som oppdrar sine barn på Guds måte, vil få forstandige barn som vil være til stor glede og lykke for sine foreldre. — 4: 1—9; 13: 24; 17: 21; 22: 6, 15; 23: 13, 14, 22, 24, 25; 29: 15, 17.
34. Hvilken fordel gir det å hjelpe andre?
34 Plikten til å hjelpe andre: Denne plikt blir ofte understreket i Ordspråkene. Den forstandige må strø ut kunnskap til gagn for andre, og ved å gjøre det låner han i virkeligheten til Jehova, som forsikrer at han vil betale tilbake. — 11: 24—26; 15: 7; 19: 17; 24: 11, 12; 28: 27.
35. Hvilket råd gir Ordspråkene med hensyn til hvordan vi skal løse våre problemer?
35 Tillit til Jehova: Ordspråkene hjelper oss til å løse våre problemer ved å råde oss til å ha fullstendig tillit til Gud. Vi må gi akt på Jehova på alle våre veier. Et menneske kan planlegge sin handlemåte, men Jehova må styre dets gang. Jehovas navn er et fast tårn, som den rettferdige løper til og blir berget. Stol på Jehova og gå til hans Ord for å få veiledning. — 3: 1, 5, 6; 16: 1—9; 18: 10; 20: 22; 28: 25, 26; 30: 5, 6.
36. Ut fra hvilke synsvinkler kan Ordspråkene bli beskrevet som aktuelle, praktiske og nyttige?
36 Ordspråksboken er virkelig nyttig, for ved hjelp av den kan vi undervise og tukte både oss selv og andre. Ikke noe trekk ved menneskenes forhold later til å være oversett. Er det noen som isolerer seg fra sine medtilbedere av Gud? (18: 1, NW) Er det noen som innehar en høy stilling, og som trekker slutninger før han har hørt begge parter i en sak? (18: 17) Driver en med farlige narrestreker? (26: 18, 19) Er det noen som er tilbøyelig til å gjøre forskjell på folk? (28: 21) Handelsmannen i sin forretning, bonden på sin mark, ektemannen, hustruen og barnet — alle får sunn opplæring. Foreldre blir hjulpet til å bli klar over de mange snarer som finnes på de unges vei. De forstandige kan undervise de uerfarne. Ordspråkene er praktiske uansett hvor vi lever; bokens veiledning og råd blir aldri foreldet. «Ordspråksboken,» sa en gang den amerikanske pedagogen William Lyon Phelps, «er mer dagsaktuell enn denne morgenavisen.»a Ordspråksboken er aktuell, praktisk og nyttig til opplæring, for den er inspirert av Gud.
37. Hvordan er Ordspråkene i harmoni med den større Salomos lære?
37 Ordspråkene, som for en stor del er uttalt av Salomo, og som er nyttige til å bringe orden i tingene, vender menneskene til den allmektige Gud. Det gjorde også Jesus Kristus, som i Matteus 12: 42 blir omtalt som den som er «mer enn Salomo».
38. Hvordan bidrar Ordspråkene til å øke vår verdsettelse av Guds rike og dets rettferdige prinsipper?
38 Hvor takknemlige kan vi ikke være for at han som er så vis, er den som Jehova har utvalgt til å være Rikets Ætt! Hans trone skal bli «trygget ved rettferdighet», og hans styre vil være et fredelig styre som er langt herligere enn kong Salomos styre. Det vil bli sagt angående dette rikes styre: «Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.» Dette vil innlede en evighet med et rettferdig styre for menneskene, et styre som Ordspråkene også sier følgende om: «En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.» Vi blir således klar over at Ordspråkene ikke bare lyser opp vår vei til kunnskap, visdom og forstand og til evig liv, men at de også — og det er viktigere — opphøyer Jehova som Kilden til sann visdom, som han tilveiebringer gjennom Kristus Jesus, Rikets Arving. Ordspråkene bidrar til å øke vår verdsettelse av Guds rike og de rettferdige prinsipper som det skal styre etter. — Ordspr. 25: 5; 16: 12; 20: 28; 29: 14.
[Fotnote]
a Treasury of the Christian Faith, 1949, utgitt av Stuber og Clark, side 48.