«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 12. bok — 2 Kongebok

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

Skribent: Jeremias

Sted skrevet: Jerusalem og Egypt

Fullført: ca. 580 f. Kr.

Omspenner: 922 — ca. 580 f. Kr.

 1. Hvilke historiske beretninger inneholder 2 Kongebok, og hva herliggjør de?

ANNEN Kongebok fortsetter beretningen om de urolige tilstandene i de to rikene Israel og Juda. Elisa tok opp Elias’ kappe og ble velsignet med å få to deler av Elias’ ånd og utførte 16 mirakler, mens Elias bare utførte åtte. Han fortsatte å profetere om det onde som skulle komme over det frafalne Israel, hvor bare Jehu en kort tid var nidkjær for Jehova. Israels konger ble verre og verre i sin ondskap, inntil det nordlige riket til slutt falt for Assyria i 740 f. Kr. I Juda rike i sør var det noen få konger, og da særlig Josafat, Joas, Esekias og Josias, som utmerket seg ved at de for en tid klarte å drive tilbake frafallets flodbølge, men til sist ble Jehovas dom over det fullbyrdet ved at Nebukadnesar i 607 f. Kr. ødela Jerusalem og dets tempel og la Juda land øde. På den måten ble Jehovas profetier oppfylt og hans ord herliggjort!

 2. Hva kan sies angående hvem som må ha skrevet boken, og bevisene for at den er kanonisk? Hvilken tidsperiode omspenner den?

² Ettersom 1 Kongebok og 2 Kongebok opprinnelig var én bokrull, gjelder det som allerede er blitt sagt som bevis for at Jeremias har skrevet 1 Kongebok, også 2 Kongebok, og det samme er tilfelle når det gjelder bevisene for at boken er kanonisk og autentisk. Den ble fullført omkring 580 f. Kr., og den omspenner den tidsperioden som begynte med Akasjas styre i Israel i 922 og endte i det 37. år av Jojakins landflyktighet, nemlig i 580. — 1: 1; 25: 27.

 3. Hvilke bemerkelsesverdige arkeologiske funn støtter boken?

³ De arkeologiske funn som bekrefter beretningen i 2 Kongebok, utgjør ytterligere beviser for at den er pålitelig. En kan for eksempel nevne den berømte Moabittsteinen (Mesasteinen), hvis innskrift beskriver krigen mellom Moab og Israel, og som støtter det som sies i 2 Kongebok 3: 4, 5.a En kan også nevne assyreren Salmanassar III’s basaltobelisk, som nå er utstilt i British Museum i London, og som ved bilder og kileskrift gir en samtidsskildring av Jehus tid og omtaler kong Jehu ved navn. Videre kan en nevne Tiglat-Pileser III’s, Salmanassar V’s og Sargon II’s leir- og steintavler med kileskrift, som ble gravd fram fra de templene som lå ved elven Tigris og skriver seg fra Assyrias svunne glanstid, og som inneholder en beretning som svarer til beretningen i 2 Kongebok 15: 29; 16: 7—18 og 17: 6, 24—28.b

 4. Hvordan kan en si at 2 Kongebok er en del av de inspirerte skrifter hva profetienes oppfyllelse angår?

⁴ Den oppriktighet som preger beretningen om fullbyrdelsen av Jehovas dom over sitt eget folk, er et tydelig bevis for at boken er autentisk. Vi ser tydelig at Jehovas profetiske dom i 5 Mosebok 28: 15—29: 28 ble fullbyrdet, når vi leser beretningen om hvordan først Israels rike og deretter Juda rike ble fullstendig ødelagt. I og med ødeleggelsen av disse rikene «ble [Jehovas] vrede opptent mot dette land, så han førte over det alle de forbannelser som er skrevet i denne bok». (5 Mos. 29: 27; 2 Kong. 17: 18; 25: 1, 9—11) Andre begivenheter som det berettes om i 2 Kongebok, er profetier som har fått sin oppfyllelse på et senere tidspunkt. I Lukas 4: 24—27 viser Jesus først til Elias og enken i Sarepta og deretter til Elisa og Na’aman for å vise hvorfor han selv ikke ble godtatt som profet på sitt hjemsted. En kan således se at både 1 og 2 Kongebok er i full harmoni med de øvrige hellige skrifter, som de i sannhet utgjør en del av.

INNHOLDET AV 2 KONGEBOK

 5. Hvordan irettesetter Elias Akasja, hvilken dom uttaler han over ham, og hvorfor?

⁵ Akasja, konge i Israel (1: 1—18). Denne Akabs sønn faller ut gjennom gitteret i sin sal og blir syk. Han sender bud av sted til Ba’al-Sebub, Ekrons gud, for å spørre ham om han vil komme seg av sykdommen. Elias, Jehovas profet, stanser sendebudene og sender dem tilbake til kongen og irettesetter ham fordi han ikke har henvendt seg til den sanne Gud, og underretter ham om at han skal dø. Da kongen sender ut en høvedsmann med 50 menn for å gripe Elias og føre ham til kongen, nedkaller Elias ild fra himmelen som fortærer dem. Det samme skjer med en annen høvedsmann og hans 50 menn. En tredje høvedsmann med 50 menn blir sendt ut, og denne gangen sparer Elias deres liv. Elias går med dem til kongen og gjør igjen Akasja kjent med at han skal dø. Kongen dør, akkurat som Elias hadde sagt. Joram, Akasjas bror, blir deretter konge over Israel, for Akasja har ingen sønn som kan ta hans plass.

 6. Under hvilke forhold blir Elias skilt fra Elisa, og hvordan blir det snart tilkjennegitt at «Elias’ ånd» hviler over Elisa?

⁶ Elisa etterfølger Elias (2: 1—25). Den tiden kommer da Elias skal bli tatt bort. Elisa holder seg nær til ham på hans ferd fra Gilgal til Betel og videre til Jeriko og til sist over Jordan, hvis vannmasser Elias får til å skille seg ved å slå på dem med sin kappe. Da Elisa ser en gloende vogn og gloende hester komme mellom dem og Elias fare opp i en storm, får han de lovte to deler (NW) av Elias’ ånd. Han viser snart at «Elias’ ånd» hviler over ham. Han tar opp kappen som har falt av Elias, og benytter den til å få vannet til å skille seg igjen. Han sørger deretter for at det dårlige vannet i Jeriko blir godt igjen. På veien opp til Betel begynner så noen smågutter å spotte ham: «Kom her opp [far opp, NW], din snauskalle! Kom her opp, din snauskalle!» (2: 23) Elisa påkaller Jehova, og to bjørner kommer ut av skogen og dreper 42 av disse ungdomsforbryterne.

 7. Hva er grunnen til at Jehova frelser Josafat og Joram?

⁷ Joram, konge i Israel (3: 1—27). Denne kongen gjør det som er ondt i Jehovas øyne, ved å henge ved Jeroboams synder. Kongen i Moab har betalt skatt til Israel, men nå gjør han opprør, og med støtte av kong Josafat i Juda og Edoms konge drar Joram ut mot Moab. På veien kommer hærstyrkene til et område hvor det ikke finnes vann, og holder på å omkomme. De tre kongene drar ned til Elisa for at han skal spørre Jehova, sin Gud, til råds. På grunn av den trofaste Josafat redder Jehova dem og gir dem seier over Moab.

 8. Hvilke andre mirakler utfører nå Elisa?

⁸ Elisas andre mirakler (4: 1—8: 15). En enke etter en av profetenes disipler står i gjeld til noen, og ettersom de er i ferd med å ta hennes to sønner til slaver, ber hun Elisa om hjelp. Han sørger på mirakuløst vis for at det lille forrådet hennes av olje øker i en slik grad at hun kan selge så mye av den at hun kan betale sin gjeld. En sunamittisk kvinne er klar over at Elisa er en profet for den sanne Gud, og hun og hennes mann stiller til disposisjon et rom som han kan benytte når han er i Sunem. På grunn av hennes vennlighet velsigner Jehova henne med en sønn. Noen år senere blir barnet sykt og dør. Kvinnen oppsøker straks Elisa. Han følger med henne til hennes hjem, og ved Jehovas kraft vekker han barnet til live igjen. Etter å ha vendt tilbake til profetenes disipler i Gilgal fjerner han på mirakuløst vis «død i gryten» ved å gjøre giftige gresskar spiselige. Han bespiser så 100 menn med 20 byggbrød, og enda får de noe «til overs». — 4: 40, 44.

 9. Hvilke mirakler blir utført i forbindelse med Na’aman og med en øks?

⁹ Na’aman, en syrisk hærfører, blir angrepet av spedalskhet. En israelittisk pike som er tatt til fange, sier til hans hustru at det er en profet i Samaria som kan helbrede ham. Na’aman begir seg av sted til Elisa. I stedet for å ta seg personlig av ham gir Elisa ham bare beskjed om at han skal bade seg sju ganger i elven Jordan. Na’aman blir vred på grunn av denne tilsynelatende mangel på respekt. Er ikke elvene ved Damaskus bedre enn Israels vann? Men han blir overtalt til å adlyde Elisa, og han blir helbredet. Elisa nekter å ta imot en gave som belønning, men hans dreng Gehasi løper senere etter Na’aman og ber i Elisas navn om å få en gave. Etter å ha vendt tilbake forsøker han å bedra Elisa, og han blir slått med spedalskhet. Det blir utført enda et mirakel i og med at Elisa får en øks til å flyte opp.

10. Hvordan blir Jehovas overlegne styrker åpenbart for Elisas dreng, og hvordan driver Elisa syrerne tilbake?

¹⁰ Da Elisa advarer kongen i Israel om et syrisk forsøk på å drepe ham, sender kongen i Syria en hær til Dotan for å ta Elisa til fange. Da Elisas tjener får se at byen er omringet av syrernes hærstyrker, blir han redd. Elisa forsikrer ham: «Vær ikke redd! De som er med oss, er flere enn de som er med dem.» Så ber han Jehova om at han må la hans dreng få se den store hærstyrke som er med Elisa. ’Og han får se at fjellet er fullt av gloende hester og vogner rundt omkring Elisa.’ (6: 16, 17) Da syrerne angriper, ber profeten igjen til Jehova, og syrerne blir slått med blindhet og ført til Israels konge. Elisa sier til kongen at han ikke skal slå dem i hjel, men at han i stedet skal stelle til et måltid for dem og deretter la dem dra hjem.

11. Hvordan blir Elisas profetier angående syrerne og Benhadad oppfylt?

¹¹ En tid senere blir Samaria kringsatt av kongen i Syria, Benhadad, og det blir en stor hungersnød i byen. Israels konge legger skylden på Elisa, men profeten forutsier at det skal bli overflod av mat dagen etter. Om natten lar Jehova syrerne høre lyden av en stor hær, og de flykter og etterlater alle sine forsyninger til israelittene. Etter en tid blir Benhadad syk. Da det blir fortalt ham at Elisa har kommet til Damaskus, sender han Hasael til Elisa for å spørre ham om han vil komme seg av sin sykdom. Kongen kommer til å dø, sier Elisa, og Hasael skal bli konge i hans sted. Hasael forvisser seg om at det går slik ved selv å drepe kongen og overta kongemakten.

12. Hva slags konge viser Josafats sønn Joram seg å være?

¹² Joram, konge i Juda (8: 16—29). I Juda er i mellomtiden Josafats sønn Joram blitt konge. Han viser seg ikke å være noe bedre enn kongene i Israel. Han gjør det som er ondt i Jehovas øyne. Hans hustru er Akabs datter Atalja, hvis bror, som også heter Joram, hersker i Israel. Da Joram i Juda dør, blir hans sønn Akasja konge i Jerusalem.

13. Hvilken lynoffensiv setter Jehu i gang etter sin salvelse?

¹³ Jehu, konge i Israel (9: 1—10: 36). Elisa sender en av profetenes disipler av sted for at han skal salve Jehu til konge over Israel og gi ham i oppdrag å gjøre ende på hele Akabs hus. Jehu går straks til handling. Han drar ut mot Joram, kongen i Israel, som er i Jisre’el for å bli legt for sine krigssår. Vekteren ser en flokk menn som kommer, og han sier til slutt til kongen: Etter måten de farer fram på, ser det ut som det kunne være Jehu, Nimsis sønn [sønnesønn, NW]; for han farer fram som en rasende.» (9: 20) Israels konge Joram og den besøkende Akasja fra Juda drar ut for å be om fred, men forgjeves. Jehu svarer: «Hvorledes kan du tale om fred så lenge din mor Jesabel holder på med sitt horelevnet og sine mange trolldomskunster?» (9: 22) Da Joram vender om for å flykte, skyter Jehu en pil gjennom hans hjerte. Hans lik blir kastet inn på Nabot mark som en ytterligere gjengjeldelse av det uskyldige blod som er blitt utgytt av Akab. Senere setter Jehu og hans menn etter Akasja og slår ham ned slik at han dør i Megiddo. To konger dør under Jehus første lynoffensiv.

14. Hvordan får Elias’ profeti angående Jesabel sin oppfyllelse?

¹⁴ Nå kommer turen til Jesabel! Hun opptrer som horkvinne like til det siste og viser seg sminket og pyntet ved sitt vindu i Jisre’el. Det gjør imidlertid ikke noe inntrykk på Jehu. «Styrt henne ned!» roper han til noen tjenere. Og hun blir styrtet ned, og hennes blod spruter oppetter veggen og på hestene, som tråkker henne ned. Da de går for å begrave henne, finner de bare hjerneskallen, føttene og hendene av henne. Som en oppfyllelse av Elias’ profeti ’har hundene fortært Jesabels kjøtt, og hun er blitt som møkk på jorden på Jisre’els mark’. — 2 Kong. 9: 36, 37; 1 Kong. 21: 23.

15. Hvilke forskjellige personer møter Jehu mens han er på vei til Samaria?

¹⁵ Jehu gir deretter befaling om at Akabs 70 sønner skal bli drept, og legger hodene av dem i to hauger ved porten i Jisre’el. Alle Akabs tilhengere i Jisre’el blir slått i hjel Nå drar han videre til Israels hovedstad, Samaria. På veien møter han Akasjas 42 brødre som er på vei til Jisre’el, og som ennå ikke har fått vite hva som har hendt. De blir grepet og drept. Men nå er det et annet slags møte som finner sted. Jonadab, Rekabs sønn, kommer Jehu i møte. Jehu spør: «Mener du det like så oppriktig med meg som jeg med deg?» Jonadab svarer: «Ja.» Jehu lar ham da kjøre med seg i sin vogn for at han med egne øyne skal få se ’hvor nidkjær han er for Jehova’. — 2 Kong. 10: 15, 16.

16. Hvor grundig går Jehu til verks mot Akabs hus og mot Ba’al?

¹⁶ Da Jehu kommer til Samaria, slår han i hjel alle som er tilbake av Akabs hus, i samsvar med Jehovas ord til Elias. (1 Kong. 21: 21, 22) Men hva så med den avskyelige Ba’als-dyrkelsen? Jehu erklærer: «Akab har dyrket Ba’al lite, Jehu vil dyrke ham meget.» (2 Kong. 10: 18) Han oppfordrer alle disse djevledyrkerne til å samles i Ba’als hus. Han får dem til å ikle seg sine kledninger som viser hvem de er, og forvisser seg om at det ikke er noen tilbeder av Jehova blant dem. Så sender han inn sine menn for at de skal slå dem alle sammen i hjel. Ba’als hus blir revet ned og stedet gjort til avtreder (NW), som fortsatt står der på Jeremias’ tid. ’Således utrydder Jehu Ba’al av Israel.’ — 10: 28.

17. I hvilken henseende kommer Jehu til kort, og hvordan begynner Jehova å føre straff over Israel?

¹⁷ Men i én henseende kommer til og med den nidkjære Jehu til kort. I hvilken henseende? Jo, han fortsetter med å dyrke de gullkalvene Jeroboam stilte opp i Betel og Dan. Han gir «ikke akt på å vandre i [Jehovas], Israels Guds lov av alt sitt hjerte». (10: 31) På grunn av alt det Jehu har gjort mot Akabs hus, lover imidlertid Jehova at hans etterkommere til fjerde ledd skal herske over Israel. I hans tid begynner Jehova å løsrive den østlige delen av riket ved å la Syrias konge Hasael dra mot Israel. Etter å ha regjert i 28 år dør Jehu og blir etterfulgt av sin sønn Joakas.

18. Hvordan mislykkes den sammensvergelse Atalja får i stand i Juda, og hva kjennetegner Joas’ regjeringstid?

¹⁸ Joas, konge i Juda (11: 1—12: 21). Akasjas mor, Atalja, er både i kjødelig og åndelig forstand Jesabels datter. Da hun får høre om sin sønn Akasjas død, gir hun befaling om at hele kongefamilien skal utryddes, og bestiger tronen. Akasjas lille sønn Joas blir imidlertid holdt skjult og unngår således å bli drept. I det sjuende år av Ataljas regjeringstid sørger presten Jojada for at Joas blir salvet til konge, og at Atalja blir drept. Jojada leder folket i tilbedelsen av Jehova, gjør den unge konge kjent med de plikter han har overfor Gud, og sørger for at Jehovas hus blir satt i stand. Joas får Hasael, kongen i Syria, til å la være å gå til angrep ved å gi ham gaver. Etter å ha regjert i 40 år i Jerusalem blir Joas snikmyrdet av sine tjenere, og hans sønn Amasja begynner å herske som konge i hans sted.

19. a) Hvilke innfall fortsetter Syria å gjøre i Israel i løpet av Joakas’ og Joas’ regjeringstid? b) Hvordan avslutter Elisa sin gjerning som Jehovas profet?

¹⁹ Joakas og Joas, konger i Israel (13: 1—25). Jehus sønn Joakas fortsetter å drive avgudsdyrkelse, og Israel blir undertrykt av Syria. Joakas blir imidlertid ikke avsatt som konge. Senere utfrir Jehova israelittene, men de fortsetter å utøve Jeroboams kalvedyrkelse. Etter Joakas’ død tar hans sønn Joas hans plass som konge i Israel, og det skjer mens den andre Joas regjerer i Juda. Joas i Israel fortsetter med sin fars avgudsdyrkelse. Etter hans død blir hans sønn Jeroboam konge. Det er i Joas’ regjeringstid at Elisa blir syk og dør etter først å ha kommet med sin siste profeti om at Jehova vil slå syrerne tre ganger, noe som i sin tid også skjer. Det siste mirakel som tilskrives Elisa, finner sted etter hans død. En død mann blir kastet ned i Elisas grav og står levende opp igjen med det samme han kommer i berøring med Elisas bein.

20. Gi en beskrivelse av Amasjas styre i Juda.

²⁰ Amasja, konge i Juda (14: 1—22). Amasja gjør det som er rett i Jehovas øyne, men han ødelegger ikke offerhaugene som blir brukt i tilbedelsen. Han blir slått i krigen av Joas i Israel. Etter å ha regjert i 29 år blir han drept som følge av en sammensvergelse. Hans sønn Asarja blir gjort til konge i hans sted.

21. Hva skjer i løpet av Jeroboam II’s regjeringstid i Israel?

²¹ Jeroboam II, konge i Israel (14: 23—29). Den andre Jeroboam som blir konge i Israel, fortsetter å utøve samme falske tilbedelse som sin forfader. Han regjerer i Samaria i 41 år, og han klarer å gjenvinne Israels tapte områder. Hans sønn Sakarja blir hans etterfølger på tronen.

22. Hva sier beretningen om Asarjas styre i Juda?

²² Asarja (Ussias), konge i Juda (15: 1—7). Asarja regjerer i 52 år. Han gjør det som er rett i Jehovas øyne, skjønt offerhaugene ødelegger han ikke. Senere slår Jehova ham med spedalskhet, og hans sønn Jotam tar hånd om de kongelige plikter og blir konge etter Asarjas død.

23. Hvilke onder blir Israel hjemsøkt av mens Assyria utgjør en stadig større trusel?

²³ Sakarja, Sallum, Menahem, Pekahja og Pekah, konger i Israel (15: 8—31). I samsvar med Jehovas løfte fortsetter Jehus hus å sitte på Israels trone til fjerde ledd, som er Sakarja. (10: 30) Han har imidlertid hersket bare i seks måneder da en snikmorder slår ham i hjel. Tronrøveren Sallum regjerer i bare én måned. Falsk tilbedelse, snikmord og intriger fortsetter å gjøre seg gjeldende i Israel etter hvert som kongene Menahem, Pekahja og Pekah følger etter hverandre på tronen. I Pekahs regjeringstid faller assyrerne inn i landet og erobrer flere områder. Hosea snikmyrder Pekah og blir Israels siste konge.

24. Hvilken synd begår Akas i Juda etter Jotams død hva tilbedelsen angår?

²⁴ Jotam og Akas, konger i Juda (15: 32—16: 20). Jotam utøver ren tilbedelse, skjønt han lar offerhaugene bestå. Hans sønn Akas etterligner kongene i nabolandet Israel ved å gjøre det som er ondt i Jehovas øyne. Da han blir angrepet av kongene i Israel og Syria, ber han kongen i Assyria om hjelp. Assyrerne kommer for å hjelpe ham. De inntar Damaskus, og Akas drar ut for å møte kongen i Assyria. Han ser et alter for tilbedelse der, og han sørger for at det blir bygd et lignende alter i Jerusalem, og begynner å ofre på det i stedet for på kobberalteret i Jehovas tempel. Hans sønn Esekias etterfølger ham som konge i Juda.

25. a) Hvordan kommer Israel i fangenskap, og hvorfor? b) Hvem stammer samaritanene fra?

²⁵ Hosea, Israels siste konge (17: 1—41). Israel kommer nå under Assyrias herredømme. Hosea gjør opprør og ber Egypt om hjelp, men i det niende år av hans regjeringstid blir Israel erobret av Assyria og ført i fangenskap. Dermed opphører tistammeriket Israel å eksistere. Hvorfor? «Fordi Israels barn syndet mot [Jehova] sin Gud, . . . og de dyrket de motbydelige avguder om hvem [Jehova] hadde sagt til dem: Det skal I ikke gjøre. Da ble [Jehova] såre vred på Israel og støtte dem bort fra sitt åsyn.» (17: 7, 12, 18) Assyrerne lar folk komme fra øst og bosette seg i landet, og disse blir mennesker som ’frykter Jehova’, skjønt de fortsetter å tilbe sine egne guder. Fra dem stammer samaritanene.

26, 27. a) Hvordan gjør Esekias i Juda det som er rett i Jehovas øyne? b) Hvordan besvarer Jehova bønnen om at assyrerne må bli drevet tilbake? c) Hvordan blir Esaias’ profeti fullstendig oppfylt?

²⁶ Esekias, konge i Juda (18: 1—20: 21). Esekias gjør det som er rett i Jehovas øyne, aldeles som hans forfader David gjorde. Han utrydder falsk tilbedelse, nedlegger offerhaugene og knuser tilmed den kobberslangen Moses hadde gjort, ettersom folket nå tilber den. Sankerib, kongen i Assyria, invaderer nå Juda og inntar mange faste byer. Esekias forsøker å få ham til å trekke seg tilbake ved å betale en stor avgift til ham, men Sankerib sender sitt sendebud Rabsake, som kommer helt opp til Jerusalems murer og forlanger at byens innbyggere skal overgi seg, og spotter Jehova mens alt folket hører på. Profeten Esaias styrker den trofaste Esekias ved å forkynne et domsbudskap mot Sankerib. «Så sier [Jehova]: Frykt ikke!» (19: 6) Da Sankerib fortsetter med sine trusler, bønnfaller Esekias Jehova: «Men frels oss nå, [Jehova] vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du, [Jehova], alene er Gud!» 19: 19.

²⁷ Besvarer Jehova denne uselviske bønnen? Først sender han gjennom Esaias bud om at «[Jehovas] nidkjærhet» skal drive fienden tilbake. (19: 31) Samme natt sender han så sin engel som slår i hjel 185 000 mann i assyrernes leir. Om morgenen ’ligger de alle som døde kropper’. (19: 35) Sankerib lider nederlag og vender tilbake til Ninive. Der svikter hans gud Nisrok ham enda en gang, for mens han tilber ham, blir han som en oppfyllelse av Esaias’ profeti drept av sine egne sønner. — 19: 7, 37.

28. Hva blir Esekias berømt for, men hvilken synd begår han?

²⁸ Esekias blir dødssyk, men Jehova hører igjen hans bønn og forlenger hans liv med 15 år. Kongen i Babylon sender sendebud med gaver til Esekias, og Esekias drister seg til å vise dem hele sitt skattkammer. Esaias profeterer at alt i hans hus skal en dag bli ført bort til Babylon. Esekias dør så, berømt for sine store gjerninger, blant annet for den tunnelen han lot bygge for å bringe Jerusalems vannforsyning innenfor byen.

29. Hvilken avgudsdyrkelse innfører Manasse, hvilken ulykke forutsier Jehova, og hvilken annen synd begår også Manasse?

²⁹ Manasse, Amon og Josias, konger i Juda (21: 1—23: 30). Manasse etterfølger sin far, Esekias, på tronen. Han regjerer i 55 år og gjør i stor utstrekning det som er ondt i Jehovas øyne. Han bygger opp igjen offerhaugene for falsk tilbedelse, reiser altere for Ba’al og gjør et Astarte-bilde, liksom Akab gjorde. Han gjør også Jehovas hus til et sted for avgudsdyrkelse. Jehova forutsier at han vil føre ulykke over Jerusalem, slik han gjorde med Samaria, ved å ’avtørke det og snu opp ned på det’. Manasse utøser også uskyldig blod i «stor mengde». (21: 13, 16) Han blir etterfulgt av sin sønn Amon, som i to år gjør det som er ondt, og så blir drept av snikmordere.

30. Hvorfor og hvordan omvender Josias seg til Jehova av hele sitt hjerte?

³⁰ Folket gjør nå Amons sønn Josias til konge. I løpet av sin 31 år lange regjeringstid forhindrer han at Juda styrter mot ødeleggelsen, ved at han ’i alle deler vandrer på sin far Davids vei’. (22: 2) Han begynner å ’sette i stand Jehovas hus, og under dette arbeidet finner ypperstepresten lovboken. Den bekrefter at ødeleggelse skal komme over folket på grunn av dets ulydighet mot Jehova, men Josias blir forsikret om at på grunn av hans trofasthet skal den ikke komme i hans tid. Han renser Jehovas hus og hele landet for djevledyrkelse og lar sin utryddelse av avgudsdyrkelsen strekke seg så langt som til Betel, hvor han ødelegger Jeroboams alter og derved oppfyller profetien i 1 Kongebok 13: 1, 2. Han påbyr at folket igjen skal holde påske for Jehova. «Det hadde aldri før vært noen konge som ham, noen som således hadde omvendt seg til [Jehova] av alt sitt hjerte og av all sin sjel og av all sin styrke etter hele Mose lov.» (23: 25) Dog fortsetter Jehovas vrede å være opptent på grunn av Manasses synder. Josias dør i et slag mot kongen i Egypt ved Megiddo.

31. Hvilken motgang får Juda etter Josias’ død?

³¹ Joakas, Jojakim og Jojakin, konger i Juda (23: 31—24: 17). Etter å ha regjert i tre måneder blir Josias’ sønn Joakas tatt til fange av kongen i Egypt, og hans bror Eljakim, hvis navn blir forandret til Jojakim, blir satt på tronen. Han følger samme onde handlemåte som sine forfedre og blir underlagt Nebukadnesar, kongen i Babylon, men etter tre år gjør han opprør mot ham. Etter hans død begynner hans sønn Jojakin å regjere. Nebukadnesar kringsetter byen Jerusalem, inntar den og fører bort alle skattene i Jehovas hus til Babylon, «således som [Jehova] hadde sagt» ved Esaias. (24: 13; 20: 17) Jojakin og mange tusen av hans undersåtter blir bortført til Babylon.

32. Hvilke dramatiske begivenheter fører fram til ødeleggelsen av Jerusalem og til at landet blir lagt øde?

³² Sedekias, Judas siste konge (24: 18—25: 30). Nebukadnesar gjør Jojakins onkel, Mattanja, til konge og forandrer hans navn til Sedekias. Han regjerer i 11 år i Jerusalem, og han gjør det som er ondt i Jehovas øyne. Han gjør opprør mot Babylon. I Sedekias’ niende regjeringsår drar derfor Nebukadnesar og hele hans hær mot Jerusalem og bygger skanser rundt omkring byen. Etter 18 måneders beleiring er hungersnøden i byen stor. Murene blir da gjennombrutt, og Sedekias blir tatt til fange mens han forsøker å flykte. Hans sønner blir drept for hans øyne, og han selv blir blindet. Måneden etter blir alle de viktigste husene i byen, innbefattet Jehovas hus og kongens hus, brent opp med ild, og bymurene blir revet ned. De fleste overlevende blir bortført til Babylon. Gedalja blir utnevnt til stattholder over de få ringe av folket som blir tilbake i Juda land. Han blir imidlertid snikmyrdet, og folket flykter til Egypt. Fra den sjuende måned i 607 f. Kr. ligger landet således helt øde. De siste ordene i 2 Kongebok forteller om den gunst kongen i Babylon viser Jojakin i det 37. år av hans fangenskap.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

33. Hvilke utmerkede eksempler finner vi i 2 Kongebok?

³³ Trass i at 2 Kongebok beretter om rikene Israels og Judas skjebnesvangre forfall, inneholder den også mange eksempler på mennesker som Jehova velsignet fordi de elsket ham og fulgte hans rette prinsipper. I likhet med enken i Sarepta ble den sunamittiske kvinnen rikt velsignet på grunn av den vennlighet hun viste Guds profet. (4: 8—17, 32—37) At Jehova har makt til å skaffe til veie det som trengs, ble vist da Elisa bespiste 100 mann med 20 brød — et mirakel som ligner de mirakler Jesus senere utførte. (2 Kong. 4: 42—44; Matt. 14: 16—21; Mark. 8: 1—9) Legg merke til hvordan Jonadab ble velsignet i og med at han ble innbudt til å kjøre sammen med Jehu i hans vogn for å se at tilbederne av Ba’al ble ødelagt. Og hvorfor ble han velsignet? Jo, han ble det fordi han gjorde noe positivt. Han gikk den nidkjære Jehu i møte for å hilse på ham. (2 Kong. 10: 15, 16) Til slutt kan vi også nevne de enestående eksempler som Esekias og Josias utgjorde ved den ydmykhet og rette respekt for Jehovas navn og lov som de la for dagen. (19: 14—19; 22: 11—13) Disse er noen utmerkede eksempler for oss.

34. Hva kan vi lære av 2 Kongebok hva angår det å vise respekt for Guds tjenere, og med hensyn til blodskyld?

³⁴ Jehova tåler ikke at noen viser mangel på respekt for hans tjenere. Da ungdomsforbryterne spottet Elisa som Jehovas profet, straffet Jehova dem straks. (2: 23, 24) Jehova viser også respekt for de uskyldiges blod. Hans dom hvilte tungt over Akabs hus, ikke bare på grunn av Ba’alsdyrkelsen, men også på grunn av den blodsutgytelse som fulgte med den. Jehu ble derfor salvet til å «hevne [Jehovas] tjenere profetenes blod og alle [Jehovas] tjeneres blod på Jesabel». Da dommen ble fullbyrdet over Joram, minnet Jehova om at det var på grunn av «Nabots blod og hans sønners blod». (9: 7, 26) Det var likeledes Manasses blodskyld som til slutt beseglet dommen over Juda. Den synd Manasse begikk ved å utøve falsk tilbedelse, ble enda større ved at han ’fylte Jerusalem med blod fra ende til ende’. Selv ikke Josias’ gode styre og hans utryddelse av all avgudsdyrkelse kunne utslette den blodskyld som hvilte over folket fra Manasses regjeringstid. Da Jehova flere år senere begynte å føre sine domsfullbyrdere opp mot Jerusalem, erklærte han at han gjorde det fordi Manasse «fylte Jerusalem med uskyldig blod; og [Jehova] ville ikke tilgi». (21: 16; 24: 4) Jesus erklærte at det Jerusalem som eksisterte i det første århundre, likeledes måtte bli ødelagt, fordi dets prester var barn av dem som utøste profetenes blod, ’for at det skulle komme over dem alt det rettferdige blod som er utøst på jorden’. (Matt. 23: 29—36) Gud advarer verden om at han vil hevne alt det uskyldige blod som er blitt utøst, og særlig blodet av dem som er ’blitt «myrdet for Guds ords skyld». — Åpb. 6: 9, 10.

35. a) Hva er det som bekrefter at Elias, Elisa og Esaias var sanne profeter? b) Hva sier Peter om det profetiske ord i forbindelse med Elias?

³⁵ I 2 Kongebok blir vi også gjort kjent med hvordan Jehova med usvikelig sikkerhet sørger for at hans profetiske dommer blir fullbyrdet. Det blir berettet om tre fremtredende profeter, nemlig Elias, Elisa og Esaias. De profetier som disse profetene kom med, er blitt oppfylt på en slående måte. (2 Kong. 9: 36, 37; 10: 10, 17; 3: 14, 18, 24; 13: 18, 19, 25; 19: 32—36; 20: 17; 24: 13) At Elias var en sann profet, blir også bekreftet ved at han ble sett sammen med profeten Moses og den større profet Jesus Kristus under forklarelsen på berget. (Matt. 17: 1—5) Peter viste til denne storslåtte begivenhet da han sa: «Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i eders hjerter.» — 2 Pet. 1: 19.

36. Hvorfor viste Jehova sitt folk barmhjertighet, og hvordan vil vi med stadig større tillit kunne se fram til Ættens rike?

³⁶ De beretninger som er gjengitt i 2 Kongebok, viser tydelig at Jehovas dom over alle utøvere av falsk religion og alle dem som med overlegg utøser uskyldig blod, er at de skal tilintetgjøres. Jehova viste imidlertid sitt folk sin gunst og barmhjertighet «for den pakts skyld som han hadde gjort med Abraham, Isak og Jakob». (2 Kong. 13: 23) Han bevarte dem «for sin tjener Davids skyld». (8: 19) Han vil også vise barmhjertighet mot dem som i vår tid vender seg til ham. Når vi undersøker Bibelens beretning og dens løfter, vil vi med stadig større tillit kunne se fram til Riket, som er overgitt «Davids sønn», Ætten Jesus Kristus, og som for bestandig skal gjøre slutt på all blodsutgytelse og ondskap. — Es. 2: 4; Sl. 145: 20.

[Fotnoter]