Hvor mange himler finnes det?

Mange av fortidens folkeslag hadde den forestilling at det var flere himler, fra tre opp til sju, og at de var herligere jo høyere de var. Hva sier Bibelen om dette spørsmålet?

IFØLGE dekanus ved St. John’s College i Cambridge bør vi ikke ta Bibelens ord om himmel og helvete altfor alvorlig. Når alt kommer til alt, sier han, representerer jo dens uttalelser bare «de forestillinger som var framherskende på de forskjellige tidspunkter da disse uttalelsene ble gjort». Noe lignende får vi vite i Harpers Bible Dictionary, nemlig at «troen på flere himler var vanlig utbredt i fortiden (kfr. 2 Kor. 12: 2). Den fant støtte i Aristoteles’ og pytagoréernes spekulasjoner».

Som kristne kan vi ikke gå ut fra at Bibelens uttalelser om himmelen bare gir uttrykk for oppfatninger som var populære da de ble framsatt, eller at de er basert på menneskers spekulasjoner. Vi vil heller ikke klandre Bibelen fordi enkelte har misforstått den eller fortolket den galt. Nei, vi må anerkjenne dens utsagn om at den er inspirert, og godta Jesu uttalelse om at Guds Ord er sannhet. Vi vender oss derfor tillitsfullt til Bibelen for å få pålitelige opplysninger om hvilke himler som finnes.

Jødenes religiøse ledere, rabbinerne, mente at det var sju atskilte himler, og Koranen inndeler himmelen i hele hundre grader, men Bibelen bruker uttrykket «himler» i ti forskjellige betydninger. Den taler om rettferdige og urettferdige himler, synlige og usynlige himler, fysiske og åndelige himler og forbigangne, nåværende og framtidige himler. Hva er det de alle har til felles, og som gjør at de fortjener å bli kalt «himler»? Jo, de er alle opphøyd eller hevet opp i forhold til andre ting eller personer. Dette passer med det hebraiske ordet shamáyim, som ifølge enkelte forskere er avledet av et rotord som betyr «å være høyt hevet». Det passer også med det greske uttrykket ouranós, som har den bokstavelige betydningen «himmelhvelving», og som antagelig er avledet av et rotord som betyr «opphøyd».

De fysiske himler

Bibelen bruker flere ganger uttrykket «himmel» om atmosfæren som fuglene flyr i. I forbindelse med skapelsen sa Gud: «Fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen!» Og den guddommelige beretning viser at Gud i vannflommen utslettet alt liv, både mennesker og dyr og «himmelens fugler». Det var denne himmel Elias for opp til da han ble skilt fra Elisa. Om dette sier Bibelen: «[Det kom] en gloende vogn og gloende hester og skilte dem fra hverandre; og Elias fór i stormen opp til himmelen.» Denne himmelen kan ikke ha vært de himler hvor Gud er, for mange hundre år senere sa Jesus at «dog er ingen steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen». Og Paulus forteller oss at alle de trofaste i fortiden, som hadde dødd, «oppnådde . . . ikke det som var lovt», etter som det løfte han her sikter til, gjaldt en himmelsk klasse. — 1 Mos. 1: 20; 7: 23, MMM; 2 Kong. 2: 11; Joh. 3: 13; Heb. 11: 39.

Uttrykket «himmel» blir i Bibelen også brukt om himmellegemene, stjernevrimmelen, universet — alt det man kan se ved hjelp av de kraftigste teleskoper. Vi leser for eksempel: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Videre står det at Gud ga Abraham dette løfte: «[Jeg vil] gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen [himlenes stjerner, NW].» Alle de veldige stjernesystemene, stjernetåkene, er et mektig vitnesbyrd om den store Skapers majestet, og derfor uttalte salmisten: «Himlene forteller Guds ære.» — 1 Mos. 1: 1; 22: 17; Sl. 19: 2.

De rettferdige usynlige himler

Uttrykket «himmel» eller «himler» blir i Bibelen også brukt om Guds usynlige skaperverk, hans hærskare av åndeskapninger, og likeså om deres bolig. Vi kan her skyte inn at det ser ut til at det ikke blir skjelnet mellom entallsformen og flertallsformen av ordet «himmel». Noen spekulerer på om disse himler bare er en tilstand, kanskje en sinnstilstand, eller om de kan stedfestes, men Bibelen viser tydelig at vi skal forbinde de åndelige himler med en spesiell beliggenhet. Den forteller for eksempel om en engel som ble sendt med bud fra Jehova til Daniel, og denne engelen ble underveis hindret av en demonfyrste i 21 dager, helt til fyrsten Mikael kom ham til unnsetning slik at han kunne fare videre til Daniel på jorden. Det står også fortalt om at Jehova ved en anledning samlet de himmelske skapninger om seg og spurte Satan hvor han hadde vært, og Satan svarte at han hadde vært på jorden. Vi må derfor forbinde de himler hvor åndeskapningene bor, med en spesiell beliggenhet.

Disse himler er det «hus» Jesus siktet til da han sa: «I min Faders hus er det mange rom; . . . jeg går bort for å berede eder sted.» I dette himmelske hus bor Jehova Guds Sønn, den oppstandne og herliggjorte Jesus Kristus som nå er sin Fars uttrykte bilde, og likeledes serafene, kjerubene og andre engleskapninger, åndelige sendebud, og dessuten de av Kristi nærmeste etterfølgere som har vært trofaste til døden, og som det har behaget Gud å gi livets krone ved at de er blitt ikledd uforgjengelighet og udødelighet i den «første oppstandelse». Daniel fikk se disse himler i et syn, og han så tusen ganger tusen tjene Jehova og ti tusen ganger ti tusen stå foran ham. Det var de samme himler som ble oppfordret til å glede seg da Satan ble kastet ut fra dem og ned til jorden, slik det er beskrevet i Åpenbaringen, kapitel tolv. — Joh. 14: 2; Dan. 7: 10.

Hvordan er egentlig disse himler, som selvfølgelig er av spesiell interesse for Kristi nærmeste etterfølgere? Det ser ut til at de ikke lar seg beskrive for mennesker. Bibelen gjør det iallfall ikke, og det ville være tåpelig å gi seg av med spekulasjoner. Etter som det står skrevet at «kjød og blod kan ikke arve Guds rike», må vi kunne slutte oss til at himlene ikke kan bestå av bokstavelig gull og bokstavelige edelstener. Når slike uttrykk blir brukt i denne forbindelse, som for eksempel i 21. kapitel i Åpenbaringen og i 28. kapitel i Esekiel, må vi betrakte det som symbolsk tale. Slik symbolsk tale hjelper oss imidlertid til å forstå at disse himler er skjønne, ja, at deres herlighet overgår all menneskelig forstand. — 1 Kor. 15: 50.

Liksom stjernehimmelen er høyt hevet over jordens atmosfære-himmel, så er også de himler hvor Guds trone befinner seg, høyt hevet over de himler hvor hans åndesønner bor. Guds trone er uten tvil høyt hevet over alle hans skapninger. Jesus sa en gang at bestemte «engler i himmelen alltid har adgang til min Far som er i himmelen», og dette kan tyde på at ikke alle engler til enhver tid har adgang til Jehova Gud. Om denne spesielle himmel kan vi lese: «Så sier [Jehova]: Himmelen er min trone.» Da Kristus forlot sine disipler førti dager etter sin oppstandelse, gikk han «inn i selve himmelen, for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld». — Matt. 18: 10, NW; Es. 66: 1; Heb. 9: 24.

«Himler» kan også være en del av en «verden»

Bibelen omtaler også «himler» som en opphøyet del av en «verden». I den autoriserte engelske bibeloversettelsen forekommer uttrykket «verden» (world) 275 ganger, og i minst 170 av disse tilfellene er det oversatt fra det greske ordet kosmos. Den berømte greske filosofen Aristoteles definerer kosmos slik: «Et system som består av himmelen og jorden og av de skapninger som finnes i himmel og på jord; dessuten blir den harmoniske og skjønne verdensorden kalt kosmos.» Denne forståelsen av uttrykket «verden» er i overensstemmelse med Jehovas ord: «Jeg vil hjemsøke jorden [verden, AS] for dens ondskap . . . Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal beve og fare opp fra sitt sted.» — Es. 13: 11, 13.

Bibelen beretter om fire slike himler som opphøyde deler av fire forskjellige verdener. Den første av dem var den rettferdige himmel som ble til på den tiden da Adam og Eva ble skapt, i og med at Gud satte en skjermende kjerub til å beskytte dem: «I Eden, Guds hage, bodde du; . . . Du var en salvet kjerub med dekkene vinger.» Denne skjermende kjerub var den første, rettferdige verdens usynlige himmel, og Adam og Eva var dens synlige jord. — Esek. 28: 13, 14.

Den daværende rettferdige himmel var imidlertid av meget kort varighet. Den opphørte da den skjermende kjerub gjorde opprør og derved skapte seg selv om til Satan Djevelen. Samtidig opphørte også den rettferdige jord ved at Adam og Eva ble ulydige. Den daværende verden fordervet seg selv, og en ond verden begynte med Satan som den onde himmel. Denne himmel ble imidlertid utvidet ved at mange av Guds åndesønner ble forledet til å forlate sin himmelske bolig og tjeneste og stige ned på jorden for å nyte kjønnslivets gleder som ektemenn til menneskelige hustruer. Denne onde «himmel» fikk datidens «jord» til å bli så gjennomsyret av ondskap at Jehova måtte gripe inn og sende vannflommen: «Derved gikk den verden som da var, under i vannflommen.» — 2 Pet. 3: 6.

Vannflommen ødela alle onde skapninger av kjøtt og blod, datidens «jord», men den ødela ikke de himmelske individer, Satan og andre onde sønner av Gud — den forstyrret bare deres virksomhet og oppløste deres organisasjon. En tid etter vannflommen fikk disse himmelske krefter igjen overlistet menneskene, og det oppsto da en ny ond verden med onde himler og en ond jord. Denne onde verden har bestått helt til vår tid, og den blir også kalt «den nærværende onde tingenes ordning». Dens onde himler er de fiender de kristne har å kjempe mot: «For vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrommet.» — Gal. 1: 4, NW; Ef. 6: 12.

Denne verden, både dens onde himler og dens onde, synlige styremakter på jorden og alle som støtter opp om den, skal forgå i Harmageddon: «Men de himler som nå er, og jorden er ved det samme ord spart til ilden, idet de oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt [ødelegges, NW].» — 2 Pet. 3: 7.

Utslettelsen av de onde himler og den onde jord som er nå, skal bli etterfulgt av den lovte nye, rettferdige verden: «Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» Disse nye himler kommer til å bestå av Kristus og hans brud, «den hellige stad, det nye Jerusalem». Johannes fikk se dette i et syn: «Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og fire og førti tusen, . . . de som er kjøpt fra jorden.» De er den åndelige Abrahams Ætt, og de skal herske over menneskene i tusen år og velsigne dem og føre dem fram til fullkommenhet som en «ny jord». — 2 Pet. 3: 13; Åpb. 14: 1, 3; 20: 5, 6.

Spesielle tjenere kan også være «himler»

Uttrykket «himler» blir brukt på ytterligere to måter i Bibelen, nemlig som en beskrivelse på den stilling Guds tjenere og Satans tjenere inntar. Paulus skriver for eksempel følgende om dem av de kristne som har himmelske håp: «[Gud har] oppvakt oss med ham [Kristus] og satt oss med ham i himmelen, i Kristus.» Disse Guds tjenere er blitt født av ånden og gjort til medlemmer av Kristi legeme, og man kan med rette si at de inntar en opphøyd eller himmelsk stilling. — Ef. 2: 6.

På tilsvarende måte kan det sies om Satan Djevelens tjenere, de som er talsmenn for hans religion, at de befinner seg i hans himler ved at de inntar en opphøyd stilling og framstiller seg som verdens lys. Til den hører de frafalne «villfarende stjerner». (Jud. 13) Slike Satans tjenere er et åndelig eller religiøst motstykke til de stjerner Jesus omtaler i Åpenbaringen 1: 20; 2: 1; 3: 1.

Med hensyn til den «tredje himmel» som er nevnt i 2 Korintierne 12: 2, og som Harpers Bible Dictionary henviser til, nemlig den «himmel» som apostelen Paulus ble rykket opp til, er det følgende å si: Dette bunner ikke i noen forestilling om flere himler, men viser bare hvilken grad av henrykkelse Paulus opplevde. Et lignende tilfelle av ettertrykk finner vi i Esekiel 21: 27, hvor uttrykket «opp ned» blir nevnt i alt tre ganger. Jesus bød Peter tre ganger å fø fårene, som vi ser av Johannes 21: 15—17, og i Åpenbaringen 4: 8 blir ordet «hellig» nevnt tre ganger for ettertrykkets skyld.

I Bibelen blir altså uttrykket «himler» brukt både om atmosfæren og stjernehimmelen. Det blir også brukt om Jehovas egen bolig og om hans tallrike åndeskapningers tilholdssted. Dessuten betegner «himler» den opphøyde, usynlige del av en verden eller «tingenes ordning». Og endelig blir ordet «himmel» brukt om dem av Kristi tjenere på jorden som har himmelske håp, og om dem av Satans tjenere som inntar opphøyde stillinger og utgir seg for å være verdens lys.