Bibelens profetier

«Ingen profeti i Skriften har sitt utspring fra noen privat kilde.» — 2 Pet. 1: 20, NW.

 1, 2. Hva er noen av de spørsmål som kan stilles i forbindelse med Bibelens profetier? Hva er Bibelens profetier?

GUDDOMMELIGE profetier! Hva er det? Hvorfor blir de brukt? Hos hvem har de sin opprinnelse? Hvem blir brukt til å overføre dem? Ved hvilke midler og på hvilken måte blir de overført? Finnes det nøkler som kan åpne dem? Har de mer enn én oppfyllelse? Hvordan kan man prøve om de er sanne? Når kan man forstå dem? I hvilken forstand profeterer Jehovas vitner i dag? Forat man skal kunne forstå det veldige område som Bibelens profetier omfatter, må man få svar på disse og mange andre spørsmål.

² For det første, hva er Bibelens profetier? De er en del av alle de guddommelige åpenbaringer fra Jehova Gud som er nedskrevet og bevart for oss i de hebraiske og greske skrifter. En stor del av Bibelen er skrevet i denne form for hellige uttalelser. (Rom. 3: 2, NW) Jesus antydet dette da han sa: «Alle de ting som er skrevet i Mose lov og i Profetene og Salmene om meg, må bli oppfylt.» (Luk. 24: 44, NW) Å profetere er å forutsi noe som skal skje i framtiden. Det er å undervise om eller forutsi framtidige begivenheter som det ligger over det naturlige menneskes evne å forutsi. Profetier som er sanne, er derfor erklæringer som på forhånd blir gitt om kjensgjerninger og hendelser som skal finne sted i framtiden. Sagt på en annen måte er profetier historie skrevet på forhånd.

 3. Hvorfor har Gud valgt å bruke profetier som en form for hellige uttalelser?

³ Hvorfor har Gud brukt denne form for hellige uttalelser? Det ser ut til at Gud har valgt å gjøre kjent mange av sine majestetiske hensikter og deres detaljer på forhånd i form av profetier for å vise sin forutkunnskap og hvordan han fullt ut mestrer den situasjon som oppsto på grunn av opprøret i Eden. Han brukte også den slags hellige uttalelser for å skjule hellige hemmeligheter som skulle tjene som åndelig mat som hans tjenere kunne få næring fra når de ble åpenbart lang tid senere. Mange av disse hemmeligheter fikk en begrenset anvendelse på mer ytre hendelser den gang de ble overført, men de ble framlagt på den måten for å inneholde dypere skjulte ting som skulle komme for dagen i senere tider. (Ef. 3: 5; Matt. 10: 26) Studiet av Bibelens profetier og deres oppfyllelse er nødvendig hvis man skal komme fram til en nøyaktig kunnskap om sannheten om Gud og hans kommende nye rettferdighetens verden. (Ef. 1: 17, NW) Det er nødvendig forat man skal få bygd opp sin tro på Gud og Kongen Kristus Jesus. Etter som den sanne religion er en åpenbaringsreligion som er basert på guddommelige åpenbaringer, vil ikke de kristne, som praktiserer sann tilbedelse, følge samme tåpelige handlemåte som mange følger i dag ved at de behandler profetier med ringeakt. De sanne tilbedere foretrekker å ’prøve alt og holde fast på det gode’, og dette innbefatter guddommelige åpenbaringer i form av profetier. — 1 Tess. 5: 20, 21.

 4. Hvor har guddommelige profetier sin opprinnelse?

⁴ Bibelens profetier har sin opprinnelse hos Jehova Gud. De er ikke et produkt av noe menneskes usedvanlige begavelse. «Ingen profeti i Skriften har sitt utspring fra noen privat kilde. For aldri er noen profeti blitt ført fram ved et menneskes vilje, men mennesker talte fra Gud.» (2 Pet. 1: 20, 21, NW) Jehova Gud er derfor opphavsmannen til sanne profetier. Jehova er den store opphavsmann til og fullender av sine gjerninger, og dette blir vist i Åpenbaringen 1: 8 (NW), der det står: «’Jeg er Alfa og Omega,’ sier Jehova Gud, ’den som er og som var og som kommer, den Allmektige.’» Det er bare Jehova Gud som kjenner enden fra begynnelsen og som derfor kan kjenne framtidige hendelser på forhånd i samsvar med sine hensikter. (Es. 46: 9, 10) Selv Jesus Kristus vitnet om at de profetiske uttalelser og andre guddommelige uttalelser som ble gitt gjennom ham, ikke var av ham selv. (Joh. 14: 10) Det er ikke bare det å gi profetier som ligger i Jehovas hånd, men også det å fortolke dem, som det ble klart vist av Josef da han fortolket Faraos drøm. Da sa han nemlig: «Det står ikke til meg; Gud vil gi [Farao] et svar.» — 1 Mos. 41: 15, 16.

PROFETGRUPPER

 5. Hvem blir brukt til å framsi profetier, og hvilke tre grupper er det av dem?

⁵ En profet eller profetinne er en som blir brukt til å framsi profetier. Det hebraiske ordet for profet er nabi. Guds talsmann Samuel sier at profetene i eldre tider noen ganger ble kalt seere. (1 Sam. 9: 9) I Bibelen blir imidlertid alle mennesker som Gud har brukt til å overføre profetier gjennom, kalt «profeter», uansett hvilken tid de levde i. I den bibelske tid fantes det tre grupper av profeter: For det første de som blir kalt alminnelige profeter; for det annet rekken av profeter; for det tredje de profeter som omtales i de kristne greske skrifter. I den gruppe som kalles alminnelige profeter, finner vi slike menn som Enok, Noah, Abraham, Aron, Moses og Jesus. De var alle mektige talsmenn for Jehova på sin tid, og ble brukt til å framsi hellige uttalelser av verdensomfattende betydning. Deres profetier er blitt nedskrevet for oss og er av stor betydning i dag. — Judas 14; Hebr. 11: 7; 1 Mos. 20: 7; 2 Mos. 7: 1; 5 Mos. 18: 15; Luk. 24: 19; Ap. gj. 3: 22.

 6. Beskriv rekken av profeter.

⁶ Den annen gruppe, rekken av profeter, begynner med Samuel og går helt fram til døperen Johannes. (1 Sam. 3: 20; Luk. 1: 76; Ap. gj. 3: 24) De var særlige talsmenn for Jehova og ble sendt for å gi råd til kongene og til nasjonen. Etter Salomos tid da det ble to nasjoner, Israel og Juda, med hvert sitt regjerende kongehus, sørget Jehova for at det var en rekke av profeter som kunne tjene hvert land. Den rekke av profeter som tjente i nordriket Israel, begynte med Akia, og omfattet videre Jehu, Hananis sønn, Elias, Mika, Elisa, Jonas, Hoseas, Amos og den siste av dem, Oded. (1 Kong. 11: 29; 2 Krøn. 28: 9) Alle de andre kjente profeter fra fortiden var talsmenn som ble sendt til sørriket Juda, og bøker i Bibelen har sine navn etter mange av dem, fordi de skrev dem. Gad, Natan, Joel, Esaias, Mika, Nahum, Sefanias, Jeremias, Habakuk, Esekiel, Obadias, Daniel, Sakarias, Haggai og Malakias er noen av dem. Bare to profetinner blir nevnt i denne rekken, nemlig Hulda, Sallums hustru, og Anna av Asers stamme. (2 Krøn. 34: 22; Luk. 2: 36) Herren brukte også lag av profeter som ble kalt «profetenes disipler». Noen av profetene som Elias, Elisa og døperen Johannes, hadde disipler som fulgte seg og som gjorde et lignende arbeid som de selv utførte. — 1 Kong. 20: 35; 2 Kong. 4: 38; Mark. 2: 18.

 7. Hva slags arbeid utførte disse profetene?

⁷ Alle profetene i denne gruppe nummer to var tapre vitner for Jehova. De sto til disposisjon som rådgivere i private og offentlige saker. De ga offentlige irettesettelser til dem som brøt lovpakten, enten det var konger eller det var selve nasjonen. De forutsa framtidige begivenheter. Noen av dem utførte mirakler ved Guds kraft. De stilte seg uten forbehold på Guds side i hver eneste sak som var fremme på deres tid. De var beredt til heller å motstå den offentlige opinion og få forfølgelse enn å gå på akkord når det gjaldt deres hengivenhet som profeter for Jehova. De viste en enestående lojalitet og ustraffelighet overfor en veldig overmakt, og Paulus skriver følgende om dette: «Og også Samuel og de andre profetene, som gjennom tro beseiret kongeriker i strid, ... stoppet løvers munn, slokket ilds kraft, unnslapp fra sverdets egg, ble gjort sterke igjen etter en svak tilstand, ble tapre i krig, slo fremmedes hærer på flukt. Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse, men andre ble pint fordi de ikke ville ta imot utløsning ved noen løsepenge, forat de kunne få de i en bedre oppstandelse. Ja, andre fikk sin prøve ved spott og piskeslag, ja, mer enn det, ved lenker og fengsel. De ble steinet, de ble prøvd, de ble sagd i stykker, de ble slått i hjel med sverd, de gikk omkring i fåreskinn, i geiteskinn, mens de var i nød, i trengsel, under mishandling, og verden var dem ikke verd. De vandret omkring i ørkener og fjell og huler og jordkløfter.» (Hebr. 11: 32—38, NW) For en imponerende beretning om sann tilbedelse som derved ble gitt av dem som var kalt til å være Guds talsmenn! Disse prøvede profeter taler til oss i dag med en tordnende røst ved at den ene etter den andre av deres profetier får sin fullstendige oppfyllelse, og hoper seg opp til et berg av dommer mot den nålevende slekt.

 8. Hvem er de kristne profeter, og hva slags arbeid utførte de?

⁸ Etter Jesu dager blir en annen profetgruppe nevnt i Bibelen, og den kalles vanligvis de kristne profeter. Ved oppbyggingen av det åndelige Israel, det vil si den kristne menighet under en ny tingenes ordning, var det nødvendig med forskjellige tjenergrupper og deres spesielle tjenester for å få utviklet organisasjonen. «Og han ga noen som apostler, noen som profeter, noen som misjonærer, noen som hyrder og lærere, med tanke på opplæringen av de hellige til tjenestegjerning, for å bygge opp Kristi legeme.» (Ef. 4: 11, 12, NW) Noen av disse profeter som i Bibelen blir nevnt med navn er Agabus, Barnabas, Simeon, Lukius og Manaen. (Ap. gj. 13: 1, 2) Det ser ut til at disse kristne profeter var fremtredende talsmenn i den første menighet, og de settes nest etter apostlene. Det sies til og med at «Guds husfolk» er bygd opp på apostlene og disse profetene. (1 Kor. 12: 28; Ef. 2: 19, 20) Det ser ut til at disse kristne profeter var reisende talere for det styrende organ for menigheten, som var i Jerusalem. De dro fra by til by og besøkte kretsene av de kristne. De holdt ikke bare foredrag og taler om oppfyllelsen av de profetier som var nedtegnet i de hebraiske skrifter, men de uttalte også profetier om framtidige begivenheter, slik som profeten Agabus gjorde. (Ap. gj. 11: 27, 28; 21: 10, 11; 1 Kor. 14: 3) De ble brukt til å uttale nye åpenbaringer av åndelig kunnskap som gradvis ble en del av den første menighets alminnelige tro, framgangsmåte og skikker. Mange av disse åpenbaringer er i store trekk bevart for oss i de kristne greske skrifter. — 1 Kor. 14: 31—33; Ef. 3: 3; 1 Tess. 4: 15; 1 Tim. 4: 1.

 9. Profeterte kristne kvinner? Gi et eksempel. Hva skjedde med den gave som ga evne til å profetere?

⁹ Kvinner hadde også det privilegium å bli brukt til å uttale slike nye profetiske åpenbaringer. Legg merke til tilfellet med de fire ugifte døtre til Filip, misjonæren i Cesarea. Men kvinner som profeterte slik, fikk det råd av Paulus at de måtte passe på å ha sine hoder tildekket som et tegn på deres undergivenhet under deres Hode Kristus Jesus. (Ap. gj. 21: 9; 1 Kor. 11: 5) På forbausende kort tid fikk den kristne menighet et godt grunnlag hva angår lære, organisering og forkynnelsestjeneste. Det hele skjedde mens den første generasjon av kristne levde. Gaven å profetere hjalp sammen med de andre åndens gaver til med å gi denne nye tingenes ordning et godt grunnlag. Da denne generasjon av kristne falt vekk, ble det derfor også slutt på disse åndens gaver. (Ap. gj. 2: 17, 18; 1 Kor. 13: 8) Dette betydde også slutten på den guddommelige profetering. Guds åpenbarte vilje var nemlig da fullstendig uttalt, og var blitt avsluttet med den siste Åpenbaringen, som ble overført til den siste av apostlene, Johannes, i året 96. Vi lever nå i den tid da alle de hellige hemmeligheter som har vært gjemt i Bibelen, får sin endelige oppfyllelse. Det er ikke noe behov for at nye profetier skulle uttales i vår tid.

INSPIRASJON

10, 11. Beskriv det middel Gud brukte til å overføre guddommelige profetier.

¹⁰ De profeter som ble brukt til å overføre profetier, ble drevet av et ufeilbart middel og på en vidunderlig måte. Det var ved inspirasjon det ble utført. «Hele Skriften er inspirert av Gud,» sier Paulus i 2 Timoteus 3: 16 (NW). Det greske ordet som her er oversatt «inspirert av Gud» er theópneustos, og dette sammensatte ordet betyr bokstavelig «Gudåndet» eller «åndet av Gud». Jesus ga en illustrasjon på dette middel til inspirasjon etter sin oppstandelse og kort før sin himmelfart, altså før hans disipler fikk den hellige ånds kraft på pinsedagen i år 33 e. Kr. Det står skrevet: «Jesus sa til dem igjen: ’Måtte dere ha fred. Akkurat som Faderen har sendt meg ut, sender også jeg dere.’ Og da han hadde sagt dette, blåste han på dem og sa til dem: ’Ta imot hellig ånd.’» (Joh. 20: 21, 22, NW) Og som Jesus hadde illustrert, fant den virkelige begivenhet sted noen få dager senere da 120 av Jesu disipler ble inspirert med hellig ånd. Beretningen sier: «Og plutselig kom det fra himmelen en lyd som var lik lyden av en framfarende sterk vind, og den fylte hele huset som de satt i. Og tunger liksom av ild ble synlige og ble fordelt blant dem, og det satte seg én på hver av dem, og de ble alle fylt med hellig ånd og begynte å snakke med forskjellige tunger, alt etter som ånden ga dem å uttale seg.» — Ap. gj. 2: 2—4, NW.

¹¹ Det var derfor den hellige ånd som var det spesielle middel som ble brukt, ikke bare på pinsedagen, men i alle tilfelle av inspirasjon. Guds hellige ånd er hans virksomme kraft og ikke en person. Den er Guds styrkende kraft som han bruker til å frambringe synlige resultater og til å utføre sine hensikter. Den tilkjennegis eller legges for dagen på mange måter, det vil si, den frambringer forskjellige synlige resultater, men er likevel den ene og samme virksomme kraft som utgår fra Gud. Paulus regner opp noen av dens mange tilkjennegivelser: «Men åndens tilkjennegivelse gis enhver til et gagnlig formål. For eksempel, én gis visdoms tale ved ånden, en annen kunnskaps tale ved den samme ånd, en annen tro ved den samme ånd, en annen gaver til å helbrede ved denne ene ånd, ennå en annen kraftige gjerninger, en annen profetering, en annen evne til å skjelne mellom inspirerte uttalelser, en annen forskjellige tunger, og en annen tydning av tunger. Men alt dette utfører den ene og samme ånd, idet den utdeler til hver især som den vil.» (1 Kor. 12: 7—11, NW) Legg merke til at profetering er en av de tilkjennegivelser som blir nevnt. Peter støtter også Paulus i at det er ånden som er det middel Gud bruker til å drive sine profeter. «For aldri er noen profeti blitt ført fram ved et menneskes vilje, men mennesker talte fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» — 2 Pet. 1: 21, NW.

12, 13. Hva var noen av de måter som ble brukt da den hellige ånd formidlet Guds budskap til profetene? Hva var ordrett eller plenar-inspirasjon? Illustrer det.

¹² På hvilken måte er det da Guds hellige virksomme kraft «ånder» på hans skrivere, profetene, og ’bærer dem av sted’ så de får de guddommelige uttalelser eller åpenbaringer? Bibelen viser at det var flere måter som ble brukt i de om lag fire tusen år da profetier ble guddommeiig nedtegnet. Det var 1) ordrett inspirasjon eller plenarinspirasjon, 2) inspirasjon mens man var under påvirkning av musikk, 3) inspirasjon ved syner, 4) inspirasjon ved drømmer og 5) inspirasjon ved transer. En sjette metode var direkte samtaler med engler. Vi skal nå i tur og orden behandle hver av disse metodene.

MÅTEN DET BLE GJORT PÅ

¹³ «Plenar» betyr noe som er fullstendig, helt eller fullt. Med ordrett inspirasjon eller plenar-inspirasjon menes en nøyaktig meddelelse hvori profetien, eller uttalelsen blir diktert ord for ord i sin helhet. Den hellige uttalelse blir diktert nøyaktig, uttrykk for uttrykk, omtrent som når en embetsmann dikterer et brev til sin sekretær. «Guds finger» skrev de ti bud ord for ord, og det ser ut til at hele den øvrige del av den store samling regler som utgjør lovpakten, ble gitt Moses ved plenar-metoden. «Og [Jehova] sa til Moses: Skriv nå du opp disse ord! For etter disse ord har jeg gjort en pakt med deg og med Israel. Og han var der hos [Jehova] førti dager og førti netter uten å ete brød og uten å drikke vann.» (2 Mos. 31: 18; 34: 27, 28) Det er nok så at det var en lovbok Guds engel dikterte til Moses, men Paulus viser at hele moseloven var så fint avfattet at den også tjente som en rik samling av bibelske profetier. — Hebr. 10: 1.

14. Beskriv de guddommelige uttalelser som ble gitt gjennom Jesus.

¹⁴ Et annet studium av plenar-uttalelser av guddommelige åpenbaringer kan vi foreta i forbindelse med Jesu Kristi ferd her på jorden. Ved den anledning da han ble døpt i Jordan i år 29 e. Kr. og ble salvet med den hellige ånd, ’ble himlene åpnet’ for Jesus, og dette satte ham i stand til å erindre sin før-menneskelige forbindelse med Faderen i himmelen. (Matt. 3: 16, NW) Dette gjorde det mulig for ham å huske alle de personlige samtaler han hadde hatt med himmelske myndigheter ifra eldgamle tider av sin tidligere tilværelse. Ved at Jesus ble født av ånden og fikk åndens gave, ble det nå mulig for ham å gjengi ordrett de uttalelser Gud drøftet med ham, og han overførte dem så til mennesker på jorden. Her har vi derfor plenar-meddelelse i sin høyeste form, og Jesus Kristus tjente som den største profet som noensinne var utnevnt av Gud. Hør hva Jesus selv sier til støtte for dette. «Jeg har ikke talt på egen tilskyndelse, men Faderen selv som sendte meg, har gitt meg et bud om hva jeg skal fortelle og hva jeg skal si. Jeg vet også at hans bud betyr evig liv. Derfor, de ting jeg taler, de taler jeg akkurat som Faderen har fortalt meg dem.» (Joh. 12: 49, 50, NW) Dette gjør Jesus Kristus til den største autoritet i universet utenom Jehova selv. Hvor mye større kraft gir ikke dette Peters sitering av 5 Mosebok 18: 19: «Ja, enhver sjel som ikke hører på denne Profet, skal bli fullstendig tilintetgjort fra folket»! (Ap. gj. 3: 23, NW) Men noen vil si at Jesus ikke skrev ned sine plenar-uttalelser mens han var på jorden. Det er nok så at Jesus ikke skrev noe av Bibelen selv, men han traff rikelig med foranstaltninger for at hans ordrette uttalelser kunne bli nedskrevet, og dette skjedde igjen ved hjelp av Guds virksomme kraft. Jesus sa: «Men hjelperen, den hellige ånd som Faderen skal sende i mitt navn, skal lære dere alle ting og BRINGE TILBAKE I DERES ERINDRING ALLE DE TING JEG HAR SAGT DERE.» — Joh. 14: 26, NW.

15, 16. Beskriv og gi eksempler på inspirasjon som var knyttet til musikk.

¹⁵ Den annen interessante måte for inspirasjon var den som var knyttet til musikk. Noen kan resonnere som så at det ble spilt på harpen eller musikkinstrumentet for å berolige profetens sinn og hensette ham i en slik tilstand at han lettere kunne motta de inntrykk Guds ånd ga. Men det skjedde øyensynlig forat det skulle være en profetisk illustrasjon, for harpen blir brukt symbolsk for å framstille midlet til å la Guds budskap lyde harmonisk, uttrykksfullt og med større kraft. Denne ledsagelse av harpen til profetier ved inspirasjon blir omtalt i Salme 49: 4, 5, der det heter: «Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand. Jeg vil bøye mitt øre til tankespråk [en lignelse, KJ], jeg vil framføre min gåtefulle tale til citaren [harpen, KJ].» En annen profeti som ble ledsaget av musikk var Salme 78: 2, som sier: «Jeg vil opplate min munn med tankespråk [en lignelse, KJ], jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.» Jesus, som talte i lignelser, er den som oppfyller den ovenfor siterte profeti. — Se Matteus 13: 34, 35.

¹⁶ Etterat profeten Samuel hadde salvet Saul som den første konge over hele Israel, fortalte han Saul at Jehova skulle gi et tegn på at han var med ham, og det var at Saul skulle møte en flokk profeter med en harpe, en tromme, en fløyte og en citar, og at han skulle profetere blant dem. Akkurat som Samuel hadde forutsagt, profeterte Saul til ledsagelse av musikk. (1 Sam. 10: 5, 6, 9, 10) Det er nok mulig at det Saul sa da han profeterte blant profetene, ikke var forutsigelser om kommende ting, men bare lovprisning av Gud og bønner til Ham; men ikke desto mindre ble det gjort under påvirkning av Guds ånd. (1 Sam. 19: 20—24) Et annet direkte eksempel på inspirasjon under musikk har vi i det som hendte da Elisa møtte den militære ekspedisjon kongene Joram og Josafat og Edoms konge ledet mot Moabs konge. — 2 Kong. 3: 15—17.

17, 18. Beskriv inspirasjon ved syner. Gi eksempler.

¹⁷ Beretningen viser at mange av profetene fikk inspirerte åpenbaringer i form av syner etter Samuels dager. (1 Sam. 3: 1) Det ser ut til at når en profet fikk et syn, ble inntrykket av åpenbaringen, uttalelsen eller bildet av Guds hensikt gjort på hans bevisste sinn. Mens profeten var lys våken og ved full bevissthet ville Guds virksomme kraft ’bære av sted’ eller overføre de guddommelige inntrykk til profetens sinn på en så livaktig måte at han tydelig kunne huske hver eneste detalj. Det ser ut til at det så ble overlatt til profeten å beskrive synet med sine egne ord under den ufeilbare Guds ånds overoppsyn. I samme grad som profeten fikk bruke sine egne ord til å uttrykke seg med og beskrive med, var han ikke en ren automat eller robot. Han hadde imidlertid guddommelig ledelse, så han i samsvar med sannheten kunne gi uttrykk for de ting som var blitt vist ham så livaktig. Selve den kjensgjerning at alle de mange profetene skrev sine profetier og åpenbaringer i sin egen personlige stil, viser at det som her er sagt, er riktig. Ellers måtte de budskaper som gjennom syner ble formidlet til de mange forskjellige profetene, ha vært plenar-inspirasjon, og da ville ord-for-ord-stilen være den samme, fordi det var den ene virksomme kraft som hadde drevet alle disse forskjellige tjenere til å skrive.

¹⁸ Det er mange eksempler på inspirasjon ved syner i Bibelen. Jehova talte til Abraham i et syn, og dette er et av de få syner det er berettet om før Samuels dager. (1 Mos. 15: 1) Legg merke til hvordan Samuel ble vekket til bevissthet forat han kunne få sitt første syn. (1 Sam. 3: 2—15) Om profeten Natan er det skrevet: «Alle disse ord og hele dette syn bar Natan fram for David.» (2 Sam. 7: 17) Noen av de andre profeter som hadde syner som de skrev ned, var Esaias, Esekiel, Obadias, Nahum, Habakuk og apostelen Johannes. (Es. 1: 1; Esek. 1: 1—3; Obad. 1; Nah. 1: 1; Hab. 2: 2; Åpb. 9: 17) Hva angår synet av Jesu forklarelse, er det interessant å legge merke til at Peter, Jakob og Johannes ble vekket av en dyp søvn for å få dette synet. — Matt. 17: 9; Luk. 9: 28—32.

19. Beskriv inspirasjon ved drømmer. Gi eksempler.

¹⁹ Mens noen fikk syner på den tiden da de var våkne, var det andre, blant annet Farao, Daniel og Nebukadnesar, som fikk profetiske drømmer, drømmer som var inspirerte og følgelig ufeilbarlige i sin betydning. Det er slike drømmer eller nattlige syner som framkommer når et menneske opplever at Guds virksomme kraft innprenter et bilde av Guds hensikt i underbevisstheten mens vedkommende sover. I Daniels tilfelle var det inntrykk han hadde fått i sitt sinn, så livaktig at han ikke hadde noen vanskelighet med å huske alle dets detaljer. Han fikk beskrive drømmen og skrive den ned med sine egne ord. (Dan. 2: 19, 28; 7: 1—3) Det blir sagt om falske profeter at de hadde løgnaktige drømmer som var i strid med Guds ord. — Jer. 23: 28—32.

20. Beskriv inspirasjon ved transe. Gi eksempler.

²⁰ Noe som er beslektet med syner og drømmer, er transen. Det ser ut til at mens et menneske befinner seg i en dyp konsentrasjon eller i en søvnlignende tilstand, innprenter Guds virksomme kraft et syn eller et bilde av Hans hensikt i sinnet til den som kommer i transe på denne måten. Som tilfelle er med rene syner og drømmer, får også den inspirerte her beskrive den livaktige åpenbaring med sine egne ord eller uttrykk. Vi har eksemplet med Peter, som kom i transe mens han var meget sulten, og så et realistisk syn av «et slags kar [som] dalte ned lik en stor linduk som ble lagt ned på jorden etter sine fire ytterender, og på den fantes alle slags firføtte skapninger og jordens kryp og himmelens fugler. Og en stemme kom til ham: ’Stå opp, Peter, slakt og et!’» (Ap. gj. 10: 10—16, NW; 11: 5—10) Legg merke til de små forandringer Peter gjør i de to beretningene om denne transen. Det viser at han fikk uttrykke seg med sine egne ord. Et annet eksempel på åpenbaring ved transe har vi i det som hendte Paulus mens han holdt på å be i templet i Jerusalem. — Se Apostlenes gjerninger 22: 17—21, NW.

21. Beskriv en sjette måte å overføre bibelske profetier til profetene på.

²¹ En sjette måte å overføre bibelske profetier på, var ved samtaler med engler. Da var det direkte forbindelse ansikt til ansikt mellom profeten og en åndelig budbringer som var sendt av Gud for å formidle åpenbaringen. Et eksempel på dette har vi i det tilfelle da englene besøkte Abraham for å gi ham profetien om Sodomas og Gomorras ødeleggelse. (1 Mos. 18: 16—21) Så har vi tilfellet med Jehovas engel som talte til Moses ut av «en brennende tornebusk» og ga ham profetien om Israels utfrielse fra Egypt og om at de skulle ta Løftets land i eie. (Ap. gj. 7: 30; 2 Mos. 3: 1—8) Husk også hvordan Jehovas engel Gabriel og presten Sakaria sto overfor hverandre, ansikt til ansikt, da engelen forutsa at Sakarias skulle bli far til døperen Johannes. (Luk. 1: 11—13) Den samme engelen, Gabriel, viste seg også for Maria og forutsa at hun kom til å føde en sønn som skulle være den konge som skulle sitte evig på Davids trone. Dette gjorde at Maria senere kunne forfatte den inspirerte profetiske sang som er nedskrevet i Lukas 1: 26—33, 46—55. Engler ble derfor på en effektiv måte brukt til å overføre profetiske budskaper.

VERTIKAL OG HORISONTAL HENRYKKELSE

22. Hva er en vertikal henrykkelse? Hva er en horisontal henrykkelse?

²² Det er et siste interessant punkt å merke seg angående måten profetiene ble overført på ved hjelp av Guds hellige ånd. Det gjelder de tilfelle da den overførte åpenbaring også kan omtales som en «vertikal henrykkelse» eller en «horisontal henrykkelse». Disse uttrykkene beskriver tidsmomentet i forbindelse med det virkelig inspirerte bilde eller åpenbaringen. Med «henrykkelse» menes det som finner sted når Guds hellige virksomme kraft ved syn, drøm eller transe ’bærer av sted’ profetens sinn, så han kan se Guds ting. Hvis den inspirerte tjener mens han er i denne henrykkelse under åndens innflytelse, får opphøyde synsevner, så han kan se det som virkelig eksisterer på jorden eller i himmelen på det tidspunkt, da kalles det «vertikal henrykkelse». Det er «vertikalt» i den forstand at det som er blitt åpenbart for ham, er et bilde eller gjelder noe som eksisterer på den tiden, og som ikke har noe med framtiden å gjøre. En slik «vertikal henrykkelse» er derfor ikke strengt tatt en profeti. Når nå den inspirerte tjener under Guds virksomme krafts innflytelse ser en åpenbaring som gjelder noe som skal skje i framtiden, da blir det kalt en «horisontal henrykkelse». Den er «horisontal» i den forstand at det som ble sett, skal skje lengre fremme på tidens strøm. En slik «horisontal henrykkelse» er derfor en åpenbaring som kan betraktes som en profeti som vil få sin oppfyllelse i framtiden.

23, 24. Gi eksempler fra Bibelen på vertikale og horisontale henrykkelser.

²³ Et utmerket eksempel på en «vertikal henrykkelse» har vi i det tilfelle da apostelen Paulus i et syn på en meget realistisk måte ble rykket bort i sinnet og fikk se de høyeste himler hvor Gud bor. Han fikk et livaktig syn av den paradisiske åndelige velstand som rådde i Guds organisasjon nettopp da på Paulus’ tid. Han sier at han så og hørte usigelige ting som han ikke fikk lov til å tale eller nedskrive. (2 Kor. 12: 1—4) Det Paulus så, var ingen profeti, men han fikk et innblikk i Guds mektige usynlige organisasjons virkemåte. Dette satte utvilsomt Paulus i stand til ikke bare å være en nidkjær talsmann i den første menighet for at man nøye skulle holde seg til den teokratiske organisasjons prinsipper, men også til å innføre flere nye organisasjonsmetoder og til å gi råd som var basert på det han opplevde da han hadde denne vertikale henrykkelsen. — 1 Kor. 7: 25.

²⁴ De fleste åpenbaringer som er profetier, er på den annen side øyensynlig eksempler på «horisontale henrykkelser». Et spesielt eksempel på dette er Åpenbaringen, som inneholder Johannes’ store syn av Jehovas dag, som vi har befunnet oss på siden 1914. Den gang i år 96 antydet faktisk Johannes at han ble båret av sted langs med tidens strøm i det syn han fikk, for han sier: «Ved inspirasjonen var jeg [ved å bli rykket horisontalt framover] på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en sterk stemme som av en basun, og den sa: ’Det du ser, skriv det i en bokrull og send det til de sju menigheter.’» — Åpb. 1: 10, 11, NW.