«Ikle eder ydmykhet»
«Ikle eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» — 1 Pet. 5: 5.
1. Hvilke egenskaper blir de kristne oppmuntret til å utvikle? Hvorfor?
KJENNER du noen som er stolte, hovmodige, forfengelige, selvopptatte og innbilske? Det gjør vi nesten alle. Men hvor mye bedre liker vi ikke å være sammen med noen som er ydmyke, beskjedne, fordringsløse og liketil! Ydmykhet og beskjedenhet er egenskaper som alle kristne blir oppmuntret til å utvikle. Ved én anledning var Jesus klar over at hans disipler hadde snakket seg imellom om hvem som var den største, og han sa til dem: «Om noen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.» Han fortsatte deretter med å vise at det ikke var plass for en mann som var overmodig, og pekte på at hvis de for hans navns skyld tok imot noen som var som barn, ville det være som om de tok imot ham og hans Far, Jehova. Han oppfordret således virkelig sine disipler til å være ydmyke. (Mark. 9: 33—37) Mange år senere skrev Peter: «Ikle eder ydmykhet mot hverandre.» Han forklarte også hvorfor de kristne måtte være ydmyke. Han sa: «For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» (1 Pet. 5: 5) Det er derfor ikke bare vi som synes at ydmykhet er en ønskverdig egenskap; Gud gjør det også, og han belønner dem som er ydmyke, ved å vise dem nåde eller ufortjent godhet.
2. Hvorfor skal vi nå lese og granske det som står i 2 Kongebok, kapittel 5?
2 Vi ønsker å oppnå Guds godkjennelse, og vi gjør derfor vel i å tenke alvorlig over dette med å være ydmyk. Finnes det noen beretning i Bibelen som viser hva det vil si å være ydmyk, ettersom det sies at det som står skrevet i Bibelen, ble «skrevet oss til lærdom»? (Rom. 15: 4) I 2 Kongebok, kapittel 5, finner vi en beretning som vi gjør vel i å undersøke nærmere i denne forbindelse. I denne beretningen blir vi kjent med en mann fra gammel tid som lærte ydmykhet. Vi kan høste gagn av å lese og granske det som står der, når vi bestreber oss på å ikle oss ydmykhet.
Na’aman lærer ydmykhet
3. Hva får vi vite om Na’aman?
3 I det tiende århundre før Kristus hadde Syria, som lå nord for Israel, en hærfører som het Na’aman. Han ledet syrerne til seier. Na’aman visste ikke på den tiden at det var Jehova som ved ham hadde gitt Syria frelse. Na’aman «hadde meget å si hos sin herre og var høyt aktet, . . . han var en veldig krigsmann». (2 Kong. 5: 1) På grunn av sin stilling og sine militære bragder var Na’aman uten tvil en stolt mann, men han var spedalsk. Denne avskyelige sykdommen hindret ham ikke i å inneha stillingen som hærfører i Syria, noe den ville ha gjort i Israel, men med tiden bidro den til at han ble ydmyket, samtidig som han ble velsignet på en høyst usedvanlig måte. — 3 Mos. 13: 46.
4. Hvordan fikk kongen i Syria høre om Elisa?
4 Under et herjetog hadde syrerne en gang bortført en liten pike som fange fra Israel, og denne piken ble tjenestepike hos Na’amans hustru. Piken (som ikke er navngitt i Bibelen) hadde hørt om Jehovas profet Elisa og de miraklene han hadde utført. Hun trodde på Elisas Gud, Jehova, og vitnet om sin tro. En gang da hun snakket med sin frue, Na’amans hustru, sa hun: «Bare min herre var hos profeten i Samaria! Da skulle nok han fri ham fra hans spedalskhet.» Disse ordene nådde med tiden den syriske kongens ører. — 2 Kong. 5: 2—4.
5. Hvordan kom Na’aman i kontakt med Elisa?
5 Kongen i Syria, tydeligvis Benhadad II, skrev et brev til Joram, kongen i Israel, og sendte sin hærfører, Na’aman, av sted den godt og vel 150 kilometer lange veien for å levere det. Han sendte også med ham kostbare gaver. Joram fikk brevet og leste: «Når nå dette brev kommer til deg, så vil du se at jeg har sendt min tjener Na’aman til deg, for at du skal fri ham fra hans spedalskhet.» Joram ble forferdet da han leste brevet. Han fryktet for at syrerkongen ’søkte en leilighet til strid med ham’. Elisa, Guds profet, fikk høre om dette og sendte bud til kong Joram med ordene: «La ham [Na’aman] komme til meg! Så skal han kjenne at der er en profet i Israel.» Endelig skulle Na’aman få komme til den mannen som den lille israelittiske piken hadde sagt kunne helbrede ham! — 2 Kong. 5: 5—8.
6. a) Hva skjedde da Na’aman kom til Elisas hus? b) Hva prøvde Elisa ikke å gjøre, og hva var han interessert i?
6 «Så kom Na’aman med sine hester og sin vogn og holdt ved døren til Elisas hus.» Hvordan ville Elisa reagere når en slik høytstående person kom til hans dør? Ville han på en eller annen måte gjøre vesen av denne celebre gjesten? Beretningen sier videre: «Elisa sendte et bud ut til ham og lot si: Gå og bad deg sju ganger i Jordan! Så skal ditt kjøtt bli friskt igjen, og du skal bli ren.» Nei, Elisa gjorde ikke noe forsøk på å innsmigre seg hos høytstående personer. Han var interessert i å fortsette å ha Jehovas gunst og i å sørge for at Jehovas vilje ble utført. — 2 Kong. 5: 9, 10.
7. Hvordan reagerte Na’aman på det Elisa sa?
7 Ble Na’aman glad da han fikk høre hvor lett det var for ham å bli helbredet for sin spedalskhet? Nei, beretningen sier: «Da ble Na’aman vred og dro bort og sa: Jeg tenkte at han ville komme ut til meg og stå fram og påkalle [Jehovas], sin Guds navn og føre sin hånd fram og tilbake over det syke sted og ta bort spedalskheten. Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle Israels vann? Kunne jeg ikke bade meg i dem og bli ren? Og han vendte om og dro bort i vrede.» — 2 Kong. 5: 11, 12.
8. Hva fikk Na’amans stolthet ham til å overse, noe hans tjenere hjalp ham til å forstå?
8 Det så ut til at Na’amans stolthet skulle hindre ham i å bli helbredet. Han var ikke tilfreds med den mottagelsen han fikk, eller med det enkle rådet som ble gitt ham. Det så ut til at han var mer interessert i at helbredelsen skulle bli utført under spesiell pomp og prakt, enn i selve helbredelsen. Hans stolthet holdt på å hindre ham i å adlyde det påbud han hadde fått av Guds profet. Men Na’amans tjenere hjalp ham til å se tingene i det rette perspektiv. De sa: «Dersom profeten hadde pålagt deg noe svært, ville du da ikke ha gjort det? Hvor meget mer når han bare sier til deg: Bad deg, så skal du bli ren!» (2 Kong. 5: 13) De hadde det rette syn. De innså at hovedsaken var at Na’aman ble helbredet for sin sykdom, og de oppnådde resultater ved å snakke med sin herre.
9. Hva skjedde da Na’aman gjorde som Elisa hadde sagt?
9 «Da dro han ned og dukket seg sju ganger i Jordan etter den Guds manns ord.» Ja, han begynte å vise en ydmyk innstilling; han ikledde seg ydmykhet og fulgte den framgangsmåten som han var blitt anbefalt. Han dro til Jordan og dukket seg i vannet, én gang, to ganger, ja, helt opptil seks ganger uten å bli helbredet. Så dukket han seg den sjuende gangen. Hva ble resultatet? «Hans kjøtt ble friskt som på en liten gutt, og han ble ren.» Han var helbredet! — 2 Kong. 5: 14.
10. a) Hvordan reagerte Na’aman da han var blitt helbredet? b) Hvorfor ville Elisa ikke ta imot noen gave av Na’aman?
10 Men i hvor høy grad ble Na’aman ydmyket på grunn av dette? Ville han nå dra hjem igjen, stolt over sin rensede tilstand, men uten verdsettelse av det som hadde skjedd? Beretningen viser at han vendte tilbake til Guds mann, sannsynligvis en strekning på 40 kilometer eller mer, med sine hester og krigsvogner. Denne gang fikk han treffe Elisa. Na’aman sa: «Nå vet jeg at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel.» Han bekjente sin tro på Jehova! Som et uttrykk for sin takknemlighet ville han gi Elisa en gave. Elisa var imidlertid ikke interessert i å oppnå noen fortjeneste fordi han tjente Jehova. Han sa: «Så sant [Jehova] lever, han hvis tjener jeg er: Jeg tar ikke imot noe.» Trass i at Na’aman inntrengende ba ham om å ta imot gaven, ville han ikke, for han visste at det var Jehova som hadde helbredet Na’aman, og han hadde ikke noe ønske om å høste fordeler av den stilling Jehova hadde gitt ham. — 2 Kong. 5: 15, 16.
11, 12. Hvordan viste Na’aman ytterligere at han ønsket å behage Jehova?
11 Da sa Na’aman: «Siden du ikke vil, så la dog din tjener få så meget jord som et par mulesler kan bære! For din tjener vil ikke mer ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, men til [Jehova] alene.» Na’aman ga ydmykt uttrykk for at han ville tilbe Elisas Gud, men han ønsket å gjøre det på israelittisk jord, selv om han var nødt til å vende tilbake og tjene kongen i Syria. — 2 Kong. 5: 17.
12 Na’aman var virkelig blitt ydmyk. Han tenkte ikke på å stille sin ydmykhet til skue eller selv å bli framhevet på noen måte. Han ønsket å behage Jehova, som han nå anerkjente som den sanne Gud. Han sa videre til Elisa: «Men en ting tilgi [Jehova] din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus [Rimmon var den falske guden som kongen i Syria tilba] for å tilbe der, og han støtter seg til min hånd, og jeg kaster meg ned der i Rimmons hus, så la [Jehova] din tjener få tilgivelse for dette at jeg kaster meg ned i Rimmons hus!» Na’aman ville ikke lenger tilbe denne avguden Rimmon. Når han kastet seg ned, ville det bare være på en mekanisk måte, for å gjøre det mulig for kongen å kaste seg ned. Elisa var overbevist om at Na’aman var oppriktig, og han sa derfor til ham: «Dra bort i fred!» — 2 Kong. 5: 18, 19.
13 Hva førte det til for Na’aman at han ’ikledde seg ydmykhet’?
13 Er det ikke interessant å se hvordan Na’aman på forholdsvis kort tid lærte å ’ikle seg ydmykhet’ og begynte å tilbe Jehova og oppnådde hans gunst og velsignelse? Men i løpet av den samme tiden var det en annen som i stedet ble selvopptatt og overmodig. Hvem var det?
Gehasi blir drevet av griskhet
14, 15. Hvordan viste Gehasi hva han egentlig var interessert i?
14 Elisa hadde en dreng som het Gehasi, og som tydeligvis var til stede da Na’aman snakket med Elisa. Gehasi hadde et annet syn på tingene enn Elisa. Det fortelles at han tenkte med seg selv: «Min herre har spart denne syrer Na’aman og ikke tatt imot av ham det han hadde hatt med seg; så sant [Jehova] lever, vil jeg springe etter ham og få noe av ham.» Gehasi var interessert i materiell vinning. Han ønsket å tjene på det arbeid som ble utført ved Jehovas ånd. Åndelige spørsmål kom ikke på førsteplassen hos ham. — 2 Kong. 5: 20.
15 Na’aman steg ned av vognen og gikk Gehasi i møte og spurte: «Står alt vel til?» Gehasi svarte bekreftende på det og kom så med en løgn for å oppnå det han ville. «Min herre har sendt meg og lar si: Just nå er det kommet to unge menn til meg fra Efra’im-fjellene, to av profetenes disipler; gi dem en talent sølv og to festkledninger!» Gehasi blandet på denne måten også sin herre, Elisa, og profetenes disipler inn i sin skammelige plan. — 2 Kong. 5: 21, 22.
16. Hva skjedde da Gehasi kom tilbake til Elisa?
16 Na’aman viste den samme gavmilde ånd som han tidligere hadde vist Elisa. Han sa: «Vær så snill og ta to talenter!» Han ba Gehasi inntrengende om å gjøre det, og den griske Gehasi tok de to talentene sølv og to festkledninger og gjemte dem i sitt hus. Så trådte han tomhendt fram for Elisa. Elisa spurte: «Hvor kommer du fra, Gehasi?» For å dekke over de løgnene han hadde servert Na’aman, og skjule sannheten kom Gehasi med enda en løgn: «Din tjener har ikke vært noe sted.» Men Jehova visste naturligvis hva Gehasi hadde gjort, og han åpenbarte det for Elisa. Elisa sa til Gehasi: «Var jeg ikke til stede i ånden da mannen vendte om fra sin vogn og gikk deg i møte? Er det nå tid til å ta imot sølv og få seg klær og oljetrær og vingårder og småfe og storfe og tjenere og tjenestepiker?» — 2 Kong. 5: 23—26.
17. a) Hvorfor ble Elisa med rette vred? b) Hva skjedde med Gehasi på grunn av hans griskhet?
17 Kan du ikke tenke deg hvor forferdet Gehasi ble? Hans herre visste jo nøyaktig hva han hadde gjort! Forestill deg også den rettferdige vrede Elisa følte. Her hadde han tjent Jehovas interesser for at Na’aman skulle bli helbredet for sin spedalskhet, uten å ta seg betalt for den rolle han hadde spilt i forbindelse med dette miraklet, og så hadde hans tjener, som ikke hadde hatt noe med helbredelsen å gjøre, gått av sted og i sin griskhet skaffet seg noe under falske forutsetninger! Tydeligvis med støtte fra Jehova sa Elisa til Gehasi: «Derfor skal Na’amans spedalskhet henge ved deg og ved din ætt til evig tid.» Og beretningen blir avsluttet med ordene: «Så gikk han ut fra ham og var spedalsk, hvit som snø.» — 2 Kong. 5: 27.
Innstillinger vi må etterligne eller sky
18. Hva skal vi nå ta et tilbakeblikk på i forbindelse med 2 Kongebok, kapittel 5?
18 La oss nå ta et tilbakeblikk på beretningen i 2 Kongebok, kapittel 5, som vi nettopp har gått igjennom. Vi ser tydelig visse karaktertrekk og innstillinger hos de forskjellige som blir omtalt. Det vil være til stort gagn for oss å repetere noen av disse.
19. a) Hvilke beundringsverdige egenskaper hadde den lille israelittiske piken? b ) Hvordan kan vi legge slike egenskaper for dagen?
19 Tenk bare på den lille israelittiske piken. Hun ble bortført som fange fra Israel, men dette svekket ikke hennes tro på Jehova eller på hans evne til å utføre mirakler ved hjelp av en av sine trofaste tjenere. Elisa hadde aldri helbredet noen spedalske i Israel, noe Jesus senere gjorde oppmerksom på. (Luk. 4: 27) Men denne lille piken hadde virkelig tro. Det fantes ikke tvil i hennes sinn; hun var overbevist om at hvis bare Na’aman ville gå og spørre, ville Jehova svare. Selv om hun bare var en tjenestepike, hadde hun mot nok til å forkynne om sin tro på Jehova. Hun må ha gjort dette på en begeistret og overbevisende måte, ettersom det hun sa, ble tatt til følge og ikke bare ble betraktet som en eller annen barnslig idé. I likhet med denne ydmyke, ikke navngitte Guds tjener, som satte et så enestående eksempel på tro, bør vi fryktløst forkynne sannheten, slik at alle som har en oppriktig hjertetilstand, kan høste gagn av det. Vi må aldri avholde oss fra å forkynne om Jehova og hans hensikter og frykte for at vi ikke er kvalifisert til å tale til noen som har en høyere stilling enn vi. Vi må ha full tillit til Jehova og hans evne til å lede oss. — Sl. 56: 12.
20. Hvordan kan vi etterligne Elisa?
20 Så har vi Elisa. Bibelen forteller en hel del om denne tjeneren for Jehova og de miraklene han utførte. Han ble til og med brukt av Gud til å oppreise noen fra de døde. (2 Kong. 4: 32—37) Men han hadde ikke noe ønske om å bli sett eller bli rik. Hans ønske var å hjelpe folk til å lære Jehova å kjenne og verdsette hans hensikter. Han var ikke interessert i å skape et navn for seg selv, men i å herliggjøre sin Guds, Jehovas, navn. Vi gjør vel i å etterligne Elisa og først og fremst tenke på Jehova, sette kjærligheten til ham på førsteplassen og hjelpe andre til å påkalle ham og bli frelst. — Matt. 22: 37, 38; Rom. 10: 13.
21, 22. Nevn noe av det Na’aman måtte gjøre for å ydmyke seg.
21 Na’aman var «en veldig krigsmann» før han møtte Elisa, men han lærte å ikle seg ydmykhet. Han forsto at han i Jehovas øyne bare var et menneske som alle andre, og ikke en som hadde krav på å bli vist spesiell ære eller oppmerksomhet av Jehovas tjenere. For en glede han må ha følt da han sjuende gang kom opp av Jordan og så at hans kjøtt var blitt helt friskt! Hvor glad må han ikke ha vært for at han hadde ydmyket seg og gjort som Elisa hadde sagt gjennom sitt sendebud!
22 Tenk også på hva det må ha krevd av en mann i hans stilling å gjøre det han gjorde. Han ikke bare stolte på det en liten slavepike fra en fiendtlig nasjon sa, men han forlot også sine egne guder, kanskje i den tro at han risikerte å pådra seg deres mishag, og dro til et fiendtlig innstilt land og ba en profet for en fremmed Gud om å gjøre noe for ham. Det at Na’aman ydmyket seg, betydde noe som var langt mer verdifullt for ham enn at han ble renset for sin spedalskhet. Hva var det? Det førte til at han ble en tilbeder av Jehova, en som ønsket å ha den eneste sanne Guds godkjennelse. Han ble virkelig velsignet fordi han ikledde seg ydmykhet. I likhet med Na’aman kan vi også oppnå uendelig store åndelige velsignelser hvis vi ’ikler oss ydmykhet’ og innser at Gud har behag i de ydmyke. — 1 Pet. 5: 5.
23. Hva kan vi lære ved å studere Gehasis handlemåte?
23 En annen som vi kan lese om i dette kapitlet i Bibelen, satte et eksempel som vi gjør vel i ikke å etterligne. Gehasi hadde tjent sammen med Elisa en tid og hadde hatt god anledning til å se hvordan Jehova brukte Elisa, og hvilke privilegier han selv hadde ved å være sammen med Elisa. Men han fikk et sterkt ønske om å skaffe seg materiell rikdom. Hans griskhet fikk overhånd da han så sin herre avslå å ta imot det sølvet og de kledningene som Na’aman tilbød ham. Hans lyst unnfanget og fikk ham til å synde. (Jak. 1: 14, 15) Han diktet opp en historie for å skaffe seg noen av de tingene Na’aman var på vei hjem med. Han gikk så langt som til å lyve for sin herre, ja, i virkeligheten løy han for Jehova, som hadde utnevnt Elisa. Og hvilke tragiske følger fikk ikke dette for ham, ettersom han selv ble spedalsk! Hans griskhet førte til at han mistet helsen og det privilegium å tjene sammen med Elisa. Dette lærer oss hvor farlig det er å være grisk og ville framheve seg selv. Vi lærer at vi ikke må prøve å oppnå personlig vinning på tjenesten for Jehova. — Se Johannes 12: 4—6.
En profetisk parallell til vår tid
24. Hvem kan Elisa være et bilde på, og hvem kan Na’aman være et bilde på?
24 Elisa var en salvet tjener for Gud. Det betyr at han var blitt spesielt utnevnt av Jehova til å utføre et bestemt arbeid. Han kan derfor bli brukt som et bilde eller et profetisk forbilde på levningen av Kristi brud på jorden, levningen av de 144 000, som skal bli forent med Kristus i himmelen. (Åpb. 14: 1—3) Menneskeheten i sin alminnelighet befinner seg stort sett i samme stilling som Na’aman gjorde. Den er ikke spedalsk, men den er underlagt synd og død, og i denne stilling kjemper de fleste mennesker mot de gjenværende medlemmer av Kristi brud på jorden og dem som er tilsluttet dem. — Rom. 5: 12; Matt. 24: 9.
25. Hvordan er den Na’aman-lignende ’store skare’ blitt hjulpet?
25 Mange av disse er imidlertid blitt ledet inn på den rette vei og er i åndelig forstand blitt helbredet for sin sykdom ved at budskapet om Riket er blitt forkynt for dem, på samme måte som den lille israelittiske tjenestepiken hos Na’amans hustru forkynte. De har kommet i kontakt med den salvede Elisa-klassen og har fått vite hva Jehova krever av dem for at de skal bli åndelig helbredet og få en god samvittighet overfor ham. Akkurat som i tilfellet med Na’aman kreves det av dem at de viser tro og ydmyker seg. De er blitt oppmuntret og har vist lydighet og har oppnådd den glede å bli renset og komme i en godkjent stilling innfor Gud. De er blitt en del av den ’store skare’, som har håp om å få leve evig i en rettferdig, ny ordning på en renset jord. (Åpb. 7: 9) De som tilhører denne ’store skare’, er blitt klar over at det ikke finnes noen Gud noe annet sted enn blant den sanne Guds, Jehovas, vitner. De setter pris på at den åndelige helbredelse er gratis, i samsvar med Jesu ord. — Matt. 10: 1, 8.
26. Hva blir gjort med slike som under skinn av å tjene Gud utnytter andre for å oppnå personlig vinning?
26 De som tilhører Elisa-klassen, ønsker ikke å utnytte den ’store skare’ når de hjelper den til å bli åndelig helbredet. De vil ikke ta imot betaling for å hjelpe enkeltpersoner til å bli åndelig helbredet, like lite som Elisa ville ta imot noen gave i form av penger eller materielle ting av Na’aman. De gir villig av sin tid for å hjelpe slike som ønsker å studere Guds Ord. Og hvis noen som er tilsluttet Guds folks menighet på jorden, prøver å oppnå materiell vinning på bekostning av den ’store skare’, blir de avslørt som griske mennesker som prøver å opphøye seg selv. Slike blir fjernet fra organisasjonen i samsvar med den måten Elisa behandlet Gehasi på for hans havesyke og griskhet. Dette er i samsvar med Bibelens ord: «Hverken horkarler . . . eller havesyke . . . eller røvere skal arve Guds rike.» — 1 Kor. 6: 9, 10.
27, 28. Hva kan mennesker i vår tid gjøre for å bli en del av den ’store skare’?
27 Den ’store skare’ som slutter seg til Guds salvede tjenere, må også ikle seg ydmykhet. Ifølge Lyder Bruns oversettelse står det i 1 Peter 5: 5: «Og ikled dere alle i forhold til hverandre ydmykhetens tjenerdrakt. For ’Gud står de hovmodige imot, men de ydmyke gir han nåde’.» En tjener er en som tar seg av andres interesser. Det å ikle seg «ydmykhetens tjenerdrakt» vil derfor innebære å være ydmyk og interessert i å tjene andre.
28 Er du villig til å ’ikle deg ydmykhet’, ja, «ydmykhetens tjenerdrakt»? Er du villig til å godta Jehovas vei til frelse? Nå i det 20. århundre har vi et eksempel på ydmykhet som kan ses over hele verden, nemlig i Jehovas vitners organisasjon. Hvorfor ikke lese videre og se hvordan Jehovas vitner ydmykt har fulgt Jehovas vei til frelse?
[Bilde på side 512]
Den syriske hærføreren Na’aman ble på mirakuløst vis helbredet for spedalskhet fordi han viste ydmykhet
[Bilde på side 515]
Gehasis griskhet fikk ham til å prøve å tjene på det arbeid som ble utført ved hjelp av Jehovas ånd, og utnytte Na’amans gavmildhet. Det kostet Gehasi helsen og det privilegium å tjene sammen med Elisa