brud på jorden, levningen av de 144 000, som skal bli forent med Kristus i himmelen. (Åpb. 14: 1—3) Menneskeheten i sin alminnelighet befinner seg stort sett i samme stilling som Na’aman gjorde. Den er ikke spedalsk, men den er underlagt synd og død, og i denne stilling kjemper de fleste mennesker mot de gjenværende medlemmer av Kristi brud på jorden og dem som er tilsluttet dem. — Rom. 5: 12; Matt. 24: 9.

25. Hvordan er den Na’aman-lignende ’store skare’ blitt hjulpet?

²⁵ Mange av disse er imidlertid blitt ledet inn på den rette vei og er i åndelig forstand blitt helbredet for sin sykdom ved at budskapet om Riket er blitt forkynt for dem, på samme måte som den lille israelittiske tjenestepiken hos Na’amans hustru forkynte. De har kommet i kontakt med den salvede Elisa-klassen og har fått vite hva Jehova krever av dem for at de skal bli åndelig helbredet og få en god samvittighet overfor ham. Akkurat som i tilfellet med Na’aman kreves det av dem at de viser tro og ydmyker seg. De er blitt oppmuntret og har vist lydighet og har oppnådd den glede å bli renset og komme i en godkjent stilling innfor Gud. De er blitt en del av den ’store skare’, som har håp om å få leve evig i en rettferdig, ny ordning på en renset jord. (Åpb. 7: 9) De som tilhører denne ’store skare’, er blitt klar over at det ikke finnes noen Gud noe annet sted enn blant den sanne Guds, Jehovas, vitner. De setter pris på at den åndelige helbredelse er gratis, i samsvar med Jesu ord. — Matt. 10: 1, 8.

26. Hva blir gjort med slike som under skinn av å tjene Gud utnytter andre for å oppnå personlig vinning?

²⁶ De som tilhører Elisa-klassen, ønsker ikke å utnytte den ’store skare’ når de hjelper den til å bli åndelig helbredet. De vil ikke ta imot betaling for å hjelpe enkeltpersoner til å bli åndelig helbredet, like lite som Elisa ville ta imot noen gave i form av penger eller materielle ting av Na’aman. De gir villig av sin tid for å hjelpe slike som ønsker å studere Guds Ord. Og hvis noen som er tilsluttet Guds folks menighet på jorden, prøver å oppnå materiell vinning på bekostning av den ’store skare’, blir de avslørt som griske mennesker som prøver å opphøye seg selv. Slike blir fjernet fra organisasjonen i samsvar med den måten Elisa behandlet Gehasi på for hans havesyke og griskhet. Dette er i samsvar med Bibelens ord: «Hverken horkarler . . . eller havesyke . . . eller røvere skal arve Guds rike.» — 1 Kor. 6: 9, 10.

27, 28. Hva kan mennesker i vår tid gjøre for å bli en del av den ’store skare’?

²⁷ Den ’store skare’ som slutter seg til Guds salvede tjenere, må også ikle seg ydmykhet. Ifølge Lyder Bruns oversettelse står det i 1 Peter 5: 5: «Og ikled dere alle i forhold til hverandre ydmykhetens tjenerdrakt. For ’Gud står de hovmodige imot, men de ydmyke gir han nåde’.» En tjener er en som tar seg av andres interesser. Det å ikle seg «ydmykhetens tjenerdrakt» vil derfor innebære å være ydmyk og interessert i å tjene andre.

²⁸ Er du villig til å ’ikle deg ydmykhet’, ja, «ydmykhetens tjenerdrakt»? Er du villig til å godta Jehovas vei til frelse? Nå i det 20. århundre har vi et eksempel på ydmykhet som kan ses over hele verden, nemlig i Jehovas vitners organisasjon. Hvorfor ikke lese videre og se hvordan Jehovas vitner ydmykt har fulgt Jehovas vei til frelse?

Teori og praksis

● I publikasjonen Cross Current, kommer den katolske presten Felipe Berrymann inn på den store forskjellen mellom katolsk teori i Latin-Amerika og det som virkelig blir praktisert av folket. I sin artikkel «Populær-katolisime i Latin-Amerika», sier han:

«I Latin-Amerika har imidlertid folkemassene aldri godtatt den offisielle (tridentiske [Tridentinerkonsilets]) katolisisme. De har godkjent kirken som frelsens formidler i den forstand som det var tilsiktet ifølge tridentisk teologi og prestelig praksis. . . . Prestene mener at de gjør én ting; folket mener at de gjør noe annet. I flere hundre år har en vært bekymret på grunn av folks ’uvitenhet’, og det har vært gjort forsøk på å ’omvende’ dem og få dem til å gifte seg i kirken, overvære messen og komme til nattverden. Men i det store og hele har det vært liten framgang å spore blant massene.»