mester, Kristus, menn som er bygd på denne grunnvoll. De betrakter ikke noen jordisk by som deres tilbedelses senter, og de mener heller ikke at en by har større betydning i Guds øyne enn en annen. Det som er av betydning, er ikke hvorvidt en bestemt av Jesu Kristi apostler besøkte en spesiell by eller ikke, men hvorvidt Peter mente Roma da han skrev Babylon, for hvis Babylon er et symbolsk navn på Roma, er Babylon den store Roma. Men Bibelen viser at Babylon den store er noe som har langt større betydning og øver en langt mer vidtrekkende innflytelse enn Roma og dets religion. Babylon den store er den falske religions verdensrike, som ikke bare omfatter kristenhetens religioner, men også de hedenske religioner. En behøver ikke å være i Roma for å kunne adlyde befalingen om å gå ut av den, for en kan bo på et hvilket som helst sted på jorden og likevel bli holdt i åndelig fangenskap av Babylon den store. Det er dette fangenskap en må gå ut av. Hvis en skal kunne flykte ut av Babylon den store for å berge livet, må en klart forstå hva Babylon den store er, og for å kunne gjøre det må en vite hva Bibelen sier om Babylon. La oss derfor sette vår lit til Guds inspirerte Ord i stedet for tradisjoner som skriver seg fra mennesker som ikke er inspirert av Gud, og som forsøker å understøtte en forutfattet mening. Det er bare sannheten som frigjør mennesker. — Joh. 8: 32.

Spørsmål fra leserne

● Hvordan skal vi forstå Jeremias 51: 39, 57, hvor det står at babylonierne skulle «falle i en evig søvn og ikke våkne»? Betyr ikke dette at de aldri kommer til å bli oppreist fra de døde? — R. A., USA.

Det 51. kapittel av Jeremias’ bok inneholder en profeti om Babylons fall. I denne profetien gjorde Jehova det kjent at han skulle vekke opp de folk som bodde i landene omkring Babylon, for at de kunne ødelegge Babylons makt. Midt i denne profetien, i versene 39 og 57, sies det: «Når de er blitt hete, vil jeg gjøre et drikkelag for dem og gjøre dem drukne, for at de skal juble og så falle i en evig søvn [en søvn som varer til ubestemt tid, NW] og ikke våkne, sier [Jehova]. Og jeg vil gjøre dets høvdinger og dets vismenn, dets stattholdere og dets landshøvdinger og dets kjemper drukne, og de skal falle i en evig søvn [en søvn som varer til ubestemt tid, NW] og ikke våkne, sier kongen, han hvis navn er [Jehova], hærskarenes Gud.»

Den samme natten som Babylon falt for mederne og perserne, holdt kong Belsasar en overdådig fest for 1000 av sine stormenn, og det ble drukket svært mye. Men før natten var omme, hadde de fiendtlige soldater fått kontroll over byen. «Kaldeerkongen Belsasar [ble] drept», og mange av dem som var omkring kongen, og andre som ble grepet på gatene, ble drept. (Dan. 5: 1—4, 30) De sovnet ikke bare inn i likhet med drukne menn, som våkner igjen dagen etter, men deres søvn ble «en søvn som varer til ubestemt tid», fordi de døde.

Det var ikke bare virkningene av den bokstavelige vin de fikk merke, men de fikk også merke virkningene av det symbolske «beger med vredes vin» fra Jehova, som de hadde utfordret. Det krigens sverd som ble sendt iblant dem, fikk dem til å vakle i likhet med drukne menn, og noen av dem, som ble drept med sverdet, ville falle i «en søvn som varer til ubestemt tid», en søvn som ikke noe menneske ville kunne vekke dem opp av. — Jer. 25: 16, 26.

Betyr dette at ingen av dem kommer til å bli oppreist og være blant «de døde, små og store» som apostelen Johannes i et profetisk syn så sto foran dommens trone? (Åpb. 20: 12, 13) Tydeligvis ikke. Belsasar var den siste i den rekken av konger. Han ble drept den natten Babylon falt, og han falt i «en søvn som varer til ubestemt tid», en søvn som han ennå ikke har våknet opp av fordi han ikke var drukken av vin og var falt i en rus som kan soves ut, men ble drept, og han er derfor tydeligvis en av dem som er i sheol. Ettersom det er tilfelle når det gjelder ham, er det fornuftig å tro at det også er tilfelle når det gjelder andre babyloniere som omkom på den tiden. Hvor lenge deres «søvn» ennå vil vare før de ved Guds makt blir vekt opp fra døden under det messianske rike, vet vi ikke. De kan ikke vekke seg selv opp. — Se til sammenligning Job 14: 10—12, 19—22.

● Hvordan kan det i betraktning av det som blir sagt i 1 Krønikebok 28: 9, sies at Salomo kommer til å bli oppreist fra de døde? — B. M., USA.

For å finne ut hvorvidt Bibelen viser at Salomo vil få en oppstandelse, vil det være en hjelp å sammenligne det den sier om ham, med det den sier hendte med visse andre menn som levde før Kristus, da de døde.

Abraham, Moses og David behaget Jehova. De blir følgelig omtalt som menn som hadde tro, og som vil få en oppstandelse. (Heb. 11: 17—19, 23—28, 32—35, 39, 40) Dette betyr at de ved døden kom til dødsriket (hebraisk: sheol; gresk: hades; det vil si menneskehetens felles grav i jorden), ettersom det er derfra de døde blir oppreist. (Åpb. 20: 13) Vi har ingen grunn til å være i tvil om Jehovas beslutning med hensyn til dem. Det er interessant å