Den sanne tilbedelse blir truet

«Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid. Men på den tid skal . . . ditt folk bli frelst.» — Dan. 12: 1.

 1. Hva slags epoke begynte i 1914, og hvordan kan vi få vite hva som er årsaken til de problemer som da oppsto?

ÅRET 1914 innledet en ny epoke. Siden den tid har menneskene opplevd to verdenskriger, og gamle riker er blitt omstyrtet. Den internasjonale kommunisme har oppstått, og menneskene har forsøkt å sikre freden, først ved hjelp av Folkeforbundet og deretter ved hjelp av De forente nasjoner. Verden har kommet inn i romalderen, rakettalderen og atomalderen. Og nå står menneskene overfor problemer som er så store at de truer deres eksistens. Hva er årsaken til alt dette? Vi må vende oss til Guds Ord for å finne svaret på det spørsmålet.

 2, 3. a) Hva innleder denne «trengselstid»? b) Hvem er Gog, og hvordan kommer han til å angripe Guds «folk Israel»?

² Daniels profeti, som er sitert ovenfor, sier at denne «trengselstid» skulle begynne når overengelen Mikael sto fram for å frelse sitt folk. Åpenbaringen, kapittel 12, versene 7 til 9, forteller hvordan den samme Mikael, Kongen Jesus Kristus, står fram og kaster Guds store fiende, Satan, ut av himmelen og ned til jordens nærhet. Satan begynner fra da av å spille rollen som Gog, demonenes rasende fyrste, som stormer fram fra det begrensede område av åndeverdenen som han ennå har igjen, Magogs land, for å rette et endelig angrep mot den sanne tilbedelses område på jorden, det område som Guds folk nå befinner seg i. Kommer Gog og hans demoner, som samler alle nasjonenes hærer på jorden med deres kjernefysiske våpen, til å klare å utslette de sanne tilbedere, Jehovas kristne vitner? La Guds eget Ord besvare dette spørsmålet:

³ «Derfor skal du spå, menneskesønn, og si til Gog: Så sier Herren, [Jehova]: Se, på den tid da mitt folk Israel bor trygt, får du nok vite det. Da skal du komme fra ditt land, fra det ytterste Norden, du og mange folkeslag med deg, alle sammen ridende på hester, en stor skare og en tallrik hær, og du skal dra opp imot mitt folk Israel som en sky og skjule landet; i de siste dager skal det skje, da lar jeg deg komme over mitt land, for at folkene skal lære meg å kjenne, når jeg for deres øyne åpenbarer min hellighet på deg, Gog!» — Esek. 38: 14—16.

 4. Hvordan ble hendelser som har funnet sted siden 1914, forbilledlig framstilt?

⁴ Men hvordan åpenbarer Jehova sin hellighet på Gog? Det gripende drama som utspant seg på den tid Judas konge Esekias regjerte, i det åttende århundre før vår tidsregning, illustrerer det som har skjedd i vår tid, etter at den større Esekias, Kristus Jesus, har tatt makten i Guds himmelske rike i 1914.

Forberedt på å motstå truselen

 5, 6. a) Beskriv Sankeribs framstøt. b) Hvilken forsikring kom Jehova med, og hvorfor er den av interesse for oss?

⁵ Den assyriske hær var på marsj. På bakgrunn av de nasjonalistiske stridigheter på denne tiden kunne det se ut som om kong Sankerib var på vei mot Egypt, hans eneste rival i kampen om verdensherredømmet. Han marsjerte imidlertid mot Judas byer. Den ene byen etter den andre ble inntatt. Esaias 10: 28—32 beskriver hans fryktelige framstøt fra by til by, fra Ajat til Nob. Da han får se Jerusalems murer, «svinger han sin hånd mot Sions datters berg, mot Jerusalem-haugen». Blir Jerusalems innbyggere motløse? Nei, det blir de ikke, for «Herren, [Jehova], hærskarenes Gud,» har kommet med følgende forsikring:

⁶ «Frykt ikke, du mitt folk som bor i Sion, for Assur, når han slår deg med kjeppen og løfter sin stav over deg, således som de gjorde i Egypt! For bare en liten stund til, så er min harme til ende, og min vrede vender seg til deres ødeleggelse.» (Es. 10: 24, 25) Vi kan også finne trøst i denne profetiske forsikring når vi i dag står overfor den trusel som nasjonalismen utgjør.

 7, 8. a) Hvilken sammensvergelse fikk Satan i stand for å utrydde den salvede levning i vår tid? b) I samsvar med hvilken annen profeti forberedte Jehovas vitner seg på angrepet?

⁷ Hvorfor kan vi egentlig det? Ikke før hadde den regjerende Konge, Jesus Kristus, i 1919 gitt den salvede levning av Jehovas vitner deres land, den teokratiske tilbedelses område, tilbake, før Satan begynte å utsette dem for forfølgelse. Den tyske «Nordens konge» var riktignok blitt alvorlig såret i den første verdenskrig, men han ble meget snart den ledende part i en ny djevelsk sammensvergelse som han fikk i stand i den hensikt å oppnå verdensherredømme og utrydde den sanne tilbedelse på jorden. (Åpb. 13: 3) I 1920- og 1930-årene fikk nazistene, fascistene og «Katolsk aksjon» stor makt. De ikke bare forsøkte å omstyrte de demokratiske nasjoner, som den egyptiske «Sydens konge» var et bilde på, men de angrep også den lille, nidkjære gruppen av forkynnere som ble kalt Jehovas vitner.

⁸ Disse tilbedere av den sanne Gud viste tro på at de ord som en annen av Guds profeter hadde uttalt, skulle bli oppfylt; «Og han [Kristus] skal frelse fra Assur når han kommer i vårt land, og når han trer inn på våre enemerker.» De arbeidet derfor hardt i tjenesten, slik at de kunne reise mot «Assur» «sju hyrder, ja åtte menneskefyrster» — tilstrekkelig mange innvigde tilsynsmenn som kunne ta ledelsen i å utøve sann tilbedelse, ja, enda flere. (Mika 4: 14; 5: 4, 5) I 1938 var dessuten Jehovas vitners menigheter verden over blitt fullt ut teokratiske i sin oppbygning, og de var derfor ved Jehovas ufortjente godhet forberedt til å motstå ethvert angrep fra «Assur».

 9. Hvordan fikk Esekias avverget den overhengende fare, og hvilken betydning kan dette ha i vår tid?

⁹ Med hensyn til angrepet på Esekias’ tid sier beretningen: «I kong Esekias’ fjortende år dro kongen i Assyria Sankerib opp imot alle Judas faste byer og inntok dem.» (2 Kong. 18: 13) For å avverge den overhengende fare gikk Esekias med på å betale en avgift til Sankerib, og han rev til og med ned de overtrukne dørene og dørstolpene til Jehovas tempel for å kunne betale denne avgiften. (2 Kong. 18: 14—16, NW) Dette var uten tvil en del av Esekias’ teokratiske strategi, noe han gjorde for å vinne tid og for å komme i en slik stilling at han var bedre rustet til å kjempe mot fienden. I vår tid hender det likeledes at Jehovas vitner må være meget forsiktige for å kunne beholde sin gudgitte rett til å utøve sann tilbedelse. I land som har en meget nasjonalistisk styreform, er det ikke alltid mulig å forkynne direkte fra hus til hus eller utføre bladarbeid, og Jehovas folk har kanskje måttet gi denne «dør» til fienden. Ved for eksempel å utføre tilfeldig forkynnelse, vitne for folk i parker og foreta gjenbesøk hos og studere med dem som de vet er interessert, holder Guds folk imidlertid fast ved sin dyrebare tjeneste for Jehova, trass i at de ofte må ofre mye for å kunne gjøre det.

10, 11. a) Hvilke andre forstandige skritt tok Esekias, og hvorfor? b) Hvordan har levningen opptrådt i motbildet til dette?

¹⁰ Esekias tok også andre forstandige skritt for å bevare Jehovas by og hans tempel for tilbedelse. «Da Esekias fikk vite at Sankerib var kommet og hadde i sinne å angripe Jerusalem, rådslo han med sine høvdinger og sine ypperste stridsmenn om å tilstoppe vannet i kildene utenfor byen; og de hjalp ham. Det samlet seg da meget folk, og de tilstoppet alle kildene og den bekk som rant midt igjennom landet; for de sa: Hvorfor skulle assyrerkongene komme og finne rikelig vann?» (2 Krøn. 32: 1—4) Det dyrebare vannet ble i stedet ledet gjennom en tunnel inn i byen. — 2 Kong. 20: 20.

¹¹ Etter at den sanne tilbedelse ble gjenopprettet i 1919, har likeledes den salvede levning av Jehovas vitner, som representerer Kristus Jesus her på jorden, hatt sin oppmerksomhet rettet mot det forråd av Rikets sannhet som Jehova skaffer til veie gjennom sin Sønn. Dette forfriskende sannhetens vann er ikke for dem som forsettlig kjemper mot den allmektige Gud. Dette vann må dekkes til, slik at fienden ikke får tak i det. Ved å bygge trykkerier og trykke litteratur i mange land, enten over eller under jorden, har levningen imidlertid utført sitt oppdrag som «den tro og kloke tjener» ved å sørge for at det «i rette tid» finnes et åndelig forråd for alle Guds tjenestefolk på jorden, og det trass i hard motstand i politistatene. — Matt. 24: 45—47.

12, 13. a) Hva var de modige skritt Esekias deretter tok, et bilde på? b) Hvorfor kan Jehovas tjenere nå glede seg?

¹² «Så tok [Esekias] mot til seg og bygde opp igjen hele den mur som var revet ned, og førte den helt opp til tårnene, og utenfor bygde han en annen mur; han satte også Millo i Davids stad i fast stand og lot gjøre kastevåpen i mengde og skjold.» (2 Krøn. 32: 5) I motbildet har Kristus Jesus bygd opp Jehovas vitners organisasjon med tanke på åndelig krigføring, og han har gjort i stand det som er blitt ødelagt som følge av kristenhetens frafalne handlemåte i århundrenes løp, og som følge av at Guds folk selv unnlot å stå modig fram og forkynne under den første verdenskrig. Kongen har dessuten utstyrt sine etterfølgere med «troens skjold» og «Åndens sverd, som er Guds ord,» og gjenopplivet dem til teokratisk tjeneste. — Ef. 6: 16, 17.

¹³ Levningen og de som sammen med den støtter opp om den sanne tilbedelse, er virkelig blitt velsignet, ettersom de har fått denne åndelige rustning og et rikt forråd av sannhetens vann, og de kan derfor være like glade som Korahs barn var da disse sang følgende i Jehovas tempel på Esekias’ tid: «En strøm — dens bekker gleder Guds stad, den Høyestes hellige bolig. Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter fram.» (Sl. 46: 5, 6) Hvor sant var ikke dette i gammel tid, og hvor sant er det ikke også i vår tid!

14, 15. a) Hvilken betimelig oppmuntring fikk folket så? b) Hvilken lignende foranstaltning ble truffet i vår tid, og hva førte det til?

¹⁴ Esekias samlet nå folket hos seg og «talte til dem for å vekke deres mot og sa: Vær frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for kongen i Assyria og hele den hær han har med seg! For med oss er der en større enn der er med ham; med ham er en arm av kjød, men med oss er [Jehova] vår Gud, og han skal hjelpe oss og føre våre kriger. Og folket stolte på Esekias’, Judas konges ord». (2 Krøn. 32: 6—8) Hvor oppmuntret må ikke folket ha blitt ved denne sammenkomsten! Og hvor oppmuntret blir ikke Jehovas vitner ved de sammenkomster eller stevner de holder i vår tid! Kongens oppbyggende tale til judeerne oppmuntret dem til å være fryktløse når de ble utsatt for nasjonalistiske trusler av mennesker, som ikke kan gjøre noe mer enn å ’slå legemet i hjel’. — Matt. 10: 28.

¹⁵ Etter hvert som truselen fra nazistene, fascistene og «Katolsk aksjon» økte, fortsatte Jehova å sørge for at hans folk fikk den oppmuntring det trengte, gjennom hans kanal på jorden. Artikkelen «Frykt ikke for dem», som sto i Vagttaarnet for 1. januar 1934, inneholdt meget styrkende opplysninger. Og etter hvert som Jehovas vitner i Tyskland og andre totalitære land begynte å bli kastet i konsentrasjonsleirer og ble utsatt for voldsom tortur, ble de gjennom de artiklene om Daniels profeti som sto i Vagttaarnet for desember 1934 og januar og februar 1935, styrket til å holde ut i forfølgelsens «ildovn» og overleve oppholdet i «løvehulen». De totalitære, nasjonalistiske makter klarte ikke å få de kristne til å bryte sin ulastelighet, og de er like maktesløse i denne henseende i dag, over 30 år senere.

Stridsspørsmålet blir reist

16. a) Hvordan var situasjonen nå i Juda? b) Hvilken demonisk hensikt har Satan med sin propaganda i vår tid?

¹⁶ Sankerib hadde nå herjet mange av Judas byer. Han lå i leir for å innta Lakis, en av de siste utpostene, som lå om lag fem mil sørvest for Jerusalem, og han hadde «hele sin krigsmakt» med seg. (2 Krøn. 32: 9) I vår tid har Satan Djevelen likeledes trengt seg inn i det område hvor Jehova blir tilbedt, og han har samlet «kongene over hele jorderike» for å få dem til å kjempe mot Guds folk og ta parti for ham i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon. For å fremme denne hensikt har Satan benyttet seg av demonisk propaganda, som ikke bare går ut av hans egen, dragens, munn, men også «av dyrets [jordens dyriske, politiske systems] munn og av den falske profets [det skrytende anglo-amerikanske verdensrikes] munn». (Åpb. 16: 13, 14, 16) All denne propaganda til støtte for de vaklende, nasjonalistiske regjeringer, det splittede FN og andre menneskelagde organisasjoner er i virkeligheten et uttrykk for motstand mot Jehovas opprettede rike ved Kristus.

17. Hvordan prøver vår tids Rabsake å skremme Jehovas vitner?

¹⁷ Hensikten med Satans propaganda er imidlertid også å nedbryte og skremme dem som virkelig tjener Gud her på jorden på hans sted for tilbedelse. Hvilket ypperlig bilde på dette var ikke det at Sankerib sendte Tartan, Rabsaris og Rabsake med en stor hærstyrke av sted for å spotte judeerne, som var stengt inne i Jerusalem! Rabsake, hvis navn ser ut til å være en tittel som betyr «øverste munnskjenk», var den som førte ordet. Det var han som hadde fått i oppdrag å overøse jødene med assyrisk propaganda. Han var ifølge Josephus en frafallen jøde og var i stand til å tale jødenes språk. I likhet med Rabsake prøver Satans «munnskjenker» i vår tid ved hjelp av skremmende ord å få Jehovas vitner til å bryte sin ulastelighet overfor Gud.

18. Hvilke fryktelige handlinger ble resultatene av den propaganda som ble drevet like før og under den annen verdenskrig? Ble hensikten oppnådd?

¹⁸ Dette bringer tankene hen på det som skjedde i slutten av 1930-årene og i begynnelsen av 1940-årene, da Satans propagandamakere, deriblant kristenhetens presteskap, oppflammet et brennende hat mot Jehovas vitner og forlangte at de skulle hilse hakekorset eller andre nasjonalistiske emblemer. Jehovas vitner i diktatoriske land ble kastet i fengsler og konsentrasjonsleirer og drept. I demokratiske land ble de utsatt for stadige angrep fra pøbel, som brøt seg inn i deres hjem og møtesteder og øvde hærverk, og deres barn ble utvist fra skolene. Alt dette var en følge av nasjonalistisk propaganda. Vår tids Rabsake klarte imidlertid ikke, alle sine trusler til tross, å få Guds vitner til å bryte sin ulastelighet. De fortsatte nidkjært å tjene Gud, og deres tjeneste ga gode resultater. I 1939, det året den annen verdenskrig brøt ut, var det 71 509 forkynnere som rapporterte tjeneste, og i 1945, det året krigen endte, hadde dette tallet økt til 141 606.

19, 20. a) Hvordan spottet Rabsake Jehova? b) På hvilken måte har vår tids Rabsake delvis rett og delvis urett i sin skrytende påstand?

¹⁹ Rabsake hånte den sanne Gud, Jehova: «Så sier Sankerib, kongen i Assyria: Hva er det I setter eders lit til, siden I blir sittende innestengt i Jerusalem? Esekias forfører eder bare for å la eder dø av hunger og tørst, når han sier: [Jehova] vår Gud skal redde oss av assyrerkongens hånd. . . . Hvem av alle gudene hos disse folk som mine fedre har utryddet, er det som har maktet å redde sitt folk av min hånd, og så skulle eders Gud makte å redde eder av min hånd? Så la nå ikke Esekias få narret eder! La ham ikke således forføre eder! Tro ham ikke! For ingen gud hos noe folk eller rike har maktet å redde sitt folk av min hånd eller av mine fedres hånd; hvor meget mindre vil da eders guder [Gud, NW] kunne redde eder av min hånd!» — 2 Krøn. 32: 10—15.

²⁰ Hvor sant har det ikke vist seg å være i motbildet at de guder og religioner som jordens folk har hatt, ikke har kunnet forhindre at disse er blitt et offer for nasjonalismen! I kritiske tider er alltid katolikker, protestanter, jøder, buddhister og andre blitt trukket inn i det nasjonalistiske krigsmaskineri. De sanne kristne, de åndelige judeere, som stoler på Jehova og på Kristus, som Jehova har styrket, blir imidlertid ikke skremt av hån og spott og trusler. De venter tålmodig på Jehova.

21, 22. a) Hvilket fristende tilbud kom deretter Sankerib med? b) Hvordan reagerte folket på det, og hvilket eksempel satte de derved for oss?

²¹ Kongen i Assyria kom med fristende løfter for å få judeerne til å inngå kompromiss: «Gjør fred med meg og kom ut til meg, så skal I få ete hver av sitt vintre og av sitt fikentre og drikke hver av vannet i sin brønn, til jeg kommer og henter eder til et land som ligner eders land, et land med korn og most, et land med brød og vingårder, et land med oljetrær og honning, så I kan leve og ikke skal dø! Hør ikke på Esekias når han vil forføre eder og si: [Jehova] vil redde oss!» Til og med naboriket Israel hadde jo falt! «Men folket tidde og svarte ham ikke et ord; for kongens bud lød så: I skal ikke svare ham.» — 2 Kong. 18: 31—36.

²² Jehovas vitner i vår tid ønsker heller ikke å trette eller diskutere med Satans propagandamakere. De følger i stedet det eksempel som ble satt av Esekias og av hans berømte forfader kong David, som sa: «Jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennå er for mine øyne.» — Sl. 39: 2.

23. Hvordan avviste Jehovas vitner i vår tid et lignende tilbud?

²³ Assyrernes tilbud har mye til felles med det tilbud nazistene holdt fram for Jehovas vitner i tyske konsentrasjonsleirer. Etter å ha vært i slike leirer i flere år fordi de nektet å hilse nazistenes «gud», ble disse kristne menneskene tilbudt friheten på den betingelse at de undertegnet en erklæring om at de frasa seg sin tro. Hva svarte de? Et øyenvitne skriver: «De kunne ha sloppet fri øyeblikkelig hvis de hadde fraskrevet seg sin tro. Men de holdt ikke opp med å yte motstand. Det lyktes dem til og med å få bøker og traktater inn i leiren, og mange ble hengt for dette.»a Selv når de sto i fare for å miste livet, holdt de fast ved den sanne tilbedelse og bevarte sin ulastelighet overfor Jehova, den høyeste Overherre og oppstandelsens Gud.

24. a) Hvorfor ble Esekias full av sorg, og hva gjorde han? b) Hva var det at Esekias henvendte seg til profeten Esaias, et bilde på?

²⁴ Esekias ble full av sorg da han hørte Rabsakes ord. Skyldtes dette frykt for at de sadistiske assyrerne nå skulle slå ’legemet i hjel’ eller utsette ham og de andre judeerne for grusom tortur? Slett ikke! Esekias sørget på grunn av den vanære som nå ble ført over Jehovas navn. Så snart han hadde fått høre hva Rabsake hadde sagt, «sønderrev han sine klær og kledde seg i sekk og gikk inn i [Jehovas] hus». Han søkte fellesskap med Jehova på hans sted for tilbedelse. (2 Kong. 19: 1) Den salvede levning av Jehovas vitner og dens medarbeidere, som tjener under den større Esekias, Kristus, finner på samme måte styrke og håp i denne vanskelige tiden ved nidkjært å tjene Gud og komme sammen for å tilbe i hans tempel. De vender seg dessuten til den «tro og kloke tjener»-organisasjon av Jesu salvede etterfølgere på jorden for å få vite hvilken handlemåte de bør følge. Da det oppsto en kritisk situasjon hvor Jehovas navn var berørt, vendte Esekias seg likeledes til Jehovas kanal for meddelelse for å få råd, nemlig til den trofaste profeten Esaias. — 2 Kong. 19: 2.

25, 26. a) I hvilken forstand har Guds folk ’ingen kraft på nødens dag’? b) Hvilken forsikring kom Esaias med?

²⁵ Esekias’ øverste tjenere og de eldste blant prestene ydmyket seg ved å kle seg i sekk og sa til Esaias: «Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde. Kanskje [Jehova] din Gud vil høre alt det Rabsake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord [Jehova] din Gud har hørt. Oppsend da en bønn for den levning som ennå er igjen!» (2 Kong. 19: 3, 4) Jehovas folk kan ikke i egen styrke holde stand mot den trusel som nasjonalismen utgjør. Men hva med Jehovas styrke? Hvilken forsikring kom Esaias med i denne henseende?

²⁶ «Esaias [sa] til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier [Jehova]: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte meg med! Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land.» — 2 Kong. 19: 5—7.

27. Hvordan kommer profetiene til å bli oppfylt i forbindelse med de nasjonalistiske konger og Satans organisasjon?

²⁷ Dette var en forsikring om at Sankerib til slutt ville lide et kraftig nederlag. I vår tid har Jehova likeledes gjennom sitt profetiske ord forsikret sine ulastelige vitner om at Satan og hans hærer til slutt vil bli knust. Hva den nasjonalistiske «Nordens konge» angår, er det forutsagt at han vil få «tidender» som skal «forferde ham», tidender som kommer fra Jehova og hans Konge og blir overbrakt gjennom de salvede vitner på jorden, og som vil få denne «kongen» til å bli rasende på Guds folk. Men da vil Jehova gå til handling! Den totalitære «Nordens konge» går da til grunne, «og det er ingen som hjelper ham». «Sydens konge» skal også bli knust «uten menneskehånd». (Dan. 11: 44, 45; 8: 25) Hele Satans jordiske organisasjon vil bli ’kastet i ildsjøen’ og derved bli evig ødelagt. Hvor styrket og trøstet blir ikke Jehovas folk av denne forsikringen! — Åpb. 19: 20.

28. Hvilken foranstaltning traff Jehova, og hvordan stilte hans vitner seg til den trusel som nasjonalismen utgjør?

²⁸ Men hva med den kritiske situasjon Jehovas vitner sto overfor da den annen verdenskrig kom? Nasjonalismen satt i høysetet både i de demokratiske og de totalitære land, og i sin store kjærlighet styrket Jehova sitt folk med «mat i rette tid». Artikkelen «Nøytralitet» i Vagttaarnet for 1. januar 1940 hjalp mange til å følge en kompromissløs handlemåte under den annen verdenskrig, da nasjonalismen gjorde seg så sterkt gjeldende. Jehovas vitner nektet å gå med på å slå i hjel sine kristne brødre bare fordi disse tilfeldigvis bodde i et annet land enn de selv. Trass i at de ble utsatt for hån og spott og ble kastet i fengsel og i mange tilfelle til og med ble drept, bevarte de sin kristne nøytralitet og beviste at de hadde «innbyrdes kjærlighet», en kjærlighet som ikke ble hemmet av nasjonalistiske skillelinjer. De viste at de ikke var noen del av vår tids Sankeribs verden. Deres urokkelige standpunkt for Bibelens prinsipper var det svar propagandamakerne fikk. Jehovas navn ble æret! — Joh. 13: 34, 35; 17: 14.

29. a) Hvilken midlertidig befrielse opplevde Jehovas vitner i samsvar med forbudet ved slutten av den annen verdenskrig? b) Hvorfor må vi imidlertid vente flere vanskeligheter?

²⁹ Beretningen viser at Sankerib ikke straks gjorde alvor av den skrytende trusel som Rabsake hadde kommet med. Dette skyldtes muligens et midlertidig nederlag som ble tilføyd ham av Tirhaka, herskeren i Egypt, som lå i sør. Dette kan utgjøre en passende parallell til at de demokratiske makter slukte den totalitære «elven» som Satan sprutet av sin munn i den hensikt å rive bort den salvede levning, som representerte Jehovas kvinne-lignende organisasjon på jorden. Denne befrielse, som Guds folk erfarte ved slutten av den annen verdenskrig, er imidlertid bare midlertidig. Gog av Magog er fremdeles oppsatt på å utrydde Guds tjenere. Profetien sier om ham. «Og dragen ble vred på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.» (Åpb. 12: 15—17) Hva blir det endelige utfall? Det skal vi nå komme inn på.

[Fotnote]