Gi akt på profetiene

 1. a) Hvilken formaning ga Jesus i forbindelse med sin profeti om endens tid? b) Hva har nasjonene gjort for å få veiledning, og hva har det ført til?

«GI AKT på dere selv,» sa Jesus da han formante sine disipler til å innta en rett holdning til hans profeti om endens tid. (Luk. 21: 34, NW) Denne inntrengende formaningen er særlig aktuell nå, for utviklingen i verden har fått både enkeltpersoner og regjeringer til å bli klar over hvor ønskelig det er å kunne se inn i framtiden. De har mange «profeter», mennesker som studerer historie og politikk, nyhetsanalytikere og til og med astrologer, som er en arv fra det gamle Babylon. Men deres forutsigelser har slått feil, akkurat som astrologenes forutsigelser i det gamle Babylon slo feil, og de er fortsatt ikke i stand til å forutsi det som skal skje i framtiden, på en nøyaktig og pålitelig måte. — Es. 47: 12—15; 44: 25, 26.

Profetier blir forkynt over hele jorden i vår tid

 2. a) Hvorfor er Bibelens profetier langt mer pålitelige enn menneskers forutsigelser, og hvordan er det mulig for alle å dra nytte av dem? b) Hvilket redskap har Jehova brukt i vår tid som en «profet», og hvordan har denne gruppen betraktet profetiene?

² I motsetning til menneskers profetier eller forutsigelser, som i beste fall bare er gjettverk av skolerte mennesker, skriver Jehovas profetier seg fra ham som skapte universet, fra ham som er mektig til å lede begivenhetenes gang slik at de oppfyller hans ord. Jehovas profetier finnes i hans Ord, Bibelen, som er tilgjengelig for alle mennesker. Såfremt de ønsker det, har alle anledning til å gi akt på dem og oppriktig bestrebe seg på å forstå dem. De som ikke kan lese, kan få høre dem, for Gud har i dag en profetlignende organisasjon på jorden, akkurat som han hadde på den første kristne menighets tid. (Ap. gj. 16: 4, 5) Han omtaler disse kristne som sin «tro og kloke tjener». (Matt. 24: 45—47) Denne «tjener»-gruppen har fått denne strenge befalingen: «Ringeakt ikke profetisk tale.» (1 Tess. 5: 20) Jehovas salvede vitner på jorden har adlydt denne befalingen. Med den største ærbødighet gir de akt på profetiene. De har rettet på sin handlemåte etter hvert som de ut fra profetiene er blitt klar over sine feil. De har ikke holdt noe tilbake når profetiene har fordømt de urette framgangsmåter som til og med blir fulgt i kristenheten. (Es. 58: 1) Ja, de har forkynt de profetier som er nedskrevet i Guds Ord til tross for at dette har ført til at de er blitt hatet av verden. — Matt. 24: 9.

Jehovas profetier blir oppfylt

 3. a) På hvilke måter viste Judas konge Manasse ringeakt for Guds lover og hans profetier? b) Hvilken profeti måtte derfor bli oppfylt på ham, og hvilket middel brukte Gud til å gjøre dette?

³ For å få et tydelig bevis for at det er nødvendig å gi akt på profetiene, skal vi ganske kort undersøke et utsnitt av historien da det led mot slutten av Juda rike, som ble styrt av konger i Davids ættelinje. Vi begynner vår undersøkelse med kong Manasse, som var den 14. kongen etter David. Han etterfulgte sin far, den gode kong Esekias, på tronen, og han regjerte i 55 år. Han hadde god anledning til å få kjennskap til nasjonens historie og de profetier som Jehova hadde latt bli oppfylt på hans forfedre. Gud hadde profetert angående en hvilken som helst konge som satt på Davids trone: «Når han gjør det som ondt er, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med menneskebarns plager.» I direkte strid med Guds ord og profeti vendte Manasse seg til babylonisk religion, som omfattet slike ting som astrologi, magi, varsler, trolldom, spådomskunst og sannsiing. Han ofret til og med mennesker, sine egne kongesønner, til den kana’anittiske guden Ba’al. I to forgårder til Jehovas eget tempel i Jerusalem bygde han altre for tilbedelsen av solen, månen og stjernene, og han satte også opp «det utskårne bilde han hadde gjort», i dette hellige templet. Guds profeti ble derfor oppfylt på ham gjennom den annen verdensmakt, Assyria, som Gud brukte som sitt middel til å oppfylle profetien. — 2 Sam. 7: 14; 2 Krøn. 33: 1—7.

 4. Hva førte Manasses ringeakt for Guds ord og profetier til?

⁴ Men Manasses ringeakt for de ord Gud hadde talt gjennom Moses og sine andre profeter, førte ikke bare til at Manasse ble straffet. Hans opprørske handlemåte førte til at Juda handlet mer ugudelig enn de hedenske innbyggerne i landet. Jehova Gud sendte en fordømmende profeti som burde ha fått ham til å gi akt på det han hørte: «Se, jeg fører ulykke over Jerusalem og Juda, så det skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det. . . . og jeg vil tørke bort Jerusalem, liksom en tørker av et fat og når det er avtørket, snur opp ned på det. Og jeg vil støte fra meg levningen av min arv og overgi dem i deres fienders hånd.» — 2 Kong. 21: 10—15.

 5. Hvordan beskrev Esaias profetisk Jehovas domsfullbyrdelse over landet og dets innbyggere?

⁵ Manasses gjenstridige handlemåte førte til at det ble utøst en «stor mengde» uskyldig blod i landet. (2 Kong. 21: 16) Ifølge de jødiske rabbineres skrifter innbefattet dette blodet til Esaias, som de sier ble saget i stykker på kong Manasses befaling. Manasse ringeaktet en lignende profeti som Esaias overbrakte fra Jehova, og som lød: «Se! Jehova tømmer landet og legger det øde, og han har omskiftet dets overflate og atspredt dets innbyggere . . . Landet skal visselig bli tømt, og det skal visselig bli plyndret, for Jehova har talt dette ord. Landet har sørget, har visnet bort. . . . Og landet er blitt besmittet under sine innbyggere, for det har omgått lovene, forandret forskriften, brutt den pakt som varer til ubestemt tid [og som var basert på De ti bud]. Derfor har forbannelsen fortært landet, og de som bor i det, er blitt funnet skyldige. . . . Og dets overtredelse er blitt tung på det, og det må falle.» — Es. 24: 1—20, NW.

 6. a) Hvilken uforanderlig dom felte Jehova over Juda på grunn av at Manasse hadde besmittet landet? b) Hvordan fikk Manasse en forsmak på dette, og hvilken virkning hadde det på ham?

⁶ På grunn av Manasses ugudelige handlinger var Jerusalem og Juda land nå blitt så besmittet at Gud bestemte at de skulle bli tømt og ligge øde i en bestemt tidsperiode. (2 Kong. 23: 26, 27) Manasse måtte imidlertid først bli straffet fordi han hadde ignorert Guds ord og profetier. Vi leser: «[Jehova] talte til Manasse og hans folk, men de aktet ikke på det. Derfor lot [Jehova] assyrerkongens hærførere komme over dem,a og de fanget Manasse . . . og førte ham til Babel [som Assyrias konge hadde gjort til et av sine bosteder].» Hvordan Manasse senere angret og forsøkte å gjenopprette den sanne tilbedelse, og hvordan Gud viste barmhjertighet mot ham på grunn av det, er omtalt i 2 Krønikebok 33: 10—17.

Å gi akt på profetiene fører til beskyttelse

 7. a) Hvordan ble Josias belønnet fordi han ga akt på Jehovas profeter? b) Hva beviser dette angående Jehovas evne til å profetere og hans stilling i universet?

⁷ Manasse ble etterfulgt av sin sønn Amon, som gjenopptok den hedenske avgudsdyrkelsen. Han ble myrdet, men folket holdt seg trofast til Davids hus og satte Amons åtte år gamle sønn, Josias, på tronen. Davids ættelinje fikk således beholde tronen, slik som Gud hadde forutsagt. (2 Krøn. 33: 18—25) Da kong Josias var 19 år gammel, begynte han å rense hele riket for falsk tilbedelse. Han ga akt på Jehovas profeter. (2 Krøn. 34: 1—7) Den annen verdensmakt, Assyria, klarte derfor aldri å føre Judas og Jerusalems innbyggere i fangenskap. Josias fikk se at Assyria falt i 633 f. Kr. som en oppfyllelse av Nahums profeti om Ninive, Assyrias hovedstad, som ble ødelagt av kongeriket Media og dets allierte. (Nah. 1: 1; 3: 1, 5, 7; 2: 1) Dette beviser at Jehova, den Gud som uttaler profetier, er sanndru og er den universelle Overherre.

 8. a) Hvordan hadde det seg at Babylon også var med på å omstyrte Assyria? b) Av hvilken interesse er det å merke seg hvem som ledet den babyloniske hær på den tiden?

⁸ Hærføreren for den kaldeiske hær, Nebukadnesar, som var kong Nabopolassars sønn, og som hadde vært en av assyrerkongen Assurbanipals generaler, var til stede da Ninive falt. Nabopolassar hadde overtatt kongedømmet i Babylon da Assurbanipal døde. Han var av kaldeisk ætt, en semitt (assyrerne var også semitter). Han opprettet et dynasti av konger som endte med Belsasar. Etter Ninives fall var Nebukadnesar knyttet til sin far i utøvelsen av kongemakten over Babylon.b

 9. a) Hvilket arbeid hadde kong Josias fullført før Ninive falt? b) Hvilket funn ble gjort i templet etter at landet var blitt renset, og hvilke viktige dommer ble Josias gjort kjent med ut fra denne boken?

⁹ Det tok Josias seks år å fullføre sitt arbeid med å rense Juda land og Jehovas tempel i Jerusalem for falsk tilbedelse, som innbefattet babylonisk astrologi og sannsiing. Da han lot Jehovas tempel bli reparert, fant ypperstepresten Hilkias «boken med [Jehovas] lov, som var gitt ved Moses». Dette var uten tvil den originale lovens bok som ble skrevet av Moses, ettersom dette funnet vakte så stor oppsikt. (2 Krøn. 34: 8—15) Følgende ord utgjør bokens klimaks: «Og liksom [Jehova] gledet seg ved å gjøre vel mot eder og gjøre eder tallrike, således skal [Jehova] nå glede seg ved å forderve eder og ødelegge eder; og I skal rykkes opp av det land du kommer inn i og skal ta i eie. [Jehova] skal spre deg blant alle folkene fra jordens ene ende til den andre . . .» Da den samvittighetsfulle kong Josias hørte disse ordene bli lest, ble han forferdet. — 5 Mos. 28: 63—65; 2 Krøn. 34: 19.

10. Hvilken undersøkelse foretok straks Josias, og hvilket svar angående Juda fikk han fra Jehova?

¹⁰ Meget alvorlig ga Josias ypperstepresten Hilkias og noen andre følgende oppdrag: «Gå og spør [Jehova] for meg og for dem som er blitt igjen i Israel og Juda, om det som står i den bok som nå er funnet! For stor er [Jehovas] vrede, som er [må bli, NW] utøst over oss . . .» Gud svarte dem gjennom profetinnen Hulda i Jerusalem: «Så sier [Jehova]: Se, jeg fører ulykke over dette sted og dets innbyggere — alle de forbannelser som er skrevet i den bok de har lest for Judas konge, fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alt sine henders verk; min vrede skal utøses over dette sted, og den skal ikke utslokkes.»

11. Hvilken hensynsfullhet ble vist overfor Josias fordi han hadde respekt for Jehovas ord og profeti?

¹¹ Men Jehova var miskunnelig og hensynsfull overfor kong Josias, og han sa: «Så vil jeg da samle deg til dine fedre, . . . og dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette sted og dets innbyggere.»

12. Hvordan rettet Josias seg etter Jehovas ord, og hvilke gode resultater førte det til?

¹² Kong Josias holdt så et møte for hele folket i templet i Jerusalem, og han leste for dem «alt det som sto skrevet i paktens bok, den som var funnet i [Jehovas] hus». Deretter ledet han folket i å inngå en pakt om å være trofast mot Jehova. De gode resultater det førte til at kongen viste respekt for Jehovas ord og profeti, framgår av følgende ord: «Så lenge han levde, vek de ikke fra [Jehova], sine fedres Gud.» — 2 Krøn. 34: 21—33.

13. Hvilken utvikling fant sted blant andre nasjoner, og hvilken uklok handlemåte fulgte Josias?

¹³ Da Josias hadde regjert i 31 år, gjorde han noe utilrådelig som førte til hans død i 628 f. Kr. Det som hendte, var dette: Egypt, som en gang hadde vært den første verdensmakt, var blitt omstyrtet av Assyrias konge Asarhaddon, og etter at det hadde gjort opprør, var det på nytt blitt beseiret av hans sønn Assurbanipal. Ninive ble imidlertid senere ødelagt, og det sørlige Assyria og retten til Egypt, Palestina og Syria hadde tilfalt Babylon under kong Nabopolassar. Neko (Nekho), Farao eller kongen i Egypt, satte seg imot å bli styrt av Babylon, Assyrias etterfølger som den nye verdensmakt. Han ledet sin hær nordover mot Karkemis ved elven Eufrat om lag 80 kilometer vest for Karan.

14. I hvilken henseende unnlot Josias denne gangen å gi akt på profetiene, og hva førte det til for ham?

¹⁴ Kong Josias førte sin hær ut øyensynlig for å stenge veien for Nekos hær. Farao Neko forsøkte å fraråde ham å gjøre dette ved å si: «La være å stride mot Gud! Han er med meg. Ta deg i vare så han ikke ødelegger deg! Men Josias vendte ikke om fra ham; han forkledde seg og ville stride med ham og hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men dro ut for å stride med ham i Megiddo-dalen.» Det var ikke bare det at Josias ignorerte Guds advarsel, men han gjorde også noe som var ondt, ved å gjøre noe som var en gunstbevisning mot Babylon, som alltid hadde vært Jerusalems fiende. Josias’ forkledning var ikke til noen beskyttelse for ham, for han ble rammet av en egyptisk pil og døde. — 2 Krøn. 35: 20—25.

15. Hvilke to konger fulgte Josias på tronen i Juda, og hvordan var deres styre?

¹⁵ Josias’ unge sønn Jokas styrte dårlig i tre måneder og ble tatt til fange av Farao Neko, som gjorde Jokas’ eldre bror Eljakim til konge over Juda og forandret hans navn til Jojakim. Jojakims urettferdige styre varte i 11 år. — 2 Krøn. 36: 1—5; 2 Kong. 23: 30—37.

Jerusalem lider fordi den har ignorert profetiene

16. a) Hvilken profeti uttalte Jeremias med tanke på Jehovas tempel? b) Hvordan reagerte folket, hvem forsvarte Jeremias seg overfor, og hva førte det til?

¹⁶ I begynnelsen av kong Jojakims regjeringstid sendte Gud et budskap til sin profet Jeremias og sa at han ville gjøre sitt tempel lik det tabernakel som ble reist i byen Silo, som for alltid ble berøvet Guds hellige pakts ark. Juda hadde drevet så langt bort fra tilbedelsen av Jehova at prestene, profetene og folket betraktet denne sanne profet som en forræder og grep ham og sa: «Du skal dø.» Men da Jeremias holdt sin forsvarstale overfor Judas høvdinger, fant de ikke noen grunn til å henrette ham, men ga ham inntil videre friheten tilbake. — Jer. 26: 1—24; 7: 1—34.

17. a) Hvilken viktig begivenhet fant sted i 625 f. Kr.? b) Hvilken profeti hvor Nebukadnesar blir omtalt, uttalte Jeremias i det året?

¹⁷ I 625 f. Kr. ble Nebukadnesar konge i Babylon, den tredje verdensmakt. I det året beseiret han Egypts konge Farao Neko i slaget ved Karkemis ved elven Eufrat. (Jer. 46: 1, 2) I det året forutsa Jeremias under inspirasjon at Jerusalem og Juda land skulle ligge øde i 70 år på grunn av at innbyggerne der foraktet Jehovas ord og hans profeter. Jeremias advarte: «Derfor sier [Jehova], hærskarenes Gud, så: Fordi I ikke har hørt på mine ord, se, så sender jeg bud og henter alle Nordens folkeslag, . . . og jeg sender bud til Babels konge Nebukadnesar, min tjener, og jeg lar dem komme over dette land og over dets innbyggere og over alle folkeslagene her rundt omkring, . . . Og hele dette land skal bli til en ørken, til en ødemark, og disse folkeslag skal tjene Babels konge i sytti år.» (Jer. 25: 1—11) Det gamle fiendskapet mellom disse to byene ville snart komme til uttrykk i et uunngåelig militært sammenstøt, som vi skal drøfte i den neste artikkelen i denne serien.

18. Hva ble Nebukadnesar sammenlignet med i Jeremias’ profeti?

¹⁸ I denne profetien ble kong Nebukadnesar sammenlignet med et drikkebeger med Jehovas vrede. Jeremias sa: «Så sa [Jehova], Israels Gud, til meg: Ta dette beger med vredes-vin av min hånd og gi alle de folk jeg sender deg til, å drikke av det! Og de skal drikke og rave og te seg som rasende for det [Nebukadnesars] sverd jeg sender iblant dem.» — Jer. 25: 15, 16.

Nasjonene skal drikke begeret med Jehovas vrede

19. På hvilken måte ga Jeremias ’folkene å drikke’, og hvilke folk rakte han begeret?

¹⁹ Ved sin profetering rakte Jeremias på en symbolsk måte begeret til nasjonene og ga dem å drikke det profetiske budskapet før de måtte drikke oppfyllelsen av det: «Og jeg tok begeret av [Jehovas] hånd, og jeg ga alle de folk å drikke som [Jehova] hadde sendt meg til: Jerusalem og Judas byer og dets konger og dets høvdinger, for å gjøre dem til en ørken, til en ødemark, til en spott og til en forbannelse, således som det er på denne dag.» Etter å ha nevnt Jerusalem som den første i rekken som skulle bli rakt begeret med den guddommelige vredes-vin, nevner Jeremias i rask rekkefølge Egypt, Us, Filistea, Edom, Moab, Ammon, Tyrus, Sidon, Dedan, Tema, Bus, Arabia, Simri, Elam og Media, ja, «alle verdens riker utover hele jorden». — Jer. 25: 17—26.

20. a) Hvilke tre grunner er det for å tro at Jeremias siktet til Babylon da han talte om Sesak? b) Hva ville Jeremias 25: 26 bety for Babylon?

²⁰ Til slutt kommer Jeremias til klimaks når det gjelder å rekke fram begeret fra Jehovas hånd, ved å tilføye: «Og Sesaks konge skal drikke etter dem.» (Jer. 25: 26) Ifølge den jødiske tradisjon er dette navnet Sesak en sifferskrift for det hebraiske navnet Babel (eller Babylon) etter det system hvor den siste bokstaven i det hebraiske alfabet (taw) er byttet ut med den første bokstaven i alfabetet (aleph), den nest siste bokstaven (shin) er byttet ut med den andre bokstaven i alfabetet (beth), den tredje siste bokstaven (resh) er byttet ut med den tredje bokstaven (gimel) og så videre.c Navnet Sesak innebærer dessuten tanken på ydmykelse, noe Babylon skulle bli utsatt for. Et annet forslag går ut på at Sesak betyr «forsynt med kobberporter», noe som vil være en riktig beskrivelse av Babylon. Denne profetien ville da bety at Babylons konge skulle slutte å være det symbolske begeret i Jehovas hånd, og at han i sin tid ville måtte drikke av det symbolske vinbegeret ved at en annen konge holdt det opp til hans lepper. Det ville da bli ropt: «Se, Sesak er blitt hærtatt, all jordens pris er blitt inntatt! Hvor Babel er blitt til en forferdelse blant folkene!» — Jer. 51: 41.

21. Hvordan viste Jeremias avgjort at Jehova også ville utøse sin vrede over Babylon, og når skulle dette finne sted?

²¹ Gud ville derfor bruke Babylon som et passende redskap til å fullbyrde sin dom, men likevel forutsa Jehova at Babylon, hans innbitte fiende, som hatet Jerusalem, den byen som sto for hans navn, skulle bli lagt fullstendig øde: «Men når sytti år er til ende [for Jerusalem og Juda land], da vil jeg hjemsøke kongen i Babel og folket der . . . for deres misgjerings skyld, og jeg vil hjemsøke kaldeernes land og gjøre det til evige ørkener. Og jeg vil la komme over det land alle de ord som jeg har talt om det, alt det som er skrevet i denne bok, det som Jeremias har profetert om alle folkeslagene. For mange folkeslag og store konger skal gjøre også dem [Jehovas folk] til treller, og jeg vil gjengjelde dem etter deres gjerning og etter deres henders verk.» — Jer. 25: 12—14.

22. a) På hvilken måte er også de begivenheter som vi her har drøftet, profetiske? b) Hvordan kan en gi akt på profetiene, og hva vil det føre til at en gjør det?

²² Ifølge den kristne apostelen Paulus var også de begivenheter som vi nettopp har betraktet, i seg selv profetiske, for de var forbilder på større ting. Her var et folk som var kalt med Guds navn, og som gikk lenger enn de hedenske folkene når det gjaldt å bringe vanære over hans navn. Kristenheten har antatt Guds navn og Guds Sønns, Jesu Kristi, navn, men den har ført langt større vanære over Guds og Kristi navn enn de hedenske nasjoner. Babylon, som i gammel tid hatet Gud og hans folk, var dessuten et bilde på den falske religions verdensrike som alltid har vært Guds innbitte fiende. Jehovas profetier ble oppfylt på Jerusalem og senere på Babylon. Hans ord kommer ikke til å slå feil i vår tid. De som forakter hans Ord, kommer til å bli ødelagt. De som gir akt på profetiene ved å studere dem og være snare til å handle i samsvar med dem, vil oppnå hans gunst. Jehova er den «som fra begynnelsen forkynner enden». Han befaler: «Hør! Så skal eders sjel leve.» Hvis du ønsker å få fortsette å leve, bør du derfor gi akt på profetiene. — Es. 46: 10; 55: 3.

[Fotnoter]