«Ditt Ord er sannhet»

Når ble Jerusalem ødelagt av Babylon?

VERDSLIGE historikere oppgir vanligvis år 586 f. Kr. som årstallet for Jerusalems ødeleggelse. Hva er så grunnen til at Jehovas kristne vitner sier at denne begivenheten fant sted i 607 f. Kr.? Det skyldes at de tror på det Bibelen sier om hvor lenge Jerusalem lå øde.

Bibelen sier at Juda og Jerusalem lå øde i 70 år. Etter å ha beskrevet babyloniernes erobring av Jerusalem sier 2 Krønikebok i kapittel 36, vers 21: «Alle de dager det lå øde, hadde det hvile — til sytti år var gått til ende.» Gjennom sin profet Jeremias hadde Jehova sagt: «Hele dette land skal bli til en ørken, til en ødemark, og disse folkeslag skal tjene Babels konge i sytti år.» — Jer. 25: 11.

Var dette virkelig en periode på 70 bokstavelige år? Ja, det var slik profeten Daniel forsto det da den tid da Jerusalem skulle ligge øde, nærmet seg sin avslutning. Han sa: «Jeg, Daniel, [la] i bøkene merke til tallet på de år som Herren hadde talt om til profeten Jeremias — at han ville la fulle sytti år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner.» (Dan. 9: 2) Legg merke til at Daniel her sier at «tallet på de år» Jerusalem skulle ligge i ruiner, var 70. Han ville ikke ha gjort det hvis tallet hadde vært symbolsk eller avrundet.

I Sakarias’ bok får vi ytterligere beviser for dette. Vi leser der: «Når I har fastet og klaget i den femte og i den sjuende måned, og det nå i sytti år, er det da for min skyld I har fastet?» (Sak. 7: 5; 1: 12) Den måten dette spørsmålet er formet på, med henvisning til spesielle måneder, viser tydelig at det var en periode på 70 bokstavelige år det dreide seg om.

At jødene i gammel tid oppfattet de 70 årene som bokstavelige, og at de trodde at dette var en periode da landet hadde ligget fullstendig øde, framgår av verkene til den jødiske historieskriveren Josephus. I Antiquities of the Jews, bok X, kapittel 9, avsnitt 7, sier han at «hele Judea og Jerusalem og templet vedble å være en ørken i 70 år».

Da israelittene kunne vende tilbake til Juda og Jerusalem, endte den tid da landet og byen lå øde. Det er alminnelig enighet om at Babylon falt for Kyros 5./6. oktober 539 f. Kr. Den bibelske beretning i 2 Krønikebok 36: 21—23 og Esras 3: 1—3, som forteller om Kyros’ dekret om at jødene kunne vende tilbake til sitt hjemland, og om deres hjemreise, viser at jødene kom tilbake til sitt land omkring begynnelsen av oktober 537 f. Kr., og at de 70 årene dermed endte. Jerusalem må derfor ha blitt ødelagt 70 år tidligere, i 607 f. Kr.

Forskjellige forsøk som er blitt gjort på å få årstallet 586 e. Kr. til å stemme med det Bibelen sier, er følgelig ikke tilfredsstillende. Ingen slike forsøk stemmer overens med Bibelens vitnesbyrd om at Jerusalem og Juda lå øde i 70 år.

Årstallet 586 f. Kr. er hovedsakelig basert på det som er kjent som «Ptolemaios’ kanon», som anfører en periode på til sammen 87 år for det babyloniske dynasti som begynte med Nabopolassar og endte med Nabonid i og med Babylons fall i 539 f. Kr. Ifølge denne kanon var de fem kongene som regjerte i denne perioden, Nabopolassar (21 år), Nebukadnesar (43 år), Evilmerodak (to år), Neriglissar (fire år) og Nabonid (17 år). I samsvar med det antall år som således blir tilskrevet hver hersker, må Jerusalems ødeleggelse i Nebukadnesars 18. år (19. år hvis en regner fra hans «tiltredelsesår») ha inntruffet i 586 f. Kr. — 2 Kong. 25: 8; Jer. 52: 29.

Men hvor pålitelig er Ptolemaios’ kanon? I sin bok The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings skriver professor E. R. Thiele:

«Ptolemaios’ kanon ble i første rekke utarbeidet for astronomiske og ikke for historiske formål. Den forega ikke å komme med en fullstendig liste over alle herskerne i Babylon eller Persia eller å oppgi den nøyaktige måned eller dag for begynnelsen av deres regjeringstid, men den var et hjelpemiddel som gjorde det mulig å foreta en korrekt innpassning av visse astronomiske data som da var tilgjengelige, i et løst kronologisk system. Konger hvis regjeringstid varte i mindre enn et år og ikke omfattet nyttårsdagen, ble ikke nevnt.» (Uthevet av oss.)

Selve formålet med denne kanon gjør det derfor umulig å bruke den som grunnlag for nøyaktig datering. Vi har ingen mulighet for å vite med sikkerhet hvorvidt Ptolemaios oppga et korrekt antall år for de forskjellige kongene. Mens Ptolemaios for eksempel sier at Evilmerodak regjerte i bare to år, sier historikerne at han regjerte i 12 år. En kan dessuten ikke være sikker på at det var bare fem konger som regjerte i denne perioden. I Borsippa har en funnet navn på en rekke babyloniske konger som en ikke finner noe annet sted.

Men noen spør kanskje: Er det ikke så at det finnes en gammel astronomisk tavle, «VAT 4956», som oppgir det 37. år i Nebukadnesars regjeringstid som nøyaktig det samme år som det Ptolemaios’ kanon nevner?

Vi bør ikke glemme at en kilde som skal bekrefte noe, bør være preget av pålitelighet. Kan vi si at «VAT 4956» er det? Nei. Teksten er ikke en original, og det er en rekke huller i den. Enkelte av uttrykkene i den kan ikke engang forstås i vår tid. To ganger i teksten forekommer uttrykket hi-bi (som betyr «avbrutt, utvisket»). Skribenten innrømmet dermed at han arbeidet ut fra en ufullstendig avskrift.

Selv om de astronomiske opplysningene, trass i disse problemene, skulle gi et riktig bilde av originalen, ville ikke det være noe bevis for at de historiske data er korrekte. Ptolemaios brukte bare gamle kongers regjeringstider (slik han oppfattet dem) som en ramme om astronomiske data, og den som laget avskriften «VAT 4956», kan derfor i harmoni med den godtatte kronologi på hans tid ha føyd til ’Nebukadnesars 37. år’. Som de tyske forskerne Neugebauer og Weidner (oversetterne av denne teksten) innrømmer, er det tydelig at skribenten forandret enkelte ord for å få dem til å passe med den knappe uttrykksmåten som var vanlig på hans tid. Men han var både inkonsekvent og unøyaktig. Han kan derfor like gjerne ha tilføyd andre opplysninger hvis det fremmet hans formål. Ptolemaios’ kanon og «VAT 4956» kan således til og med ha skrevet seg fra samme kilde. De kan ha de samme feilene.

Som en skarp kontrast til Ptolemaios’ kanon og «VAT 4956» har vi det samstemmige vitnesbyrd fra Jeremias, Sakarias, Daniel og den som skrev 2 Krønikebok, om at Juda og Jerusalem lå øde i 70 år. Tusenvis av gamle manuskripter av disse skriftene inneholder det samme vitnesbyrd. På grunn av problemene i forbindelse med Ptolemaios’ kanon og «VAT 4956» krever det mer tro å godta dem enn å godta Bibelens vitnesbyrd, som viser at Jerusalem ble ødelagt av babylonierne i 607 f. Kr.a

[Fotnote]