Vokt deg for å ringeakte Jehovas navn!
1. Hvilken holdning bør en innta til Guds navn, men hvordan viser mange mennesker mangel på sunn fornuft hva dette angår?
HVA betyr navnet Jehova for deg? For de kristne er det navnet på Jesu Kristi Far, og det er det største navn i universet. For dem som tilba Jehova i gammel tid, for eksempel kong David og profetene, var det et navn som hadde krav på å bli vist den største ærefrykt og udelt hengivenhet. Men i vår tid er det millioner av mennesker som ikke er så fornuftige at de viser respekt for dette navnet, og blant dem er det mange verdslige herskere og ledere for verdens religioner, innbefattet kristenhetens religionssamfunn.
2. Hva vil det føre til å ringeakte Jehovas navn?
2 Det er meget farlig å vise mangel på respekt for Jehovas navn, og det er skjebnesvangert å ringeakte det. En vil på den annen side oppnå vidunderlige velsignelser hvis en viser stor respekt for dette navnet og anerkjenner det som navnet på den sanne Gud, Skaperen, himmelens og jordens Overherre. Ja, dette navnet identifiserer Gud som den som har en hensikt med sine skapninger, og han er ikke en fraværende eller følelsesløs Gud, men en som hører og kjenner dem som viser mangel på respekt for hans navn eller ringeakter det, og han vil straffe dem for det. Noen vil imidlertid undersøke Guds Ord for å finne ut hva det sier om hans navn, og de vil ha respekt for det og vise det udelt hengivenhet. Andre vil være lik konger i gammel tid som opphøyde seg selv og fikk erfare at det å ringeakte Jehovas navn førte til ødeleggelse for dem.
3. Hvilken holdning har vi fått vite at kong David inntok til Guds navn, og hva førte det til for ham? Hva fant sted ved slutten av Salomos styre, men hvorfor rev ikke Jehova kongedømmet fra Davids ættelinje?
3 I tidligere numre av dette bladet har vi redegjort for hvordan kong David viste en enestående nidkjærhet for Jehovas navn og tilbedelsen av ham, og hvordan Gud opprettet en pakt med ham om et evig rike i hans ættelinje. I begynnelsen av sitt styre vandret hans sønn Salomo i Jehovas visdom, og dette førte til så stor velstand og lykke for hans undersåtter at verden aldri har sett maken til det. Da Salomo ble gammel, sluttet han imidlertid å tilbe Jehova på en udelt måte og bygde steder for den falske tilbedelsen av sine hedenske hustruers guder. På grunn av den pakt Gud hadde opprettet med David om et evig kongedømme i hans ættelinje, sa han til den troløse Salomo at han ville la hans sønn få én stamme (Benjamins stamme, som var trofast mot Juda), men at han ville rive de andre stammene fra ham. — 1 Kong. 11: 1—13.
Ti stammer går tapt
4. Hva skjedde i Israel etter Salomos død, og hvem fortsatte å være trofaste i tilbedelsen av Jehova og lojale mot Davids kongehus?
4 I 997 f. Kr. ble Salomo etterfulgt av sin sønn Rehabeam på tronen. Rehabeam fulgte den samme dårlige handlemåte som Salomo og undertrykte folket. Ti stammer gjorde derfor opprør under ledelse av Jeroboam av Efra’ims stamme. Gud tillot ikke at kong Rehabeam fikk føre krig for å få makten over de ti stammene igjen. Sammen med Juda og Benjamin forble levittene, som tjente i Jehovas tempel i Jerusalem, trofaste mot Davids hus, selv om de nå bare ville få tiende fra to stammer i stedet for fra 12 stammer. Mange som tilhørte de ti stammer, og som hadde frykt og respekt for Jehova, dro over til Judas landområde for å være trofaste i tilbedelsen av Jehova og lojale mot hans kongehus. — 2 Krøn. 11: 13—17.
5. Hvorfor gjorde Jeroboam opprør mot Jehova?
5 Jehova hadde lovt kong Jeroboam å opprette i hans ættelinje et varig rike over de ti stammene hvis han ville fortsette å tilbe Jehova slik som David hadde gjort. Men Jeroboam unnlot i likhet med Rehabeam å vise respekt for Jehovas ord og navn. Han fryktet for at hvis hans undersåtter regelmessig skulle dra opp til Jehovas hus i Jerusalem i Judas landområde, ville det til slutt føre dem tilbake til Davids kongehus. Han mente derfor at et brudd med Davids kongehus også betydde et brudd med tilbedelsen av Davids Gud. Han trosset Jehova ved å innføre tilbedelsen av gullkalver.
6. Hva slags tilbedelse innførte Jeroboam i Israel?
6 Dette var en babylonisk, falsk tilbedelse. I det gamle Babylon var oksen et symbol på stormguden Hadad. Ikke desto mindre gjorde Jeroboam gullkalven til et symbol på Israels Gud, og han bygde altre på to steder, nemlig i Dan og Betel, for å gjøre det lett for israelittene å tilbe kalvene og forhindre at de skulle dra til Jerusalem, som lå om lag 25 kilometer sør for Betel. — 1 Kong. 12: 1—33.
7. Hvilke forandringer fant sted på det politiske og det religiøse område i Israels rike fram til kong Jehus tid?
7 Sikem var først hovedstaden i det nordlige riket, men senere ble Tirsa gjort til hovedstad, og til slutt ble Samaria hovedstad, og Samaria var så hovedstad inntil Israels rike ble omstyrtet. Kong Akab, som var Samarias grunnleggers sønn, gjorde forholdene enda verre da han giftet seg med en Ba’alsdyrker og bygde et tempel og et alter for Ba’al i denne hovedstaden. Om lag 30 år senere utryddet Israels konge Jehu den urene Ba’als-dyrkelsen i Israel, en tilbedelse som var i opposisjon til Jehova, men kalvedyrkelsen fortsatte. — 1 Kong. 15: 21, 33; 16: 15—18; 2 Kong. 9: 1 til 10: 31.
Falsk tilbedelse fører til fall
8. Hva gjorde Assyria mot Israel under Menahems og Pekahs styre?
8 Det kalvedyrkende Israel hadde en omskiftende historie. Kongene ble ofte myrdet av andre som ville ha makten. I mellomtiden var Assyria blitt en verdensmakt. En assyrerkonge som het Ful (eller Tiglat-Pileser III), invaderte Israel under Menahems styre, og da den andre kongen etter Menahem, nemlig Pekah, regjerte, tok Assyria mye av hans landområde fra ham og bortførte mange israelitter til Assyria. Pekahs snikmorder, Hosea, ble den siste kongen i Samaria. — 2 Kong. 15: 17—30; 17: 1, 2.
9. Redegjør for hvordan og når Jehovas dom over Israels rike ble fullbyrdet.
9 Jehovas tålmodighet med de ugudelige kongene i Israel tok slutt, og han tillot at Salmanassar av Assyria fikk invadere Israel og gjøre kong Hosea til sin vasallkonge. Hosea sendte et brev til Egypt og ba om hjelp, og dette fikk kongen i Assyria til å dra opp mot byen Samaria for å ødelegge den. Den godt befestede byen holdt ut i tre år. I 740 f. Kr. falt den. Beretningen om kong Sargon II, som har fått æren for å ha inntatt byen, sier at 27 290 av Samarias innbyggere ble ført i fangenskap, og folk fra Babylon og andre steder fikk så bosette seg der. — 2 Kong. 17: 3—24.
10. Hvorfor ble Assyria straffet?
10 Selv om Jehova var vred på sitt folk fordi de ikke hadde vist respekt for hans navn, var han imot dem som viste at de hatet og ringeaktet hans navn ved å angripe hans folk, og i sin tid straffet han Assyria.
11. Hvilken advarsel ga Jehova Juda angående Assyria, og hvem brukte han spesielt til å overbringe den?
11 Men hvordan forholdt det seg med det sørlige riket som hadde sin hovedstad i Jerusalem, og som fortsatt ble styrt av konger i Davids ættelinje? På den tid da Jerusalems 11. konge, Ussias eller Asarja, regjerte, begynte Assyria å invadere det nordlige riket, Israel. Jehova advarte Juda rike mot å inngå et forbund med Assyria for å få hjelp mot Jerusalems fiender. Esaias, Amos’ sønn, begynte å profetere i Ussias’ regjeringstid og fortsatte inn i Esekias’ regjeringstid, og han nevner Assyria og assyrerne 44 ganger, langt oftere enn noen annen av Bibelens profeter. — 2 Kong. 15: 17—19; Es. 1: 1.
12. Hvordan ringeaktet kong Akas Jehovas advarsel som ble overbrakt av Esaias? Hvilket tegn forutsa Esaias da under inspirasjon, og hvilken ytterligere advarsel kom han med?
12 Trass i denne advarselen inngikk Judas konge Akas, Esekias’ far, et forbund med kongen i Assyria for å oppnå beskyttelse mot Israels konge Pekah og kongen i Syria som hadde sammensverget seg mot ham. Da Esaias advarte ham mot å gjøre dette, kom han med en profeti hvor han forutsa at Messias, Kristus, skulle bli født av en jomfru. Han sa:
«Derfor skal [Jehova] selv gi eder et tegn: Se, en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn, og hun gir ham navnet Immanuel [=’Med oss er Gud’]. . . . før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal det land hvis to konger [kongen i Israel og kongen i Syria] du gruer for, ligge øde. [Jehova] skal la dager komme over deg og over ditt folk og over din fars hus, dager som det ikke har vært make til like fra den dag Efra’im skilte seg fra Juda [i 997 f. Kr.] — Assurs konge.» — Es. 7: 14—17.
13. Hva viste at det var Assyria som utgjorde den virkelige trusel mot Juda, og hvilken annen profeti om kong Sargon ble oppfylt?
13 Den annen verdensmakt, Assyria, utgjorde på den tiden en større fare. (Es. 7: 18—20; 8: 7, 8) I Esekias’ sjette år falt Samaria for Assyria. Dette fant sted da kong Sargon II regjerte og Assyria sto på høyden av sin makt. Esaias forutsa at Sargon skulle undertvinge Egypt og Etiopia og bortføre fanger. Den verdslige historie forteller at Sargon II krevde skatt av Egypt, den tidligere verdensmakt. — 2 Kong. 18: 9—12; Es. 20: 1—6.
14. Hvilke vanskeligheter hadde Assyria i forbindelse med sitt skatteland Babylon?
14 Fram til den tiden hadde Babylon vært underlagt Assyria, men i Sargon II’s regjeringstid lot en kaldeer som het Merodak Baladan, seg utrope til konge over Babylon. Sargon utkjempet en krig mot ham, som endte uavgjort, men senere drev Sargon Merodak Baladan ut og lot seg selv krone til hersker over Babylon. Sargons sønn Sankerib etterfulgte ham på Assyrias trone, og på nytt gjorde babylonierne opprør og satte Merodak Baladan til konge over seg. Kong Sankerib forsøkte å styrte ham fra tronen.
Den annen verdensmakt utfordrer Jehova
15. Hvorfor var Sankerib interessert i Jerusalem? Hvilke anstrengelser ble først gjort for å få makten over Jerusalem, men hva var hans alvorligste feilgrep?
15 Sankeribs far hadde inntatt Samaria. Nå ble Sankerib ivrig etter å føye Jerusalem til sine seierstroféer. I Judas konge Esekias’ 14. år kom Sankerib opp mot Jerusalem, men kong Esekias fikk ham til å vende tilbake ved å betale en stor pengesum. Senere, da Sankerib hadde beleiret Lakis, sendte han hærførere til Jerusalem og krevde at byen skulle overgi seg. Men her gjorde Sankerib sitt alvorligste feilgrep. Han ringeaktet Jehovas navn. Hans hærfører Rabsake ropte i et hatefullt og spottende språk til dem som sto på Jerusalems murer, at de skulle slutte med å sette sin lit til kong Esekias’ Gud, Jehova, for, sa han, ingen guder kunne stå seg for den seierrike Sankerib. Esekias vendte seg da i bønn til Jehova Gud. Gjennom sin profet Esaias sa Jehova til Esekias at han ville få Assyrias konge til å vende tilbake til sitt land; men bare for å falle for sverdet der. — 2 Kong. 18: 13 til 19: 8.
16. Hvilket spørsmål ble brakt i forgrunnen som følge av Sankeribs mangel på respekt for Jehova, slik det framgår av Esekias’ bønn?
16 Da Sankerib, som nå befant seg i Libna, fikk Rabsakes rapport, sendte han budbærere tilbake med brev hvori han ga uttrykk for den største ringeakt for Esekias’ Gud, Jehova. Kong Esekias leste det fornærmelige brevet, som var skrevet i den hensikt å skremme ham, og han bredte brevet ut i templet for Jehova og ba: «Men frels oss nå, [Jehova] vår Gud, av [Sankeribs] hånd, så alle jordens riker må kjenne at du, [Jehova], alene er Gud!» — 2 Kong. 19: 8—19.
17. Hvilken profeti om Assyrias konge overbrakte Esaias?
17 Gjennom Esaias forsikret Jehova Esekias om at hans bønn var blitt hørt. Jehova henvendte seg så til den skrytende assyrerkongen og sa:
«Jomfruen [som ikke er beseiret], Sions datter, forakter deg, spotter deg; Jerusalems datter ryster på hodet etter deg. Hvem har du hånt og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øyne til det høye, mot Israels Hellige. Ved dine sendebud har du hånt [Jehova] . . . Fordi du raser mot meg, og din overmodige trygghet har nådd opp til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellom dine lepper og føre deg tilbake den vei du kom.» — 2 Kong. 19: 20—28.
18. Hvilket tegn ga Jehova så Esekias, og av hvilken grunn lovte Jehova å frelse Jerusalem?
18 Jehova ga så Esekias et tegn for å berolige ham og sa at de på grunn av Sankeribs invasjon ikke skulle høste noen avling i dette året. I det andre året skulle de hverken så eller høste (det ville være det sjette sabbatsår i perioden mellom to jubelår — 3 Mos. 25: 1—12), men i det tredje året ville de kunne så og høste i fred. «For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unna; [Jehovas] nidkjærhet skal gjøre dette. Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.» — 2 Kong. 19: 29, 31, 34.
De som ringeaktet navnet, ble ydmyket
19. Hvordan ble Jehovas profeti om Sankerib oppfylt?
19 Jehova gikk til handling mot dem som ringeaktet hans navn: «Og samme natt skjedde det at [Jehovas] engel gikk ut og slo hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir.» Den ydmykte kong Sankerib trakk seg hurtig tilbake til sin hovedstad Ninive og til sin falske gud Nisroks hus, hvor han ble snikmyrdet av sine sønner. Da Sankerib dro nordover igjen, spottet den ubeseirede «jomfruen, Sions datter», «Jerusalems datter», ham og rystet på hodet etter ham. Hun frydet seg over at hennes Gud, Jehova, hadde hevdet sin overhøyhet overfor Assyria, den annen verdensmakt, og hadde bevist at han var den eneste Gud. — 2 Kong. 19: 32—37.
20. Hvilken sykdom fikk Esekias, og hva ble mulig på grunn av at han på mirakuløst vis ble frisk igjen?
20 I mellomtiden hadde Merodak Baladan i Babylon fortsatt å handle opprørsk. Han søkte etter forbundsfeller som kunne hjelpe ham med å styrte Assyrias konge fra tronen. Han hadde hørt at Esekias var blitt syk i sitt 14. regjeringsår, da Esekias holdt på å miste livet på grunn av at han hadde fått en ondartet byll. Gråtende ba imidlertid kong Esekias om at hans liv måtte bli spart, først og fremst fordi han ikke hadde noen sønn som kunne følge etter ham på tronen, og det var fare for at Davids kongelige ættelinje gjennom ham skulle bli brutt. Jehova lovte i sin barmhjertighet å legge 15 år til hans levetid. Esekias ble frisk igjen, og tre år senere fikk han en sønn som fikk navnet Manasse. — 2 Kong. 20: 12; 21: 1; Es. 38: 1 til 39: 1.
21. Hvilket motiv hadde muligens Esekias da han så gjestfritt tok imot budbærerne fra Babylon? Hvilken profeti uttalte Esaias angående kong Esekias’ eiendommer og sønner på grunn av Esekias’ ubetenksomhet?
21 Merodak Baladan sendte budbærere med brev og en gave til Esekias, og han tok med glede imot dem. Det var kanskje for å gjøre inntrykk på Babylons konge, som muligens kunne bli hans forbundsfelle mot kongen i Assyria, at Esekias viste de babyloniske sendebudene sine eiendommer og rikdommer. Da Esaias fikk høre hvordan Esekias hadde handlet overfor sendebudene, sa han: «Hør [Jehovas], herskarenes Guds ord: Se, de dager kommer da alt det som er i ditt hus, og alle de skatter dine fedre har samlet like til denne dag, skal føres bort til Babel; det skal ikke bli noen ting tilbake, sier [Jehova]. Og blant dine sønner som skal utgå av deg, som du skal avle, skal det være noen som blir tatt til hoffmenn i kongen av Babels palass.» — Es. 39: 1—7.
22. Hva sier 2 Krønikebok 32: 24—26 om Esekias’ hjertetilstand, og hvilken begivenhet siktes det øyensynlig til?
22 Det kan ha vært med tanke på den måten Esekias handlet på overfor Merodak Baladans babyloniske budbærere, at 2 Krønikebok 32: 24—26 sier: «Ved den tid ble Esekias dødssyk; da ba han til [Jehova], og [Jehova] svarte ham og ga ham et underfullt tegn. Men Esekias gjengjeldte ikke den velgjerning som var vist ham; han ble overmodig i sitt hjerte, og det kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem. Da ydmyket Esekias seg, fordi han hadde vært overmodig i sitt hjerte, og det samme gjorde Jerusalems innbyggere; derfor kom [Jehovas] vrede ikke over dem så lenge Esekias levde.»
23. Hvordan var forholdet mellom Assyria, Babylon og Juda på den tid som er omtalt i boken Israel and Babylon?
23 På side 33 i boken Israel and Babylon blir det vist hvordan assyrerkongen Sankerib behandlet kong Merodak Baladan i Babylon:
Sankeribs første oppgave var å beseire denne «onde handlingers støtte», «denne ondskapens arbeider», som han sier i sin eiendommelige beskrivelse av ham. Babylon ble inntatt, men Merodak Baladan unnslapp og flyktet. Det var på denne tiden og ikke på det tidligere tidspunkt da han kom i konflikt med Sargon, at Merodak Baladan forsøkte å få hjelp fra Esekias i Juda, slik det blir fortalt i 2 Kongebok 20: 12—19. Byen Babylon fortsatte imidlertid å skape vanskeligheter på grunn av den hjelp elamittene så villig ga den, og Merodak Baladan dukket enda en gang, om ikke flere ganger, opp på skueplassen. Byen ble til slutt beseiret i år 689, og den ble jevnet med jorden. Det ser ut til at Sankerib hadde vist stor overbærenhet overfor Babylon fram til den tiden, og at det var i ren fortvilelse han gikk til dette skritt. [Sidney] Smith mener [i sin bok The First Campaign of Sennacherib] at et avsnitt i Assurbanipals annaler kan tolkes slik at Sankerib i virkeligheten var opptatt med gjenoppbyggingen av Babylon da han ble snikmyrdet. — 1925-utgaven av W. L. Wardle, M. A., B. D., London, England.
24. Hvilke forandringer fant sted i Assyria og Babylon hva styre angår?
24 Asarhaddon etterfulgte sin snikmyrdede far på tronen i Ninive, Assyrias hovedstad. (2 Kong. 19: 37; Es. 37: 37, 38) Det var han som gjenoppbygde byen Babylon og sendte tilbake statuen av dens hovedgud, Bel-Merodak, og han restaurerte også templene for andre guddommer. Assurbanipal etterfulgte ham på tronen, og han utnevnte en visekonge til å herske over Babylon. Nabopolassar, Nebukadnesar II’s far, var den siste visekonge som ble utnevnt av Assyria. — The International Standard Bible Encyclopædia, utgaven av 1955.
25. Av hvilke grunner oppsto det alvorlige spørsmål om hvorvidt Assyria skulle fortsette å være en verdensmakt?
25 Jehova hadde allerede tilføyd Assyria et meget ydmykende nederlag fordi det hadde ringeaktet hans navn. Ville Assyria, «Nimrods land», klare å holde sin stilling som den annen verdensmakt til tross for at Jehova i sin profeti sa at han ville fullbyrde sin dom over det fordi det foraktet hans navn og la et bittert hat for dagen overfor Guds folk? Assyria hadde klart å ødelegge Babylon, men hadde ikke klart å innta Sion, «den store konges stad». (Mik. 5: 5; Sl. 48: 2, 3) I neste nummer av Vakttårnet skal vi redegjøre for hvordan dommen ble fullbyrdet over Assyria, og hvordan det kom til et sammenstøt mellom Jerusalem, som ble styrt av konger i Davids ættelinje, og Babylon.
[Bilde på side 44]
Assyrere, som stoler på sin militærmakt, ringeakter Jehovas navn