Studer livets ord

«For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.» — Rom. 15: 4.

 1. Hva taler Gud gjennom, og hvorfor er det forstandig å lytte til ham?

GJENNOM Bibelen taler din Skaper til deg. Han forteller deg hva han har gjort i fortiden, og hva han har til hensikt å gjøre i framtiden. Han gir deg gode råd og vis veiledning for å hjelpe deg til å gå på den veien som er til beste for deg. Ettersom han er visere enn noe menneske, fortjener det han sier, din største oppmerksomhet. Hvis du hører på ham, kan hans skrevne Ord bli en livets bok for deg. «Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud! For langt liv og mange leveår og fred skal de gi deg i rikt mål.» — Ordspr. 3: 1, 2.

 2. Hva er grunnen til at noen mennesker ikke finner de skatter som Guds Ord inneholder?

² Det bringer store velsignelser å studere Guds Ord, men en oppnår ikke disse velsignelsene uten å anstrenge seg. Det er nødvendig å bruke mange timer til lesning, dyp konsentrasjon og meditasjon. Overfladiske mennesker finner dette kjedelig, for de leser aldri tyngre stoff enn det de finner i billedblad, aviser og ukeblad. De ønsker ikke å anstrenge seg for å trenge inn i de dype ting i Guds Ord, og derfor finner de ikke de visdommens skatter som er skjult der, og som er tilgjengelige for dem som er villige til å anstrenge seg for å få tak i dem. «Dersom du roper etter innsikten og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå [Jehovas] frykt og finne kunnskap om Gud.» (Ordspr. 2: 3—5) Dette krever studium. I forbindelse med Jehovas paktsfolk i fortiden har vi et eksempel på hva som kan skje når Guds Ord og studiet av det blir forsømt.

 3. Hva ble krevd av kongen for Guds paktsfolk i fortiden og hvorfor var dette godt?

³ Det ble krevd av kongen for Jehovas paktsfolk at han skulle ha en avskrift av Guds lov og regelmessig lese den så lenge han levde. Ved å følge dens veiledning ville han være i stand til å lede sine undersåtter på en måte som ville være til beste for dem. Det at han regelmessig studerte Jehovas lov, var til gagn både for ham selv og for folket. «Når han så sitter på sin kongetrone, da skal han få denne lov hos de levittiske prester og la den skrive av for seg i en bok. Og den skal han ha hos seg og lese i den alle sitt livs dager, for at han kan lære å frykte [Jehova] sin Gud, så han tar vare på alle denne lovs ord og disse forskrifter og holder dem.» — 5 Mos. 17: 18, 19.

 4. Hvilken handlemåte fulgte de fleste konger for Guds utvalgte folk?

⁴ De fleste av de konger som hersket over Jehovas utvalgte folk, ignorerte imidlertid dette påbudet. De forsømte å studere det guddommelige Ord og følge de vise råd det inneholder. De stolte på sin egen forstand og ledet derved folket inn på nettopp den veien Gud advarte dem mot å gå på. I sin dårskap vendte de seg bort fra den vei som besto i å vise lydighet mot Gud, og sank ned i avgudsdyrkelsens stinkende mudderpøl. «[De] vandret etter de hedningefolks skikker som [Jehova] hadde drevet bort for Israels barn, og etter de skikker som Israels konger hadde innført. Og Israels barn tilhyllet [Jehova] sin Gud med ord som ikke var rette, og de bygde seg offerhauger på alle sine bosteder like fra vakttårnene til de faste byer, og de reiste støtter og Astarte-bilder på hver høy bakke og under hvert grønt tre, og de brente røkelse der på alle haugene liksom de hedningefolk [Jehova] hadde drevet bort for dem, og de gjorde onde ting, så de vakte [Jehovas] harme.» — 2 Kong. 17: 8—11.

 5. Hvilken feil begikk det levittiske presteskap i sin alminnelighet, og hva førte dette til?

⁵ I likhet med disse konger forsømte også det levittiske presteskap i sin alminnelighet å tilegne seg den forstandige veiledning og de beskyttende råd som Bibelen inneholder. De ble like tomhjernet som de stumme avguder de i sin dårskap tilba, fordi de forsømte å fylle sitt sinn med de åndelige sannheter Jehova hadde tilveiebrakt for dem. De så ikke noe galt i å spille en dobbeltrolle som Jehovas prester og som prester for de motbydelige avguder og avskyelige offerhauger. «For både profet og prest er gudløse; selv i mitt hus har jeg funnet deres ondskap, sier [Jehova].» (Jer. 23: 11) En av de få unntagelsene fra disse fordervede tilstander var forholdene på Josafats tid.

 6. Forklar hvilken forstandig handlemåte levittene på Josafats tid fulgte, og hvorfor det var til gagn for folket.

⁶ På Josafats tid oppfylte levittene sine forpliktelser med hensyn til å studere Guds Ord og undervise folket. Kong Josafat sørget for at de gjorde det. På hans befaling reiste de regelmessig rundt i landet for å undervise folket. Dette oppbyggende arbeid styrket folket og hjalp dem til å gå på den rette vei i lydighet mot Gud. «De lærte i Juda og hadde [Jehovas] lovbok med seg; de dro omkring i alle Judas byer og lærte folket.» (2 Krøn. 17: 9) Hvis dette oppbyggende arbeid med å undervise folket i Guds Ord hadde fortsatt i de etterfølgende kongers regjeringstid, ville dette folks historie ha blitt en helt annen. Det var altfor få av de 23 herskere i den kongelige ættelinje i Juda som lignet Josafat.

De finner lovens bok

 7, 8. a) Hvilke bemerkelsesverdige ting hendte under Josias’ regjeringstid? b) Hvorfor trengte templet å bli reparert?

⁷ Josias’ regjeringstid var en av de mest bemerkelsesverdige i Juda rikes historie. Noe som i høy grad bidro til dette, var Guds skrevne Ord. I likhet med Josafat som regjerte over 250 år tidligere, hadde Josias dyp respekt for denne guddommelige veileder. Han ønsket å vandre i lydighet mot Jehova, og satte derfor i gang en omfattende kampanje for å få utryddet den avskyelige avgudsdyrkelse som hadde fordervet folket i hans fars og farfars, Amons og Manasses, regjeringstid. Avgudsbilder ble sønderslått, Ba’als-prestenes bein ble brent på deres altre, og altrene ble revet ned. Astarte-bildene ble fjernet fra templet og ødelagt, og det samme ble gjort med solens vogner som var blitt brukt i forbindelse med soltilbedelsen. Han tillot ikke lenger at hester som var blitt innvigd til solen, fikk komme inn i templet og vanhellige det. Til og med Hinnoms dal ble gjort uskikket til avgudsdyrkelse ved å bli gjort til byens avfallsplass. — 2 Krøn. 34: 3—7; 2 Kong. 23: 6, 10, 11.

⁸ I det 18. år av Josias’ regjeringstid, da han bare var 25 år gammel, ga han ordre til at Jehovas tempel skulle settes i stand. Det var øyensynlig ikke foretatt noen større reparasjoner på templet siden Joas regjerte over 200 år tidligere. I løpet av de 55 år Josias’ farfar, Manasse, regjerte, og de to år hans far, Amon, regjerte, var vedlikeholdet av templet blitt forsømt, til tross for at det i en stor del av denne tiden, ble brukt til avgudsdyrkelse. Noen av de kamre eller bygninger som hørte til templet, var blitt ødelagt av de ugudelige kongene og trengte til å bli gjenoppbygd. — 2 Krøn. 34: 8—11.

 9. Hvilket viktig funn ble gjort under reparasjonen av templet, og hva var muligens grunnen til at det en fant, i sin tid ble gjemt bort?

⁹ Under reparasjonsarbeidet fant Hilkias, ypperstepresten, lovens bok som Moses hadde skrevet. Dette var øyensynlig det opprinnelige eksemplar som hadde ligget ved siden av paktens ark i det aller helligste i templet. Det er mulig dette eksemplaret var blitt gjemt bort på den tiden da den ugudelige Manasse, Esekias’ sønn, vanhelliget templet med avgudsbilder og forfulgte Jehovas tjenere. Ifølge Josefus drepte Manasse mange rettferdige menn, deriblant profeter. Så voldsom var hans onde forfølgelseskampanje at det sies om ham at han fylte Jerusalem med uskyldig blod. «Manasse utøste også uskyldig blod i så stor mengde at han fylte Jerusalem dermed fra ende til ende.» (2 Kong. 21: 16) I betraktning av denne fanatiske forfølgelse synes det å være rimelig å trekke den slutning at en trofast yppersteprest fjernet Guds lov fra dens plass ved siden av paktens ark og gjemte den for at den ikke skulle gå tapt.

10, 11. a) Hvordan reagerte Josias da han fikk høre det som sto i boken? b) Hva er det sannsynlig at boken var, og hvorfor?

¹⁰ Hilkias gjenkjente bokrullen som Guds lov, og han anså det funnet han hadde gjort, for å være så betydningsfullt at han sendte statsskriveren Safan til kongen med boken. Det Josias fikk høre da Safan leste fra den hellige boken for ham, rystet og forferdet ham. «Da kongen hørte lovbokens ord, sønderrev han sine klær.» — 2 Kong. 22: 8—11.

¹¹ Bokrullen var sannsynligvis 5 Mosebok, ettersom denne boken inneholder alvorlige advarsler om hva som ville skje med Guds paktsfolk hvis de unnlot å adlyde Guds lov. Disse opplysningene inneholdt slike oppsiktsvekkende detaljer at den gode kong Josias med god grunn kunne bli forferdet over det han hørte, særlig i betraktning av at han var fullstendig klar over den ugudelige handlemåte folket hadde fulgt. Det var skremmende utsikter til at hele folket ville bli rammet av ulykke.

12—14. Forklar hva som muligens var grunnen til at Josias reagerte som om det var første gangen han hørte det som ble lest opp for ham, når det var slik at kongen skulle ha en avskrift av Guds Ord og lese i den.

¹² Ettersom Guds lov krevde at kongen skulle lese Guds Ord, vil du kanskje synes det er underlig at Josias ble så forferdet over å høre om advarslene i den hellige boken, som om det var første gang han hørte dem. Det er imidlertid meget mulig at det var det. Det er ikke sikkert at han hadde en avskrift av Guds Ord å lese i. I betraktning av at Juda hadde hatt så mange ugudelige herskere, hvorav noen hadde vært det i særlig grad, for eksempel Akas, Atalja og Manasse, er det høyst sannsynlig at kongene hadde gått bort fra den skikken å ha en personlig avskrift av Guds lov som de regelmessig leste i. Det kjennskap Josias hadde til Guds lov, hadde han sannsynligvis fått gjennom muntlig undervisning av levittene, som uten tvil var i besittelse av avskrifter av loven. Da han 15 år gammel begynte «å søke Davids, sin fars [forfaders, NW] Gud», må han ha henvendt seg til trofaste levitter for å lære om Davids Gud. Det er lite sannsynlig at de som hadde vært nær knyttet til hans ugudelige far, Amon, ved hoffet, kunne ha undervist ham. — 2 Krøn. 34: 3.

¹³ Det at levittene på Josafats tid hadde avskrifter av loven med seg når de reiste rundt i landet og underviste folket, viser at de må ha vært i besittelse av en del avskrifter. Det er lite sannsynlig at det hadde lykkes de onde kongene å ødelegge alle de avskrifter som fantes. Det at Hilkias var klar over at den bokrullen han fant, inneholdt Guds lov, viser at han var kjent med Guds Ord, og dette skyldtes uten tvil at levittene på hans tid var i besittelse av en avskrift. Det som gjorde funnet så bemerkelsesverdig i Hilkias’ øyne, var sannsynligvis det at denne bokrullen var det opprinnelige eksemplar som Moses hadde skrevet.

¹⁴ Ettersom det kjennskap Josias hadde til Guds Ord, sannsynligvis ikke skrev seg fra personlig studium av Guds lov, men fra det levittene hadde lært ham, er det mulig at det var første gang han hørte det Safan leste opp for ham. De fryktelige forbannelser som er nevnt i det 28. kapittel i 5 Mosebok, og det at de ble lest opp fra det opprinnelige eksemplar, var sannelig noe som på grunn av sin betydning måtte gjøre inntrykk på Josias. Ved å sønderrive sine klær ga han uttrykk for i hvor høy grad han var rystet over det han hørte.

15. Hvordan fikk Josias bekreftet det som ble lest opp for ham fra Guds Ord?

¹⁵ Josias forsto at Jehovas vrede var stor fordi folket hadde ignorert det guddommelige Ord, og fordi de i ulydighet hadde gjort alt det Gud hadde sagt til dem at de ikke måtte gjøre. Han viste hvor bekymret han var ved straks å sende av sted en delegasjon på fem personer som skulle henvende seg til Jehova gjennom profetinnen Hulda. «Gå og spør [Jehova] for meg og for folket og for hele Juda om det som står i denne boken som nå er funnet! For stor er [Jehovas] vrede, som er opptent mot oss fordi våre fedre ikke har vært lydige mot denne boks ord og ikke gjort alt det som er oss foreskrevet.» (2 Kong. 22: 13) Gjennom profetinnen bekreftet Jehova alt som var skrevet i boken. «Så sier [Jehova]: Se, jeg fører ulykke over dette sted og dets innbyggere — alt det som står i den bok som Judas konge har lest.» — 2 Kong. 22: 16.

16. a) Beskriv hvordan de forbannelser som boken omtalte, ble til virkelighet b) Hvorfor kom de over Guds paktsfolk?

¹⁶ De forbannelser som boken beskrev, rammet ikke folket i Josias’ dager, for han hadde lagt for dagen en god hjertetilstand og gjort sitt ytterste for å følge den gode veiledning som Jehovas Ord inneholdt. Det var først over 20 år etter Josias’ død at disse forbannelsene ble til virkelighet for dette stivnakkede folk. Babyloniske hærer marsjerte gjennom Juda og plyndret og ødela det. Det praktfulle tempel som Salomo hadde bygd, og byen Jerusalem ble ødelagt og gjort til en ruinhaug. De fleste av dem som overlevde, ble ført til Babylon som fanger, akkurat som det var blitt forutsagt i 5 Mosebok: «[Jehova] skal føre deg og din konge, som du setter over deg, bort til et folk om hverken du eller dine fedre har kjent.» (5 Mos. 28: 36) Alt dette kom over dem fordi de hadde forsømt å studere Guds Ord og følge de veiledninger det inneholdt.

På apostlenes tid

17. Hvilken innstilling hadde apostlene til skriftene?

¹⁷ De kristne apostler var fullt ut klar over hvor stor betydning det hadde for menneskene å studere Guds Ord. De undergravde ikke på noe tidspunkt folks tillit til Guds Ord ved å dra dets pålitelighet i tvil, slik noen religiøse ledere har gjort nå i det 20. århundre. De viste alltid stor respekt for det, og gjorde hva de kunne får å bygge opp troen på det og verdsettelsen av det. Da de jødene som bodde i byen Berøa i Makedonia, undersøkte skriftene for å se om det Paulus forkynte, stemte med dem, fordømte Paulus dem ikke av den grunn. Han benyttet seg ikke av inkvisitoriske metoder overfor dem, slik den romersk-katolske kirke til sine tider har gjort overfor dem som forsøkte å sammenholde dens lære med Bibelen. Han roste tvertimot disse jødene og sa at de var av et edelt sinn. Han bifalt deres ønske om å studere skriftene og bruke dem som en målestokk for troen og for hva som var sant. — Ap. gj. 17: 11.

18. Hvorfor kan det at israelittene forsømte å studere Bibelen, betraktes som en advarsel?

¹⁸ Hvis Israels folk hadde vært like ivrige etter å studere Guds Ord og la seg lede av det som jødene i Berøa var, ville de forbannelser som ble forutsagt i 5 Mosebok, ikke ha kommet over dem. Beretningen om det som hendte dem, tjener som en advarsel for senere generasjoner. Den tjener som en advarsel for dem som forsømmer å studere Bibelen i vår tid. Det apostelen Paulus sa angående israelittenes ulydighet i ørkenen, kan anvendes på deres ulydige etterkommere da de var underlagt nasjonens konger. Paulus sa: «Nå fortsatte disse ting å hende dem som eksempler, og de ble skrevet til advarsel for oss, som endene på tingenes ordninger er kommet til.» (1 Kor. 10: 11, NW) Ved å legge merke til hva disse menneskene handlet galt i, og hva de unnlot å gjøre, kan vi i dag unngå de ulykker som kom over dem som følge av Guds mishag.

19. Hvordan understreket Paulus verdien av å studere Bibelen, og hvilke slutninger må vi trekke av hans ord?

¹⁹ I sitt brev til Timoteus understreket apostelen Paulus verdien av å studere Bibelen da han sa: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til irettesettelse, til å bringe orden i tingene, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» (2 Tim. 3: 16, 17, NW) Hvordan kan Bibelen lære deg, hvis du ikke bryr deg om den veiledning den inneholder? Hvordan kan den irettesette deg, hvis du vender det døve øre til? Hvordan kan den bringe orden i tingene for deg med hensyn til hva som er sann tro, hvis du ikke lar deg veilede av den? Hvordan kan den tukte deg i rettferdighet, hvis du aldri studerer den? Vær ikke lik de ulykkelige israelitter som ikke hadde noen nytte av skriftene fordi de forsømte å studere dem og anvende det som står der. «Salige [lykkelige, NW] er de som hører Guds ord og bevarer det.» — Luk. 11: 28.

Gjør studium av Bibelen til en del av ditt liv

20. Hvorfor trenger vi Bibelen i vår tid?

²⁰ Guds Ord er av like stor betydning for vårt ve og vel som det var for israelittenes. Nå i vår tid da nasjonene i sin galskap driver menneskene henimot en kjernefysisk katastrofe, trenger du Bibelens beroligende innflytelse. Du trenger dens visdom for å kunne tenke klart. Du trenger dens inspirerte profetier som kan gi deg håp og en følelse av trygghet. Du trenger å gjøre studium av Bibelen til en del av ditt liv.

21, 22. a) Forklar hva Josva mente med det han sa til israelittene angående Guds Ord b) Hvordan kan du ha Guds ord i din munn?

²¹ Du gjør vel i å følge det råd Jehova ga Josva før israelittene gikk over Jordan-elven og inn i det lovte land. «Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunne på den [lese i den med dempet stemme, NW] dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig fram.» (Jos. 1: 8) Å studere Guds Ord dag og natt betyr ikke at en bokstavelig talt skal lese i det bestandig. Dette uttrykket understreker det viktige punktet at en regelmessig bør studere Guds Ord gjennom hele livet, og at det ikke er noe en begynner med og senere forsømmer.

²² Hvis du gjennom studium stadig repeterer Bibelens sannheter og prinsipper, vil du alltid ha dem klart for deg, og de vil ikke vike fra deg. De vil ha innvirkning på din tale, slik at det du sier, vil være oppbyggende for andre. Din tale vil gjenspeile Bibelens visdom, og dine handlinger vil gjenspeile dens gode prinsipper. Når du taler om det som står i Guds Ord, har du hans ord i din munn. De er rene og søte, og de gjør din tale oppbyggende og sunn. «Hvor dine ord er søte for min gane, mer enn honning for min munn!» (Sl. 119: 103) Hvis du forsømmer å studere Bibelen regelmessig, kan det føre til at Guds Ord viker fra din munn, og at du således ikke lenger taler om de sannheter den inneholder.

23. Hva oppnår en ved å lese i Bibelen med dempet stemme?

²³ Å lese Bibelen med dempet stemme vil gjøre det mulig for en å meditere mens en leser. Det at en sier hvert ord, vil føre til at en leser langsommere, men det vil bidra til at en får tak i tankene og kan meditere over dem, grunne på dem. Bibelen er ikke slik som mange andre bøker som er fulle av ord, men tomme for tanker. Det finnes ingen overflødige ord i den. På de steder hvor det ikke er rent historiske beretninger som blir gjengitt, krever de meningsfylte setningene at du leser langsomt og mediterer over det du leser.

24. Hvordan er Bibelen et lys for oss i vår tid?

²⁴ Når du i lydighet gir akt på det som står skrevet i Bibelen, vil den være som et lys som leder deg på den veien som fører til evig liv i en verden som er preget av internasjonal forvirring og rådløshet, og hvor redde mennesker ikke vet hvilken vei de skal gå, kan du rolig gå på den veien som Guds Ord åpenbarer. Du vet hvor den fører hen, og du kan være sikker på å komme dit. Det er ved å studere Bibelen og i lydighet gi akt på den at du kan ha lykke på dine veier og gå viselig fram. — Sl. 119: 105; Matt. 7: 13, 14.

25. Hvor store anstrengelser bør en gjøre seg for å lære det som står i Bibelen?

²⁵ Akkurat som en som leter etter verdifullt sølv eller andre materielle skatter, bruker mye tid og krefter på å finne dem, så må også en som søker visdom og kunnskap i Guds Ord, gjøre det med iver. Det er av langt større betydning for din lykke og evige velferd å oppnå visdom og kunnskap enn å vinne all verdens rikdommer. «Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand; for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull. Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.» — Ordspr. 3: 13, 14, 18.

26. Hva vil du gjøre hvis du verdsetter Guds Ord?

²⁶ Hvis du virkelig verdsetter det Gud har latt nedskrive i sitt Ord, vil du ikke begå samme feil som israelittene som forsømte å studere det. Vær takknemlig for det, og studer det. Ha i likhet med Josias dyp respekt for Guds lov og et sterkt ønske om å handle i samsvar med alt som står i Bibelen. La deg undervise og lede av den på veien til livet, slik også apostlene lot seg undervise og lede. Sett pris på den, og hold dens sannheter levende i ditt sinn ved regelmessig å studere den. Vær klar over at «alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, for at vi skal ha håp ved det tålmod og dem trøst som skriftene gir». — Rom. 15: 4.

[Bilde på side 34]

Kong Josias hører Guds Ord