sikre på at han gjør det fordi han føler at han samarbeider med organisasjonen og ønsker å være en del av den? Kan vi være sikre på at han gjør det fordi han ønsker å ta regelmessig del i tjenesten for Jehova? Hvis han skal kunne levere inn en tjenesterapport som et av Jehovas vitner og bli tatt med i menighetens rapport, må han ha sluttet seg til Jehovas vitner ved å overvære deres møter, (hvis det på noen måte er mulig for ham) ønske å være en av dem, leve et moralsk rent liv og ha kjennskap til grunnsannhetene.»

Høydepunktene i april og desember

Etter å ha hørt denne redegjørelsen stilte en annen bror et annet spørsmål: «Kan en i betraktning av dette si at vi fra nå av bør ha en annen innstilling enn tidligere hva angår de årlige høydepunkter i antall forkynnere i april og desember?» Foredragsholderen svarte:

«Det jeg nettopp sa, innebærer i virkeligheten ikke noe nytt. Du kan finne det på side 16 i brosjyren Forkynn og undervis i fred og enhet. Etter å ha pekt på at det er rimelig å håpe at vår tjeneste vil føre til at organisasjonen har framgang, omtaler den på side 22 dem som begynner å ta del i tjenesten i april og desember, som ’nye som slutter seg til menigheten’. Den omtaler ikke her mennesker som ikke har sluttet seg til oss, og oppfordrer oss ikke til å ta slike mennesker med ut i tjenesten.

«I april og desember skal vi derfor ikke forsøke å få med oss ut i tjenesten en mengde mennesker som ikke er rede til det. Men det er en god ting fra tid til annen, for eksempel i april og desember, å stoppe opp og granske det arbeid vi utfører, og undersøke om det er noen som kan begynne å ta del i tjenesten, og hvis det er det, ønsker vi å hjelpe dem. Derfor gjør vi i visse måneder spesielle anstrengelser hva dette angår, og dette hjelper oss til å huske at vi må forberede dem vi studerer med, til å bli aktive lovprisere av Jehova. (2 Tim. 2: 1, 2) Dette betyr imidlertid ikke at vi ikke prøver å hjelpe nye ut i tjenesten i andre måneder, for det gjør vi. Men det betyr at vi har satt av visse måneder i året til å gjøre en spesiell innsats når det gjelder dette trekket ved vår tjeneste. Og hvor gledelig er det ikke når en ny begynner å tjene Jehova på en aktiv måte sammen med oss!»

Hvordan forholder det seg med deg? Er du en forkynner av det gode budskap? Hvis du ønsker å være en etterfølger av Jesus Kristus, som forkynte det gode budskap om Riket, bør du, mens det ennå er tid til det, gjøre alt du kan for å dyktiggjøre deg til å ta del i dette arbeidet. — Luk. 8: 1; 21: 34—36.

Spørsmål fra leserne

● Hvem var far til Serubabel? Det ser ut til at Bibelen oppgir både Pedaja og Sealtiel som hans far. — J. B., USA.

Pedaja var Serubabels kjødelige far. Dette framgår av 1 Krønikebok 3: 17—19: «Og den fangne Jekonjas [Jojakins] sønner var hans sønn Sealtiel og Malkiram og Pedaja . . . Og Pedajas sønner var Serubabel og Sime’i.» Andre steder i Bibelen, for eksempel i Esras 3: 2, 8 og i Jesu Kristi ættetavler i Matteus 1: 12 og Lukas 3: 27, står det imidlertid at Serubabel var sønn av Sealtiel. Hva er grunnen til det?

Ifølge 1 Krønikebok, kapittel tre, var Pedaja Serubabels far og Sealtiel hans onkel, hans fars bror. Men av en eller annen grunn, som ikke blir oppgitt i Bibelen, ble Serubabel regnet som sønn av Sealtiel. Serubabel ble tydeligvis betraktet som hans sønn og arving. Det kan være at Sealtiel døde barnløs, og at hans bror Pedaja fulgte loven om svogerekteskap og giftet seg med sin brors hustru. (5 Mos. 25: 5—10) Den første sønnen i et slikt ekteskap skulle ifølge denne loven regnes som Sealtiels arving. Det kan også være at Sealtiel etter Pedajas død tok til seg Serubabel og oppdro ham som sin sønn. Bibelen sier imidlertid ingenting om dette.

Hva forklaringen enn måtte være, viser Bibelen at Serubabel var Pedajas kjødelige sønn. (1 Krøn. 3: 19) Men ettersom Bibelen også kaller ham Sealtiels sønn, blir det i Vakttårnet et for 15. april 1965, side 189, sagt følgende: «Jojakin fikk sønner i Babylon, nemlig Sealtiel, Malkiram, Pedaja, Senassar, Jekamja, Hosama og Nedabja. Av disse sønnene ble