Hvem er Messias i Daniels bok?

FOR omkring 2500 år siden åpenbarte engelen Gabriel en viktig sannhet for Daniel. Det var den sannhet at «en salvet» eller en messias skulle framstå ved utløpet av et bestemt antall «uker», det vil si, ikke vanlige uker, men «årsuker». Det faktum at det var en engel som overbrakte dette budskapet., viser at denne ’salvedes’ komme ville bli en begivenhet som ville være av aller største betydning for menneskeheten.

Hva var det Gabriel sa til Daniel? Ifølge en bibeloversettelse som er utgitt av The Jewish Publication Society of America (copyright 1917), sa han:

«Sytti uker er tilkjent ditt folk og din hellige by til å avslutte overtredelsen og til å gjøre ende på synd og til å tilgi ondskap og til å bringe inn evig rettferdighet og til å forsegle syn og profet og til å salve det aller helligste. Vit derfor og forstå at fra ordet utgår om å gjenreise og bygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, skal det gå sju uker; og i seksti og to uker skal det bli bygd igjen med bred plass og vollgrav, men i urolige tider. Og etter de seksti og to uker skal en salvet bli utryddet og ikke være mer; og folket til en fyrste som skal komme, skal ødelegge byen og helligdommen.» — Dan. 9: 24—26.

Denne oversettelsen får det til å se ut som om «en salvet, en fyrste» skulle komme etter «sju uker», mens en annen «salvet» skulle bli «utryddet» etter 62 «uker». Bekrefter historien denne forståelsen av spørsmålet?

Jødiske oppfatninger

Ifølge jødiske kommentatorer utgikk ’ordet om å gjenreise og bygge Jerusalem’ da profeten Jeremias forutsa at byen skulle bli gjenoppbygd etter at den hadde vært ødelagt av kaldéerne. I Jeremias 30: 18 (Michelet, Mowinckel og Messels overs.) sies det for eksempel: «Bygges skal byen (igjen) på sin bakke.» Dette har fått dem til å fortolke det slik at de «sju uker» er den periode på 70 år da Juda og Jerusalem lå øde, en periode som endte da en jødisk levning vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon. Noen jødiske kommentatorer sier dessuten at «en salvet, en fyrste» er kong Kyros, som utstedte det dekret som ga de landflyktige jøder tillatelse til å vende tilbake til Juda og Jerusalem. Andre anvender ordene om ’den salvede’ på stattholderen Serubabel eller på ypperstepresten Josva, som begge vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon etter at Kyros hadde utstedt sitt dekret.

Og hva med de «seksti og to» eller 62 «uker»? Jødiske kommentatorer sier at disse ’ukene’ utgjorde en periode på 434 år, og at de sikter til den tid da Jerusalem skulle bli fullstendig gjenoppbygd. Noen mener at ’den salvede’ som skulle «bli utryddet» (Dan. 9: 26), var kong Agrippa (II), som levde på det tidspunkt da Jerusalem ble ødelagt i år 70 e. Kr. Andre mener at ’den salvede’ var ypperstepresten Onias, som Antiokos Epifanes avsatte i år 175 f. Kr.

De jødiske kommentatorer er således på ingen måte sikker på hva som er betydningen av Gabriels ord. Deres forklaring er i virkeligheten inkonsekvent. De sier at hver av de «sju uker» representerer ti år, det vil si i alt 70 år (7 X 10), og at hver av de ’sekstito uker’ representerer sju år, det vil si 434 år (62 X 7). Disse jødiske kommentatorer har i virkeligheten sjonglert med tidsangivelsene i et forsøk på å forklare betydningen av Gabriels ord.

Tilføyelsen av et «skilletegn» forandrer meningen

Hvor overraskende det enn måtte høres ut for noen, har jødiske avskrivere og en rekke jødiske oversettere gjort tilføyelser til den opprinnelige tekst i Daniel 9: 25. De skriftlærde som er kjent som massoretene, har forsynt den hebraiske tekst i Daniel 9: 25 med et ’Ath·nahh’ eller «skilletegn» etter «sju uker» og har derved skilt dem fra de ’sekstito uker’. En rekke jødiske oversettere har dessuten føyd til ordene «i» eller «under» før de ’sekstito uker’, for å få det til å se ut som om Jerusalem skulle bli fullstendig gjenoppbygd i løpet av den perioden. Uten disse tilføyelser i skriftstedet lyder Daniel 9: 25 slik: «Du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker; det skal igjen settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel.» Mange andre ikke-jødiske oversettelser gjengir disse ordene på lignende måte.

Denne gjengivelsen viser tydelig at det skulle komme en «messias» eller en «salvet» ved slutten av de sju pluss de «sekstito uker», det vil si, ved slutten av 69 «uker» og ikke ved slutten av «sju uker». Den «messias» som skulle utryddes en eller annen gang etter de «sekstito uker», ville derfor være den samme som det ble forutsagt skulle stå fram ved slutten av de «sju uker og sekstito uker». Sto «en salvet» fram på det tidspunkt?

Tiden for Messias’ komme

For å kunne svare på dette spørsmålet må vi først forvisse oss om når påbudet om å gjenoppbygge Jerusalem gikk ut. Det er rimelig å vente at et slikt påbud ville bli gitt på et tidspunkt da det kunne bli omsatt i handling, og ikke på det tidspunkt da Jeremias profeterte om en gjenoppbygging, noe han gjorde før byen ble ødelagt.

Det er nok så at en jødisk levning vendte tilbake til Juda og Jerusalem fra fangenskapet i Babylon i år 537 f. Kr., men byens murer og porter ble ikke gjenoppbygd eller reparert før flere år senere. En delegasjon av landflyktige jøder ga Nehemias, den persiske kong Artaxerxes’ (Longimanus’) jødiske munnskjenk, følgende beskrivelse av byen: «De som er blitt igjen fra fangenskapet og nå bor der i landskapet, er i stor ulykke og vanære; Jerusalems mur er nedrevet og portene oppbrent.» (Neh. 1: 3) Noen måneder etter at Nehemias hadde mottatt denne rapporten, ga kong Artaxerxes ham bemyndigelse til å gjenoppbygge Jerusalem. Dette var i måneden nisan i kong Artaxerxes’ 20. regjeringsår. (Neh. 2: 1—6) De beste historiske vitnesbyrd viser at måneden nisan i dette 20. år falt i år 455 f. Kr.a Det var derfor da Nehemias kom til Jerusalem flere måneder senere i år 455 f. Kr., at ordet om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem trådte i kraft.

Når vi bruker år 455 f. Kr. som utgangspunkt og teller 69 årsuker (483 år) framover, kommer vi til at det skulle framstå en «messias» eller «en salvet» i år 29 e. Kr. Ventet jødene en «messias» på det tidspunkt? Kom det en «messias» da?

En velkjent rabbiner i det 17. århundre etter Kristus, Manasseh ben Israel, henviser til Daniel, kapittel 9, og sier: «Det er noen som mener at disse 70 perioder på sju viser at når de har utløpt, skulle Messias komme. . . . Ja, alle de jøder som kjempet mot romerne på den tid, hadde den oppfatning.» Den jødiske lærde Abba Hillel Silver sier: «En ventet Messias omkring den annen fjerdedel av det første århundre etter Kristus.» Den babyloniske Talmud taler i Sanhedrin-skriftet, folio 97a, om den «sjuårssyklus hvoretter Davids sønn [Messias] skal komme». Jødene ventet derfor ikke bare at en hvilken som helst «messias» skulle stå fram på det tidspunkt som ble angitt i Daniel, kapittel 9, men de ventet Messias, «Davids sønn».

Messias blir identifisert

Den eneste person som sto fram som denne Messias i år 29 e. Kr., var Jesus, som var en etterkommer av kong David. Både Bibelen og den verdslige historieb viser at Jesus kom til Johannes og ble døpt om høsten i år 29 e. Kr. Den bibelske beretning sier at straks etter at han var blitt døpt, åpnet «himmelen . . . seg for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag». (Matt. 3: 16, 17) Da Jesus ble salvet med Guds ånd, ble han Messias eller Kristus, som betyr «den salvede». Fra det tidspunkt fikk ordene i Esaias 61: 1 sin anvendelse på ham: «Herren GUDS ånd er over meg; for HERREN har salvet meg til å bringe gode tidender til de ydmyke.» (Jewish Publication Society) Tre og et halvt år etter at Jesus var blitt salvet, ble han «utryddet».

Det som sies i Daniel 9: 25, viser således uten skygge av tvil at Jesus var den lovte Messias. Rabbi Simon Luzatto, som levde i det 17. århundre etter Kristus, innrømmer følgende:

«Dette høyst bemerkelsesverdige skriftsted . . . har gjort rabbinerne så forvirret og usikre at de ikke vet om de befinner seg i himmelen eller på jorden. Hvis vi fortsetter å granske denne profetien, kan resultatet lett bli at vi alle blir kristne. Det kan ikke benektes at Messias’ komme tydelig blir angitt i den, og at det bør bli godtatt at tidspunktet allerede har vært.»

Det er derfor tydeligvis fordi massoretene har forkastet Jesus, at de har føyd til et «skilletegn» i Daniel 9: 25 og derved har forsøkt å skjule den tidsfaktor som avgjort identifiserer Jesus som den lovte Messias. I en fotnote til en av de forelesninger som professor E. B. Pusey holdt ved Oxford universitet (utgitt i 1885), sier han om massoretenes bruk av aksenttegn:

«Jødene satte det viktigste skilletegn i verset under [sju], i den hensikt å skille de to tallene, sju og 62, fra hverandre. De må ha vært uærlige da de gjorde dette, . . . (som Rashi [en fremtredende jødisk rabbiner i det 12. århundre etter Kristus] sier når han forkaster bokstavelige utlegninger som favoriserte de kristne).»

Det bør ikke overraske noen at de fleste jøder fortsetter å benekte at Daniel 9: 25 får sin anvendelse på Jesus Kristus. Deres oppfatning er i høy grad blitt påvirket av de jødiske lærde som gjorde seg sterkt gjeldende mellom det 11. og det 15. århundre etter Kristus. I den perioden ble jødene utsatt for store lidelser som følge av en ytterliggående antisemittisme, og det meste av det hat de ble gjenstand for, skrev seg fra mennesker som hevdet at de var Jesu Kristi etterfølgere. Dette førte til at navnet Jesus ble som en stank for de fleste jøder. Det er derfor ikke så merkelig at rabbinernes kommentarer til Bibelen fra den tid benekter at profetiene angående Messias fikk sin oppfyllelse på Jesus.

Det finnes imidlertid mange oppriktige jøder som ikke har latt den onde handlemåte som er blitt fulgt av mennesker som hyklersk hevder at de er «kristne», få dem til å nære fordommer mot Jesu navn. De har selv undersøkt Bibelens vitnesbyrd ved å lese beretningene angående Jesu jordiske tjeneste som de jødiske evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes skrev ned. De har også undersøkt profetiene i de hebraiske skrifter som identifiserer Jesus som den lovte Messias. Deres granskning har fått dem til å tro at Jesus virkelig er Messias.

Er du en av de millioner av jøder som ikke tror at den lovte Messias har kommet ennå? Hvorfor ikke da ta deg tid til å undersøke spørsmålet grundig? Hvis Jesus virkelig er Kristus, den salvede, slik profetien i Daniel, kapittel 9, tydelig framholder, ønsker du naturligvis ikke å stille deg i opposisjon til ham og derved gå glipp av de velsignelser han skulle bringe menneskene. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg med å undersøke enda flere kjensgjerninger som viser at Jesus er Messias, slik at du kan få del i de velsignelser som skal bli menneskene til del under Messias’ rettferdige styre.

[Fotnoter]