«Ditt Ord er sannhet»
Kan tilsynelatende uoverensstemmelser når det gjelder tall, forklares?
NÅR en leser i Bibelen, vil en av og til støte på tilsynelatende uoverensstemmelser når det gjelder tallmessige opplysninger. Bør en i forbindelse med slike uoverensstemmelser trekke den slutning at de skyldes at avskriverne har gjort en feil? Eller bør en undersøke om det finnes en annen løsning på problemet?
Vi bør huske at de som laget avskrifter av de hebraiske håndskrifter, var ytterst omhyggelige i sitt arbeid for at avskriftene skulle bli nøyaktige. De skriftlærde telte ikke bare de ordene de skrev av, men også bokstavene. Hvis de oppdaget den minste feil, ble hele det stykket av rullen hvor feilen var, skåret ut og erstattet med et nytt, feilfritt stykke. De skriftlærde leste hvert ord høyt før de skrev det. Å skrive bare ett enkelt ord fra hukommelsen ble betraktet som en grov synd. De var like nøyaktige når de skrev av tall, som de skrev helt ut.
Det er derfor ikke forstandig å være snar til å trekke den slutning at en tilsynelatende uoverensstemmelse skyldes en feil fra avskriverens side. En bør først forsøke å løse de problemer som knytter seg til tall. Selv om en ikke kan finne noen løsning, behøver ikke det nødvendigvis å bety at det er en feil i teksten. Faktorer som ikke er nevnt, kan være årsak til uoverensstemmelsen.
Av og til kan grunnen til at det blir oppgitt forskjellige tall, være at de som forteller om en bestemt begivenhet, taler om forskjellige trekk ved begivenheten. Dette ser ut til å være tilfelle i forbindelse med Nebusaradans inntog i Jerusalem i 607 f. Kr. Annen Kongebok 25: 8 sier: «I den femte måned, på den sjuende dag i måneden kom Nebusaradan, høvdingen over livvakten, en av Babels konges menn, til Jerusalem.» Jeremias 52: 12 sier imidlertid at Nebusaradan ’kom til’ Jerusalem på den tiende dag i den femte måned.
Verket Soncino Books of the Bible (bindet om Jeremias, side 353) kommenterer denne forskjellen på tre dager og sier: «Intervallet på tre dager kan forklares ved at det siktes til den dato da Nebusaradan trådte fram på skueplassen og operasjonene begynte.» Det ser ut til at Nebusaradan kom til Jerusalem på den sjuende dag og tok et overblikk over situasjonen fra sin leir utenfor bymurene. På den tiende dag gikk han så inn i byen.
Et lignende eksempel finner vi i forbindelse med at det blir oppgitt når levittene begynte å tjene i helligdommen. Ifølge 4 Mosebok 4: 3, 30 begynte levittene å tjene da de var 30 år gamle. Men i 4 Mosebok 8: 24 sies det at levittene begynte å tjene da de var 25 år gamle. Grunnen til denne forskjellen ser ut til å være at det er to forskjellige slags tjeneste som blir drøftet. Enkelte rabbinere sier således i sine skrifter at en levitt fikk begynne å gjøre tjeneste i tabernaklet da han var 25 år gammel, men at denne tjenesten bare omfattet lettere oppgaver. Da han var 30 år gammel, fikk han så være med på tyngre arbeid, for eksempel slike ting som det å demontere, flytte og sette opp tabernaklet. Noe som taler til støtte for denne konklusjonen, er det at «arbeid ved sammenkomstens telt med å tjene og med å bære» bare blir nevnt i forbindelse med det arbeid en levitt fikk være med på da han var 30 år gammel. — 4 Mos. 4: 3, 47.
Noen ganger er det ikke så lett å finne noen forklaring på tilsynelatende uoverensstemmelser. Dette er spesielt tilfelle i forbindelse med de tall som blir oppgitt i Esras’ bok (2: 1—67) og i Nehemias’ bok (7: 6—69). Begge bøkene har en liste over det antall personer fra de forskjellige familier som vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon sammen med Serubabel. Beretningene stemmer overens med hensyn til det samlede antall av dem som vendte tilbake fra landflyktigheten. Begge beretningene sier at det var 42 360 personer foruten tjenere og sangere. (Esras 2: 64; Neh. 7: 66) Når det gjelder de enkelte familier, varierer imidlertid tallene. For begge listenes vedkommende blir det tall en kommer fram til når en legger sammen de enkelte tall, langt mindre enn 42 360. Mange lærde vil si at dette skyldes feil avskriverne har gjort. Selv om dette ikke helt og holdent kan utelukkes, finnes det andre forklaringer på disse uoverensstemmelsene.
Det kan være at Esras og Nehemias har fått de tall som deres lister er basert på, fra forskjellige kilder. Esras kan for eksempel ha benyttet et dokument hvor alle de som meldte fra at de ville vende tilbake til sitt hjemland, sto oppført, mens Nehemias kan ha skrevet av sine tall fra en fortegnelse over dem som virkelig vendte tilbake. Det var dessuten enkelte prester som ikke kunne finne sine ættelister (Esras 2: 61—63; Neh. 7: 63—65), og andre israelitter kan ha hatt det samme problem. Disse ble kanskje ikke ført opp på listen over familiegruppene, men de kan ha blitt tatt med i det samlede antall. De 42 360 kan derfor ha innbefattet det samlede antall fra hver familie pluss mange andre, som ikke kunne dokumentere hvilken familie de tilhørte. Senere kan imidlertid enkelte ha klart å bevise hvilken familie de tilhørte. Dette kan forklare hvordan det samlede antall kan bli det samme selv om de forskjellige tallene for familiene som blir oppgitt, varierer.
Sammenhengen kan ofte gi forklaringen på tilsynelatende uoverensstemmelser når det gjelder tall. En godt eksempel på dette er det antall levitter som ble innbefattet i tallet på dem som skulle gis i stedet for de førstefødte blant israelittene. I 4 Mosebok, kapittel 3, blir antallet av dem som ble mønstret av de tre familier som utgjorde Levi stamme, oppgitt, og det samlede antall blir 22 300. Men i 4 Mosebok 3: 39 sies det at det var 22 000 mannlige levitter, en forskjell på 300.
Vi forstår lett grunnen til denne forskjellen når vi tenker over hensikten med disse tallene. I 4 Mosebok 3: 12, 13 leser vi: «Jeg [Jehova] har tatt levittene ut blant Israels barn i stedet for alle førstefødte, dem som åpner morsliv blant Israels barn, for at levittene skal høre meg til. For meg hører alt førstefødt til; den dag jeg slo alt førstefødt i Egypts land, helliget jeg meg alt som førstefødt er i Israel.»
Denne uttalelsen viser tydelig at alt førstefødt tilhørte Jehova, og at det normalt ville ha vært de førstefødte som skulle tjene ham i helligdommen. I stedet for å la de førstefødte tjene på denne måten utvalgte imidlertid Jehova de mannlige medlemmer av Levi stamme. Men enkelte av levittene ville allerede tilhøre dem som skulle gjøre tjeneste i helligdommen. Hvorfor det? Fordi de tilhørte de førstefødte. Disse levittene ville derfor ikke bli regnet med blant dem som skulle tre i stedet for de førstefødte. De 300 levitter som ikke ble regnet med, må derfor ha tilhørt de førstefødte.
Det kan virke som om det var uvanlig få førstefødte i Levi stamme. Vi må imidlertid huske at på grunn av at det ble praktisert polygami, kunne en mann ha mange sønner, men han ville likevel ha bare én førstefødt. Det var den førstefødte sønn av mannen og ikke av kvinnen som ble regnet som den førstefødte. Ettersom Levi stammes medlemmer bare utgjorde en femtedel eller en sjettedel av det gjennomsnittlige antall medlemmer av Israels stammer, står antallet av de førstefødte levitter i forhold til antallet av de førstefødte i de andre stammene.
De ovenstående eksemplene viser at det ofte finnes en forklaring på tilsynelatende uoverensstemmelser når det gjelder tall. Når du støter på slike uoverensstemmelser, bør du derfor nøye undersøke sammenhengen. Du kan da finne en forklaring som virker sannsynlig. Hvis du trenger hjelp, kan du gå til dem som har tro på Bibelen og god kjennskap til dens innhold. På den måten vil du finne at det vanligvis ikke er noen grunn til å tro at forskjellige uoverensstemmelser skyldes feil som avskriverne har gjort.