ville ha ham hos seg lenger og forsøkte å holde ham tilbake, sa han: «Også i de andre byene må jeg forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.» Da han så folkemasser som åndelig sett var «forkomne og hjelpeløse», syntes han «inderlig synd på dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han gav seg til å lære dem lenge og grundig». (Luk. 4: 43; Matt. 9: 36; Mark. 6: 34) Han sendte ut sine apostler for at de skulle forkynne, og sa til dem: «Der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær! » — Matt. 10: 7, 8.

²⁰ Vi lever nå i de avgjørende siste dager av Satans tingenes ordning. «Det er kort tid igjen.» Det er om å gjøre for oss å forkynne det «gode budskap». (1. Kor. 7: 29; 9: 16, NW) Vi lever nå i den forutsagte tiden da ’det gode budskap om riket skal bli forkynt over hele den bebodde jord til et vitnesbyrd, før enden kommer’. (Matt. 24: 14, NW) Uansett når Jehova til sin fastsatte tid gjør ende på denne onde tingenes ordning, må vi aldri glemme dette: Det er NÅ, mens vi lever, NÅ, før vi kanskje blir rammet av en uventet død, ja, det er NÅ vi har anledning til å delta i forkynnelsen av det «gode budskap» og skape oss et godt navn hos Gud!

Spørsmål fra leserne

● Kan Debora i betraktning av det som står i Dommerne 4: 4, regnes som en av dommerne i det gamle Israel, på linje med Samson, Gideon og andre?

Den bibelske beretning i Dommerne 4: 4 lyder: «Debora, Lappidots hustru, en kvinne som hadde profetkall, var på den tiden dommer i Israel.» Tidligere, i Dommerne 2: 16, leser vi: «Da lot [Jehova] det framstå dommere, som berget dem fra røverne.» Dommernes viktigste oppgave var således å frelse Israel fra deres fiender. Det ser derfor ut til at ordene i Dommerne 4: 4 om at Debora «på den tiden [var] dommer i Israel», ikke betyr at Debora hadde tilrant seg en manns stilling og tok hånd om alle de plikter som påhvilte en dommer i Israel. I motsetning til Samuel, Gideon og andre dommere dømte hun ikke hele Israel og opptrådte ikke som dets befrier eller «frelser». I Nehemja 9: 27 er ordet «redningsmenn» eller «frelsere» (EN) brukt i stedet for «dommere». — Jevnfør Dommerne 3: 9, 15, EN.

Ettersom Debora hadde profetkall og følgelig var en profetinne, fortalte hun Barak hva som var Jehovas vilje. Hun ble brukt av Jehova til å kalle Barak til å tjene som dommer og beseire fienden. Det var Barak og ikke Debora som tjente som den «frelser» som Jehova hadde tilveiebrakt, skjønt Barak bad Debora om å gå med ham. Det er derfor høyst usannsynlig at Debora utførte alle de plikter som vanligvis ble forbundet med dommerembetet i Israel. En av dommernes mest fremtredende plikter var å lede stammene i krig mot Jehovas fiender.

Selv om Debora således med rette kan omtales som en profetinne, var det bare i generell forstand hun dømte Israel; hun fylte ikke den samme rolle som en mannlig dommer i Israel. Dommerne 4: 5 sier: «Hun pleide å sitte under det palmetreet som kalles Deborapalmen, mellom Rama og Betel i Efraims fjell-land. Dit kom israelittene til henne for å få dom i rettssaker.» Ettersom Jehovas ånd var over henne, kunne hun gi israelittene Jehovas svar på vanskelige spørsmål som oppstod.

Barak derimot var en som utfridde israelittene. Den slutning som det er rimelig å trekke, er at Barak var dommer i ordets fulle betydning. Det er i overensstemmelse med Hebreerne 11: 32, hvor han er nevnt blant dommerne i det gamle Israel. Debora er derfor ikke tatt med i oversikten over Israels dommere på side 980 i Aid to Bible Understanding.