«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 17. bok — Ester

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

Skribent: Mordekai

Sted skrevet: Susan og Elam

Fullført: ca. 474 f. Kr.

Omspenner: ca. 484—474 f. Kr.

 1. Hva fortelles det om i Esters bok?

I DENNE boken har vi fortellingen om Ahasverus, kongen i Persia, som noen mener er den samme som Xerxes I, hvis ulydige hustru, Vasti, blir skiftet ut med jødinnen Ester, hoffmannen Mordekais kusine. Amalekitten Haman legger planer om å drepe Mordekai og alle andre jøder. Han blir imidlertid hengt i sin egen galge, mens Mordekai blir forfremmet til statsminister og jødene blir reddet.

 2. a) Hvorfor mener noen at boken ikke er inspirert? b) I hvilken form later det imidlertid til at Guds navn forekommer i boken?

² Det finnes naturligvis dem som sier at Esters bok hverken er inspirert eller nyttig, men bare et vakkert sagn. De hevder dette på grunnlag av at boken ikke inneholder Guds navn. Men selv om Gud ikke blir direkte nevnt, ser det ut til at det på fire forskjellige steder i boken forekommer et akrostikon av tetragrammet, det vil si at begynnelsesbokstavene til fire ord som følger etter hverandre, til sammen danner JHVH (hebraisk יהוה) eller Jehova. Disse bokstavene er særlig fremtredende i minst tre gamle hebraiske manuskripter, og de er også avmerket i den massoretiske tekst ved at de er skrevet med rødt. (Se New World Translation, 1955-utgaven, fotnoter til Ester 1: 20; 5: 4, 13 og 7: 7. I 7: 5 er det dessuten tydeligvis et akrostikon av den guddommelige uttalelsen «Jeg skal vise meg å være».)

 3. Hva er det som viser at Mordekai og Ester trodde på Gud og ba til ham, og at Gud ledet begivenhetenes gang?

³ Gjennom hele beretningen framgår det tydelig at Mordekai både godtok og adlød Jehovas lov. Han nektet å falle på kne for å ære en mann som var en av Guds fiender, en av amalekittene, som Gud hadde bestemt skulle utryddes. (Ester 3: 1, 5; 5 Mos. 25: 19; 1 Sam. 15: 3) Mordekais uttalelse i Ester 4: 14 viser at han ventet på redning fra Jehova, og at han trodde at Gud ville lede begivenhetenes gang. Det at Ester fastet sammen med de andre jødene i tre døgn før hun gikk inn til kongen, viser at hun hadde tillit til Gud. (Ester 4: 16) At Gud ledet begivenhetenes gang, synes også å framgå av at Ester vant yndest hos Hegai, kvinnevokteren, og av at kongen da han lå søvnløs om natten og ba om å få krønikeboken brakt til seg, oppdaget at Mordekai ikke var blitt æret for den gode gjerning han hadde gjort. (2: 8, 9; 6: 1—3) Det er uten tvil bønn det siktes til med ordene «fastene og klageropene på dem». — 9: 31.

 4. Hvilke kjensgjerninger viser at beretningen er autentisk?

⁴ Det er mange kjensgjerninger som viser at beretningen er autentisk. Den ble godtatt av det jødiske folk, som ganske enkelt kalte boken M^egillahʼ, som betyr «bokrull; bind». Det ser ut til at den ble tatt med i den hebraiske kanon av Esras, som sikkert ikke ville ha gjort det hvis den hadde vært et sagn. Jødene høytideligholder den dag i dag purimfesten (purim betyr «lodd») til minne om den store utfrielsen på Esters tid. Boken gir en levende beskrivelse av persiske seder og skikker og er i harmoni med det en kjenner til fra historien og arkeologiske funn. Det er interessant å merke seg at historien forteller at Xerxes holdt krigsråd og en stor fest i sitt tredje regjeringsår før han dro ut mot Hellas, og at han vendte tilbake i sitt sjuende regjeringsår. Hvis Ahasverus er den samme som Xerxes, er dette i samsvar med Bibelens beretning og forklarer hvorfor det tok så lang tid før det ble valgt en etterfølger til dronning Vasti. (1: 3; 2: 16)a Franske arkeologer som har foretatt utgravninger på det stedet hvor borgen Susan lå, har funnet at beskrivelsene i Esters bok er nøyaktige selv i de minste detaljer.

 5. Hvilken nøyaktighet bidrar til å understreke beretningens ekthet, og hvilken tidsperiode er språket i harmoni med?

⁵ Denne nøyaktighet legger en også merke til i selve beretningen ved at den omhyggelig oppgir navnene på hoffmenn og tjenere, ja, til og med navnene på Hamans ti sønner. Mordekais og Esters slektlinje blir ført tilbake til Kis av Benjamins stamme. (2: 5—7) Det blir henvist til den persiske regjerings offisielle krøniker. (2: 23; 6: 1; 10: 2) Språket i boken er nyhebraisk, og boken inneholder mange persiske og arameiske ord og uttrykk og har en stil som svarer til stilen i Krønikebøkene, Esras’ bok og Nehemias’ bok, noe som viser at den er i full harmoni med forholdene på den tiden da den ble skrevet.

 6. a) Hvilken tidsperiode blir det oppgitt at boken omspenner? b) Hvilke ting hjelper oss til å fastslå hvem som har skrevet boken, hvor den ble skrevet, og når den ble skrevet?

⁶ En mener at de begivenheter som det berettes om i Esters bok, fant sted da det mektige persiske verdensriket sto på høyden av sin makt, og at de strekker seg over om lag ti år av Ahasverus’ (Xerxes I’s) regjeringstid. Denne tidsperiode, som strekker seg fram til 474 f. Kr., blir antydet i Thukydides’ historiske beretning, som ble nedskrevet på den tiden, og som blir støttet av den kronologi som senere ble utarbeidet av Diodorus.b Det er Mordekai, som var et øyenvitne til de begivenheter som boken forteller om, og en av hovedaktørene i dramaet, som har skrevet boken. Den inngående og detaljerte beretningen viser at skribenten må ha opplevd de begivenheter som fant sted i borgen Susan.c Selv om Mordekai ikke blir nevnt i noen annen bibelsk bok, er det ikke tvil om at han virkelig har levd. Det er interessant å merke seg at det er blitt funnet en udatert kileinnskrift som tyskeren Ungnad sier omtaler Marduka (Mordekai) som en høy embetsmann ved hoffet i Susa (Susan) under Xerxes I’s regjeringstid.d Det var uten tvil her i Susan at Mordekai nedskrev beretningen om de begivenheter som Esters bok beretter om, tydeligvis like etter at de hadde funnet sted, det vil si i 474 f. Kr.

INNHOLDET AV ESTERS BOK

 7. Hvilken kritisk situasjon oppstår under Ahasverus’ gjestebud, og hvilket skritt går kongen til som følge av dette?

⁷ Dronning Vasti blir avsatt (1: 1—22). Det er Ahasverus’ tredje regjeringsår. Han holder et stort gjestebud for embets- og tjenestemennene i sitt rike. Det varer i 180 dager. Deretter blir det holdt et stort gjestebud for alt folket i Susan, og det varer i sju dager. Dronning Vasti holder samtidig et gjestebud for kvinnene. Kongen skryter av sin rikdom og herlighet, og vel til mote av vinen sender han bud etter Vasti for at hun skal komme og la folkene og fyrstene få se hennes skjønnhet. Dronning Vasti nekter å komme. Etter tilskyndelse av fyrstene, som påpeker at dette dårlige eksempel kan føre til at kongen mister ansikt i hele sitt rike, avsetter Ahasverus Vasti som dronning og utsteder skrivelser hvor alle hustruer blir oppfordret til å «vise sine ektemenn ære» og hver mann oppfordret til å «være herre i sitt hus». — 1: 20, 22.

 8. a) Hvilke begivenheter fører fram til kroningen av Ester som dronning? b) Hvilken mordplan oppdager Mordekai, og hva blir nedskrevet som følge av dette?

⁸ Ester blir dronning (2: 1—23). Senere utnevner kongen menn som skal lete etter de vakreste jomfruene i alle de 127 provinsene i riket og føre dem til Susan, hvor de skal gjennomgå en skjønnhetskur før de blir ført fram for kongen. Blant de unge kvinnene som blir valgt ut, er Ester. Ester er en jødisk, foreldreløs pike, som er «velskapt og fager», og som er blitt oppfostret av sin fetter Mordekai, en embetsmann i borgen Susan. (2: 7) Esters jødiske navn, Hadassa, betyr «myrte» eller «glede», og den persiske formen Ester betyr «frisk myrte». Ester vinner kvinnevokteren Hegais yndest, og han gir henne en spesiell behandling. Ingen vet at hun er jødinne, for Mordekai har pålagt henne å holde dette hemmelig. De unge kvinnene blir etter tur ført inn til kongen. Han velger Ester som sin nye dronning, og det blir holdt et gjestebud for å feire hennes kroning. Kort tid etter får Mordekai høre om en sammensvergelse som går ut på at kongen skal snikmyrdes, og får Ester til å si det til kongen «på Mordekais vegne». (2: 22) Mordplanen blir avslørt, sammensvergerne blir hengt, og det blir skrevet en beretning i de kongelige annaler.

 9. Hvordan vekker Mordekai Hamans vrede, og hvilken skrivelse som er rettet mot jødene, sørger Haman for at kongen utferdiger?

⁹ Hamans sammensvergelse (3: 1—5: 14). Det går om lag fire år. Haman, en etterkommer av amalekittenes konge Agag, som Samuel drepte, blir statsminister. (1 Sam. 15: 33) Kongen opphøyer Haman og befaler at alle kongens tjenere i kongens port skal falle på kne for ham. Disse tjenerne innbefatter Mordekai. Mordekai nekter imidlertid å vise denne etterkommer av Guds fiender en slik ære. (2 Mos. 17: 14, 16) Haman blir full av harme, og da han får vite at Mordekai er jøde, ser han i dette en enestående anledning til å bli kvitt Mordekai og alle de andre jødene én gang for alle. Det blir kastet lodd («pur») for å få fastsatt en dag da det ville være passende å utrydde det jødiske folk. Haman benytter seg av den gunst han nyter hos kongen, og beskylder jødene for lovløshet og ber om at det må bli utferdiget en skrivelse om at de skal utryddes. Han tilbyr seg dessuten å gi et bidrag på 10 000 talenter (tilsvarende nesten 87 millioner kroner) til dekning av omkostningene i forbindelse med nedslaktningen.e Kongen gir sitt samtykke, og skrivelser som er forseglet med kongens signetring, blir sendt ut til alle deler av riket med kunngjøring om at den 13. dag i måneden adar er den dagen da folkemordet på jødene skal finne sted.

10. Hva gjør så Mordekai og Ester i tro på Jehovas makt?

¹⁰ Da Mordekai og alle de andre jødene får høre om loven, viser de sin sorg ved å kle seg i sekk og aske. Det blir «faste og gråt og jammer». (Ester 4: 3) Da Ester av Mordekai blir underrettet om jødenes vanskelige stilling, nøler hun først med å gripe inn. Det er dødsstraff for å gå inn til kongen uten å være kalt av ham. Mordekai viser imidlertid sin tro på Jehovas makt ved å erklære at dersom Ester svikter dem, vil hun likevel komme til å dø, og det vil komme «redning for jødene fra et annet sted». Og kan det dessuten ikke være at det nettopp er «for en tid som denne» at Ester er blitt dronning? (4: 14) Da hun nå blir klar over hva saken gjelder, går hun med på å sette sitt liv på spill, og alle jødene i Susan faster med henne i tre dager.

11. Hvordan benytter Ester seg av at hun finner nåde for kongens øyne, men hva planlegger Haman å få gjort med Mordekai?

¹¹ Ester går så inn til kongen, kledd i sitt vakreste kongelige skrud. Hun finner nåde for hans øyne, og han rekker ut sin gullstav mot henne og tilkjennegir derved at han vil spare hennes liv. Hun innbyr nå kongen og Haman til et gjestebud. Mens de sitter og drikker vin, ber kongen henne om å komme med sitt ønske, og han forsikrer henne om at han vil oppfylle det, om det så er «halvdelen av riket», og hun ber dem da om å komme til et nytt gjestebud dagen etter. (5: 6) Haman går glad derfra. Men i kongens port får han se Mordekai, som igjen nekter å vise ham ære eller røre seg for ham. Hamans glede forsvinner, og han blir fylt av vrede. Hans hustru og venner foreslår at han lar reise en 50 alen høy galge og så sørger for å få ordre fra kongen om å henge Mordekai i den. Haman lar straks galgen bli gjort i stand.

12. Hvordan vender bladet seg, slik at Ahasverus til ydmykelse for Haman opphøyer Mordekai?

¹² Bladet vender seg (6: 1—7: 10). Den natten får kongen ikke sove. Han får krønikeboken brakt inn til seg og opplest for seg og oppdager at han ikke har belønnet Mordekai for at han reddet hans liv. Senere spør kongen om hvem det er som er ute i gården. Det er Haman som kommer for å be om kongens fullmakt til å ta livet av Mordekai. Kongen spør Haman om hva det bør gjøres med den som kongen har lyst til å ære. Haman, som tror det er ham kongen har i tankene, legger opp et flott program som vil bidra til å ære en slik mann. Kongen gir ham imidlertid følgende befaling: «Gjør således med jøden Mordekai!» Haman har ikke noe valg — han må kle Mordekai i kongelig prakt, sette ham på kongens hest, la ham ri gjennom byens gater og gå og rope foran ham. Ydmyket og sorgfull skynder Haman seg hjem. Hans hustru og venner har ingen trøst å gi ham. Hans skjebne er beseglet!

13. Hva avslører Ester under gjestebudet, og hva fører dette til for Haman?

¹³ Tiden er nå inne til at Haman skal ta del i gjestebudet sammen med kongen og Ester. Dronningen erklærer at hun og hennes folk er blitt solgt til å ødelegges. Hvem er det som har våget å utøve en slik ondskap? Ester sier: «En motstander og fiende, denne onde Haman der!» (7: 6) Kongen reiser seg i harme og går ut i hagen. Etter å ha blitt alene med dronningen ber Haman for sitt liv. Da kongen kommer tilbake, blir han enda mer rasende da han får se Haman på dronningens benk. Han gir straks befaling om at Haman skal henges i den 50 alen høye galgen som Haman selv lot gjøre i stand for Mordekai. — Sl. 7: 17.

14. Hvordan belønner kongen Ester og Mordekai, og hvilken ny lov lar han bli utferdiget til fordel for jødene?

¹⁴ Mordekai blir forfremmet, og jødene blir reddet (8: 1—10: 3). Kongen gir Ester alle Hamans eiendeler. Ester gjør Ahasverus kjent med sitt slektskapsforhold til Mordekai, som kongen forfremmer ved å gi ham Hamans tidligere stilling og sin signetring. Ester setter igjen sitt liv på spill ved å gå inn til kongen og be ham om å tilbakekalle skrivelsene om at jødene skal utryddes. «Persernes og medernes lover» kan imidlertid ikke oppheves! (1: 19) Kongen gir derfor Ester og Mordekai myndighet til å utferdige en ny lov og forsegle den med kongens ring. Denne skriftlige bestemmelse, som blir sendt til alle deler av riket på samme måte som den tidligere, gir jødene lov til å ’slå seg sammen og verge sitt liv og i hvert folk og landskap å ødelegge, drepe og utrydde alle væpnede skarer som angriper dem, endog små barn og kvinner, og plyndre deres gods’ på den samme dag som Hamans lov trer i kraft. — 8: 11.

15. a) Hva blir resultatet av kampen, og hvilken fest innfører Mordekai? b) Hvilken stilling blir Mordekai opphøyd til, og hvordan gjør han bruk av sin myndighet?

¹⁵ Da den fastsatte dag, den 13. dag i måneden adar, kommer, er det ingen som kan stå seg mot jødene. Som følge av at kongen oppfyller et ønske fra Esters side, fortsetter kampen på den 14. dag i Susan. Alt i alt blir 75 810 av fiendene drept rundt om i riket, innbefattet 810 i borgen Susan. Blant disse er Hamans ti sønner, som blir drept den første dagen og hengt i galgen dagen etter. Det blir ikke tatt noe bytte. På den 15. dag i måneden adar hviler jødene ut, og de holder gjestebud og gleder seg. Mordekai gir nå skriftlig beskjed om at jødene skal holde en fest til minne om at det ble kastet «pur, det er lodd», og det skal de gjøre hvert år på den 14. og 15. dag i måneden adar, og det gjør de også den dag i dag. (9: 24) Mordekai blir opphøyd i riket og gjør bruk av den stilling han har som den som er nest etter kongen, til å ’søke sitt folks vel og tale til beste for hele sin ætt’. — 10: 3.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

16. Hvilke guddommelige prinsipper kan de kristne finne i Esters bok?

¹⁶ Selv om ikke noen av de andre bibelske skribenter direkte siterer fra Esters bok, er den fullstendig i harmoni med de øvrige inspirerte skrifter. Ja, den inneholder noen meget fine eksempler på bibelske prinsipper som senere blir framholdt i de kristne greske skrifter, og som gjelder for Jehovas tilbedere til alle tider. En undersøkelse av følgende skriftsteder vil ikke bare vise at det forholder seg slik, men vil også bidra til å bygge de kristne opp i troen: Ester 4: 5 — Filippenserne 2: 4; Ester 9: 22 — Galaterne 2: 10. Den beskyldningen som ble rettet mot jødene, og som gikk ut på at de ikke adlød kongens lover, er lik beskyldningen som ble rettet mot de første kristne. (Ester 3: 8, 9; Ap. gj. 16: 21; 25: 7) Jehovas sanne tjenere møter slike beskyldninger uten frykt. De henvender seg til Gud i bønn og stoler på hans makt til å frelse dem, noe de blir oppmuntret til ved å gi akt på det eksempel som ble satt av Mordekai, Ester og deres jødiske brødre. — Ester 4: 16; 5: 1, 2; 7: 3—6; 8: 3—6; 9: 1, 2.

17. Hvordan satte Mordekai og Ester det rette eksempel med hensyn til det å underordne seg under Gud og de «foresatte øvrigheter»?

¹⁷ Som kristne må vi være klar over at den stilling vi befinner oss i, på mange måter er lik den som Mordekai og Ester befant seg i. Vi lever også under de «foresatte øvrigheter» og som fremmede i verden, og disse øvrigheter krever stadig mer av vår tid, vår energi og vår troskap. Vi ønsker å være lovlydige borgere uansett hvilket land vi bor i, men vi ønsker samtidig å trekke den rette grense mellom det ’å gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er’. (Rom. 13: 1; Luk. 20: 25) Statsminister Mordekai og dronning Ester satte et rett eksempel ved å legge hengivenhet og lydighet for dagen i forbindelse med utføringen av sine verdslige plikter. (Ester 2: 21—23; 6: 2, 3, 10; 8: 1, 2; 10: 2) Mordekai gikk imidlertid ikke for langt, for han nektet å adlyde kongens befaling om å bøye kne for den foraktelige amalekitten Haman. Han sørget også for at det ble gjort henvendelser til kongen for å oppnå rettslig støtte da Haman planla å utrydde jødene. — 3: 1—4; 5: 9; 4: 6—8.

18. a) Hva er det som viser at Esters bok er «inspirert av Gud og nyttig»? b) Hvordan oppmuntrer den de kristne til å forsvare Guds rikes interesser?

¹⁸ Alle vitnesbyrd taler for at Esters bok er en del av Bibelen, at den er «inspirert av Gud og nyttig». Selv om den ikke nevner Gud eller hans navn, inneholder den eksempler på mennesker som viste sann tro. Mordekai og Ester er ikke bare produkter av en eller annen historiefortellers fantasi. De var virkelige tjenere for Jehova Gud, mennesker som hadde sterk tro på Jehovas makt til å frelse. De levde riktignok under «foresatte øvrigheter» i et fremmed land, men de benyttet seg av ethvert lovlig middel til å forsvare Guds folks interesser og sin tilbedelse. Vi som lever i dag, kan følge det eksempel som ble satt av dem, ved å «forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap» om Guds rike. — Fil. 1: 7, NW.

Seks ting er det [Jehova] hater, og sju er vederstyggeligheter for hans sjel: Stolte øyne, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod, et hjerte som legger opp onde råd, føtter som haster til det onde, den som taler løgn og vitner falsk, og den som volder tretter mellom brødre. — Ordspr. 6: 16—19.

[Fotnoter]