Kampen for friheten til å forkynne over hele verden
«Kongen ga jødene . . . lov til . . . å verge sitt liv.» — Ester 8: 11.
1. Hvilke profetier viser at det ville komme en kamp for friheten til å forkynne over hele verden?
JEHOVA Gud befaler at dette gode budskap skal forkynnes over hele verden. (Matt. 24: 14) Jesus ga advarselen: «I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» (Matt. 24: 9) David erklærte: «Hvorfor raser folkeslagene, . . . og herskerne rådslår sammen mot Jehova og mot hans salvede og sier: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss.» (Sl. 2: 1—3, AS) Dette betyr at det ville komme en kamp for friheten til å forkynne, en kamp av verdensomfattende dimensjoner.
2. Hvilken parallell til vår kamp for friheten til å forkynne finner vi i oldtiden?
2 Denne verdensomfattende kamp av i dag har sin parallell i oldtiden. I det femte hundreåret før Kristus var perserriket verdens sterkeste makt. Det ble styrt av Ahasverus, som i historien vanligvis blir kalt Xerxes. Guds folk befant seg i fangenskap og var spredt omkring i datidens verden. Den onde statsminister, Haman, arbeidet på å få ødelagt alle rundt om i riket som tilhørte Guds folk. (Ester 3: 6) Han narret kongen til å undertegne et uforanderlig dekret som betydde døden for dem. Jehova benyttet seg da av kongens nye hustru, Ester. Hun grep inn på Mordekais tilskyndelse. Det ble bedt om at den dødsdom som kongen hadde gitt ordre om, måtte bli tilbakekalt. Kongen gikk med på Esters anmodning. Han forandret ikke dekretet, men ga ordre til at alle jøder i hver provins og i hver by skulle stå opp og kjempe for sitt liv. (Ester 8: 11, 12) Jehovas folk samlet seg i alle byene og provinsene. De kjempet for sitt liv overalt i dette riket. — Ester 9: 16.
3, 4. a) Hvorfor er det så viktig at vi kjemper for friheten til å forkynne? b) Hvem er hovedfienden når det gjelder vår frihet til å forkynne, og hvilken taktikk bruker han?
3 Står ikke vår tids vitner for Jehova i samme stilling som disse Guds tjenere fra oldtiden? Jo, nøyaktig i samme stilling! Vi må kjempe for vårt liv verden over. Etter som det gjelder vårt liv, kjemper vi for friheten til å forkynne. Jehova har befalt oss å forkynne det gode budskap. Vårt liv er avhengig av at vi trofast forkynner det! Ja, det er faktisk en nødvendighet som påligger oss alle. Ve oss alle hvis vi ikke offentlig og fryktløst kunngjør det gode budskap. (Esek. 3: 20; 1 Kor. 9: 16) Jehova har sagt: «Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø, og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.» (Esek. 33: 8) Den eneste måte vi kan vente å frelse oss selv på, er ved å forkynne og kunngjøre det gode budskap til frelse for andre. — 1 Tim. 4: 16.
4 Djevelen er den usynlige hersker over den nåværende onde tingenes ordning. (2 Kor. 4: 4) Kjenner ikke Satan Skriften? Jo, det er sikkert! Siterte han den kanskje ikke for Jesus? (Matt. 4: 6) Han vet at den eneste måten han kan ødelegge Jehovas vitner på, i henhold til Esekiel 33: 8, 9, er ved å tvinge oss til å slutte å forkynne for alle folkeslag slik som Jehova har befalt. Han vet at vi kommer til å dø hvis vi gjør det. I et forsøk på å stanse oss skaper han derfor urett under skinn av rett overalt rundt om i verden. Jehovas åpenbarte Ord viser oss derfor at vi må kjempe for friheten. La oss kalle det «Den verdensomfattende kamp for friheten til å forkynne»!
5, 6. a) Hvem er frihetens opphavsmann, og hvem bruker han til å frigjøre oss? b) Hva er den eneste måten å bevare friheten på, og hvilket eksempel satte Jesus for oss i denne henseende?
5 Hvorfra kommer vår frihet? Kommer den fra denne verdens nasjoner og deres herskere? Nei! Jehova Gud er frihetens opphavsmann. Hos oss finnes det frihet. Som det står skrevet i 2 Korintierne 3: 17 (NW): «Nå er Jehova ånden, og der Jehovas ånd er, der er frihet.» Vi er blitt frigjort av Guds Sønn, Jesus Kristus. «Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder. Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.» (Joh. 8: 31, 32, 36) Vi er blitt velsignet med denne dyrebare frihet. Men vi må kjempe for å holde fast på den. Det er ved at vi på en nøyaktig måte kjenner og snakker om sannheten, at vi holder oss frie.
6 Hvem var det som først var i besittelse av denne frihet? Jesus var den første som gjorde krav på det. Han ble forfulgt. Han måtte kjempe for sin rett til å forkynne. Han gjorde dette ved å drive på uten noen beskyttelse fra den romerske stat. Han kunngjorde den gudsgivne rett til å forkynne. Han ga denne frihet til andre. (Gal. 5: 1) Gjorde han krav på noen borgerlige rettigheter? Nei, han hadde ikke noe romersk borgerskap. Hans borgerskap var i himmelen. Han gjorde krav på den grunnleggende frihet til å forkynne som Gud hadde gitt. Var han redd fordi han ikke hadde noen beskyttelse fra den keiserlige stat? Nei! Han kunngjorde sin frihet med en fryktløshet som var skremmende. Han viste sin tillit til den makt som frihetens Giver, Jehova, hadde. Han sa: «Og bli ikke redd for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen; men frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i Gehenna.» — Matt. 10: 28, NW.
7, 8. Hvorfor bør det ikke forbause oss at vi blir forfulgt? Hvordan burde det virke på oss?
7 Viser ikke dette oss at Jesus ventet å bli forfulgt av herskerne fordi han gjorde krav på den frihet som Jehova Gud hadde gitt? Jo! Og Jesus visste også at forfølgelsen ikke ville innskrenke seg til ham eller slutte med hans død. Han visste at hver og en av hans etterfølgere ville komme til å bli forfulgt på samme måte som han. Antydet han at den ville bli begrenset til bare noen få nasjoner? Nei! Han visste at denne forfølgelsen ville komme fra alle nasjoner, fra hver eneste én! Han fortalte også grunnen. Den skulle komme fordi vi bærer hans navn. Jesus sa: «Har de forfulgt meg, så skal de også forfølge eder; . . . Men alt dette skal de gjøre mot eder for mitt navns skyld.» — Joh. 15: 20, 21; Matt. 24: 9.
8 Vi blir ikke forbauset over den dårlige behandling vi får. Det er ikke som om det hendte oss noe underlig. (1 Pet. 4: 12) Gjør det oss motløse? Nei, i virkeligheten oppmuntrer det oss. Det beviser for oss at det er vi som er blitt funnet verdige til å bære hans navn. Jesus nevnte også forfølgelsen av oss som et tegn på at enden på denne onde tingenes ordning nærmer seg. Derfor løfter vi vårt hode og fryder oss. Forfølgelsen er et sikkert tegn på at utfrielsen fra den nåværende onde tingenes ordning nærmer seg med raske skritt. «Men når disse ting begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres befrielse nærmer seg.» (Luk. 21: 28, NW) Dette oppmuntrer oss til å gå på i «den verdensomfattende kamp for friheten til å forkynne».
En kamp uten noen garanti mot forfølgelse
9, 10. a) Hvilken handlemåte fulgte apostlene, til tross for forfølgelse og mangel på lovmessige garantier? b) Hvilken stilling inntok de til retten til å forkynne?
9 Ga de første Kristi etterfølgere, slike som apostlene og disiplene, opp kampen for friheten til å forkynne evangeliet verden over fordi de ikke hadde en skriftlig tillatelse eller en garanti mot forfølgelse fra keiseren? Bare en av apostlene var romersk borger. Det var Paulus. De andre var jøder og levde i områder som var okkupert av romerne, og de hadde ikke de rettigheter et romersk statsborgerskap ga. Men selv om deres rettigheter ikke var garantert av keiseren, fortsatte de alle fryktløst å forkynne, akkurat som Jesus gjorde. Paulus’ rettigheter som romersk borger hindret ikke at han ble forfulgt. Han ble øyensynlig forfulgt mer enn mange av de andre apostlene. De måtte alle kjempe for friheten til å forkynne. Apostlene kunne ikke la seg stanse av at de ikke hadde noen skriftlig tillatelse eller garanti fra keiseren. De fortsatte å forkynne. Mange ofret til og med sitt liv for det gode budskap.
10 De kjempet for friheten til å forkynne Guds Ord. Fordi disse første apostler gjorde krav på den frihet Jehova hadde gitt, ble de overfalt av pøbelflokker, arrestert, forfulgt, fengslet og pisket. (Ap. gj. 4: 3; 5: 17—27) De falske religionsdyrkere kunne ikke tåle å høre deres skarpe og inntrengende budskap. Apostlene ble anklaget for at de oppviglet hele verden. (Ap. gj. 17: 6) Ypperstepresten befalte dem at de ikke skulle forkynne mer i Jesu navn. Peter og apostlene framsatte sin rettighetserklæring, sin gudsgivne frihet! De sa: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Ap. gj. 5: 29) Hatet mot deres forkynnelse og deres frihet var ikke begrenset til domstolene. Når de vant sin sak for dommerne og ble løslatt, ble de forfulgt av pøbelen som var til stede ved rettssaken. Deres forfølgere slo dem. (Ap. gj. 5: 40) Når domstolene fulgte rettferdighetens krav, ble jo fienden helt fra seg av raseri!
11, 12. a) Hvem led, og hvordan, på grunn av kampen for friheten til å forkynne? b) Hvilket lovlig hjelpemiddel gjorde Paulus bruk av i sin kamp for friheten til å forkynne?
11 Hva hendte for øvrig på grunn av den første menighets tapre kamp for å bevare sin frihet? Det er alminnelig kjent at Stefanus var den første kristne martyr etter Jesus. En pølbelhop tvang ham med makt fram for Sanhedrinet. Der avla han et strålende offentlig vitnesbyrd. Han ble grepet av pøbelen. De dro så av sted med ham til byens utkant. De kastet ham ut av byen! Der, utenfor bygrensen, ble han så steinet i hjel. Saulus (som senere ble apostelen Paulus) var til stede og samarbeidet med Stefanus’ mordere. (Ap. gj. 6: 11—8: 1) Og glem ikke at kong Herodes lot Jakob halshogge med sverd. — Ap. gj. 12: 2.
12 Apostelen Paulus ble selv steinet. En pøbelflokk overfalt ham og dro ham utenfor bygrensen i Lystra. Der lot de ham ligge, i den tro at de hadde drept ham. (Ap. gj. 14: 8—19) Den framgang som Paulus’ og Silas’ misjonsarbeid hadde, hisset opp en annen flokk av falske religionsdyrkere i Filippi. De overfalt dem, fikk dem arrestert, satt i fengsel og låste deres føtter fast i stokker. Midt på natten ble de utfridd av et jordskjelv. (Ap. gj. 16: 1—26) De oppskremte myndighetene ville ha disse Jehovas vitner til å forlate byen i all stillhet. Gikk Paulus og Silas med på et slikt kompromiss? Nei! De tvang dem til å henlegge saken åpenlyst. Paulus viste til sitt romerske statsborgerskap. Dette forferdet hans anklagere. Hans fryktløse måte å tale på skremte dem. (Ap. gj. 16: 37, 38) Benyttet ikke Paulus seg av sitt statsborgerskap i kampen for å forkynne? Da han ble stilt fram for Festus, appellerte han til keiseren uten å nøle, og dette var en rettighet som ikke jødene hadde. (Ap. gj. 25: 10—12) Hadde ikke Paulus vært romersk borger, hadde han ikke kunnet innanke sin sak for keiseren og reise til Roma for å få den behandlet der.
13, 14. Hva berettes det om Paulus’ kamp for friheten til å forkynne, og hvilket råd ga han oss som vi kan følge?
13 Paulus kjempet for friheten til å forkynne det gode budskap verden over. Han var alltid rede til å svare. Han holdt seg stadig årvåken i kampen for friheten til å forkynne verden over. Han skrev: «Det er helt rett av meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte, for alle sammen har dere jo del med meg i den ufortjente godhet både i mine fengselslenker og i å forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap.» (Fil. 1: 7, NW) Selv når han befant seg i lenker, kjempet han fryktløst for retten til å forkynne. (Ef. 6: 19, 20) Selv mens han satt fengslet i Roma og ventet på at hans sak skulle komme opp for keiseren, unnlot han ikke å forkynne. Mens han der i Roma i to år sto under stadig bevoktning av en soldat, forkynte han det gode budskap. Han forkynte for en mengde mennesker som kom på besøk til ham, og dette gjorde han «med all frimodighet, uten hindring». — Ap. gj. 28: 30, 31.
14 Sannsynligvis satt Paulus i fengsel oftere enn noen av de andre apostlene. Han ble fryktelig skamslått og var ofte døden nær. Men lot han noen gang slike ting drive seg vekk fra tjenesten? Nei! Han møtte slike farer, og mange andre, og overvant dem i sin kamp for friheten til å forkynne verden over. (2 Kor. 11: 21—27) Ga han oss noen råd som vi kan følge? Legg merke til det han skrev til Timoteus. Ved disse ord sier han til oss alle at vi skal være forkjempere for friheten til å forkynne: «Kjemp for seier i troens rette strid.» — 1 Tim. 6: 12, NW.
15. Hvem er våre virkelige fiender, og hva er vårt eneste angrepsvåpen?
15 Paulus viste tydelig hvem som er våre virkelige fiender. Ble det sagt at de var kjøtt og blod? Nei. Han viste at de ikke kan rammes av denne onde verdens kjødelige våpen. Hvem er da disse fiender? De er de usynlige demoner som behersker og styrer denne gamle verden sammen med sin leder, Djevelen. (Joh. 14: 30; 2 Kor. 4: 4; Ef. 6: 12) Vi blir derfor ikke engstelige eller redde når vi ser at vi har menneskehetens ugudelige horder imot oss. Vi forstår godt at denne gamle verdens stridsvåpen ikke er til noen nytte i den verdensomfattende kamp for friheten til å forkynne. Det eneste våpen vi kan bruke i kampen, er åndens tveeggede sverd, som er Guds Ord. Er det kanskje ikke mektig nok til å slå ned villfarelsens og maktens festningsverker i denne verden? Det er det mektigste av alle stridsvåpen. (Ef. 6: 17) Apostelen Paulus skrev: «For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.» (Heb. 4: 12) Dette er en kjensgjerning! Glem det aldri!
Forfølgelse identifiserer
16. I hvilken henseende skal vi være lik Jesus når vi etterfølger ham, og på hvilken måte?
16 Hvilke beviser har vi for at Jehova Gud bruker oss til å oppfylle en profeti som Jesus uttalte? Det uimotsagte bevis er at vi blir forfulgt i likhet med Jesus og av samme grunn! Han benytter forfølgelsen av oss til å identifisere den tiden vi nå lever i. (Matt. 24: 9) Da han sto foran Pilatus, viste han hvilken oppgave han hadde: «Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vitne for sannheten.» (Joh. 18: 37) Vi følger i hans fotspor og har det samme oppdrag fra Jehova, å vitne for sannheten! Som følge av det blir vi forfulgt verden over. Vi blir hatet over hele verden for hans navns skyld.
17, 18. a) Hva berettes om Jehovas vitners kamp for friheten til å forkynne fra 1933 til 1945? b) Hva har de siden da vært utsatt for i kommunistiske land?
17 Historien om hvordan Jehovas vitner kjempet for friheten til å forkynne i land som var dominert av nazistene og fascistene fra 1933 til 1945, er nå vel kjent. Tusener ble kastet i konsentrasjonsleirene. Mange ble torturert og drept. Man har ikke tall på dem som døde på grunn av sin lojalitet overfor Jehova Gud. De kunne ha fått leve hvis de hadde valgt å fornekte Jehova Guds navn. Alle som er godt informert, kjenner også til den intense forfølgelse som Jehovas vitner var utsatt for i De forente stater og Canada i årene fra 1933 til 1945. De måtte gjennom tusener av rettssaker og var utsatt for hundrevis av pøbeloverfall! Over sytti land har til en eller annen tid i de siste førti årene pålagt Jehovas vitner restriksjoner og forfulgt dem.
18 Ble det slutt med forfølgelsen av oss i og med at Nazi-Tyskland, Fascist-Italia og Japan falt ved slutten av den annen verdenskrig? Nei, det ble det ikke. I de land som er overtatt av kommunistherskerne i Øst-Europa, er vi blitt bannlyst fordi vi har nektet å slutte å forkynne. Jehovas vitner er i tusenvis blitt kastet i fangehull og konsentrasjonsleirer. Legg merke til det som har hendt i Øst-Tyskland, Polen, Tsjekkoslovakia og andre land. Tusener befinner seg i fengsler og tvangsarbeidsleirer! I dag blir Jehovas vitner i alle kommunistiske land jaget og forfulgt som ville dyr av jegerne, det hemmelige politi. Det utstedes forbud forat det skal bli fullstendig umulig å forkynne evangeliet i disse kommunistiske land. Våre brødre der er blitt arrestert og har bare fått farsemessige rettsoppgjør. Mange er blitt drept.
19. På hvilken måte skiller arrestasjonene av Jehovas vitner seg fra arrestasjonene av en del prester?
19 Ingen annen religiøs organisasjon på jorden er blitt forfulgt på grunn av Jehova Guds navn, som også navnet Jesus representerer. Det er nok så at noen religiøse prester er blitt fengslet i disse kommunistlandene. Men de er ikke blitt det for rettferdighetens skyld. (1 Pet. 3: 14) De ble fengslet av politiske grunner. De ble ikke fengslet fordi de vitnet for Jehova Gud eller fordi de bar Jesu navn. I dag har de katolske og protestantiske kirker fremdeles frihet til å holde åpne gudstjenester i slike land som Polen, Tsjekkoslovakia, Øst-Tyskland og andre kommuniststater. I disse land kan ikke Jehovas vitner tilbe Gud åpenlyst.
20. a) I hvilke andre land er Jehovas vitner blitt voldsomt forfulgt i de siste to år? b) Hva har beretningene i årboken om de siste ni årene vist?
20 Forfølgelsen fortsetter i dag i andre land. Vet du at ganske nylig, i januar 1954, ble det utstedt et forbud mot Jehovas vitner av den lovgivende myndighet i Quebec i Canada? Det ble der fastsatt at vitnene for Jehova kunne behandles på samme måte som Adolf Hitler ga ordre til i Nazi-Tyskland. Dette ble gjort på tilskyndelse av Quebecs katolske førsteminister, Duplessis. Glem ikke at Jehovas vitners arbeid fortsatt er forbudt i Den dominikanske republikk, i Argentina og i andre land. La oss huske overfallene og snikmordene på våre brødre ved de sammenkomster som i de siste to år er blitt holdt på Filippinene. Tenk på den mengde av andre tilfelle av forfølgelse verden over som hver utgave av Jehovas vitners årbok har kunnet berette om i de siste ni årene. Se på de demokratiske land i Europa: Italia, Frankrike, Sveits og de skandinaviske land! Ja, over hele verden, i Afrika, Asia og på øyene i havet er det blitt utkjempet en hard og god kamp for friheten til å forkynne. Ved Jehovas hjelp vil vi holde fast på denne friheten verden over. Selv om det betyr kamp ved mange av landets domstoler og innebærer forfølgelse for Jehovas trofaste tjenere, så griper vi et fast tak om denne herlige tjenestens skatt, den verdensomfattende forkynnelse.
21. Hvilken kristen gruppe er det som oppfyller Matteus 24: 9, og hvordan tar de det?
21 Ja, denne flom av vitnesbyrd fra mange land beviser sannelig at forfølgelsen fortsetter. Hvilken kristen gruppe er det som blir identifisert ved den verdensomfattende oppfyllelse av Jesu ord nå i vår tid? Bevisene er her så klare som de på noen måte kan bli. Kjensgjerningene taler for seg selv. Det er ikke nødvendig å si noe mer for å bevise det. Saken kan ikke diskuteres. Hvem er denne gruppe? Jo, det er dere, de trofaste vitner for Jehova. Det er dere som blir identifisert av Jesus. Det er dere som blir forfulgt for rettferdighetens skyld i alle nasjoner. (Matt. 24: 9; 2 Kor. 1: 7; Kol. 1: 24) Er dere lei for det? Nei! Dere er lykkelig over å være et slikt begunstiget folk! (Jak. 1: 12) Peter sa: «Ja, hvem er det som kan skade dere hvis dere blir nidkjære for det som er godt? Men selv om dere skulle lide for rettferdighetens skyld, er dere lykkelige.» — 1 Pet. 3: 13, 14, NW.
22. Hva tvinger omstendighetene oss til i vår verdensomfattende kamp for friheten til å forkynne?
22 Den verdensomfattende forfølgelse setter oss på en rekke forskjellige prøver. Den tvinger oss til å bruke enhver mulig metode i kampen for friheten til å forkynne verden over. Vår kampmetode må nødvendigvis være forskjellig i de forskjellige land. Dette kommer av at vår kamp må foregå etter lov og rett. Den framgangsmåte som lovene fastsetter for juridisk kamp, er forskjellig i alle verdens nasjoner. Framgangsmåten kan ikke i alle henseender være den samme overalt.
23, 24. a) Hvordan føres kampen for friheten til å forkynne i slike demokratiske land som De forente stater og Det britiske samvelde? b) Hvordan føres den der hvor slike utveier er stengt?
23 Demokratiske land som De forente stater, det britiske samvelde og noen européiske stater har en liberal framgangsmåte som vi kan føre vår kamp etter. De tillater oss å appellere til «keiseren» ved å forsvare oss i retten. Benytter vi oss av domstolene i slike land? Ja, det gjør vi! Frimodig og uten å betenke oss appellerer vi til domstolene for å forsvare vår rett til å forkynne. Jehova har benyttet dommerne til å hjelpe oss med å grunnfeste det gode budskap juridisk sett. De har hopet opp en veldig haug av, seire. Disse juridiske seire står der som en bastion. Hundrer, ja tusener av rettssaker er lagt på hverandre til de har vokst til et helt berg i denne verdensomfattende kamp for friheten til å forkynne. De står foran oss som et mektig bolverk.
24 I andre land får vi ikke tillatelse til å appellere til domstolene for å beskytte vår forkynnelse. Der må vi appellere til «keiseren», altså til statsoverhodet, enten det nå er en statsminister, president eller premierminister. Vi gjør det. Vi gjør krav på våre rettigheter og kommer fram med våre argumenter for dem liksom Moses gjorde for Farao. Når «keiseren» har lagt myndigheten til å beskytte og forsvare retten til å forkynne i hendene på visse embetsmenn i en stat, provins, by eller på et mindre sted, da appellerer vi frimodig til slike embetsmenn. Vi anmoder dem alle om å fatte beslutninger som beskytter vår rett til å utføre vårt arbeid. Har vi ikke gang på gang anmodet myndighetene i enkelte land om å oppheve forbud mot vårt arbeid? Husk den flom av telegrammer som ble sendt til Adolf Hitler! Tenk på de petisjoner som ble sendt inn for å få en slutt på forbudet i Canada og få en rettighetserklæring der! Og husk de store petisjoner til den amerikanske kongressen mot den romersk-katolske boykott av radiostasjoner i De forente stater som kringkastet Jehovas vitners programmer. Vi har anmodet myndighetene om å treffe avgjørelser som gjør det mulig å innføre litteratur i forskjellige land. I mange land har vi appellert til embetsmenn for å få dem til å gi tillatelse til at misjonærer fra Selskapets hovedkontor kan komme inn i landet og forkynne der. Vi har aldri forsømt noen anledning til å føre en juridisk kamp for den verdensomfattende rett til å forkynne.
[Bilde på side 135]
FENGSLING
PØBELANGREP
FORBUD