Lykkelige trass i forfølgelse!
«Lykkelige er de som er blitt forfulgt for rettferdighetens skyld, for himlenes rike hører dem til.» — MATTEUS 5: 10, NW.
1. Hvilken forfølgelse satte keiser Nero i gang?
«DE BLE iført dyreskinn og deretter revet i hjel av hunder, eller de ble naglet til kors, eller de ble dømt til å bli flammenes rov og brent som lysende fakler om natten, etter mørkets frembrudd.» Slik skrev den romerske historikeren Tacitus. (Annales, bind XV, avsnitt 44) Hvem var så disse offerne? De var kristne mennesker — Jesu Kristi disipler. Ryktene ville ha det til at keiser Nero hadde anstiftet brannen i Roma (i 64 e. Kr.), og han forsøkte å skyve skylden over på Jesu etterfølgere. Dette gav støtet til den første av flere forfølgelser som rammet de kristne den gang fortidens Roma stod på høyden av sin makt.
2. a) Hva sa Jesus Kristus om dem som ble «forfulgt for rettferdighets skyld»? b) Hva må Jehovas vitner være klar over for å kunne være lykkelige trass i forfølgelse?
2 Hvordan kunne de første kristne holde ut under en slik brutal forfølgelse? Ja, hvordan har Jehovas vitner både i fortiden og i våre dager klart å bevare gleden mens de er blitt trakassert eller utsatt for bevisst mishandling av folk som har tatt sikte på å utslette deres religiøse tro og oppfatning? (2. Tessaloniker 1: 3—5) Jesus sa riktignok: «Lykkelige er de som er blitt forfulgt for rettferdighetens skyld, for himlenes rike hører dem til.» (Matteus 5: 10, NW) Men for å kunne være lykkelige til tross for forfølgelse må Jehovas vitner være klar over 1) hva Djevelen tar sikte på når han fører forfølgelse over dem, 2) hvorfor Jehova tillater slik trengsel, 3) hvorfor Guds tjenere kan være lykkelige selv om de blir forfulgt, 4) hva de kan gjøre for å være forberedt i tilfelle forfølgelse, og 5) hvordan det er mulig å utholde forfølgelse.
Hva Djevelen tar sikte på
3, 4. a) Hvem står egentlig bak den forfølgelse Jehovas vitner blir utsatt for? b) Hvordan påviste Jesus hvem som først og fremst står bak slik forfølgelse?
3 De romerske herskere hadde ikke noe å frykte fra de kristne, som var fullstendig fredselskende. Disse vitnene for Jehova var på en relativ måte underordnet de herskende ’myndigheter de hadde over seg’, og de gav ’keiseren hva keiserens var, og Gud hva Guds var’. (Romerne 13: 1—7; Matteus 22: 21) Noe som Romerrikets keisere ikke visste, var at en usynlig makt hadde drevet en hatkampanje mot Jehovas vitner helt fra den ’rettferdige Abels’ tid. (Matteus 23: 33—36; Hebreerne 11: 4, 32—40; 12: 1) Denne onde anstifter av forfølgelse er Satan Djevelen, som fremdeles holder på med denne virksomheten. Han er en motstander av Gud og av Jehovas folk og «går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke». — 1. Peter 5: 8.
4 Jesus påpekte flere ganger for sine disipler at de ville komme til å bli forfulgt. Han sa for eksempel: «En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg [og det gjorde de ganske ettertrykkelig], vil de også forfølge dere.» (Johannes 15: 20; 16: 2; Matteus 10: 22, 23) Dessuten tilkjennegav Kristus tydelig hvem som først og fremst står bak slik forfølgelse, da han sa følgende til en av de «sju menigheter»: «Djevelen kommer til å kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal settes på prøve.» (Åpenbaringen 1: 1; 2: 10) Og hva er det så Djevelen tar sikte på når han forfølger Jehovas vitner?
5. Hva er Djevelens siktemål når han fører forfølgelse over Jehovas tjenere?
5 Satans siktemål når han fører trengsel og forfølgelse over Jehovas tjenere, er å tvinge dem til å svikte sin tro. Han ønsker å ødelegge det dyrebare forhold de står i til sin himmelske Far. Allerede da synden ble innført, forutsa Jehova Gud at det skulle være fiendskap mellom «slangen» og Guds symbolske ’kvinne’ og mellom de respektive parters avkom eller ætt. (1. Mosebok 3: 14, 15) Jesus slo urokkelig fast at slangen er Satan, og sa til sine forfølgere at de hadde «djevelen til far» og dermed hørte til motstanderens avkom eller «ætt». (Johannes 8: 31—59) Nå i de «siste dager» er Djevelens tid kort og hans vrede stor. (2. Timoteus 3: 1—5; Åpenbaringen 12: 7—17) Fiendskapet mellom ’ættene’ vedvarer derfor, og alle på jorden må til slutt ta standpunkt enten for den ætt som tilhører Gud, eller for den ætt som tilhører Djevelen. (Se 1. Johannes 3: 10.) Et menneske som trofast tjener Jehova Gud, er derfor gjenstand for forfølgelse eller kommer til å bli det. Det vil Satan Djevelen sørge for. — 2. Timoteus 3: 12.
6. Hvilket stort stridsspørsmål har Satan reist, og hva har han reist tvil om i forbindelse med menneskene?
6 Satan har reist et stridsspørsmål som gjelder det universelle overherredømme, og han har reist tvil om hvorvidt mennesker kan bevare sin troskap når de blir satt på prøve. Det var for eksempel troskap mot Gud som var sakens kjerne da Satan satte i gang forfølgelse mot Job, som måtte tåle at også hans hustru og tre «trøstere» bevisst eller ubevisst tjente Djevelens hensikt. (Job 1: 8 til 2: 9; 16: 2; 19: 22, 28) Det som skjedde i forbindelse med Job, viser tydelig at Djevelen utfordret Jehova og påstod at ikke noe menneske ville bevare sin troskap mot Gud hvis Satan fikk lov til å prøve vedkommende. Djevelen forfølger derfor Jehovas vitner i den hensikt å knekke deres troskap og bevise at han har rett i sin påstand.
7. Hva er nok til å besudle et kristent menneskes tro, men hvordan reagerte Jesus da han bli fristet i denne henseende?
7 Satan vet at en eneste «tilbedelseshandling» overfor ham er nok til å besudle et kristent menneskes tro og støtte Djevelens utfordrende påstand om at menneskene ikke ville bevare sin trofasthet mot Gud under prøver eller forfølgelse. Hva var det Djevelen sa da han viste Jesus «alle verdens riker og deres herlighet»? Jo, denne ledende forfølgeren sa: «Alle disse ting vil jeg gi deg hvis du faller ned og foretar en tilbedelseshandling overfor meg.» Men Jesus avviste ham uten å vakle og støttet derved den sanne tilbedelse og Jehovas side i spørsmålet om det universelle overherredømme, samtidig som det ble bevist at Djevelen er en løgner. — Matteus 4: 8—11, NW.
8, 9. a) Hvordan viste de første kristne at de ikke ville foreta en eneste «tilbedelseshandling» overfor Satan? b) Hvordan er noen av de kristne nå i det 20. århundre blitt prøvd på lignende måte, og hvilket standpunkt har de tatt?
8 Hvor passende var det derfor ikke at trofaste kristne i fortiden nektet å foreta en eneste «tilbedelseshandling» som ville ha støttet Satans side i det store stridsspørsmålet! Lojale Kristi etterfølgere nektet å brenne røkelse til ære for den romerske keiseren selv om det kostet dem livet. Angående dette skriver Daniel P. Mannix: «Det var svært få av de kristne som fornektet sin tro, enda det var anbrakt et alter som det brant en ild på, på selve arenaen for å gjøre det lettere for dem. Det eneste en fange trengte å gjøre, var å strø litt røkelse på ilden. Han fikk da et skriftlig bevis for at han hadde ofret, og ble sloppet fri. Det ble også nøye forklart for ham at han ikke tilbad keiseren, men bare erkjente at keiseren som overhode for den romerske stat var guddommelig. Likevel var det nesten ingen kristne som benyttet seg av denne anledningen til å unnslippe.» (Those About to Die, side 137) En eneste «tilbedelseshandling» av denne art ville ha vært nok til å tilfredsstille Satan.
9 Noen av de kristne i det 20. århundre er blitt prøvd på tilsvarende måte. Fra det øyeblikk Jehovas vitner ble arrestert og kastet i nazistenes konsentrasjonsleirer, og gang på gang mens de satt i disse leirene, ble det gjort forsøk på å tvinge dem til å fornekte Jehova og avstå fra å ha videre kontakt med hans folk. I denne hensikt formulerte nazistene en erklæring som vitnene skulle undertegne mot å få friheten tilbake. Det eneste som ble krevd, var deres underskrift. Men det var få vitner som undertegnet denne erklæringen.
10. Hvorfor er det uforstandig å inngå et mindre kompromiss i håp om å oppnå frihet til å forkynne?
10 Vi er nå klar over Satans hensikt med å føre forfølgelse over Jehovas vitner. Måtte vi derfor aldri gi etter for noen djevelsk fristelse til å inngå kompromiss for å unngå vanskeligheter. La oss ikke et øyeblikk besnære av den feilaktige tanke at et tilsynelatende lite kompromiss i en fart kan gi oss frihet til å ta del i forkynnelsesarbeidet. Ethvert kompromiss i forbindelse med vår lojalitet kan bety at vi faller fullstendig. (Jevnfør Matteus 13: 21; Galaterne 6: 12.) Hvis et kompromiss utgjør «en tilbedelseshandling», er vi ikke lenger skikket til å representere Jehovas rikes interesser. Vi kan være sikre på at et eneste brudd på vår troskap ville fryde Djevelen, og selvfølgelig ønsker vi ikke å gjøre ham lykkelig. Derimot prøver vi å glede Jehovas hjerte ved å bevare vår ulastelighet og derved gjøre det mulig for ham å svare den som mer enn noen annen håner ham. — Ordspråkene 27: 11, EN.
Hvorfor Jehova tillater forfølgelse
11. Hva er den viktigste grunnen til at Jehova tillater at hans folk blir forfulgt?
11 Vår himmelske Far kunne forhindre at hans folk ble forfulgt. Men han velger å la det skje, og når vi kjenner grunnen til dette, vil det hjelpe oss til å være lykkelige til tross for forfølgelsen. Den viktigste grunnen til at han tillater forfølgelse, har å gjøre med stridsspørsmålet om det universelle overherredømme. Hvert enkelt Jehovas vitne som bevarer sin ulastelighet under prøvelser som er inspirert av Djevelen, beviser at Satan er en løgner, og at til og med ufullkomne mennesker kan være trofaste mot Gud selv om de blir hardt prøvd eller forfulgt. Lojale mennesker stiller seg på Guds side i stridsspørsmålet og støtter Jehovas rett til å herske som universets Overherre. Hvilken glede er det ikke å være med på å bevise at «han hersker suverent»! — Salme 47: 10, Today’s English Version.
12, 13. Hvilken annen grunn har Jehova til å tillate at de kristne blir forfulgt, og hvem av dem vil få en varig plass i Guds ordning?
12 Jehova tillater også forfølgelse i den hensikt å prøve lojaliteten til dem som har innviet seg til ham. Han har ført sammen «et folk som er Guds eiendom» for at disse åndssalvede menneskene skal «forkynne hans storverk». (1. Peter 2: 9) Gud er også i ferd med å ’ryste alle folkeslag’, slik at folkeslagenes «skatter» — mennesker som har Guds godkjennelse — kan bli ført inn i hans tilbedelses «hus» og fylle det med herlighet. (Haggai 2: 7; se også Sakarja 8: 23.) Derfor er det slik at både mennesker med et himmelsk håp og de som ser fram til evig liv på en paradisisk jord, er blitt innviede kristne og vitner for Jehova. — Lukas 23: 43; Åpenbaringen 7: 1—17.
13 Men hvem blant alle disse innviede kristne vil til slutt være med i den lovte ’nye himmel’ og ’nye jord’? (Åpenbaringen 21: 1) De kommer ikke alle sammen til å være med. (Salme 15: 1—5; Matteus 22: 14) Det blir ingen varig plass i Guds ordning for dem som viser seg å være troløse. Selv om Jehova ikke forårsaker forfølgelse, tillater han derfor at hans folk blir forfulgt for å sikte ut de troløse, mens han bevarer dem som har en utvilsom lojalitet og en helhjertet kjærlighet til Gud. (Matteus 22: 37, 38; 25: 31—33; 2. Korinter 13: 5) Måtte vi være blant dem som utholder forfølgelse i trofasthet og får det privilegium å tjene Jehova Gud ’i fromhet og rettferd alle sine dager’ — i all evighet. — Lukas 1: 68, 69, 74, 75.
Hvorfor vi kan være lykkelige trass i forfølgelse
14. Hvilken spesiell grunn oppgav Jesus til at vi kan være lykkelige trass i forfølgelse?
14 Jesus Kristus henviste uttrykkelig til håpet om Riket da han sa: «Salige [lykkelige, NW] er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.» (Matteus 5: 10) Ja, den storslagne belønning som venter Jesu salvede etterfølgere når de trofast holder ut under forfølgelse, består i at de får være sammen med Kristus i det himmelske rike. (Lukas 12: 32; Åpenbaringen 2: 10; 14: 1; 20: 6) De trofaste vitner for Jehova som har et jordisk håp, har også strålende framtidsutsikter — evig liv på en paradisisk jord. (Lukas 23: 43; Johannes 10: 16; 17: 3; Åpenbaringen 7: 9, 10, 14) Så sant vi bevarer håpet om Riket i våre tanker, kan vi derfor være lykkelige selv om vi blir forfulgt. — Romerne 12: 12.
15. Hvordan er Jehovas suverenitet knyttet til Riket, og hvilken forbindelse er det mellom dette og det at vi kan være lykkelige selv om vi blir forfulgt?
15 Jehovas universelle overherredømme er uløselig knyttet til Riket, for Riket er det middel Jehova vil benytte for å herliggjøre sitt hellige navn. Som Jehovas trofaste vitner og Rikets forkynnere taler vi til forsvar for hans overherredømme, og derved har vi en ytterligere grunn til å være lykkelige selv om vi blir forfulgt. (Jesaja 43: 10—12; Matteus 6: 9, 10) Måtte vi derfor med Guds hjelp bevare vår ulastelighet overfor Gud og derved bevise at Djevelen er en løgner som ikke har dekning for sin påstand om at ikke noe menneske vil bevare sin trofasthet mot Jehova under prøvelser. (Job 27: 5) Hvor lykkelige kan ikke alle forfulgte kristne være når de kjemper på Jehovas side i det store stridsspørsmålet! — Se Apostlenes gjerninger 4: 24.
16. Hvorfor er det slik at en ren samvittighet bidrar til at vi kan være lykkelige selv om vi blir forfulgt?
16 En ren samvittighet bidrar også til at lojale Rikets forkynnere kan være lykkelige selv om de blir forfulgt. En som regner seg for å være en kristen, vil sannsynligvis føle skam og gremmelse hvis han må lide for noe galt han har gjort, men en som lider for rettferdighetens sak som et trofast vitne for Jehova og en trofast etterfølger av Jesus Kristus, kan med god grunn glede seg. Jesu apostler ble jo pisket, men likevel står det at «de forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld». (Apostlenes gjerninger 5: 40, 41) Da Paulus og Silas ble slått og fengslet i Filippi, ble heller ikke de nedtrykt eller rammet av samvittighetskvaler som om de skulle ha gjort noe galt. Nei, ved midnattstid holdt de «bønn og sang lovsanger til Gud». (Apostlenes gjerninger 16: 22—25) Et vitne for Jehova må aldri oppføre seg slik at han må bli straffet og muligens ha dårlig samvittighet fordi han er skyldig i mord, tyveri eller en annen ugjerning eller i å ha blandet seg bort i andres saker, men han kan være lykkelig hvis han lider for rettferdighetens skyld. — 1. Peter 2: 11, 12; 3: 13, 14; 4: 15, 16.
17. Hva vil i særlig grad bidra til å gjøre oss lykkelige når vi blir forfulgt fordi vi støtter Riket?
17 Det at vi behager Jehova og herliggjør ham, vil i særlig grad bidra til å gjøre oss lykkelige når vi blir forfulgt fordi vi støtter Riket. Selv når vi blir utsatt for de mest ekstreme trengsler, er vi nødt til å ’leve slik at vi er Gud til behag’ hvis vi skal kunne fortsette å glede oss over å være Jehovas tjenere. (1. Tessaloniker 4: 1) Når vi lider som kristne, bør vi dessuten «prise Gud for dette navn». Tenk på dette! Når vi utholder forfølgelse i trofasthet, oppnår vi ikke bare å behage Jehova, men også å «prise Gud». (1. Peter 4: 16) For en oppmuntrende spore dette er til modig å utholde forfølgelse!
Gå stadig framover i trofasthet
18. Hva bør Jehovas vitner være fast besluttet på?
18 Det er derfor tydelig at Jehovas vitner har gode grunner til å være lykkelige selv om de blir forfulgt. La oss da med Guds hjelp være like besluttsomme som salmisten David da han sa: «Jeg for min del vil vandre i min ulastelighet.» — Salme 26: 11, NW.
19. Hvilke spørsmål bør vi også drøfte?
19 Som trofaste kristne kan vi være lykkelige trass i forfølgelse fordi vi vet hvilket formål Djevelen har med å føre slike trengsler over oss. Vi forstår også hvorfor Jehova Gud tillater at hans folk blir forfulgt. Men hva kan vi gjøre for å forberede oss på forfølgelse selv om vi har disse grunner til å være lykkelige under slike omstendigheter? Og hvordan kan vi vise utholdenhet når vi blir utsatt for intens eller voldelig forfølgelse?
Repetisjonsspørsmål
□ Hva tar Djevelen sikte på når han fører forfølgelse over Jehovas vitner?
□ Hvilket stort stridsspørsmål har Satan reist, og hva har han reist tvil om i forbindelse med menneskene?
□ Hvorfor tillater Jehova at hans folk blir forfulgt?
□ Hvilken spesiell grunn oppgav Jesus til at vi kan være lykkelige når vi blir «forfulgt for rettferdighets skyld»?
□ Hva bidrar til å gjøre oss lykkelige når vi blir forfulgt fordi vi er Jehovas tjenere?
[Bilde på side 15]
Da Jesus ble fristet nektet han å foreta en tilbedelseshandling overfor Satan
[Bilde på side 16]
Håpet om Riket gir oss god grunn til å være lykkelige trass i forfølgelse