Jehova blir hånt ved at hans salvede vitner blir utsatt for babylonisk fiendskap

«Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg!» — Ordspr. 27: 11.

 1, 2. a) Hvem er det som blir hånt, av hvem blir han hånt, og på hvilken måte? b) Hva vil vi nå rette oppmerksomheten mot for å vise hvilken parallell det er mellom de opplevelser som fortidens Job hadde, og de opplevelser som de Job-lignende vitner i vår tid har?

I LIKHET med den onde kong Sankerib i det gamle Assyria håner Satan i vår tid den sanne Gud, Jehova, ved å tale nedsettende om hans vitner. (Es. 37: 21—33) Ved at de Job-lignende salvede vitner holder ut det babyloniske fiendskap som de blir utsatt for, sørger de for at Jehova ’kan svare den [Satan] som håner ham’. (Ordspr. 27: 11) De må tåle mye hån og spott når de forsvarer Jehova som den høyeste Gud. «Det er som om mine bein ble knust, når mine fiender håner meg, idet de hele dagen sier til meg: Hvor er din Gud?» — Sl. 42: 11.

² For å vise hvor nøyaktig de opplevelser som vår tids Jehovas vitner har, svarer til de opplevelser som fortidens Job hadde, vil vi nå rette oppmerksomheten mot forskjellige tilfelle da presteskapet har utsatt de salvede vitner for babylonisk fiendskap. Vi vil gjøre det ved i tur og orden å ta for oss de taler som Jobs «venner» holdt, og vise hvordan kristenhetens presteskap har fulgt det eksempel som disse Satans representanter satte, og på en måte sagt sibbolet i stedet for sjibbolet. (Dom. 12: 6) En vil legge merke til at presteskapets uttalelser har den samme fiendtlige klang som Elifas’, Sofars og Bildads uttalelser hadde. Presteskapet fortsetter å stemple de Job-lignende salvede vitner som verdens største syndere i religiøs henseende, som en bør «sky som pesten». — Job 22: 5.

Falske anklager om vranglære

 3. Hvilken anklage om vranglære har presteskapet rettet mot de salvede?

³ I likhet med Elifas hevder presteskapet at det er de som i religiøs henseende er urene, synderne, vranglærerne, som fører hån over seg selv og blir straffet av Gud. (Job 4: 2—8) i en stor katolsk avis i De forente stater kom en romersk-katolsk prest med en kraftig fordømmelse av Jehovas vitners bibelselskap.

«Ettersom bibelselskapet forkaster tanken om den hellige treenighet, erstatter det i sin oversettelse [New World Translation of the Christian Greek Scriptures, 1950] uttrykket ’Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd’, som ofte [én gang] blir brukt i King James Version, med ’ånden og vannet og blodet’. (1 Joh. 5: 7) . . . Hvor svakt grunnlag sekten står på når den antar ordet Jehova som en del av sitt navn, framgår av det Catholic Biblical Encyclopedia sier om dette ordet.»a (Opplysningene i klammer satt inn av oss)

 4, 5. Hvordan har vitnene forsvart a) sin bibeloversettelse og b) sin bruk av navnet Jehova? c) Hvilken likhet er det mellom dette og det som står i Job 6: 10?

⁴ I likhet med Job forsvarer vår tids vitner ikke bare seg selv, men de forsvarer også Jehova som den høyeste Gud. De sier: «Jeg har ikke fornektet den Helliges ord.» (Job 6: 10) I sitt blad The Watchtower for 1. desember 1950 (sidene 469—474) skrev Jehovas vitner et seks siders åpent brev datert 11. oktober samme år, som svar på den katolske prestens beskyldninger. Det ble der holdt fram overveldende beviser for at Jehovas vitner ikke gjengir Bibelens grunntekst feilaktig i sin bibeloversettelse, New World Translation, men at de på en ærlig måte gjengir meningen i den opprinnelige tekst.

«New World Translation har ikke forandret noen del av den greske tekst, ikke engang 1 Johannes 5: 7, som i Deres artikkel blir sitert som et eksempel på at Jehovas vitners lære er i strid med treenighetslæren. . . . Dette er en bokstavelig oversettelse av den greske tekst av den ovennevnte jesuitten Augustinus Merk . . . det er også en bokstavelig oversettelse av den greske tekst av en annen romersk-katolsk lærd, jesuitten Joseph M. Bover . . . Det vatikanske manuskript nr. 1209 fra begynnelsen av det fjerde århundre inneholder ikke disse ordene, men stempler dem som uekte.»

Det ble således slått fast at New World Translation er pålitelig, og at det var falske anklager som ble rettet mot de salvede vitner.

⁵ I dette brevet i The Watchtower forsvarte Jehovas vitner også den måten de bruker «Jehova» på:

«Hvorfor bruker så New World Translation navnet Jehova 237 ganger i selve teksten? Blir det gjort på et ’svakt grunnlag’, som De antyder? Nei. . . . Den henviser ikke bare til de 19 hebraiske oversettelsene, men også til oversettelser av ’Det nye testamente’ på 38 språk foruten engelsk og hebraisk, hvor oversetterne bruker en dialektform av det hebraiske tetragrammet [de hebraiske bokstaver som står for det guddommelige navn].»

Deretter nevnte The Watchtower en lang rekke katolske autoriteter som i århundrenes løp har brukt navnet Jehova, for eksempel kardinal Thomas de Vio Cajetanus, som brukte det i sin Commentary on the Pentateuch. Hvem er det altså som gir en gal framstilling av tingene — det katolske presteskap eller Jehovas vitner? Det må leserne selv avgjøre.

Demonisk innflytelse

 6. Hvilken parallell finner vi i vår tid til det som sies i Job 4: 15?

⁶ Helt fra det gamle Babylons tid har religiøse ledere i likhet med Elifas vært under de usynlige ånders eller demoners innflytelse, og de har basert sin tro på følelser i stedet for på Bibelen. (Job 4: 12—17) Et medlem av en av pinsebevegelsens sekter kom nylig med et følelsesmessig utbrudd mot Jehovas vitner og de som kommer sammen med dem, og viste fullstendig ringeakt for deres bibelkunnskap.

«Jeg skulle ønske at alle i Selskapet Vakttårnet, de over en og en halv million forkynnere og de over 50 millioner tilhengere som er blitt utsatt for hjernevask, kunne føle det jeg føler, og ane det jeg aner. . . . Hvis de kan utføre det [sitt verdensomfattende arbeid] ved hjelp av en kraft som ikke er fra Gud, hva kan da ikke vi gjøre hvis vi blir salvet ved Guds ånd . . . Jeg vil at dere skal be med oss: ’Herre, finn Rikets saler og utgyt din ånd til de er blitt fylt. Riv dem opp. . . . Rist dem som de aldri før er blitt ristet!’»b (Uthevet av oss)

Slike religionsutøvere «føler» og «aner» noe usynlig og uforklarlig. Hva har så det ført til? Jo, de oppmuntrer til vold og fiendskap. «Riv» og «rist», sier de. Men Jesus sa: «Du skal elske din neste som deg selv.» — Matt. 22: 39.

Foraktet for sin lydighet

 7. Hvilken parallell finner vi til det som sies i Job 4: 18?

⁷ De Elifas-lignende religiøse ledere gleder seg over at de ikke er avhengige av Gud og Kristus. (Ordspr. 3: 5) De trekker den slutning at Gud ikke legger merke til hvorvidt hans tjenere er lydige og trofaste mot ham. (Job 4: 18; Matt. 17: 12, 13; 24: 45) En tysk religiøs skribent går i rette med Jehovas vitner fordi de alle tror det samme og i ett og alt følger sin organisasjons veiledning. (Es. 55: 8; Ordspr. 12: 15) Han skriver:

«Organisasjonens [Jehovas vitners] medlemmer er forpliktet til å vise ubetinget lydighet. Dette innbefatter at de er forpliktet til å godta Guds Ord utelukkende slik det blir fortolket i de publikasjonene som kommer fra Brooklyn. Selskapet Vakttårnet har guddommelig autoritet og har følgelig også monopol på sannheten og på den rette forkynnelse av evangeliet. Det er forbudt å ta til seg føde fra andre kilder og å tenke sine egne tanker.»c (Uthevet av oss)

 8. Hvordan har vitnene svart på slike anklager?

⁸ Som svar stiller Jehovas vitner sin kilde til åndelig velstand og enhet opp mot det «bord» som presteskapet i sin «uavhengighet» dekker med dårlige åndelige retter.

«Hvilken ortodoks religiøs organisasjon er det i kristenheten som tilveiebringer ny åndelig mat for denne kritiske tiden? Tilbyr ikke de ortodokse kirkesamfunnene fremdeles de samme tørre skolmene, kommer de ikke fremdeles med de samme århundregamle læresetningene, mens de enstonig og om og om igjen gjentar sine få grunnlærdommer, som de har lånt fra hedendommen? Det er virkelig slik at ’deres religion er en parodi, bare tradisjoner som de har lært seg utenat’. (Es. 29: 13, Mo) De liberale kirker har framsatt nye lærdommer som skal passe bedre til tiden, men deres nye tilbud passer ikke til evangelieforkynnelse. I stedet underminerer de Bibelens autoritet ved å forkaste den som myter og legender, som noe som i beste fall bare er god litteratur, og de tilbyr vitenskap og utviklingslære, psykologi og psykiatri i et forsøk på å være populære i en materialistisk sivilisasjon. Gud sier rett ut at kristenhetens ’bord er fulle av vemmelig spy’. [Es. 28: 8] En sterk åndelig hunger rår blant dem. For en kontrast det er mellom den tilstand deres tilhengere befinner seg i, og den Jehovas vitner befinner seg i!»d

La bare det «uavhengige» presteskap gjøre seg til talsmann for noe som fører til åndelig anarki! Jehovas forente vitner vil ikke desto mindre fortsette å holde seg til sitt ’vintre’ og sin kanal. — Joh. 15: 5, 6.

Spottet av sekteriske tradisjonstilhengere

 9. Hvordan er vitnene blitt spottet i samsvar med Job 8: 8?

⁹ Det er en kjent sak at mange medlemmer av presteskapet, vår tids «lovløshetens menneske», hevder at de er rett-troende, og i likhet med Bildad holder de fast ved de ’framfarne slekters’ og ’fedrenes’ babyloniske lære. (Job 8: 8) De holder seg til sine babyloniske tradisjoner og ser ned på Jehovas vitner, som holder fast ved Bibelens rene lære. Se hva et jesuittisk tidsskrift sa angående Jehovas vitner da disse kom sammen til et internasjonalt stevne.

«Det [Jehovas vitners stevne] var en imponerende demonstrasjon av hvilket grep den primitive — og fordervede — religion har på enfoldige sinn i en tid da det er stor forvirring blant menneskene. Det var også en tilkjennegivelse av hvilken makt noen få meninger som blir sterkt framholdt, har.»e (Uthevet av oss)

10. Hvordan har de Job-lignende kristne svart?

¹⁰ Det følgende er et svar som de Job-lignende salvede har gitt på presteskapets spottende bemerkninger om at de forkaster tradisjoner:

«Ved å sette gammelt hedenskap eller moderne filosofi i stedet for de sannheter som finnes i Bibelen, har kristenhetens religioner vist seg å være et sidestykke til det frafalne Israel, som bekjente seg for å være Jehovas folk: «En okse kjenner sin eiermann, og et asen sin herres krybbe; Israel kjenner intet, mitt folk forstår intet.» (Es. 1: 3) De utsetter seg for en sviende fordømmelse, og når de får den, skriker de opp om intoleranse. Men sier ikke Gud selv her at de har mindre forstand enn en okse og et asen?»f

Disse tradisjonsbundne, sekteriske religionsutøverne hevder at Jehovas vitners religion er ’primitiv’ og ’fordervet’, mens den i virkeligheten er basert på Bibelen og først og fremst dreier seg om å forsvare Jehova som den høyeste Gud. (Job 8: 3) Ja, de stempler de salvedes «barn» eller de som kommer sammen med dem, som «syndere» («enfoldige») som har «gjort opprør» (’fordervet religion’) mot tradisjonene i en tid da det hersker stor forvirring i verden, en forvirring som prestene for en stor del har skylden for. — Job 8: 4, 9, 10.

Foraktet fordi de søker nøyaktig bibelkunnskap

11. Nevn en uttalelse som er en parallell til uttalelsen i Job 11: 7.

¹¹ Mange av kristenhetens sekteriske ledere føler i likhet med Sofar at de blir avslørt av den «ordflom» eller nøyaktige bibelske veiledning som blir gitt av de Job-lignende vitnene. (Job 11: 2—4) De forakter dem fordi de ikke benytter seg av gamle oversettelser av Bibelen for å «finne bunn i Guds vesen», men i stedet benytter seg av nyere oversettelser. (Job 11: 5—8) Legg merke til hvordan en amerikansk sekt angriper Jehovas vitner i sitt tidsskrift:

«Men den mest bemerkelsesverdige av de ting som ’vitnene’ har gitt seg i kast med, er at de nå har påtatt seg å lage en ny bibel. Gjennom Nathan H. Knorr har de bekjentgjort at de skal utgi en ’ny oversettelse’ av Bibelen, idet de har innsett at de nåværende oversettelser ikke passer dem. . . . Når en lære blir . . . ualminnelig gudløs, trenger den en ’ny oversettelse’ av Bibelen. Det vil si, den trenger en annen ’bibel’. Den som Gud ga oss, er ikke god nok når en skal framsette den nye religion.»g

12. Nevn noen punkter fra vitnenes svar.

¹² En del av det svar som vitnene straks kom med, lyder slik:

«Hvilken bibel sikter De til med uttrykket ’den som Gud ga oss’? Når De i Deres tidsskrift siterer American Standard Revised Version, bruker De så visst ikke ’den som Gud ga oss’. Eller er De naiv nok til å tro at Gud virkelig ga oss den oversettelsen? Den bibel Gud ga oss, er den som er inspirert av ham, og som ble nedskrevet på hebraisk, arameisk og fellesgresk, som i vår tid praktisk talt er døde språk. Hvis det å lage en ’ny oversettelse’ på moderne språk og i samsvar med resultatene av den senere tids bibelforskning betyr å ’lage en ny bibel’, ’en annen «bibel»’, så si oss: Hva er grunnen til at den komitéen som oversatte American Standard Version, som Deres tidsskrift hovedsakelig siterer, i 1946 utga en revidert oversettelse av Det nye testamente og i nær framtid også vil utgi en revidert oversettelse av Det gamle testamente? Vil De anklage denne komitéen for å ’lage en ny bibel’? Er den blitt så ’ualminnelig gudløs’ at den trenger en ny oversettelse, slik at den kan framsette en ny religion?»h

La bare presteskapet tenke slik som Sofar tenkte, hvis det ønsker det. Jehovas vitner vil iallfall fortsette å søke etter å få stadig mer nøyaktig forståelse av Guds Ord.

Stemplet som «kjettere» på grunn av sitt syn på oppstandelsen

13. Sammenlign de salvedes og presteskapets syn på oppstandelsen.

¹³ Job trodde at det var det døde individ som skulle bli oppreist i oppstandelsen. (Job 14: 13, 14) Den større Job, Jesus Kristus, viste likeledes at det er den døde sjel som skal bli oppreist i oppstandelsen. (Joh. 11: 25; Matt. 12: 40; Ap. gj. 2: 25—35, NW) Bibelen taler aldri om at det er det døde legeme som skal oppstå. Fariseerne på Jesu tid trodde ikke desto mindre på ’legemets oppstandelse’.i Presteskapet i vår tid tror fremdeles på den ubibelske læren om legemets eller kjødets oppstandelse og sier derved sibbolet. En dosent i systematisk teologi ved et kalvinistisk seminar stempler vitnene som «kjettere» på grunn av deres syn på dette spørsmålet.

«I den kristne kirkes historie ble mennesker som lærte at det ikke er legemet som blir oppreist i ’oppstandelsen’, stemplet som kjettere. De eldste kirkefedre [i sin fotnote nevner han Polykarp, Justinus martyr, Tatianos, Theofilus, Atenagoras og Irenaeus] forsvarte iherdig læren om legemets oppstandelse (kjødets oppstandelse) som en lære som kjennetegner den kristne tro. . . . Jehovas vitner, som hevder at de utelukkende følger Bibelen, gjenoppliver i vår tid ikke desto mindre dette gamle kjetteri!»j (Uthevet av oss)

14, 15. a) Hvordan viste vitnene at presteskapets lære om oppstandelsen er fullstendig absurd? b) Hvem er det som i virkeligheten er «kjettere»? Begrunn svaret.

¹⁴ I Vakttårnet for 15. april 1963 ble det ut fra Bibelen gitt kraftige beviser for at hverken Jesus eller noen andre i oppstandelsen hadde med seg sine kjødelige legemer til himmelen, og det ble vist (sidene 179, 180) hvor absurd presteskapets oppfatning i denne forbindelse er.

«Sett at Jesus hadde sitt menneskelige legeme i himmelen. Ettersom de prestene som hevder at Jesus har sitt menneskelige legeme i himmelen, også lærer at han er Gud, ville det bety at vi visste hvordan Gud ser ut. Han ville da ha samme utseende som Jesus hadde da han var på jorden. Han ville kanskje være 1,80 meter høy, ha en slik nese som jødene har, kanskje ha skjegg, ha mannlige kjønnsorganer og kanskje veie om lag 90 kilo. . . . Hvis det var slik at Jesus hadde sitt menneskelige legeme i himmelen, måtte han også ha alle sine fordøyelsesorganer, innbefattet munnen og magen. Og hans trofaste disipler måtte også ha det da de kom til himmelen. . . . Tenk over hva dette ville bety! Hvis de som kom til himmelen, skulle ha menneskelige legemer, måtte det være toaletter i himmelen, både offentlige og private, noen for menn og noen for kvinner. Og Jesus, som prestene sier er Gud selv, måtte da og for bestandig ha brukt et toalett i himmelen, noe han aldri måtte gjøre i himmelen før han ble menneske! (1 Kong. 18: 27, NW) Dette må bli den logiske konsekvens av påstanden om at menneskelige legemer kommer til himmelen.»

¹⁵ Hvem er det så som i betraktning av det foregående er kjettere? Er det Jehovas vitner, som forsvarer Jehova som den høyeste Gud og viser at han er en ånd, høyt hevet over menneskene og fullstendig annerledes enn dem, eller er det kristenhetens presteskap med sine «eldste kirkefedre», som i virkeligheten hevder at den høyeste Gud er lik de små menneskene? (4 Mos. 23: 19) Den anklage om «kjetteri» som presteskapets medlemmer retter mot de Job-lignende vitner, faller tydeligvis tilbake på dem selv og viser at de i likhet med fariseerne er imot Bibelens sanne lære og følgelig er «kjettere». — Matt. 15: 3.

Menneskene blir rådet til å unngå vitnene

16. Hvilket råd er blitt gitt om at en bør unngå vitnene, og hvordan er dette en parallell til det som står i Job 15: 10?

¹⁶ Lederne for eldre religiøse sekter hevder at vitnenes kunnskap «bare er vind». (Job 15: 2—6) De mener at vår tids Job har fylt sitt sinn med altfor mye bibelkunnskap, og de inntar således samme standpunkt som Elifas gjorde. De fordømmer vitnene fordi de ikke vil lytte til eldre religiøse organisasjoner, som har mer erfaring. (Job 15: 7—10) Et jesuittisk tidsskrift i De forente stater kommer med følgende råd:

«Jehovas vitner er spesialister på sin egen spesielle måte. De vet i det store og hele mer om Bibelen enn de fleste katolikker. Ettersom de insisterer på å føre alle diskusjoner på et bibelsk grunnlag, vil en katolikk som kommer i snakk med dem, bli tvunget til å møte dem på deres betingelser. Det er nok så at vitnene forvrenger Bibelen, men en katolikk vil sannsynligvis ha en beklagelig mangel på bibelkunnskap og således stå i en ufordelaktig stilling. Det beste er derfor å råde uforberedte katolikker til å unngå dem, for de vil kunne utrette lite og kanskje sette sin egen tro i fare. Bare katolikker som har fått grundig opplæring, kan hevde seg i en diskusjon med dem.»k (Uthevet av oss)

Det er altså bare de ’gamle’ og ’gråhårete’ (Job 15: 10) innen den romersk-katolske kirke, de som er grunnfestet i babyloniske vedtekter, som bør diskutere religion med de salvede vitner.

Hevder at vitnene kommer til et brennende helvete

17. Hvordan har presteskapet protestert på vitnenes avsløring av læren om et brennende helvete?

¹⁷ De Bildad-lignende religiøse ledere i vår tid har en ubøyelig tro på den babyloniske lære om et helvete hvor menneskene pines, og de protesterer stadig mot at vitnene avslører deres ubibelske læresetninger. Vitnene har for eksempel påpekt at menneskene er sjeler, og at dyrene er sjeler, og at det går menneskene som det går dyrene. «Som den ene dør, så dør den andre.» (Pred. 3: 19—21) Når presteskapets medlemmer blir gjort oppmerksom på slike klare, bibelske uttalelser, sier de i likhet med Bildad: «Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øyne?» (Job 18: 3; 2 Pet. 2: 12) Se hva noen som lærer at sjelene pines i helvete, har å si:

«’Jehovas vitner’, i et antall av 70 000, har nettopp [1950] hatt et stevne i New York som vakte stor oppsikt. Deres [Selskapets president] Nathan H. Knorr har lovt dem ualminnelig interessante ting i ’nærmeste framtid’, blant annet en avskaffelse av helvete, slik det er omtalt i Bibelen. . . . Men de forstår ikke at tilbudet blir holdt fram for dem på et språk som er absolutt annerledes enn det språk Gud bruker. Gud sier til dem at det finnes et slikt sted som helvete, og det er ikke hades eller graven. Deres ledere sier til dem at et slikt sted ikke finnes. Dette er rett og slett gudsbespottelig og viser at ’vitnene’ har ’dyrets merke’. Gud sier at de ugudelige ’skal gå bort til evig straff’ (Matt. 25: 46, AS), men ’vitnene’ sier at det ikke finnes noe slikt sted. Men når de sier det, vil de komme dit!»l (Uthevet av oss; opplysningene i klammer satt inn av oss)

18. Hvilket svar offentliggjorde vitnene?

¹⁸ I sitt fire siders trykte svar sa vitnene blant annet:

«De fordømmer Dem selv med Deres ord. De sier: ’Tilbudet blir holdt fram for dem på et språk som er absolutt annerledes enn det språk Gud bruker.’ Hvordan kan det være tilfelle? New World Translation bruker ikke det gamle engelske ordet ’hell’ [helvete], men bruker de samme ordene som Gud ga oss i den opprinnelige bibel, nemlig hades, Gehenna og tartarus. Det er sannelig ikke å lage en ny bibel, en bibel som er annerledes enn den Gud ga oss, men det er å bruke nøyaktig det samme språk som Gud bruker. De er derfor på villspor når De hevder at dette er ’rett og slett gudsbespottelig’ og viser at vitnene har ’dyrets merke’. Jehovas vitner avskaffer ikke Gehenna, men fører det inn i Bibelen igjen, hvor det hører hjemme. . . . Jesus ga sine motstandere denne advarsel: ’Etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du fordømmes.’ (Matt. 12: 37) På grunn av Deres ord mot Jehovas vitner står Deres tidsskrift The Vindicator ikke rettferdiggjort, men fordømt framfor Gud og alle velvillige mennesker.»a

Leserne kan selv avgjøre hvem som har rett i spørsmålet om hvorvidt det finnes et brennende helvete.

Beskyldes for å være fantasifulle

19, 20. a) Hvilken sekt påsto at New World Translation er fantasifull, og på hvilken måte? b) Hvordan svarte vitnene?

¹⁹ De Sofar-lignende prester fortsetter å høre det de kaller «hånende tilrettevisning» fra de Job-lignende vitner. (Job 20: 3) De hevder fortsatt at vitnene er verdens største syndere i religiøs henseende. (Job 20: 5) I en lederartikkel i The Baptist Record ble New World Translation stemplet som fantasifull med følgende ord:

«Et annet eksempel på deres fantasifulle oversettelse . . . ’kors’ . . . utelatt til fordel for ’pel’. Det er absolutt ingen støtte for å bruke pel i stedet for kors.»b

²⁰ I The Watchtower for 15. november 1950 ga de salvede vitner et fem siders svar hvor de tilbakeviste hver eneste beskyldning som ble rettet mot New World Translation i The Baptist Record. De sa blant annet:

«Deres overskrift sier: ’Korset er ikke en pel,’ og i avsnitt 4 sier De at det er fantasifullt å bruke ’pel’ i stedet for ’kors’. . . . Hvis De ikke hadde vært så tåpelig å uttale Dem før De hadde undersøkt saken, men hadde skaffet Dem et eksemplar av New World Translation og lest hva som står på sidene 768—771 i tillegget angående Matteus 10: 38 og ’torturpelen’, ville De ha vært mer forsiktig i Deres uttalelser i Deres lederartikkel. De ville da ha fått vite at det torturredskap som grekerne kalte staurós og romerne crux, opprinnelig var bare en pel, uten noen som helst tverrbjelke. . . . Når De har lest Bibelen, har De tydeligvis unnlatt å tillegge det faktum noen betydning at apostelen Peter utelukkende omtaler det som et ’tre’ (Ap. gj. 5: 30; 10: 39; 1 Pet. 2: 24), og at apostelen Paulus også omtaler det som et ’tre’ i Apostlenes gjerninger 13: 29 og Galaterne 3: 13. Det er lett å påstå at det ikke var en enkel pel Jesus døde på, men i Deres lederartikkel finnes det ikke det minste bevis eller argument til støtte for Deres påstand om at New World Translation er fantasifull, uriktig og ubibelsk på dette punkt.»c

The Baptist Record ble oppfordret til å offentliggjøre dette svaret i sine spalter for å korrigere den feilaktige framstilling bladet hadde gitt av New World Translation og således rydde av veien misforståelser som kunne holde mennesker borte fra Bibelens sannhet. Hvordan var reaksjonen? Jo, presteskapet ble enda mer fiendtlig stemt overfor de Job-lignende vitner og hånte således Jehova.

Beskyldt for ’ondskap og misgjerninger’

21—23. a) Hvordan har presteskapet i virkeligheten sagt det samme som Elifas sa i Job 22: 5? b) Hva har vitnene svart?

²¹ Når Jehovas vitner av presteskapet blir beskyldt for ’ondskap og misgjeringer’, svarer de uredd på disse beskyldningene og avslører derved de ortodokse prester. Presteskapet sier i virkeligheten det samme som Elifas sa: «Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?» (Job 22: 5) I Home Messenger, et katolsk tidsskrift som kommer ut en gang i måneden i De forente stater, ble et slikt angrep rettet mot vitnene i nummeret for august 1955, i artikkelen «De kaller seg vitner for Jehova». Artikkelens forfatter kom med 35 løgner, usannheter og uriktige framstillinger i sitt forsøk på å bevise at vitnene er onde mennesker.

²² I bladet Awake! for 8. april 1956 (sidene 17, 18) ble vitnenes fulle svar gjengitt under overskriften «Hykleri av mennesker som taler løgner».d (1 Tim. 4: 1—3, NW) Noen utdrag av svaret vil vise hvor gement dette angrepet var.

«Artikkelen hevder videre at Jehovas vitner tror at ’Kristus svever omkring i luften’, og at de ventet at Kristus skulle komme synlig i 1874. I 1914, etter at det ikke hadde skjedd noe i 1874 og de også var blitt skuffet i 1914, ’forklarte de det ved å si at Kristus hadde kommet i 1914, men at hans komme var usynlig’. Sannheten er at Jehovas vitner helt fra begynnelsen av forsto at Kristi annet nærvær skulle være usynlig. . . . Leseren får så vite at ’vitnene har ved flere anledninger sittet i fengsel. Deres «dommer» Rutherford satt i fengsel da deres grunnlegger, «pastor» Charles Taze Russell, døde, i 1916’, og at han ble sendt i fengsel på grunn av oppvigleri og fordi han motarbeidet utskrivningen til militærtjeneste. Det er imidlertid noe som alle vet, at De forente stater ikke hadde noen lov om oppvigleri eller om utskrivning til militærtjeneste i 1916. Sannheten er at dommer Rutherford ikke ble dømt før i 1918, over et og et halvt år etter pastor Russells død, og at dommen senere ble omgjort i retten og stemplet som urettferdig.»

²³ Hvem er det så som i virkeligheten gjør seg skyldig i ’ondskap og misgjerninger’, i betraktning av at kristenhetens hyrder farer med løgn? Er det noe rart at forbrytelsene blant menneskene i kristenheten øker i takt med tallet på dem som går i kirken?

De frafalne oppfordrer menneskene til «å lese i stjernene»

24, 25. a) Nevn et eksempel som viser at religiøse mennesker i vår tid i likhet med Bildad tyr til stjernetydning for å bli kjent med framtiden. b) Nevn noen punkter i Jehovas tjeneres svar.

²⁴ I likhet med Bildad i fortiden ser de religiøse ledere tingene fra et menneskelig synspunkt og mener at det er nytteløst for et menneske å prøve å være rettferdig eller ren i Guds øyne. (Job 25: 4) De mener at de Job-lignende salvede ikke bør holde seg atskilt fra verden eller bestrebe seg på å bevare sin ulastelighet overfor Jehova. (2 Kor. 6: 17; 7: 1; 1 Pet. 1: 15, 16) Bildad viste dessuten at han var tilhenger av babylonisk religion, ved at han satte menneskenes virksomhet i forbindelse med stjernenes bevegelser. (Job 25: 5) Det ser også ut til at de frafalne kristne i vår tid foretrekker babylonisk astrologi, det som «står skrevet i stjernene», framfor det Bibelen sier. Legg merke til hva de sier angående Jehovas vitner:

«[Jeg] så en prest skubbe til et Vakttårn-vitne og utbryte: ’Din fordømte militærnekter!’ . . . Vi sperret dem inne i fengsler på grunn av deres syn på militærtjenesten og fordi de så hårdnakket nektet å la seg utskrive. . . . Vi skjelte dem ut offentlig på grunn av deres holdning overfor det amerikanske flagg og amerikanske tradisjoner. Vi leste dem teksten for deres motstand mot blodoverføringer. . . . Vi prekte mot dem og advarte våre folk mot dem. . . . Jeg har ikke stilt noe horoskop i denne forbindelse, men ettersom disse forunderlige Vitner er her for å bli, kan jeg bare håpe at det står skrevet i stjernene at de også kommer til å tillempe sitt utrolige standpunkt når det gjelder å hilse det amerikanske flagg, samarbeide med myndighetene og respektere andre kirkesamfunn . . .»e (Uthevet av oss)

²⁵ I Vakttårnet for 1958, sidene 277, 278, offentliggjorde Jehovas vitner sitt svar på denne uttalelsen om at stjernene viser hva som skal skje i framtiden. Det het blant annet:

«Trass i at Jehovas folk i løpet av de senere år har vært utsatt for motstand og forfølgelse, har de ikke latt seg rokke fra Guds sannhet, og det finnes følgelig ikke den minste grunn til å tro at de i framtiden vil slutte med å rette seg etter hans rettferdige krav. Med hensyn til hvilken handlemåte Jehovas vitner kommer til å følge i framtiden, så er ikke det noe som ’står skrevet i stjernene’; en kan ikke finne ut hva de kommer til å gjøre, ved å betrakte den stjernehimmel som Jehova har skapt. Det er i virkeligheten i direkte motstrid med Guds Ord å forsøke å forutsi begivenheter ved å lese i stjernene eller å sette lit til stjernenes formentlige ’innvirkning’. Vi henvender oss ikke til den synlige himmelhvelvings stjerner for å få opplysning om framtiden, men til Gud i himlenes himmel.» — Se Esaias 47: 1, 12.

De frafalne unnlater å bruke Guds navn

26, 27. a) Hvilken handlemåte følger de frafalne kristne når det gjelder bruken av Guds navn? b) Hvordan har de salvede forsvart bruken av Jehovas navn?

²⁶ Som det allerede har vært nevnt, har religiøse ledere som er påvirket av babylonisk religion, til alle tider unnlatt å omtale Gud ved hans personlige navn, som i vår tid ofte blir uttalt Jehova. Dette var tilfelle når det gjaldt Jobs tre formentlige trøstere, det var tilfelle når det gjaldt de jødiske sekt-tilhengere på Jesu tid, og det er i høyeste grad tilfelle når det gjelder «lovløshetens menneske», kristenhetens presteskap, nå i de siste dager. Frafalne religiøse ledere har øvd babylonisk press på mennesker som har oversatt Bibelen, og har fått dem til å fjerne Guds navn i sine oversettelser. Legg merke til hvordan en professor ved et presbyteriansk seminar kom med et uredelig angrep på Jehovas vitner. Han påsto at de var inkonsekvente i sine forsøk på å gjeninnføre Guds navn i sin New World Translation of the Christian Greek Scriptures. Han anklaget dem for å støtte den «arianske teologi» (som forkaster treenighetslæren), og hevdet at deres oversettelse er farget av deres syn på treenighetslæren, ettersom de gjeninnfører Jehova i noen skriftsteder hvor det greske ordet kýrios (Herre) forekommer uten bestemt artikkel, mens de ikke gjør det i andre skriftsteder.

²⁷ Jehovas vitner offentliggjorde et tre siders svar på dette angrepet.

«I betraktning av dette undres vi på hvorfor denne læreren ved Princeton teologiske seminar bare siterte en del av det som står på side 9 i forordet, og ikke også siterte de ovennevnte opplysninger i forordet, som viser hvordan oversetterne avgjorde hvorvidt det var på sin plass å gjeninnføre det guddommelige navn i de kristne skrifter. . . . New World Translation er konsekvent, og den bryter ikke noen regel som er nevnt i forordet, når den gjengir uttrykket i 1 Korintierne 12: 3 og Filippenserne 2: 11 med ’Jesus er Herre’, ikke ’Jesus er Jehova’. Oversetterne kan derfor ikke anklages for å være påvirket av den arianske teologi, som forkaster treenighetslæren. . . . Det er meget lett for en av kristenhetens teologer som støtter treenighetslæren, å kritisere en bibeloversettelse som ikke stemmer overens med hans syn. Men når han gjør det ved å skjule hvilket grunnlag den kritiserte oversettelse har for sin konsekvente gjengivelse, er han da fair og saklig?»f

Dette er enda et eksempel på hvordan de våkne, Job-lignende salvede avslører utøverne av babylonisk religion, som fornekter Jehova som den høyeste Gud. — Job 6: 10.

Anglikansk biskop innrømmer at Gud har et navn

28. Hvilken innrømmelse kommer en anglikansk biskop med i forbindelse med Guds navn?

²⁸ En anglikansk biskop innrømmer at det har vært galt av presteskapet å følge den babyloniske skikk å unnlate å bruke Guds personlige navn og utelate det i forskjellige oversettelser av Bibelen. Han skriver:

«Hvis Gud ikke hadde noe egennavn, et navn som var av mer personlig karakter enn det ubestemmelige navnet Gud, ville vi ikke ha noen grunn til å vente at han skulle elske oss og kreve at vi skulle elske ham igjen. Hvis det ble sagt til oss at vi må elske Gud, kunne vi ikke gjøre noe bedre enn å late som vi elsker ham. . . . Gud åpenbarte seg for Israel som en person ved hjelp av sitt egennavn, Jahve. (2 Mos. 3: 15) Bare i Salmene forekommer navnet Jahve om lag 665 ganger. . . . Det er allerede blitt nevnt at ordet Jehova forekommer bare fire ganger i den autoriserte engelske oversettelsen av 1611 og i den reviderte engelske oversettelsen av 1885, og det i tilfelle hvor det av en eller annen grunn ville ha vært vanskelig å utelate navnet. Men i den reviderte standardoversettelse av 1952 forekommer ikke ordet Jehova i det hele tatt. . . . Jeg har aldri hatt den fornøyelse å treffe et medlem av den entusiastiske sekten som kalles Jehovas vitner. . . . Det ser ut til at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet.’ Og jeg kan forstå at de viser avsky for den reviderte standardoversettelse og dem som har laget den.»g (Uthevet av ham)

Legg merke til at biskopen går mildt i rette med Jehovas vitner og mener at de har ’nidkjærhet uten skjønnsomhet’, trass i at de hadde rett når de gjennomførte bruken av Guds navn i sin bibeloversettelse.

Jehova støtter sine salvede

29, 30. a) Hva er blitt vist ved de ordskiftene som her har vært nevnt? b) Hva kan sies om presteskapets innlegg i disse ordskiftene? c) Hvordan har Jehova selv tilkjennegitt hvem som har gjort det som er rett?

²⁹ De ordskifter som her har vært nevnt viser at det er en tydelig parallell mellom det drama som ble utspilt på Jobs tid, og det drama som blir utspilt i vår tid i forbindelse med Jehovas vitner. (1 Kor. 4: 9) I hvert eneste tilfelle har Satans representanter, som er påvirket av babylonisk religion, kommet med løgner eller halve sannheter, skjult kjensgjerningene, bakvasket vitnene, latt seg rive med av sine følelser eller henvist til astrologi, og de har ved sine argumenter vist at de er temmelig uvitende når det gjelder Bibelen. De Job-lignende vitner derimot har i sine svar holdt seg nøye til kjensgjerningene, vist selvbeherskelse og lagt kristen kjærlighet for dagen, og de har ved sine argumenter vist at de har grundig og nøyaktig kunnskap om Bibelen og alltid er rede til å forsvare Bibelens sannhet og Jehova som den høyeste Gud. På bakgrunn av dette er det lett å forstå hvorfor mange prester synes det er lettere å forstå de argumenter som ble framholdt av Jobs motstandere, enn de argumenter som ble framholdt av Job selv. En autoritet sier: «Ordene til hans [Jobs] venner . . . er mer antagelige enn mange av Jobs lite veloverveide uttalelser.»h

³⁰ Det er tydelig at de som er påvirket av babylonisk tenkemåte, bare kan si sibbolet og ikke klarer å si sjibbolet. De kan bare forstå den frafalne religions lære og ikke Jehovas sanne lære, som i gammel tid ble forsvart av Job og senere av Jesus Kristus og hans apostler, og som i vår tid blir forsvart av Jehovas vitner. Trass i at den sanne Gud, Jehova, i mange hundre år er blitt hånt av Satan og hans babyloniske representanter, er han også blitt rettferdiggjort av sine sanne tjenere på jorden. Jehova har selv tilkjennegitt hvem som har gjort det som er rett. Til vår tids sekteriske, frafalne religionsutøvere sier han: «Min vrede er opptent mot deg . . . for I har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.» (Job 42: 7) Jehovas salvede vitner i vår tid er meget lykkelige ettersom de siden 1919 i likhet med Job har fått tilbake det de hadde mistet, og de fortsetter å holde ut under det babyloniske fiendskap de blir gjenstand for når de trofast forsvarer Jehova som den høyeste Gud og evige konge. «Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet! Amen.» — 1 Tim. 1: 17.

[Fotnoter]