Legg praktisk visdom for dagen som lysets barn
1. Hva er vi forpliktet til å legge for dagen av hensyn til får-lignende mennesker, og hvilken vei må vi derfor følge nå i romalderen?
AV HENSYN til får-lignende mennesker som trenger trofaste hyrder, er vi forpliktet til å legge praktisk visdom for dagen. Vi tør ikke være som Bildad fra Suah i det profetiske drama om Job. Denne Bildad gjorde ikke noe for å hjelpe Job til å overvinne sine store vanskeligheter. Nei, han trakk Jobs ulastelighet i tvil, og prøvde å få ham til å slå inn på en annen handlemåte. Derfor sa Job til Bildad: «Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm! Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom [praktisk visdom, NW] du har lagt for dagen!» Måtte det aldri bli nødvendig å rette slike bebreidende ord til oss nå i romalderen. Hvis vi ønsker å vise oss som virkelige venner og oppriktige trøstere for får-lignende mennesker som er i nød i vår tid, og ikke vil være «dårlige leger», må vi gjøre dem kjent med den praktiske visdoms vei. (Job 26: 1—3; 13: 4) Det vil ikke si at vi må stimulere deres interesse for verdensrommet, men det betyr at vi må lære dem om den himmel hvor de kan samle seg fullstendig sikre skatter hos Jehova Gud og hans Kristus.
2. Hva sa en leder for et romfartsprogram nylig på en vitenskapelig konferanse vedrørende det upraktiske ved denne verdens planer?
2 Under en konferanse for vitenskapsmenn som ble holdt ved Californias teknologiske institutt, skapte en dr. A. R. J. Grosch litt av et oppstyr. Grosch, som er leder for international Business Machines Corporation’s romfartsprogram, kom inn på hvor ubrukelige og upraktiske, denne verdens planer er, og ropte: «Vårt rakettprogram er en døende kulturs svanesang. Vi trenger ikke bedre rakettvåpen for å gjøre ende på hverandre — de vi allerede har, vil klare den jobben helt utmerket. Og det er ingen hensikt i å suse av sted ut i verdensrommet. Det ville være bedre å bruke pengene til å overvinne våre vanskeligheter her på jorden — til å ta hånd om våre trangbodde, underernærte millioner. Hvis vi gjorde det, trengte vi ikke å se oss om etter nye verdener å kolonisere.» Han fortsatte: «Det står dårlig til med oss, er jeg redd, hvis vi forsøker å løse våre problemer ved hjelp av massemyrderier — eller ved å stikke av til en større øy i verdensrommet.» — New York Times for 21. mars 1959, side 2.
3. a) Hvordan sørger vi for de behov som det må sørges for nå før Harmageddon? b) Hva vil gi større oversikt over universet enn noen av de foreslåtte romferder kan gi?
3 Etter som den universelle Harmageddon-krigen nå snart kommer til å bli satt i gang fra et sted utenfor rommet omkring oss, er det høyst påkrevet at man tar seg av menneskenes behov her på jorden, og det med en gang. Hvis vi ønsker å handle med praktisk visdom må vi vise folk utifra Bibelen hvordan alle som elsker fred og lykke, kan tinge om fred med Jehova, hærskarenes Gud, i stedet for å prøve å oppnå elektronisk forbindelse med månen eller Venus eller en annen planet som de håper å kunne sende romskip til. Det har større betydning å kjenne Jehova Gud og hans Sønn Jesus Kristus enn å ha kjennskap til månen og planetene som Gud har skapt, for kunnskapen om Skaperen og hans Sønn, vår Frelser, betyr evig liv. (Joh. 17: 1—3) Hvis man virkelig ønsket å komme omkring i verdensrommet og betrakte det på en trygg og bekvem måte, ville det være forstandigere å følge Jesu råd og søke Guds rike først enn å legge planer om å fare ut dit med romskip. De som arver det himmelske rike, kommer til å få se langt mer enn det som er ute i rommet. De kommer til å bevege seg med større hastighet, med englenes hastighet, og langt lettere og mer bekvemt. Romfart kan aldri skaffe noen et slikt syn av Gud som Rikets arvinger får. — Matt. 6: 33; 5: 8; 2 Mos. 33: 20.
4. Hvordan ser praktisk visdom på framtiden, og hvorfor våger vi derfor ikke å ha Gud og Kristus som fiender nå?
4 En som er fylt med praktisk visdom, har et fornuftig syn på framtiden, det vil si, et syn som harmonerer med det Gud har fortalt oss i Bibelen. Det er hans vilje og hensikt at det skal bli en rettferdig ny verden. Han skal være den eneste Gud som blir tilbedt i den nye verden, og hans herliggjorte Sønn Jesus Kristus skal være den eneste Konge som ved Guds nåde hersker både over jorden og over det rom som omgir den. Ønsker Jehova Gud og den regjerende Konge som han har innsatt, at vi skal leve evig i den fullkomne nye verden og glede oss over den for bestandig, og kommer de til å la oss få gjøre det? Vi kan ikke vente å få det hvis vi er Guds og Kristi fiender. Vi må derfor ha Gud og den Konge han har innsatt, som våre evige venner, og ikke ha denne kortvarige, dødsdømte verden til venn.
5. Hvilken lignelse eller illustrasjon ga Jesus oss for å lære oss at vi må sikre vår framtid på en forstandig måte?
5 Vi trenger å handle med praktisk visdom for å sikre vår framtid. Jesus fortalte en lignelse for å lære oss å gjøre det. En husholder i Østen sto i fare for å miste sitt arbeid fordi han hadde sløst med sin herres eiendom. «Da sa husholderen ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå da min herre tar husholdningen fra meg? Jeg er ikke i stand til å grave, jeg skammer meg ved å tigge. Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, forat de skal ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen.» Så kalte han til seg dem som hadde stor gjeld hos hans herre, en etter en, og fikk dem til å forandre gjeldsbrevene sine. I ett tilfelle lot han gjelden bli redusert til 50 prosent av det den opprinnelig var, og i et annet tilfelle til 80 prosent. Hva gjorde så husholderens herre da han fikk vite at han på denne måten hadde vunnet seg venner på sin herres bekostning? Naturligvis avsatte han ham. Jesus nevnte ikke noe om det, men han sa følgende for å understreke poenget i denne lignelsen: «Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret seg klokt ad [handlet med praktisk visdom, NW]; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn.» — Luk. 16: 1—8.
6. Hvordan kan vi best anvende den lærdom Jesus ga oss gjennom denne lignelsen?
6 Praktisk visdom er en rosverdig egenskap, for den leder til gagnlige og nyttige resultater for dem som gjør bruk av den. Jesus viste at det vi burde lære av denne lignelsen, ikke var å etterligne husholderen i hans urettferdighet, men å legge en lignende praktisk visdom for dagen. Jesus ønsket ikke at lysets barn skulle være mindre kloke enn barna i denne verdslige tingenes ordning nå er mot sin egen slekt. Jesus ønsker at vi skal handle på en vis og klok måte overfor Gud og den Konge han har salvet.
7. Hva sa Jesus vi skulle gjøre med de urettferdige rikdommer og slaveriet under rikdommen?
7 Derfor sa Jesus til disse sannhetens og lysets barn: «Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger! Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort. Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter? Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noe til eget eie? Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre: I kan ikke tjene Gud og mammon.» — Luk. 16: 9—13.
8. Hvem er de absolutt sikre venner som vi bør være på parti med, og hvorfor?
8 Vi kan ikke innvie oss til Gud gjennom Kristus og samtidig fortsette å være slaver under mammon, under urettferdige rikdommer, materielle rikdommer. Vi må vise oss som herrer over de urettferdige rikdommer og la dem tjene oss mens vi tjener som Guds slaver. Disse urettferdige rikdommer er ikke det samme som de skatter vi samler oss i himmelen hos Gud, men det er forstandig å bruke dem til å vinne seg venner. Vi kan ikke beholde denne verden som venn bestandig. Den kommer med sikkerhet til å gå til grunne i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Tilværelsen er nå preget av stor usikkerhet. De eneste venner vi kan stole helt og fullt på, er Jehova Gud og Jesus Kristus. De er de eneste som kan ta imot oss «i de evige boliger», for de er selv udødelige, evige. Derfor kan de gi oss fullkomne boliger i den evige nye verden, enten det blir i det himmelske rike med Jesus Kristus eller på den paradisiske jord sammen med alle de trofaste hellige fra tiden før Kristus, som kommer tilbake i oppstandelsen. Det er derfor absolutt påkrevet at vi gjør Jehova Gud og Jesus Kristus til våre venner, for de kommer til å ha et sted hvor de med glede vil ta imot oss etterat hele «romalderens» verden er blitt ødelagt i Harmageddon og vi er blitt løst fra enhver forbindelse vi kan ha hatt med denne verden.
9. Hvordan må vi vise oss i forholdet til den urettferdige mammon etter at vi har innvigd oss, og hvilken lønn vil vi få når vi gjør det?
9 Denne verdens materielle rikdommer er aldeles ikke noe vi må ha for å kunne innvie oss til Gud for å bli hans slaver under vår Leder Jesus Kristus, men likevel kan vi anvende våre materielle rikdommer på en måte som er til gagn for det vennskapsforhold vi kommer inn i når vi innvier oss til Gud gjennom Kristus. Etterat vi har innvigd oss, må vi passe på at vi ikke bruker våre urettferdige rikdommer på en slik måte at vi gjør Gud og Kristus til våre uvenner. Det var det Judas iskariot gjorde, den ene av Jesu tolv opprinnelige apostler som ble utro. Vi ønsker å vise oss «tro i den urettferdige mammon», og det kan vi gjøre ved å bruke de materielle rikdommer vi nå eier, til å fremme Guds rikes interesser, ikke til å berike denne verden eller Mammons (rikdommens) slaver i denne verden. Vi vil benytte dem på en slik måte at det kan bli mulig å forkynne det gode budskap om Guds opprettede rike i enda større utstrekning, over hele jorden, forat det kan bli avlagt et avsluttende vitnesbyrd for alle folkeslag før deres fullstendige ende kommer. Siden vi har innvigd oss selv og alt vi eier, til vår største venn, Jehova Gud, er det i virkeligheten slik at vi bare har våre materielle rikdommer i denne verden til forvaltning. Derfor må vi benytte slike jordiske rikdommer på en trofast måte, akkurat som vi også må gjøre med all den uvurderlige åndelige rikdom Gud har gitt oss gjennom Kristus. Etter Harmageddon kommer så Gud og Kristus til å føre oss inn i evige boliger fordi vi har handlet med praktisk visdom og fått dem som våre venner.
Å få visdommen til å føre fram
10. Hvilken illustrasjon brukte Salomo når det gjelder spørsmålet om å få visdommen til å føre fram, og hvor gagnlig vil det være for oss at vi bruker praktisk visdom på en slik måte?
10 I egenskap av Jehovas folks kongelige forsamler, skrev den vise kong Salomo: «Hvis et jernredskap er blitt sløvt og ingen har slipt eggen på det, da må han anvende alle sine krefter. Og det å få visdommen til å føre fram, er gagnlig.» (Pred. 10: 10, NW) Hvor sant dette er! Hvis en mann skal utføre et arbeid som han trenger en skarp øks til, er det til hans fordel at den øksen han bruker, virkelig er skarp. Hvis øksen er blitt sløv og han ikke oppdager det og sliper den, blir han nødt til å anstrenge seg mye mer. Han blir nødt til å bruke mer av sine krefter og sin tid, og når han etter mye slit og strev endelig er ferdig, vil ikke arbeidet være så pent gjort som det kunne ha vært. Han har ikke arbeidet effektivt, men han har spilt tid og krefter. Han har ikke lagt praktisk visdom for dagen. Det forholder seg på lignende måte med Guds barn, lysets barn. De må få den praktiske visdom til å føre fram. Det vil si, de må anvende den på en slik måte at den fører til gode resultater. Hvis de gjør dette, vil de ha gagn av sin praktiske visdom. Den utro husholderen anvendte sin praktiske visdom på en måte som bare ga ham en midlertidig fordel med en gang. Gud lærer oss, lysets barn, å anvende den praktiske visdom som kommer fra ham, på en måte som vil være til evig gagn for oss.
11. a) Hvorfor er det ufornuftig å gjøre livet vanskelig for seg selv? b) Hvorfor ble Timoteus bedt om å bruke sannhetens ord på rette måte?
11 Det er ingen mening i å gjøre livet vanskelig for seg selv og plage seg med utilfredsstillende resultater eller ergre seg over dårlig utført arbeid. I forbindelse med dette fikk den kristne tilsynsmann Timoteus følgende befaling angående den hjord av Guds folk som var i hans varetekt: «Fortsett å minne dem om dette, og pålegg dem overfor Gud at de ikke skal strides om ord, noe som er helt unyttig, fordi det fører til fall for dem som hører på. Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, idet du bruker sannhetens ord på rette måte. Men sky tomt snakk som krenker det hellige, for [slikt snakk] vil gå videre i større og større ugudelighet, og deres ord vil ete om seg som koldbrann.» (2 Tim. 2: 14—17, NW) Det redskap vi har fått myndighet til og befaling om å arbeide med, er «sannhetens ord», den hellige skrift, ikke noe ord eller noen lære som kommer fra et annet sted enn Guds Ord, og som fører til at det oppstår strid om betydningen, en strid som ikke fører til noe godt, men er til skade for dem som hører på. Denne verdens tale er vanhellig fordi den spotter det som er hellig i Guds øyne. Den er bare tomt snakk uten noe virkelig innhold, uten virkelig verdi. Den forleder folk til ugudelighet og forårsaker en fordervelse som lik koldbrann eter om seg helt til døden inntrer. Det er ikke praktisk visdom å bruke eller ha noe å gjøre med slike ord eller slik lære, slikt tomt, vanhellig snakk.
12. a) Hvilket redskap bør vi derfor bruke, og hvordan bruker vi det på rette måte? b) Hvordan holder vi det skarpt til bruk, og hvilke fordeler gir det?
12 Gjør bruk av det redskapet som kan hjelpe deg til å utføre Guds arbeid, nemlig hans hellige Ord. Når du bruker det, så forviss deg om at du bruker det på rette måte, ikke bare for å vise at Guds Ord i seg selv er fullstendig harmonisk, men også med det rette motiv i ditt hjerte og med det rette formål for øye. Vårt motiv bør være kjærlighet til Gud og hans dyrebare får. Vårt formål bør være å opphøye Gud og samle hans får inn i den ene hjord under den gode Hyrde, Jesus Kristus. For å gjøre dette er det også påkrevet å forkynne «sannhetens ord» fra Gud. Vi bør være omhyggelige med å sørge for at vårt redskap er velslipt, skarpt. I virkeligheten er Guds Ord slik i seg selv, men vi må holde vår forståelse av det skjerpet og vår evne til å forkynne og undervise om det skarp, gjennomtrengende og effektiv, ikke la den bli sløv, slapp og udugelig, slik at vi må streve ekstra hardt og lenge før vi kommer til saken og får gjort det klart hva vi mener. Hvis vi forsømmer å bruke redskapet vårt, kan det se ut som det blir sløvt på denne måten. Fordi det er så tvingende nødvendig å få samlet sammen og styrket fårene nå før Harmageddon, kreves det at vi gjør vårt ytterste for å bruke sannhetens Ord på rette måte. Vi må forberede oss på forhånd, slik at vårt sinn blir så skjerpet som mulig. Det vil spare oss for stor anstrengelse når vi er i arbeid, og det vil føre til at vi oppnår de beste resultater.
13. Hvorfor vil vi arbeidere da ikke ha noe å skamme oss over?
13 Hvis vi gjør dette, får vi den praktiske visdom til å føre fram. Da anvender vi den praktiske visdom på en slik måte at den resulterer i noe godt, og det vil være til vårt evige gagn. Da er vi arbeidere som ikke har noe å skamme oss over, og vi kommer til å bli godkjent av Gud.
Den praktiske grunnvoll
14. Hvordan bruker religiøse mennesker i kristenheten sannhetens Ord på en urett måte, og hvorfor kan ikke det navn en kaller seg med i seg selv gjøre gjerningen rett?
14 Nå i romalderen er kristenheten full av religiøse mennesker som gjør mange ting i Herren Jesu navn. Men de bruker likevel ikke sannhetens Ord på rette måte. De gjør seg til en del av denne verden. De knytter vennskap med denne verden og innlater seg på mangt som faller i tråd med dens hensikter, slik at de skal kunne fortsette å stå på god fot med den og aldri komme i konflikt med den. Dertil setter de Kristi navn i forbindelse med de foretagender de gir seg i kast med i samsvar med denne verdens normer og mål. De kaller disse sine gjerninger for kristne, og sier at Kristus ved sitt eksempel viste at de skulle utføre slike gjerninger. Utførte kanskje ikke Kristus og hans apostler helbredelser, for eksempel? Hvorfor skulle så ikke de kunne reise ut til misjonsmarken som leger? Det er imidlertid ikke det navnet man foregir å utføre sin gjerning i, som gjør vedkommende gjerning rett. Foruten at det må være det rette navn, må også resultatet eller utfallet av gjerningen være rett.
15. Hva sa Jesus som beviser dette, og hvorfor handler lovløse arbeidere følgelig uten praktisk visdom?
15 Jesus sa:. «Derfor skal I kjenne dem av deres frukter. Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vitne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett [dere som øver lovløshet, NW]!» (Matt. 7: 20—23) Jesus Kristus gjorde alltid sin himmelske Fars vilje. Han gjorde aldri noe som var urett eller lovløst i Guds øyne. Hans navn må ikke knyttes til noe som ikke er Guds vilje, til noe som er urett, til lovløshet. Det er galt å sette Jesu navn i forbindelse med noe som er urett, med lovløshet, uansett om slik lovløshet tilsynelatende fører til vidunderlige resultater. Jesus har ingen befatning med slike som øver lovløshet og på en hyklersk måte benytter seg av hans navn for å framstille sine gjerninger i et feilaktig, bedragersk lys. De som øver lovløshet, handler følgelig uten praktisk visdom.
16. Hvordan viser kapitel åtte i Ordspråksboken at Jesus Kristus har tilknytning til himmelsk, praktisk visdom?
16 Jesus Kristus har tilknytning til himmelsk visdom og praktisk visdom. Han har alltid lagt disse verdifulle egenskaper for dagen. Før han kom til jorden som et fullkomment menneske, var han Guds enbårne Sønn i himmelen, og som sådan blir han beskrevet i kapitel åtte i kong Salomos ordspråk. Der blir han framstilt som den guddommelige visdom personifisert, og han sier: «Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd. Å frykte [Jehova] er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg. Meg tilhører råd og sann innsikt [praktisk visdom, NW], jeg er forstand, meg hører styrke til.» — Ordspr. 8: 12—14.
17. Hvordan virket det til Jesu fordel at han fikk praktisk visdom til å føre fram, og hvilken illustrasjon ga han mot å falle i lovløshetens snare?
17 Da Jesus var på jorden, fikk han den praktiske visdom til å føre fram. Det var til hans fordel, for det førte til at han ble belønnet med evig himmelsk herlighet. Legg nå merke til de ordene han retter til oss som ikke ønsker å falle i lovløshetens snare, ord som er fulle av praktisk visdom: «Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann [en mann med praktisk visdom], som bygde sitt hus på fjell; og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde sitt hus på sand; og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!» — Matt. 7: 24—27.
18. Hva bygger den uforstandige kristne på, og hva vil det føre til?
18 Både uforstandige kristne og forstandige kristne hører Jesu ord, akkurat som både den dårlige jomfru-klassen og den kloke jomfru-klassen gjør. (Matt. 25: 1—13) Men de uforstandige kristne gir ikke akt på det Jesus sier, og de følger ikke hans ord i praksis. De er likegyldige, tankeløse, kortsynte og ulydige. Det religiøse byggverk de reiser, er grunnlagt på ulydighet mot Jesu ord. Men ulydighet er ikke noe sikkert grunnlag å bygge på. Det er som å bygge på sand. Når domsfullbyrdelsen kommer som en flom i Harmageddon, kommer de uforstandige, ulydige kristnes religiøse byggverk til å falle. Dets fall vil bli stort. Det vil bety evig ødeleggelse for dem som bor i det.
19. a) Hva slags mennesker er de kristne som det går godt? b) Hva bygger de på, og hvilke gode ting vil det gi dem?
19 De kristne som det går godt, er de som følger den praktiske visdom fra himmelen, de som er forstandige og omtenksomme, de som arbeider for noe holdbart og varig, for noe som kan beskytte mot ødeleggende krefter. De er lydige mot de ord som kommer ovenfra. Det kristne byggverk de reiser, er grunnlagt på lydighet mot de ord som Guds vise Sønn har uttalt. Lydighet mot disse ord tjener som et like solid grunnlag som fjell. Det er som et fjell så sterkt at det ikke kan bli skylt vekk, undergravd eller revet overende. Når fullbyrdelsen av Guds dommer kommer som en storm i Harmageddon, kommer ikke det kristne byggverk som disse forstandige disiplene bor i nå i romalderen, til å bli ødelagt. De vil få leve evig fordi de har lagt praktisk visdom for dagen i harmoni med Guds fullkomne vilje. De har fått den praktiske visdom til å føre fram, de har anvendt den på en slik måte at den har ført til gode resultater, og det kommer de til å høste gagn av for evig i Jehovas endeløse nye verden.