da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, . . . og hogge ham sønder og gi ham lodd og del med hyklerne.» (Matt. 24: 48—51) Nå er det ikke en tid da en kan ha noe med åndelige ’drankere’ å gjøre. Hvis noen av disse ’jomfruene’ som er trolovet med Kristus, nå lever eller taler på samme måte som de som støtter de falske religiøse systemene innen «Babylon den store», den falske religions verdensrike, viser de at de er drukne sammen med dette skjøgelignende system, og de kommer til å «få . . . av hennes plager». — Åpb. 17: 1, 2, 6; 18: 4.

Vi ser således at Jesu lignelse om de «ti jomfruer» utgjør en kraftig advarsel. Men det er enda mer vi kan lære av denne lignelsen. Hvordan gir lignelsen veiledning som er av stor betydning for Guds folk i vår tid? Hva menes det med «lampene», ’oljen’ og andre symbolske uttrykk? Dette vil bli drøftet i neste nummer av dette bladet.

Spørsmål fra leserne

● Kan Satan være ansvarlig for noen av de voldsomme uvær og oversvømmelser som i de senere år har krevd så mange menneskeliv og forvoldt så store skader på folks eiendom? — USA.

Bibelen forteller at Satan en gang sto bak en sterk storm som førte til at den trofaste Jobs barn omkom. (Job 1: 12, 18, 19) Men vi kan ikke ut fra dette trekke den slutning at Satan er direkte ansvarlig for alle slike stormer. Hvorfor ikke? Fordi Satan i tilfellet med Job hadde fått spesiell tillatelse av Gud til å sette Jobs ulastelighet på prøve.

I virkeligheten er menneskene ofte selv skyld i de såkalte naturkatastrofene. De har misbrukt jordens ressurser og forstyrret naturens kretsløp, og det har i høy grad hatt innvirkning på været og klimaet. The Encyclopoedia Britannica (1974-utgaven) sier: «Det hoper seg opp beviser for at de store mengder varme, gasser og partikler fra industrien og andre foretagender som blir sloppet ut i atmosfæren, forårsaker forandringer i været og klimaet.» Mange oversvømmelser har dessuten forårsaket store skader fordi menneskene har fjernet trær som har bidratt til å forhindre erosjon, og fordi de har bygd byer på lavtliggende områder og flosletter som grenser opp til elver. Denne praksis er i mange land blitt frarådet.

Folk i sin alminnelighet har dessuten valgt å ignorere Guds lov, og Skaperen har derfor latt dem klare seg selv. Som følge av dette erfarer de virkningen av hans uforanderlige lov: «Det som et menneske sår, det skal han óg høste.» — Gal. 6: 7.

Men på en indirekte måte kan vi si at Satan har vært ansvarlig for de ulykker som har kommet over menneskene. Djevelen har avgjort øvd en skadelig innflytelse på menneskene og fått dem til å følge en selviskhetens og griskhetens kurs i den grad at de er i ferd med å ødelegge sitt eget miljø. Da apostelen Paulus skrev til de kristne i Efesos, påpekte han at de ikke lenger var påvirket av denne dårlige innflytelsen. Han sa: «Også eder har han [Gud] gjort levende, I som var døde ved eders overtredelser og synder, som I fordum vandret i etter denne verdens løp, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn.» — Ef. 2: 1, 2.

Satan blir her omtalt som «høvdingen over luftens makter». Ettersom de kristne ikke lenger er under hans innflytelse, er det tydelig at den ’luft’ som han er hersker over, ikke kan være den bokstavelige atmosfæren. De kristne blir jo i likhet med alle andre berørt av bokstavelige atmosfæriske forstyrrelser. Men de er ikke underlagt den kontroll eller den innflytelse som blir øvd av «ondskapens åndehær i himmelrommet», som Satan har herredømme over. (Ef. 6: 12) ’Luften’ er følgelig det område utenfor jorden hvor denne «ondskapens åndehær» har sitt virkeområde. Og den «ånd» som er virksom, ikke i de sanne kristne, men i «vantroens barn», er den usynlige, virksomme kraft som Satan har kontroll over, den kraft som utgår fra ham og påvirker dem som i likhet med ham er vantro og ulydige mot Jehova Gud.

Vi ser således at vi ikke har noe bibelsk eller annet grunnlag for å si at visse voldsomme uvær og oversvømmelser som har inntruffet i de senere år, har vært et direkte resultat av overmenneskelige krefters virksomhet.