-
Den frukt som herliggjør GudVakttårnet – 1979 | 15. mars
-
-
resultat av sitt kristne arbeid herliggjør den ’store skare’ den Gud som plantet og dyrket dette kongelige «vintre» og dets ’grener’. De som tilhører den ’store skare’, har lært av det kongelige «vintre» og «grenene» at de ikke skal være ufruktbare, men bestrebe seg på å være fruktbare og framelske alle de egenskaper som hører til en guddommelig personlighet, og aktivt gi uttrykk for dem, til ære for Jehova.
-
-
Spørsmål fra leserneVakttårnet – 1979 | 15. mars
-
-
Spørsmål fra leserne
● Hva mente Job da han sa at han hadde gjort en avtale med sine øyne og derfor ikke så på en jomfru?
Dette verset, Job 31: 1, sier: «Jeg har gjort en avtale med mine øyne at jeg ikke skal se på noen jomfru.» Job mente at han i sine bestrebelser for å bevare sin ulastelighet overfor Gud hadde bestemt seg for ikke å se med begjær på noen annen kvinne enn sin egen hustru.
Job og hans hustru hadde hatt mange barn. Til tross for at han opplevde en vanskelig tid, da hans hustru gjennom mange år forsøkte å få ham til å spotte Gud og dø, var han trofast mot henne. (Job 2: 9, 10) Det er ikke noe som tyder på at han noen gang tok seg flere hustruer eller så mye som lekte med tanken på å ha seksuelle forbindelser med yngre kvinner, med jomfruer. — Job 19: 17.
Job var klar over at umoral ofte begynner med at en ser med begjær på en av det annet kjønn, noe som skaper et ønske i ens hjerte om å begå umoralske handlinger. Derfor inngikk han en slags formell kontrakt eller avtale med sine øyne. Hva innebar det? Han var fast bestemt på ikke å se med lidenskapelige øyne på andre kvinner. Naturligvis ville han hver dag se kvinner og kanskje vise dem oppmerksomhet ved å hjelpe dem når de trengte det. Men det å vise dem oppmerksomhet ved å flørte med dem var å gå for langt. Det var forbudt for ham. Jobs ’avtale med sine øyne’ hjalp ham uten tvil til å unngå å se på en kvinne slik at hans lidenskapelige følelser ble vakt, noe som kunne føre til umoralsk oppførsel. — Jevnfør Job 31: 9, 11, Matteus 5: 28.
● Jesus sa at «denne generasjon skal slett ikke forgå før alle disse ting skjer». Hvilken generasjon er dette, og hvor lang er den?
Da Jesu apostler spurte om hva som skulle være «tegnet på [hans] nærvær og på avslutningen på tingenes ordning» (NW), kom han med sin kjente profeti om at det skulle komme kriger, hungersnød og jordskjelv, og at det gode budskap om Riket skulle bli forkynt før enden kom. (Matt. 24, 25; Mark. 13; Luk. 21) Han sa også: «Denne generasjon skal slett ikke forgå før alle disse ting skjer.» — Matt. 24: 34, NW.
På grunnlag av Bibelen og de historiske kjensgjerninger har Jehovas vitner ofte påpekt at Kristi profeti har fått to oppfyllelser: Den første i tiden mellom år 33 og ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 og den andre og større nå i «endens tid», etter 1914.
Enkelte bibelkommentatorer har ikke tatt i betraktning at denne profetien har to oppfyllelser. De har derfor hevdet at Jesus med uttrykket «generasjon» mente en slekt eller et folk, slik som for eksempel det jødiske folk eller den klasse ugudelige mennesker som har eksistert opp gjennom århundrene. De henviser kanskje også til 1. Peter 2: 9 hvor den salvede kristne menighet i den engelske autoriserte oversettelsen (King James Version) omtales som «en utvalgt generasjon». Bibelgranskere erkjenner imidlertid nå at det greske ordet i 1. Peter 2: 9 skal gjengis med «slekt», og at det er forskjellig fra det ordet som er gjengitt med «generasjon» i Matteus 24: 34 (NW).
Jesus siktet ikke til en slekt av mennesker opp gjennom århundrene eller bare til kristne. Han siktet først og fremst til sine tilhørere og andre jøder på den tiden. Noe som viser dette, er at tidligere samme dagen, da Jesus fordømte de jødiske religiøse lederne, nevnte han at de hadde myrdet profetene, og sa: «Alle disse ting skal komme over denne generasjon.» (Matt. 23: 36, NW) Disse ordene ble oppfylt på den dalevende generasjon da jødene i Jerusalem i år 70 ble vitne til at byen ble ødelagt ved ild. (Luk. 3: 16, 17) Dette avmerket også ’avslutningen på den jødiske tingenes ordning’ i den første oppfyllelsen av Kristi profeti.
Dette hjelper oss til å forstå hva som menes med «generasjon» i Matteus 24: 34 (NW). I vanlig norsk språkbruk i dag kan ordet «generasjon» brukes om 1) alle mennesker som er født og lever på noenlunde samme tid, eller 2) tidsrommet mellom foreldres fødsel og deres barns fødsel, vanligvis fra 20 til 30 år. Hvilken av disse betydningene hadde Jesus i tankene? Tydeligvis ikke den siste, for i den første oppfyllelsen strakte ’generasjonen’ seg over et tidsrom fra år 33 til år 70, eller over minst 37 år.
Det er også helt tydelig at Jesus med ordet «generasjon» ikke bare mente de jødiske barna som ble født i år 33. Lukas beretter at Jesus sa til sine disipler etter å ha blitt spurt av fariseerne om når riket skulle komme: «[Menneskesønnen] må . . . lide mye og bli forkastet av denne slekt [generasjon, NW].» (Luk. 17: 20—25) Det er klart at det
-