Beskjedenhet — en pryd for ung og gammel
BESKJEDENHET er en tiltalende egenskap. De som har denne egenskapen, blir gjerne godt likt. Og hvem setter ikke pris på å bli godt likt av andre? Det er derfor god grunn til å si at beskjedenhet er en pryd for unge og gamle.
Men det kan virke som om spesielt mange av de unge har vanskelig for å finne likevekten når det gjelder beskjedenhet. På den ene side finnes det unge mennesker som virker overdrevent beskjedne. De er tilbakeholdne når det gjelder å påta seg ansvar, og er smertelig klar over sine begrensede kunnskaper og sin mangel på erfaring. På den annen side er mange av de unge overdrevent selvsikre og tydeligvis uvitende om sine egne begrensninger som skyldes mangel på erfaring. Bibelen nevner eksempler på begge slags unge mennesker.
Eksempler på rake motsetninger
Det som skjedde med kong Salomos sønn Rehabeam, er et eksempel på at mangel på beskjedenhet kan få katastrofale følger. Rehabeam var en ganske ung mann da han etterfulgte sin far på tronen i tolvstammeriket Israel. Hvordan reagerte Rehabeam da folket tryglet ham om å minske deres byrder? De gamle rådgiverne oppfordret ham til å vise medfølelse, men han forkastet deres kloke råd. Derimot fulgte han den veiledning han fikk av de yngre mennene, som rådet ham til å herske med hard hånd over folket. Han sa: «Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre det tyngre. Min far tuktet dere med sveper, men jeg vil tukte dere med piggreimer.» Hvis Rehabeam hadde vært en beskjeden ung mann, ville han ha hørt på de eldre rådgiverne og minsket de byrdene som hvilte på folket. Fordi han unnlot å gjøre det, mistet han ti av de 12 stammene. — 1. Kongebok 12: 3—24.
En skarp kontrast til Rehabeam var Elihu. Han opptrådte som et godt eksempel for alle unge menn i vår tid ved at han verken var overdrevent tilbakeholden eller overdrevent selvsikker. Selv om Elihu i grunnen satt inne med alle de rette svarene, hørte han i dagevis tålmodig på Job og hans hyklerske «trøstere». Først da ’Jobs tale sluttet’, tok Elihu til orde med sømmelig beskjedenhet. «Jeg er ung av år, og dere er gamle. Derfor holdt jeg meg engstelig tilbake, jeg våget ikke å si min mening.» — Job 31: 40; 32: 4—7.
Tenk hvor meget mer effektive og vektige Elihus ord var fordi han ventet til de eldre mennene hadde fått sagt sitt! Elihu kjente tydeligvis nøkkelen til problemet, mens de andre hadde gjort det klart at de ikke forstod hva det dreide seg om. Og hva dreide det seg om? Jo, spørsmålet om Jehova Guds rett til å herske suverent og om hvorvidt han kunne ha mennesker på jorden som ville vise seg å være trofaste mot ham uansett hva de måtte gjennomgå. — Job 1: 7 til 2: 10.
Tenk også på Jeremia. Da Jehova Gud gav ham i oppdrag å være profet, hevdet han at han ikke kunne påta seg oppgaven på grunn av sin relativt unge alder. Men Gud svarte: «Si ikke at du er ung! Alle jeg sender deg til, skal du gå til, og alt jeg befaler deg, skal du tale. Vær ikke redd for dem, for jeg vil være med deg og berge deg.» (Jeremia 1: 7, 8) Ved hjelp av Guds ånd overvant Jeremia sin forsagthet og overbrakte fryktløst budskapene fra Gud. Men profeten gikk aldri til den ytterlighet at han ble arrogant. Da han stod foran konger og andre øvrighetspersoner, talte han alltid med dyp respekt, slik det sømmer seg for et beskjedent menneske.
Den inspirerte beretning gir oss grunn til å tro at Timoteus også var en beskjeden ung mann som til en viss grad var sky eller tilbakeholden. Dette blir ikke uttrykkelig sagt i Bibelen, men vi kan trekke en slik slutning av det som står der. Legg merke til at Timoteus fikk følgende oppfordring av sin eldre venn, apostelen Paulus: «La ingen forakte deg fordi du er ung.» Hvis Timoteus hadde vært full av selvtillit, ville det utvilsomt ha vært unødvendig for Paulus å si dette til ham. Sannsynligvis var det også fordi Timoteus var beskjeden og reservert at Paulus fant det nødvendig å komme med følgende oppfordring til menigheten i Korint: «Når Timoteus kommer, så sørg for at han kan kjenne seg trygg hos dere. For han gjør Herrens gjerning akkurat som jeg selv. Derfor skal ingen se ned på ham.» — 1. Timoteus 4: 12; 1. Korinter 16: 10, 11.
Det er klart at alle kristne, både unge og gamle, bør ønske å unngå en slik uforstandig og brautende handlemåte som Rehabeam fulgte. De gjør derimot klokt i å etterligne Elihus respektfulle og beskjedne fremtreden. Og av Jeremia og Timoteus kan yngre kristne lære at de bør gå framover i tjenesten for Jehova med både beskjedenhet og mot, selv om de til en viss grad er forsagte eller tilbakeholdne. Hvis de holder ut, vil de etter hvert oppnå noe som i høy grad blir til berikelse for deres tjeneste for Jehova.
Erfaringens verdi
De yngre har mye de kan være takknemlig for. Kong Salomo uttalte følgende om deres fordeler: «Gled deg, ungdom, mens du er ung, vær glad og fornøyd i livets vår! Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye [det dine øyne ser, EN]!» — Forkynneren 11: 9.
Men mange unge som strutter av sunnhet og fysisk styrke, og som gjerne har hodet fylt av boklig lærdom, kan ofte ha en tendens til å ha for høye tanker om sine evner. De kan kanskje tro at de er i stand til å løse de problemer som har plaget eldre mennesker i generasjoner. Men det er ikke til å komme forbi at de unge trass i all sin lærdom, iver og fysiske styrke mangler erfaring. Det var sannsynligvis derfor den romerske dramatikeren Plautus bemerket at «beskjedenhet kler en ung mann». Erfaringen modifiserer vanligvis et menneskes begeistring, iver og selvsikkerhet. Det er derfor blitt sagt at en ung lege begynner sin løpebane med hundre legemidler mot enhver sykdom, men at han etter noen års erfaring oppdager at det er hundre sykdommer for hvert legemiddel.
Ja, erfaring beriker! Bibelen sier til og med at Jesus Kristus ble ’fullendt’ til sin stilling som Konge og Øversteprest ved sin erfaring, ved det han led. (Hebreerne 4: 15; 5: 8, 9) Det heter gjerne at erfaring er en dyr læremester men den eneste som de uforstandige vil ta imot lærdom fra. Verden er riktignok også full av mennesker som ikke engang har tilstrekkelig ydmykhet til å lære av sine erfaringer. Men ikke desto mindre kan erfaring virkelig bidra til at de som er beskjedne, oppnår klokskap.
Hvordan oppnå beskjedenhet?
Unge og gamle kristne er kanskje klar over at beskjedenhet er en tiltalende egenskap. Men hvordan kan de utvikle et slikt ønskverdig trekk? Jo, blant annet ved å lese daglig i Bibelen, Guds Ord. Det hjelper oss til å se alt i det rette perspektiv og til å unngå å ta oss selv for høytidelig. Bibellesning hjelper oss også til å se de forskjellige spørsmål fra Guds synspunkt. Bibelen viser oss for eksempel at menneskene i Guds øyne er som små gresshopper, og til og med at hele nasjoner er som en dråpe i et spann. (Jesaja 40: 15, 22) Bibelen pålegger oss også i realiteten å være beskjedne når den spør slik: «Hva krever [Jehova] av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?» Og apostelen Paulus forklarer hva det innebærer å være ydmyk og beskjeden, når han sier at ingen bør «tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke», men at enhver bør «tenke slik at han har et sunt sinn». Det er nødvendig å ha en viss selvaktelse, men beskjedne mennesker passer seg for å overvurdere sin egen betydning. — Mika 6: 8, EN; Romerne 12: 3, NW.
Legg merke til at disse rådene ikke bare er rettet til de unge, men til alle, både unge og gamle. Men det fremgår likevel av Bibelen at beskjedenhet er særlig passende for unge. Bibelen viser dessuten at menighetsansvaret fra Moses’ tid og fram til Jesu apostlers dager skulle bæres av de «eldste». (2. Mosebok 3: 16; 1. Peter 5: 1—3) Bibelen sier også: «Dere unge må underordne dere under de eldste.» Dette betyr at de unge ikke må være stolte eller brautende. Men gjelder denne veiledningen bare yngre menn? Nei, for apostelen Peter sier videre: «Alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For ’Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde’.» Ydmykhet og beskjedenhet er nær beslektede egenskaper. — 1. Peter 5: 5.
Noe som vil hjelpe oss alle til å være beskjedne, er at vi stadig minner oss selv om at det er forstandig både av unge og gamle å opptre med beskjedenhet. Beskjedenhet vil spare oss for mange vanskeligheter, for det vil hindre oss i å stile for høyt og love mer enn vi kan holde. Det vil hindre oss i å vekke konkurranseånd eller rivalisering hos andre og vil gi oss et mer vinnende vesen. Beskjedenhet fører også til fred i sinnet og tilfredshet, egenskaper som er et grunnlag for lykke. Det var derfor ikke uten grunn den vise kong Salomo sa: «De ydmyke [beskjedne, NW] har visdom.» — Ordspråkene 11: 2.