Finn glede i Jehovas veier
1. Hvilken gagnlig virkning har Jehovas åndelige lys med hensyn til denne verdens onde handlinger?
LYSET gjør en glad til sinns. Vi gleder oss over å se det lysne av dag etter en mørk natt. De som følger Jehovas veier, har i åndelig forstand lys og reflekterer dette lys til gagn for andre. (Ef. 5: 8; 1 Tess. 5: 5) Dette lys, som åpenbarer mørkets ufruktbare gjerninger, får onde ting som er skjult som snublesteiner i denne verdens mørke, til å tre klart fram, som om de skulle bli opplyst, slik at de som ønsker å gjøre det som er rett, kan unngå dem. — Ef. 5: 13.
2. a) Hvilken virkning har lyset på de onde og ugudelige? b) Forklar Job 38: 14.
2 Lyset avslører de onde og ugudelige på jorden, slik at de blir rystet bort fra jordens overflate. (Job 38: 12, 13) På den annen side åpenbarer lyset vidunderlige ting for dem som ikke benytter seg av mørket for å gjøre onde gjerninger. Jehova sier hva som skjer når morgenen bryter fram: «Jorden tar da form liksom leir under seglet, og tingene trer fram som et kledebon.» (Job 38: 14) Akkurat som et segl som i gammel tid ble rullet over leire og etterlot seg et tydelig avtrykk, åpenbarer morgenlyset tingene på jorden, og de trer fram i alle sine farger og former, akkurat som en vakker klesdrakt. På samme måte åpenbarer Jehovas åndelige lys hans vidunderlige hensikter. I begynnelsen ser vi bare et svakt omriss av de ting han har lovt. Men etter hvert som tiden går, ser vi tydelig hvordan de tar form.
3. Hvordan var situasjonen i menighetene for en del år siden med hensyn til oppfyllelsen av profetiene om en stor økning i antall sanne tilbedere?
3 De som i mange år har tjent som forkynnere av Riket, husker at det for forholdsvis få år siden bare var i begrenset målestokk at Bibelens løfter om økning i antall tilbedere gikk i oppfyllelse. Det var mange som lurte på hvordan profetiene i Esaias 2: 2—4; 56: 6, 7; Haggai 2: 7 og Sakarias 8: 23 skulle få sin fullstendige oppfyllelse. I de fleste menigheter krevde det mange timers arbeid å finne en eneste interessert, og en måtte studere med ham i enda flere timer, noen ganger i flere år, før han langt om lenge begynte å ta standpunkt for sannheten.
4, 5. Hvilken utvikling har funnet sted som en oppfyllelse av disse profetiene siden 1935?
4 I 1935 ble det så plutselig mulig for en «stor skare» mennesker som ønsket å oppnå liv i Paradiset, å slutte seg til Kristi salvede, åndelige «brødre» i forkynnelsen av det gode budskap som innvigde, døpte Kristi disipler. En grundig undersøkelse av Bibelen viste at de var den ’store skare’ som er omtalt i Åpenbaringen, og som har håp om å få overleve ødeleggelsen av denne tingenes ordning og oppnå evig liv på jorden. (Åpb. 7: 9—17) Men tre år senere, i 1938, var det ifølge rapportene gjennomsnittlig bare 47 143 som forkynte det gode budskap jorden over. Følgende uttalelse i Jehovas vitners årbok for 1944 var ikke desto mindre et uttrykk for sterk tro:
«Bibelen viser at det fortsatt skal komme en stor skare ut fra alle folkeslag, ætter og tunger, akkurat som profeten Esaias sa i det 60. kapittel og 8. vers: ’Hvem er disse som kommer flygende som skyer, som duer til sine dueslag?’ Denne profetien viser at det vil finne sted en stor innsamling av aktive vitner for Riket, som kort tid før Harmageddon, men tilstrekkelig lang tid i forveien til at de får bevise sin ulastelighet, vil komme inn i Herrens organisasjon og arbeide der for å fremme Rikets interesser; og et vitnesbyrd vil bli avlagt vidt og bredt ved Herrens nåde, et vitnesbyrd som det aldri tidligere har vært avlagt maken til.»
5 I dag kan vi se at denne profetien har fått en langt større oppfyllelse. I de 208 landene hvor det gode budskap blir forkynt, er det et utrolig høyt antall som blir døpt som sanne disipler av Guds Sønn. Over to millioner er blitt døpt siden 1948. For hvert år som går, blir oppfyllelsen av Guds løfter enda tydeligere. Det er som når morgenens lys klarere og klarere viser detaljene og fargene i det som blir opplyst.
Sannhetens kraft
6. Hvem har sørget for at disse løftene er blitt oppfylt, og hva gleder vi oss over?
6 Jehova har på en vidunderlig måte oppfylt sine løfter, og ennå har vi ikke sett enden. Hvem kan unnlate å glede seg over at Jehovas langmodighet har ført til frelse for så mange? — 2 Pet. 3: 15.
7. Hvordan kan Predikeren 11: 6 være til oppmuntring for oss, selv om vår forkynnelse av det gode budskap tilsynelatende har gitt små resultater?
7 Har du bare vært i stand til å bruke litt tid til å dele det gode budskap fra Guds Ord med andre? Eller er du blitt møtt med likegyldighet, slik at ditt arbeid tilsynelatende har gitt små resultater? Selv om det er tilfelle, har du grunn til å glede deg. Hvorfor? Jehovas profet sa: «Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile når det lider mot aftenen; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge deler er gode.» (Pred. 11: 6) Ditt arbeid har kanskje ført til bedre resultater enn du trodde.
8. a) Hvordan har Predikeren 11: 6 fått sin oppfyllelse på det arbeid Jehovas vitner utfører? b) Hva viser det med hensyn til den sannhet som Gud har betrodd oss?
8 Grunnlaget er ofte blitt lagt ved at ordet om Riket er blitt «sådd» i arbeidet fra hus til hus, både blant dem som har reagert positivt, og blant dem som ikke har gjort det. Det at Jehovas vitner har snakket overalt hvor de har vært — når de har gått fra hus til hus, og når de har utført uformell forkynnelse, og uansett om de er blitt møtt med interesse, likegyldighet eller motstand — har fått andre til å snakke. (Fil. 1: 15—18) Det er Gud som får «sæden» til å spire. Mange av dem som har hørt, og også mange av dem som har lest en del av Vakttårnets publikasjoner, har i begynnelsen brydd seg lite om det de har hørt, eller har lyttet en tid og har så mistet interessen. Men senere har de på grunn av forskjellige omstendigheter fått et mer alvorlig syn på forholdene i verden. Når de har hørt religiøs og politisk propaganda, har de hatt så mye av sannhetens sæd i sitt hjerte og sinn at de har kunnet se at denne propagandaen har vært falsk. Da de igjen kom i kontakt med Jehovas vitner, var deres holdning forandret. Noen har selv satt seg i forbindelse med vitnene og bedt om åndelig hjelp. Sæden spirte! Alt dette viser hvilken kraft sannheten har. Den hadde egentlig aldri forlatt deres hjerte, og på det rette tidspunkt og under de rette omstendigheter begynte sæden å vokse og bære frukt. Hvis du er et av Jehovas vitner, har du vært med på å så noe av den sæden.
9. Hvordan er mange blitt kjent med det gode budskap og den virkning det har på Guds tjeneres liv?
9 Sannheten kan dessuten framkalle en «kjedereaksjon». De fleste mennesker har nå slektninger, venner, arbeidskamerater eller skolekamerater som er Jehovas vitner. Når vitnene kommer til dem, vet de i det minste noe om Guds folk og deres budskap og kan treffe en mer forstandig avgjørelse. Det er dessuten ikke bare den sannhet som vitnene forkynner, men også den rene livsførsel de har, som har fått folk til å føle seg tiltrukket av deres budskap.
Jehovas egenskaper en kilde til glede
10. Hvilken innstilling har Jehova og hans Sønn til Guds folk?
10 Hvordan ser Jehova på det hans folk gjør? Gleder han seg over det? Han sier om sin tjener: «[Jehova] gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.» (Sl. 37: 23) Og hans Sønn, Jesus Kristus, viste at han og hans Far spesielt gleder seg over dem som elsker ham, da han sa: «Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.» — Joh. 14: 23.
11. Hvordan står Jehovas egenskaper i skarp kontrast til de egenskapene vi finner hos folkenes guder, kristenhetens guder innbefattet?
11 Vi har all god grunn til å glede oss i Jehova, til å glede oss over at han er en Gud som elsker sitt folk som en far, en Gud som er lykkelig, og som elsker renhet skjønnhet og fred. Dette utgjør en skarp kontrast til folkenes guder, innbefattet kristenhetens guder, som blir framstilt som groteske, fryktinngytende, vrede og vanskelige å behage. Ifølge apostelen Johannes’ syn bringer Jehovas utseende tanken hen på lys, opphøyd ro, sinnsro og fred. — Åpb. 4: 3.
12. Hvordan kan det sies at Gud er som en virkelig Far for oss?
12 Jehova Gud er dessuten nær, ikke langt borte. (Ap. gj. 17: 27; Sl. 119: 151) Han sørger for at vi får beskyttelse ved hans engler. (Sl. 34: 8) Han gir uttrykk for de samme følelser overfor oss som en far har overfor sine barn. Han er glad når vi er lojale mot ham. (Ordspr. 27: 11) Når vi er ulydige, blir han full av sorg i sitt hjerte, og vi gjør derved hans ånd sorg. — 1 Mos. 6: 6; Es. 63: 10; Ef. 4: 30.
13. Setter Jehova pris på sitt folks tro og den tjeneste de yter? Nevn eksempler.
13 Men Jehova verdsetter at vi tror på ham og tjener ham av et oppriktig hjerte! De som elsker ham, blir belønnet langt utover det de hadde ventet. På grunn av sin tro ble Abraham utvalgt av Gud framfor alle andre som levde på den tiden, som den som alle jordens slekter skulle bli velsignet gjennom. (1 Mos. 12: 1—3; Rom. 4: 3) Skjøgen Rahab i Jeriko trodde på den sanne Gud etter at hun hadde hørt beretningen om hans mektige gjerninger, og hun viste sin tro ved handlinger. Hun satte sitt liv i fare ved å gjemme speidere fra Guds folk, Israel. Fordi hun gjorde dette, ble hennes liv spart. Senere ble hun gift med en høvding i Juda stamme og ble en av Jesu Kristi aner. (Josva, kapittel 2; 6: 25; Matt. 1: 5) Jehova inngikk en pakt om et prestedømme med Pinehas fordi han lojalt gikk til handling for å holde Israels leir ren for umoral og avgudsdyrkelse. — 4 Mos. 25: 10—13.
14. Vis at Gud ikke nødvendigvis krever at hans folk skal gjøre noe stort for å behage ham.
14 Gud setter så stor pris på den tro og hengivenhet hans tjenere legger for dagen, at de ikke nødvendigvis må gjøre noe stort for å behage ham. Da Jesus hadde sett en enke legge to skjerver til en verdi av en øre i tempelkisten, sa han: «Denne fattige enke har lagt mer enn alle [de rike].» (Luk. 21: 3) Og da Maria, Lasarus’ og Martas søster, salvet Jesus, sa Jesus: «Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.» (Matt. 26: 6—13) Gud sørget for at Jesu ord ble oppfylt, for denne handlingen blir omtalt i tre av evangelieberetningene. — Mark. 14: 3—9.
15. Hva kan en være forvisset om hvis en har vært oppriktig i sin tjeneste for Gud, men ikke har vært i stand til å gjøre så mye eller ikke har sett store resultater av sitt arbeid?
15 Hvordan er det så hvis det bare har vært mulig for deg å bruke litt tid i forkynnelsen av det gode budskap? Eller hvordan er det hvis du ikke direkte har hjulpet andre til å lære sannheten å kjenne ved hjelp av bibelstudier? Tror du at Jehova Gud ikke har lagt merke til og satt pris på de anstrengelser du har gjort deg som et uttrykk for oppriktig tro? Han har gjort det. Han elsker deg på grunn av det, og han kan sørge for at den sæd du har sådd, vokser, slik at ditt arbeid bærer frukt. Apostelen Paulus sa: «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.» — 1 Kor. 3: 6.
Gled deg i tjenesten for Jehova
16. Hvorfor kan ingen av Jehovas vitner si at de ikke har hatt noen andel i den økningen som nå finner sted?
16 Når du ser nye komme til Rikets sal, og når du ser nye bli døpt, kan du da si at du ikke har hatt noen andel i det? Nei, det kan du ikke hvis du er med på å gjøre Guds vilje. Menigheten er ett legeme, og den representerer Gud og øver sin innflytelse kollektivt. Alle har en andel i dette. Ved din oppførsel, ved din vennlighet, spesielt overfor dem som kommer på møtene, ja, bare ved det at du er på møtene, gjør du mye for å hjelpe dem til å gå på veien til livet. Apostelen Paulus skrev følgende om hvordan Gud ser på de enkelte blant sitt folk, enten de er små eller store:
«For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange. Om foten sier: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet, så hører den like fullt med til legemet; og om øret sier: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet, så hører det like fullt med til legemet. Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? dersom det hele var hørsel, hvor ble det da av lukten? Men nå satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han ville.» «Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene seg med.» — 1 Kor. 12: 14—18, 26.
17. Hva bør tjenesten for Jehova bringe oss?
17 Alle greiner av tjenesten for Jehova bringer stor glede til dem som har ’smakt og sett at Jehova er god’. (Sl. 34: 9) Det er en frivillig tjeneste. (Sl. 110: 3) Det ville volde Jehova sorg hvis noen av hans tjenere følte seg tvunget til å gjøre hans vilje og ikke fant glede i det. Jesus fant stor glede i tjenesten for Jehova. (Sl. 40: 9; Heb. 12: 2) Ettersom Jehova vil at vi skal være lykkelige, kan ikke det å tjene en slik lykkelig Gud bety at vi skal leve asketisk og være overdrevent alvorlige og alltid nekte oss selv alt som ikke har med arbeid å gjøre. Bibelen gir dette rådet: «Vær ikke altfor rettferdig og te deg ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge deg selv?» — Pred. 7: 16.
18. Bør vi sammenligne oss med andre som tjener Jehova?
18 Vi må heller ikke sammenligne det vi gjør, med det andre gjør, eller prøve å påtvinge andre vår samvittighet. Apostelen Paulus skrev til de kristne i Galatia, som trakk sammenligninger og innskrenket sin frihet med unødvendige regler: «Hvor er nå deres jublende glede?» Han sa videre: «Dersom noen tykkes seg å være noe og er dog intet, da dårer han seg selv. Men enhver prøve sin egen gjerning, og da skal han ha sin ros bare etter det han selv er, og ikke etter det som nesten er.» — Gal. 4: 9—15, NTM; 6: 3, 4; 2 Kor. 10: 12.
19. a) Hva bør vi være villige til å ta imot? b) Hvilken virkning vil det ha at vi har et fornuftig syn på tjenesten for Gud?
19 Alle Jehovas vitner må naturligvis ta imot Jehovas faderlige tukt. (Heb. 12: 7—11) De bør være villige til å ta imot bibelsk veiledning av andre kristne og samarbeide med menigheten. (Gal. 6: 1; Heb. 13: 17; Fil. 1: 27) De må også vise selvkontroll og ikke la ufullkomne menneskelige tilbøyeligheter få makt over seg. (1 Kor. 9: 26, 27; Ordspr. 6: 9—11) Det kreves imidlertid ikke av Guds tjenere at de skal drive seg selv ut over rimelighetens grenser. Du kan for eksempel planlegge å bruke så og så mye tid i felttjenesten. Men er det ikke bedre å ta en pause og hvile deg noen minutter hvis du blir sliten, og så fortsette siden, i stedet for å tvinge deg til å gå på uten stans? Hvis du tar en pause, kan det i virkeligheten bidra til at du kan tjene Jehova bedre, ettersom du da er avslappet, glad til sinns og i stand til å tenke klarere. Eller hvis du fryser, er det ikke da bedre å ta en pause og få i deg noe varmt og så fortsette, i stedet for å tvinge deg til å gå videre på bekostning av din glede og effektivitet? Jesus arbeidet på en helhjertet måte, men han var klar over at han trengte å hvile av og til, og han følte seg ikke skyldbetynget når han gjorde det. (Mark. 6: 31, 32) Det er dessuten en kjent sak at «et glad hjerte gjør åsynet lyst», og det at du er glad og tilfreds, vil uvegerlig virke positivt på dem du forkynner for. — Ordspr. 15: 13.
20. Hva vil det at vi virkelig finner glede i tjenesten for Jehova, føre til?
20 Gled deg derfor i tjenesten for Jehova. (Fil. 4: 4) Han vil ikke at din tilbedelse av ham skal være en byrde. Hvis du finner glede i tjenesten, vil ditt hjerte tilskynde deg til å gjøre enda mer. Glede smitter, og en slik glad ånd vil gjøre seg gjeldende i hele menigheten. De nye vil legge merke til dette og se at det bringer glede å gå på Jehovas veier, og de vil slutte seg til deg i den gledebringende tjenesten for ham. — Sak. 8: 23.