visdom og forstand’, overgår dine klassekamerater ’ti ganger’, og la dem som betrakter ditt utseende gi ære og pris til din Gud Jehova og hans folk. — Dan. 1: 20; Ap. gj. 7: 22.

Ved at du på denne måten studerer samvittighetsfullt og alvorlig, kommer du til å stå på god fot med lærerne. Bli også venner med dine skolekamerater, ikke ved å slutte deg til klubbene deres eller følge dem til de samme ytterligheter i løsaktig oppførsel, men vinn i stedet deres tillit, vennskap og beundring ved at du viser hjertegodhet, mildhet, ærlighet, rettskaffenhet og pålitelighet. Sterke fisker kan svømme oppover elven, mot strømmen. Vis framfor alt vennlighet og kjærlighet overfor både lærerne og elevene ved at du gjør alvorlige anstrengelser for å gi dem den samme trøst og det samme håp som du har ved å kjenne til Jehova Guds hensikter om å innføre sitt rikes herredømme over hele jorden – i sannhet menneskets eneste håp!

Guds ord er en sikker veileder

SOLEN som oppvarmer vår jord, er bare én av ett hundre tusen millioner soler i vår melkevei. Vår melkevei er bare én av en million millioner melkeveier eller stjernetåker i det kjente univers. Alle disse millioner og milliarder og billioner stjerner farer gjennom rommet, hver av dem holder seg i sin tildelte bane, og de følger sin tidstabell så nøyaktig på en brøkdel av et sekund at vi stiller våre mest nøyaktige kronometre etter deres bevegelser. Kan menneskene styre dem? Nei. Og dette gjorde Jehova Job oppmerksom på da han sa: «Kan du sende Mazzarot fram i rette tid og føre fram Bjørnen med dens drabanter? Kjenner du himlenes lover?» — Job 38: 32, 33, AT.

Trekkfuglene flyr hundrer og tusener av mil, uten kart eller kompass, uten å ha gjort turen før noen gang. Kan mennesket lede fuglene på deres flukt sørover? Gud spurte Job: «Skyldes det din forstand at hauken svinger seg opp og brer ut sine vinger mot Syden?» (Job 39: 29) Til de frafalne, opprørske israelittene sa Jehova: «Endog storken under himmelen kjenner sine tider, og turtelduen og svalen og tranen passer tiden når de skal komme; men mitt folk kjenner ikke [Jehovas] lov.» — Jer. 8: 7.

Gud styrer stjernene ved hjelp av sine lover for bevegelse og tyngde. Mennesket kan ikke styre dem. Gud leder trekkfuglene ved sine lover for instinkt. Mennesket kan ikke lede dem. Mennesket kan ikke engang styre seg selv. Jeremias 10: 23 sier: «Jeg vet, [Jehova], at et menneske ikke selv rår for sin veg, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang.» Stjernene følger Guds lover, trekkfuglene adlyder hans lover, men menneskene stritter imot de Guds lover som gjelder dem. Men hvis Gud er i stand til å lede stjernene ved naturlovene, til å lede fuglene ved instinktet, er han ikke da også i stand til å lede mennesket ved hjelp av Bibelen? «Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.» — Sl. 119: 105.

Tenk over noen av de tingene Guds ord gir sikker veiledning i. Det veileder i ekteskapsspørsmål. Da Israel gikk inn i Kanaan, fikk de følgende beskjed om hedningene: «Du skal ikke inngå svogerskap med dem; du skal ikke gi dine døtre til hans sønner og ikke ta hans døtre til hustruer for dine sønner; for de vil få dine sønner til å vike av fra meg, så de dyrker andre guder.» (5 Mos. 7: 3, 4) Det samme forbudet ble opprettholdt for de kristne da de fikk beskjed om at de bare skulle gifte seg «i Herren». (1 Kor. 7: 39) Det er selvfølgelig alltid noen egenrådige som ikke tåler noen innblanding i sine personlige saker, ikke engang fra Guds ord. Salomo var en av dem. Han giftet seg med kvinner som ikke var i sannheten, og tenkte antagelig som så at det var kjekke jenter, og at han kunne få dem inn i sannheten etterat de var blitt gift. De fikk i stedet ham ut av sannheten. Guds veiledende ord hadde rett, og Salomo tok så feil da han forkastet det, at det kostet ham det evige liv. (1 Kong. 11: 1—11) Dette forekommer også nå til dags.

Etterat det er kommet barn i ekteskapet, gir Guds ord veiledning i hvordan de skal oppdras. 5 Mosebok 6: 6, 7 sier: «Og disse ord som jeg byr deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på vegen, og når du legger deg, og når du står opp». Kristne foreldre påbys å oppdra sine barn «i Jehovas tukt og myndige råd». (Ef. 6: 4, NW) Dette betyr ikke at en skal vente til barnet er gammelt nok til å bestemme selv, så de på en demokratisk måte avgir sin stemme i om de ønsker å bli oppdratt «i Jehovas tukt og myndige råd» ved å komme til Rikets sal osv. Dette ville ikke være en teokratisk ordning i familiekretsen. Gud gir foreldrene instrukser om hvordan barnet skal oppdras, og barnet har ikke noen vetorett over denne guddommelige befaling. Den teokratiske ordningen er at foreldrene skal oppdra barnet, og ikke barnet foreldrene. — Ordspr. 22: 6.

Herskere over mennesker og nasjoner kunne finne god veiledning i Bibelen, liksom kongene i Israel fikk befaling om å finne veiledning der: «Når han så sitter på sin kongetrone, da skal han få denne lov hos de levittiske prester og la den skrive av for seg i en bok. Og den skal han ha hos seg og lese i den alle sitt livs dager, forat han kan lære å frykte Herren sin Gud, så han tar vare på alle denne lovs ord og disse forskrifter og holder dem, forat han ikke skal opphøye seg over sine brødre.» — 5 Mos. 17: 18—20.

Ingen særprivilegier for herskeren eller for partimedlemmene i en politisk organisasjon. Ingen bestikkelser heller, for Salme 26: 10 fordømmer dem som har «sin høyre hånd full av bestikkelse». Ordet «bestikkelse» er et ekkelt ord, og når det blir brukt, blir visse politikere nervøse og rastløse. For å unngå denne ubehagelige følelsen og berolige nervene og dempe rastløsheten, kalles ofte bestikkelsene for gaver nå for tiden. Men det blir like galt, for 5 Mosebok 16: 19 sier til embetsmennene: «Du skal ikke bøye retten, du skal ikke gjøre forskjell på folk og ikke ta imot gaver; for gaven blinder vismenns øyne og forvender de rettferdiges sak.» I denne tiden da det er så alminnelig å motta gaver for politiske tjenester at Sambandsstatenes president foreslår at offentlige