«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»
Bibelens 18. bok — Job
Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet
Skribent: Moses
Sted skrevet: Ørkenen
Fullført: ca. 1473 f. Kr.
Omspenner: Mellom 1657—1473 f. Kr.
1. Hva betyr Jobs navn, og hvilke spørsmål gir denne boken svar på?
DETTE er en av de eldste bøkene i de inspirerte skrifter. Det er en bok som er høyt verdsatt og ofte sitert, men likevel en av de bøkene i Bibelen som er minst forstått. Hvorfor ble denne boken skrevet, og hvilken verdi har den for oss nå i det 20. århundre? Svaret blir antydet i betydningen av Jobs navn, som er «gjenstand for fiendskap». Ja, denne boken tar opp følgende viktige spørsmål: Hvorfor lider de uskyldige? Hvorfor tillater Gud ondskapen på jorden? Vi har beretningen om Jobs lidelser og hans store utholdenhet som vi kan undersøke for å få svar på disse spørsmålene. Det er alt sammen blitt nedskrevet, slik Job ba om at det måtte bli. — 19: 23, 24.
2. Hva er det som viser at Job virkelig har levd?
2 Job er blitt betraktet som selve innbegrepet av tålmodighet og utholdenhet. Men har Job virkelig levd? Det gis bare ett svar på dette trass i alle anstrengelser fra Djevelens side på å fjerne dette enestående eksempel på troskap fra historiens blad. Job har levd! Jehova nevner ham sammen med sine vitner Noah og Daniel, hvis eksistens ikke blir dratt i tvil. (Esek. 14: 14, 20) Fortidens hebraiske folk betraktet Job som en virkelig person. Den kristne skribenten Jakob viser til Jobs eksempel på utholdenhet. (Jak. 5: 11) Bare et eksempel fra det virkelige liv, ikke et oppdiktet eksempel, ville ha noen vekt og kunne overbevise tilbedere av Jehova om at det vil være mulig for dem å bevare sin troskap under alle forhold. Den følelse og intensitet som preger de talene som er gjengitt i Jobs bok, viser dessuten at det som det fortelles om, er noe som virkelig har funnet sted.
3. Hvilke beviser har vi for at beretningen er inspirert?
3 At Jobs bok er autentisk og inspirert, framgår også av den omstendighet at fortidens hebreere alltid tok den med i den bibelske kanon, noe som er bemerkelsesverdig i betraktning av at Job selv ikke tilhørte det israelittiske samfunn. I tillegg til at Job blir omtalt i Esekiels bok og i Jakobs brev, siterer apostelen Paulus fra Jobs bok. (Job 5: 13; 1 Kor. 3: 19) Noe som også utgjør et kraftig bevis for at boken er inspirert, er at den i forbausende høy grad er i harmoni med vitenskapelige kjensgjerninger. Hvordan kunne en vite at Jehova «henger jorden på intet», når folk i fortiden ellers hadde de mest fantastiske forestillinger med hensyn til hvordan jorden ble holdt oppe? (Job 26: 7) Noen trodde at den var flat og hvilte på støtter, andre trodde at en gud som het Atlas, holdt den oppe, og atter andre trodde at den ble holdt i likevekt på ryggen til en elefant som sto på en skilpadde som igjen svømte i et kosmisk hav. Hvorfor finner vi ikke den slags fantasifulle skildringer i Jobs bok? Grunnen til det er tydeligvis at Jehova, Skaperen, ved inspirasjon sørget for at det var sannheten som kom fram. De mange andre beskrivelser av jorden og dens vidundere og av de ville dyr og fuglene i deres naturlige omgivelser er så nøyaktige at det bare er Jehova Gud som kan ha forfattet og inspirert beretningen.a
4. Hvor og når ble dramaet utspilt, og når ble nedskrivningen av boken fullført?
4 Job bodde i Us, som ifølge noen geografer lå i den syriske ørken, nord for det land som var bebodd av edomittene, og øst for det land som var blitt lovt Abrahams etterkommere. Sabeerne bodde sør for landet og kaldeerne øst for det. (Job 1: 1, 3, 15, 17) Jobs prøvelser fant sted lenge etter Abrahams tid. De fant sted på en tid da «ingen på jorden [var] som han — en ulastelig og rettskaffen mann». (1: 8) De må tydeligvis ha funnet sted i tidsperioden mellom Josefs død i 1657 f. Kr. (Josef var en mann med sterk tro) og Moses’ fødsel i 1593 f. Kr. Job utmerket seg ved å utøve en ren tilbedelse på den tiden da Israel var besmittet av demondyrkelsen i Egypt. De skikker som blir omtalt i det første kapittel i Jobs bok, og det at Gud godtok Job som en sann tilbeder, viser dessuten at Job må ha levd på den tid da det var en patriarkalsk ordning, og ikke senere, etter 1513 f. Kr., da Gud utelukkende handlet med Israel, som var under loven. (Amos 3: 2; Ef. 2: 12) Når en tar Jobs lange liv i betraktning, ser det derfor ut til at boken omspenner tidsperioden mellom 1657 og 1473, det året Moses døde, og nedskrivningen av den ble fullført av Moses på et eller annet tidspunkt etter Jobs død og mens israelittene befant seg i ørkenen. — Job 1: 8; 42: 16, 17.
5. Hva er det som tyder på at boken ble skrevet av Moses?
5 Hvorfor sier vi at det var Moses som skrev boken? Dette er i overensstemmelse med den eldste tradisjon, både blant de jødiske lærde og de lærde blant de første kristne. Den kraftige uttrykksmåte som særpreger ekte hebraisk poesi, er benyttet i Jobs bok, og det viser at boken opprinnelig er blitt avfattet på hebraisk, Moses’ språk. Den kan ikke ha vært en oversettelse fra et annet språk, for eksempel arabisk. De deler som er skrevet i prosa, har også større likhet med Pentatevken enn noen av de andre skrifter i Bibelen. Skribenten må ha vært en israelitt, som Moses var, for «Guds ord ble [jødene] betrodd». (Rom. 3: 1, 2) Da Moses hadde nådd moden alder, tilbrakte han 40 år i Midian, som ikke lå langt fra Us, og der kan han ha skaffet seg de detaljerte opplysninger som Jobs bok inneholder. Da Moses senere under Israels 40-årige vandring i ørkenen dro gjennom traktene i nærheten av Jobs hjemland, kan han ha fått kjennskap til og nedskrevet de tingene som det berettes om i slutten av boken.
6. I hvilke henseender er Jobs bok noe langt mer enn et litterært mesterverk?
6 The Encyclopedia Americana omtaler Jobs bok som «den gammelhebraiske litteraturs største mesterverk». Boken er imidlertid noe langt mer enn et litterært mesterverk. Jobs bok utmerker seg blant Bibelens bøker ved i særlig grad å framheve Jehovas makt, rettferdighet, visdom og kjærlighet. Den gjør klart og tydelig rede for det viktigste stridsspørsmålet i universet. Den kaster lys over mye av det som blir sagt i andre av Bibelens bøker, særlig 1 Mosebok, 2 Mosebok, Predikerens bok, Lukas’ evangelium, Romerne og Åpenbaringen. (Sammenlign Job 1: 6—12; 2: 1—7 med 1 Mosebok 3: 15; 2 Mosebok 9: 16; Lukas 22: 31, 32; Romerne 9: 16—19 og Åpenbaringen 12: 9; sammenlign også Job 1: 21; 24: 15; 21:23—26; 28: 28 med henholdsvis Predikeren 5: 15; 8: 11; 9: 2, 3; 12: 13.) Den gir svar på mange av livets spørsmål. Ja, den er en viktig del av Guds inspirerte Ord og er nyttig for oss ved at den øker vår forståelse av det.
INNHOLDET AV JOBS BOK
7. Hva fortelles det om Job i innledningen av boken?
7 Innledning til Jobs bok (1: 1—5). Den gjør oss kjent med Job, en «ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde». Job er lykkelig. Han har sju sønner og tre døtre. Han er rik i materiell henseende, for han er en stor jordeier og har en mengde storfe og småfe. Han har mange tjenere og er «mektigere enn alle Østens barn». (1: 1, 3) Han er imidlertid ikke materialistisk, for han setter ikke sin lit til sine materielle eiendeler. Han er også rik i åndelig henseende, rik på gode gjerninger, alltid villig til å hjelpe den fattige og den nødstilte og til å gi en kledning til en som trenger det. (29: 12—16; 31: 19, 20) Alle respekterer ham. Job tilber den sanne Gud, Jehova. Han bøyer seg ikke for solen, månen og stjernene, slik de hedenske folkeslagene gjør, men er trofast mot Jehova ved å bevare sin ulastelighet og stå i et nært forhold til ham. (29: 7, 21—25; 31: 26, 27; 29: 4) Job tjener som prest for medlemmene av sin familie og frambærer regelmessig offer for dem i tilfelle de skulle ha syndet.
8. a) Hvordan drar Satan Jobs ulastelighet i tvil? b) Hvordan tar Jehova imot Satans utfordring?
8 Satan utfordrer Gud (1: 6—2: 13). På en forunderlig måte blir det teppe som skjuler det usynlige, trukket til side, slik at vi kan få et glimt av himmelske ting. Vi ser Jehova føre forsetet ved en sammenkomst av Guds sønner. Satan viser seg også blant dem. Jehova retter oppmerksomheten mot sin trofaste tjener Job, men Satan drar Jobs ulastelighet i tvil ved å hevde at Job tjener Gud på grunn av de materielle goder han får. Hvis Gud vil la Satan få ta disse godene fra Job, vil Job ikke lenger bevare sin ulastelighet. Jehova tar imot utfordringen, men med det forbehold at Satan ikke må røre Job selv.
9. a) Hvilke store prøvelser blir Job utsatt for? b) Hva er det som viser at han bevarer sin ulastelighet?
9 Den intetanende Job blir nå rammet av en mengde ulykker. Sabeerne og kaldeerne fratar ham hans store rikdommer. En storm dreper hans sønner og døtre. Denne harde prøven får ikke Job til å forbanne Gud eller vende seg bort fra ham. Tvert imot sier han: «[Jehovas] navn være lovet!» (1: 21) Satan, som har lidt nederlag og har vist seg å være en løgner hva dette anklagepunktet angår, trer igjen fram for Jehova og framsetter en ny anklage: «Hud for hud, men alt det en mann har, gir han for sitt liv.» (2: 4) Satan hevder at hvis han får lov til å røre Jobs legeme, vil han få Job til å forbanne Gud like i hans ansikt. Satan får tillatelse til å gjøre hva som helst med Job bortsett fra å ta hans liv, og han slår ham med en fryktelig sykdom. Hans kjøtt blir «kledd med makk og med skorper som av jord», og hans kropp og ånde blir motbydelig for hans hustru og slektninger. (7: 5; 19: 13—20) Det er tydelig at Job ikke har brutt sin ulastelighet, for hans hustru sier til ham: «Holder du deg ennå like ulastelig? Si Gud farvel og dø!» Job irettesetter henne og ’synder ikke med sine lepper’. — 2: 9, 10.
10. Hvilken stille «trøst» sørger deretter Satan for å gi?
10 Satan sørger nå for at tre av Jobs venner kommer for å «trøste» Job. Det er Elifas, Bildad og Sofar. På avstand kjenner de ikke Job igjen, men så brister de i gråt og kaster støv over sine hoder. Deretter sitter de foran ham på jorden uten å si et ord til ham. Etter at Job er blitt «trøstet» på den måten i sju dager og sju netter, bryter han til slutt stillheten ved å innlede et langvarig ordskifte med sine formentlige trøstere.
11—13. Hvordan innleder Job ordskiftet, hvilken beskyldning kommer Elifas med, og hva svarer Job?
11 Ordskiftet: Første omgang (3: 1—14: 22). Fra nå av utvikler dramaet seg i opphøyd hebraisk poesi. Job forbanner den dag han ble født, og undres på hvorfor Gud har latt ham bli i live.
12 Elifas svarer og beskylder Job for å mangle ulastelighet. De rettskafne har aldri gått til grunne, sier han. Han minnes et nattlig syn hvori en stemme fortalte ham at Gud ikke stoler på sine tjenere, særlig ikke på dem som er av bare leir, av jordens støv. Han antyder at de lidelser Job må gjennomgå, skyldes at den allmektige Gud tukter ham.
13 Full av harme svarer Job Elifas. Han klager høyt på grunn av det han får lide, slik enhver skapning ville gjøre. Døden ville være en befrielse. Han bebreider sine venner at de har sammensverget seg mot ham, og sier: «Lær meg, så skal jeg tie, og vis meg hvori jeg har fart vill!» (6: 24) Job kjemper for å bevise sin rettferdighet innfor Gud, menneskevokteren’. — 7: 20.
14, 15. Hva er Bildads argument, og hvorfor frykter Job for at han vil tape sin sak overfor Gud?
14 Bildad framholder nå sitt argument. Han antyder at Jobs sønner har syndet, og at Job selv ikke er oppriktig, for ellers ville han ha blitt hørt av Gud. Han oppfordrer Job til å se hen til de framfarne slekter og akte på det som deres forfedre har gransket og hatt som sin rettesnor.
15 Job svarer og erkjenner at Gud ikke er urettferdig. Gud behøver heller ikke å stå til regnskap overfor mennesket, for han «gjør store, uransakelige ting og under uten tall». (9: 10) Job kan ikke vinne sin sak mot Jehova. Han kan bare be Gud om nåde. Er det imidlertid til noen nytte å gjøre det som er rett? «Skyldløs eller ugudelig — han gjør dem begge til intet.» (9: 22) Det er ingen rettferdig dom på jorden. Job frykter for at han vil tape sin sak endog overfor Gud. Han trenger en mellommann. Han spør om grunnen til at han blir prøvd, og ber Gud komme i hu at han har dannet ham «som leiret». (10: 9) Han verdsetter Guds tidligere godhet, men sier at Gud bare vil øke sin harme mot ham hvis han fortsetter å argumentere, selv om han har rett. Kunne han bare få utånde!
16, 17. a) Hvilket råd gir den selvgode Sofar? b) Hvordan betrakter Job sine «trøstere», og hva gir han uttrykk for at han stoler på?
16 Sofar tar nå del i ordskiftet. Han sier i virkeligheten: Er vi barn som skal lytte til store ord? Du sier at du er skyldfri, men hvis bare Gud ville tale, ville han åpenbare din skyld. Han spør Job: «Mon du kan finne bunn i Guds vesen?» (11: 7) Han råder Job til å slutte med å gjøre urette gjerninger, for den som slutter med det, skal bli velsignet, men «de ugudeliges øyne tæres bort». — 11: 20.
17 Job sier så meget sarkastisk: «Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.» (12: 2) Han kan nok være til spott for dem, men han står ikke tilbake for dem. Hvis hans venner ville betrakte de ting Gud har skapt, ville selv disse kunne lære dem noe. Styrke og visdom hører Gud til, han som har alle ting under kontroll, ja, «han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne». (12: 23) Job har lyst til å forsvare sin rett for Gud, men hva hans tre «trøstere» angår, så sier han at «I spinner løgn sammen, I er alle dårlige leger». (13: 4) Det ville bli regnet dem til visdom om de ville tie stille! Han gir uttrykk for at han stoler på at han vil få rett i sin sak, og ber Gud om å høre ham. Han gjør oppmerksom på at «et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro». (14: 1) Snart forsvinner det, som en blomst eller en skygge. Det kan ikke komme en ren av en uren. Job ber om at Gud må skjule ham i sheol til hans vrede er over, og spør så: «Når en mann dør, lever han da opp igjen?» Som svar gir han uttrykk for et sterkt håp: «[Jeg skulle] da vente, til min avløsning [befrielse, NW] kom.» — 14: 13, 14.
18, 19. a) Hvordan innleder Elifas annen omgang av ordskiftet? b) Hvordan betrakter Job sin venns «trøst», og hvorfor setter han sitt håp til Jehova?
18 Ordskiftet: Annen omgang (15: 1—21: 34). Elifas innleder annen omgang av ordskiftet med å latterliggjøre Jobs kunnskap og si at han har ’fylt sitt indre med stormvær’. (15: 2) Han forsøker igjen å tilbakevise Jobs påstand om at han er ulastelig, og hevder at Jehova stoler hverken på et menneske eller på de hellige i himlene. Han anklager indirekte Job for å forsøke å trosse Gud og for å praktisere gudløshet og benytte seg av bestikkelser og svik.
19 Job svarer at hans venner er ’plagsomme trøstere med vindige ord’. (16: 2, 3) Hvis de var i hans sted, ville ikke han spotte dem. Han har et sterkt ønske om å bli funnet rettferdig og setter sitt håp til Jehova, som kjenner hans levnetsløp og vil avgjøre hans sak. Job finner ingen visdom hos sine venner. De gjør ethvert håp til intet. Deres «trøst» er som å si at natt er dag. Det eneste håp er å ’fare ned til sheol’. — 17: 15, 16, NW.
20, 21. Hvordan gir Bildad uttrykk for sin bitterhet, hva sier Job, og hva viser han at han stoler på?
20 Ordskiftet blir nå mer heftig. Bildad er bitter, for han føler at Job har sammenlignet sine venner med fe som ikke har noen forstand. Han spør Job: ’Skal jorden lates øde for din skyld?’ (18: 4) Han advarer Job om at han til advarsel for andre vil falle i en fryktelig snare. Han kommer ikke til å ha noen etterkommere.
21 Job svarer: «Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse meg med ord?» (19: 2) Han har mistet familie og venner, hans hustru og husfolk har vendt seg fra ham, og hva ham selv angår, ’er bare tannhinnen ennå urørt på ham’. (19: 20) Han stoler på at det vil framstå en gjenløser som skal avgjøre saken til hans fordel, slik at han til sist får «skue Gud». — 19: 25, 26.
22, 23. a) Hvorfor føler Sofar seg krenket, og hva sier han om Jobs formentlige synder? b) Hvilket kraftig argument svarer Job med?
22 Sofar føler seg i likhet med Bildad krenket ved Jobs «hånende tilrettevisning». (20: 3) Han gjentar at Jobs synder har innhentet ham. De ugudelige får alltid sin straff fra Gud, og de kjenner aldri ro i sitt indre, sier Sofar, selv ikke i sin velstand.
23 Job svarer med et kraftig argument: Hvis Gud alltid straffer de ugudelige, hvorfor blir de da i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt? De lever sine dager i lykke. Hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Han viser at rike og fattige dør på samme måte. Ja, en ugudelig mann dør ofte «trygg og rolig», mens derimot en rettferdig mann «dør med sorg i hjertet». — 21: 23, 25.
24, 25. a) Hvordan lyver den selvrettferdige Elifas på Job? b) Hvilken gjendrivelse og utfordring kommer Job med i sitt svar.
24 Ordskiftet: Tredje omgang (22: 1—25: 6). Elifas tar igjen del i ordskiftet og kommer med nye angrep og latterliggjør Jobs påstand om at han vandrer ulastelig overfor den Allmektige. Han lyver på Job og sier at han er ond, at han har utnyttet den fattige, at han har nektet den sultne brød, og at han har behandlet enker og farløse på en dårlig måte. Job har ikke ført et så rent liv som han påstår, sier Elifas, og det forklarer hvorfor det står så dårlig til med ham. Men «vender du om til den Allmektige», messer Elifas, «skal [han] høre deg». — 22: 23, 27.
25 I sitt svar gjendriver Job Elifas’ skammelige beskyldning ved å si at han ønsker å få sin sak behandlet av Gud, som vet at han har fulgt en rettferdig handlemåte. Det finnes mennesker som undertrykker den farløse, enken og den fattige, og som gjør seg skyldige i mord, tyveri og ekteskapsbrudd. Det ser ut som om det for en tid går dem godt, men de vil få sin lønn. De skal bli til intet. «Og er det nå ikke så, hvem gjør meg da til løgner?» lyder Jobs utfordring. — 24: 25.
26. Hva har Bildad og Sofar ytterligere å si?
26 Bildad kommer med et kort, skarpt svar og holder fast ved det argument at ingen er ren innfor Gud. Sofar tar ikke del i tredje omgang av ordskiftet. Han har ikke noe mer å si.
27. Hvordan opphøyer Job nå den Allmektiges storhet?
27 Jobs avsluttende argument (26: 1—31: 40). I et sluttinnlegg bringer Job sine venner til fullstendig taushet. (32: 12, 15, 16) Meget sarkastisk sier han: «Hvor du har hjulpet den avmektige . . . ! Hvor du har gitt den uvise råd!» (26: 2, 3) Ingenting, ikke engang sheol, kan skjule noe for Guds åsyn. Han beskriver Guds visdom i verdensrommet og kommer inn på jorden, skyene, havet og vinden, som alt sammen er noe menneskene har kunnet iaktta, og som bare er utkantene av den Allmektiges verk. Det er bare som en svak lyd av et ord om den Allmektiges storhet.
28. Hvilken uttalelse kommer Job med angående sin ulastelighet?
28 Som den seirende i ordskiftet erklærer han: «Inntil jeg utånder, vil jeg ikke gi avkall på min ulastelighet!» (27: 5, NW) I motsetning til hva Jobs anklagere hevder, vil Gud belønne dem som vandrer ulastelig, ved å la de rettferdige få arve det som de ugudelige har samlet seg i sin rikdom.
29. Hvordan beskriver Job visdommen?
29 Menneskene vet hvor jordens rikdommer (sølv, gull, kobber) kommer fra, men «hvor kommer da visdommen fra»? (28: 20) De har søkt etter den blant de levende; de har sett ned i havet; den kan ikke kjøpes for gull eller sølv. Gud er den som kjenner veien til visdommen. Hans øye når til jordens og himmelens ender. Han fastsetter vindens vekt, gir vannet dets mål og setter en lov for regnet og en vei for lynstrålen. Jobs konklusjon er: «Se, å frykte [Jehova], det er visdom, og å fly det onde er forstand.» — 28: 28.
30. Hvilket forhold ønsker Job å komme tilbake til, og hvilken stilling er han i nå?
30 Den hjemsøkte Job forteller sin livshistorie. Han ønsker å bli brakt i det fortrolige forhold han tidligere sto i til Gud, da han også ble respektert av byens ledende menn. Han hjalp de fattige og var øyne for de blinde. Hans råd var godt, og folk ventet på hans ord. Nå blir han ikke lenger æret. Det er tvert imot slik at de ler av ham, endog de som er yngre av år enn han, og hvis fedre ikke engang var skikket til å være blant hans fehunder. De spytter på ham og motstår ham. Nå når han er i sin største trengsel, gir de ham ingen hvile.
31. Hvem stoler Job på vil dømme ham, og hva sier han med hensyn til den sanne beretning om sitt liv?
31 Job omtaler seg selv som en innvigd mann og ber om å bli dømt av Jehova. «La Gud veie meg på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld.» (31: 6) Job forsvarer sine tidligere handlinger. Han har ikke vært en ekteskapsbryter og har heller ikke lagt opp onde råd mot andre. Han har ikke unnlatt å hjelpe de nødstilte. Han har ikke satt sin lit til materiell rikdom, selv om han var rik. Han har ikke tilbedt solen, månen og stjernene, nei, ikke noe livløst, for «også det ville være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høye». (31: 28) Job oppfordrer sin motpart til å dokumentere sine anklagepunkter imot den sanne beretning om hans liv.
32. a) Hvem er det som nå taler? b) Hvorfor opptennes hans vrede mot Job og hans venner, og hva er det som driver ham til å tale?
32 Elihu taler (32: 1—37: 24). Elihu, en etterkommer av Bus, Nakors sønn, og således en fjern slektning av Abraham, har lyttet til ordskiftet. Han har ventet med å tale, for han mente at de som er eldre enn han, burde ha bedre kunnskap. Det er imidlertid ikke alderen, men Guds ånd som gir visdom. Elihus vrede opptennes mot Job fordi han holder «seg selv for å være rettferdig for Gud», men den opptennes enda mer mot hans tre venner på grunn av den beklagelige mangel på visdom de legger for dagen ved å erklære Gud for å være ond. Elihu «er full av ord», og Guds ånd driver ham til å gi avløp for dem, men uten å ta parti for noen eller «smigre for noe menneske». — Job 32: 2, 3, 18—22, NW; 1 Mos. 22: 20, 21.
33. Hvilken synd har Job begått, men hvilken gunst vil Gud likevel vise ham?
33 Elihu taler i oppriktighet og anerkjenner Gud som sin Skaper. Han påpeker at Job har vært mer interessert i å rettferdiggjøre seg selv enn Gud. Det var ikke nødvendig for Gud å svare på alle Jobs ord, som om han måtte rettferdiggjøre sine handlinger, og likevel har Job gått i rette med Gud. Da Jobs sjel nærmer seg døden, viser imidlertid Gud ham sin gunst ved å sende en budbringer og ved å si: «Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger. Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.» (Job 33: 24, 25) Den rettferdige skal få oppreisning!
34. a) Hvilke ytterligere refselser kommer Elihu med? b) Hva bør framheves i stedet for Jobs rettferdighet?
34 Elihu oppfordrer de vise til å høre. Han refser Job for at han sier at en ikke har noe gagn av å bevare sin ulastelighet: «Det være langt fra Gud å gjøre noe syndig og fra den Allmektige å være urettferdig! Han lønner mennesket etter dets gjerninger.» (34: 10, 11) Han kan dra livets ånde til seg igjen, og alt kjød vil måtte oppgi ånden. Gud dømmer uten å ta parti for noen. Job har lagt for stor vekt på sin egen rettferdighet. Han har handlet overilt, ikke med overlegg, men i «uforstand», og Gud har vist ham langmodighet. Det bør sies mer for å rettferdiggjøre Gud. Gud vil ikke ta sine øyne fra de rettferdige, men han vil refse dem. «Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.» (36: 6) Ettersom Gud er den største Læremester, burde Job opphøye hans gjerninger.
35. a) Hva burde Job ha gitt akt på? b) Hvem vil Jehova vise sin gunst?
35 Mens et fryktinngytende uvær trekker opp, taler Elihu om de store ting Gud har gjort, og om hvordan han kontrollerer naturkreftene. Han sier til Job: «Stå stille og gi akt på Guds under!» (37: 14) Legg merke til den gylne prakt og den forferdende herlighet som omgir Gud; det er langt mer enn menneskene kan fatte. «Han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.» Ja, Jehova vil ta seg av dem som frykter ham, men «han enser ikke noen selvklok mann». — 37: 23, 24.
36. Hvilken god leksjon gir Jehova nå Job, og ved å stille hvilke spørsmål gjør han det?
36 Jehova svarer Job (38: 1—42: 6). Job har bedt Gud om å tale til ham. Jehova svarer nå på en ærefryktinngytende måte ut av et stormvær. Han stiller Job en rekke spørsmål som i seg selv er en meget god leksjon i menneskenes litenhet og Guds storhet. «Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? . . . eller hvem la dens hjørnestein, mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?» (38: 4, 6, 7) Dette var lenge før Jobs tid! Det blir stilt det ene spørsmålet etter det andre som Job ikke kan svare på, spørsmål i forbindelse med havet, dets kledebon av skyer, morgenrøden, dødens porter, lyset og mørket. «Vet du det fordi du ble født på den tiden, og fordi dine dager er mange i antall?» (38: 21, NW) Og hva med forrådskammerne for snøen og haglet, stormen og regnet og duggdråpene, isen og rimet, de storslagne stjernebilder, lynene og de mørke skyer, dyrene og fuglene?
37. Hvilke ytterligere spørsmål ydmyker Job, og hva blir han nødt til å innrømme og gjøre?
37 Job innrømmer ydmykt: «Nei, jeg er for ringe; hva skulle jeg svare deg? Jeg legger min hånd på min munn.» (39: 37) Jehova oppfordrer Job til å se saken i dens rette lys. Han stiller på ny en rekke utfordrende spørsmål som opphøyer hans glans, herlighet og styrke, som gir seg til kjenne ved de ting han har skapt. Selv Behemot og Leviatan er langt kraftigere enn Job! Fullstendig ydmyket innrømmer Job at han har betraktet tingene på en urett måte, og bekjenner at han talte i uforstand. Ettersom han nå ser Gud med forståelse og ikke ifølge hva ryktet meldte, kaller han alt tilbake og angrer «i støv og aske». — 42: 6.
38. a) Hvordan irettesetter Jehova Elifas og hans venner? b) Hvilken gunst og velsignelse lar han Job få del i?
38 Jehovas dom og velsignelse (42: 7—17). Jehova anklager deretter Elifas og hans to venner for ikke å ha talt rett om ham. De må frambære offer og få Job til å be for dem. Deretter gjør Jehova ende på Jobs ulykke og velsigner ham ved å gi ham det dobbelte av det han hadde før. Hans brødre, søstre og tidligere venner kommer tilbake til ham med gaver, og han blir velsignet ved å få dobbelt så mange får, kameler, okser og aseninner som han hadde tidligere. Han får igjen ti barn, og hans tre døtre er de vakreste kvinner i hele landet. Hans liv blir på mirakuløst vis forlenget med 140 år, slik at han får se fire generasjoner av sine etterkommere, og han dør, «gammel og mett av dager». — 42: 17.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
39. På hvilke måter opphøyer og priser boken Jehova?
39 Jobs bok opphøyer Jehova og er et vitnesbyrd om hans uutgrunnelige visdom og makt. (12: 12, 13; 37: 23) I denne ene boken blir Gud kalt den «Allmektige» over 30 ganger, flere ganger enn i hele den øvrige del av Skriften. Beretningen priser hans evighet og opphøyde stilling (10: 5; 36: 4, 22, 26; 39: 35; 42: 2) og hans rettferdighet, miskunnhet og barmhjertighet (36: 5—7; 10: 12; 42: 12). Den legger mer vekt på herliggjørelsen av Jehova enn på menneskenes frelse. (35: 12; 34: 10, 12; 35: 2; 36: 24; 40: 3) Det blir vist at Jehova, Israels Gud, også er Jobs Gud.
40. a) Hvordan lovpriser og forklarer beretningen Guds skaperverk? b) Hvordan berører og harmonerer den med læresetninger i de kristne greske skrifter?
40 Beretningen i Jobs bok lovpriser og forklarer Guds skaperverk. (38: 4—39: 33; 40: 10, 14, 20; 35: 10) Den bekrefter uttalelsen i 1 Mosebok om at mennesket er dannet av støv og vender tilbake til støv. (Job 10: 8, 9; 1 Mos. 2: 7; 3: 19) Den benytter uttrykkene «gjenløser», «løsepenger» og ’leve opp igjen’ og berører således læresetninger som er fremtredende i de kristne greske skrifter. (Job 19: 25; 33: 24; 14: 13, 14) Profetene og de kristne skribenter bruker uttrykk som er avledet av eller løper parallelt med mange av uttrykkene i Jobs bok. Foreta for eksempel følgende sammenligning: Job 7: 17 — Salme 8: 5; Job 9: 24 — 1 Joh. 5: 19; Job 10: 8 — Salme 119: 73; Job 12: 25 — 5 Mosebok 28: 29; Job 24: 23 — Ordspråkene 15: 3; Job 26: 8 — Ordspråkene 30: 4; Job 28: 12, 13, 15—19 — Ordspråkene 3: 13—15; Job 39: 33 — Matteus 24: 28.
41. a) Hvilke teokratiske normer er framhevet i Jobs bok? b) I hvilken henseende er Guds tjener Job et særlig fint eksempel for oss i dag?
41 Jehovas rettferdige normer for livsførsel er framholdt mange steder i boken. Den kommer med en kraftig fordømmelse av materialisme (Job 31: 24, 25), avgudsdyrkelse (31: 26—28), ekteskapsbrudd (31: 9—12), skadefryd (31: 29), urettferdighet og partiskhet (31: 13; 32: 21), selviskhet (31: 16—21) og uærlighet og løgn (31: 5) og viser at et menneske som praktiserer slike ting, ikke vil oppnå Guds gunst og evig liv. Elihu setter et godt eksempel med hensyn til å vise dyp respekt, legge beskjedenhet, frimodighet og mot for dagen og å opphøye Gud. (32: 2, 6, 7, 9, 10, 18—20; 33: 6, 33) Den måten hvorpå Job tok ledelsen i sin familie, hans omsorg for den og hans gjestfrihet utgjør også et godt eksempel. (1: 5; 2: 9, 10; 31: 32) Job er imidlertid best husket for at han bevarte sin ulastelighet og la tålmodighet og utholdenhet for dagen og derved satte et eksempel som har vist seg å være trosstyrkende for Guds tjenere opp gjennom tidene, ikke minst i vår tid, da troen blir satt på en meget hard prøve. «I har hørt om Jobs tålmod og sett den utgang som Herren gjorde; for Herren er overmåte miskunnelig og barmhjertig.» — Jak. 5: 11.
42. Hvilket viktig stridsspørsmål i forbindelse med Riket gir boken oss en økt forståelse av, og hvilke interessante sider ved dette stridsspørsmålet blir det redegjort for?
42 Job var riktignok ikke en etterkommer av Abraham, som løftene angående Riket ble gitt til, men beretningen om hans ulastelighet bidrar likevel i høy grad til å øke forståelsen av Jehovas hensikter angående Riket. Boken er en viktig del av den guddommelige beretning, for den åpenbarer det store stridsspørsmål mellom Gud og Satan, det stridsspørsmål som også innbefatter menneskenes ulastelighet overfor Jehova som den Høyeste. (Job 36: 24) Boken viser at englene, som ble skapt før jorden og mennesket, også iakttar det som skjer, og er meget interessert i vår jord og utfallet av stridsspørsmålet. (1: 6—12; 2: 1—5; 38: 6, 7) Den viser at stridsspørsmålet eksisterte før Jobs tid, og at Satan er en virkelig åndeperson. Hvis det er så at Moses skrev Jobs bok, er det her uttrykket has-Sa.tan’ for første gang ble brukt i Bibelens hebraiske tekst, noe som ytterligere hjelper oss til å identifisere den «gamle slange». (Job 1: 6; Åpb. 12: 9) Boken viser også at det ikke er Gud som er skyld i at menneskene lider, blir syke og dør, og den forklarer hvorfor de rettferdige blir forfulgt, mens de onde og ondskapen får lov til å fortsette. Den viser at Jehova er interessert i å bringe stridsspørsmålet fram til en endelig avgjørelse.
43. Hvilken handlemåte må alle de som ønsker å få del i Guds rikes velsignelser, nå følge i samsvar med de guddommelige åpenbaringer i Jobs bok?
43 Tiden er nå inne til at alle som ønsker å leve under Guds rikes styre, svarer ’anklageren’ Satan ved å leve et ulastelig liv. (Åpb. 12: 10, 11) I denne prøvelsens tid må de som vil bevare sin ulastelighet, fortsette å be om at Guds navn må bli helliget, og at hans rike må komme og utrydde Satan og hele hans spottende ætt. Dette vil finne sted på «kampens og krigens dag», som skal bli etterfulgt av den befrielse og de velsignelser som Job håpet å få del i. — 1 Pet. 4: 12; Matt. 6: 9, 10; Job 38: 23; 14: 13—15.
[Fotnote]
Vakttårnet, 1955, sidene 187, 188; 1962, sidene 357—360; 1963, sidene 20—23, 333—336, 474—477; The Watchtower, 1963, sidene 89—94.