spørre deg, og du skal lære meg. Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme meg skyldig, så du får rett? Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans? Pryd deg med majestet og høyhet og kle deg i glans og herlighet! La din vrede strømme fram og se på alle overmodige og ydmyk dem! Se på alle overmodige og bøy dem og tred de ugudelige ned der de står! Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket! Da skal også jeg prise deg, fordi din høyre hånd kan hjelpe deg.» — Job 40: 1—9.

Kan noe menneske tvile på at Gud har rett til å være universets Overherre? Har noe menneske «slik en arm som Gud» som han kan ydmyke de stolte og onde med og skjule dem i jordens støv slik som Gud vil gjøre det i Harmageddon-krigen? Hvis det er tilfelle, sier Jehova, «da skal også jeg prise deg, fordi din høyre hånd kan hjelpe deg». Det er ikke mennesker, men Jehovas arm og høyre hånd som vil fri de rettferdige fra de onde. Harmageddon er Guds krig hvor han vil hevde sitt overherredømme. Ingen jordiske skapninger behøver å kjempe for Gud i denne krigen. Når menneskene ikke kan utføre Guds arbeid, har de ingen rett til å påstå at Gud ikke gjør sitt arbeid på den rette måten.

Vi bør vokte oss for å kalle Gud urettferdig eller å klandre hans handlinger. «Vi er vel ikke sterkere enn han?» (1 Kor. 10: 22) La oss huske disse ordene i Esaias 45: 9: «Ve den som tretter med sin skaper, et skår blant andre skår av jord! Kan leiret si til ham som former det: Hva gjør du?»

La oss som Job finne vår rette plass. Etter at han hadde fått denne nye kunnskapen, erkjente han menneskenes svakhet og Guds storhet. I likhet med Job bør de kristne få det rette syn på sin stilling. Ja, de trenger å se hvor betydningsløs deres egen rettferdiggjørelse er sammenlignet med herliggjørelsen av Jehovas navn og overherredømme. La oss ikke klandre Gud. La oss si: «Jeg vil vise at min skaper har rett.» — Job 36: 3.

Psykoanalysens teori slo feil

◆ Det nedenstående er et sitat fra en bok som ble utgitt i 1950, og som heter «The Informed Heart: Autonomy in a Mass Age». Den er skrevet av psykoanalytikeren dr. Bruno Bettelheim, som er født i Wien og satt i konsentrasjonsleirene Buchenwald og Dachau i 1938 og 1939, og som nå er leder for en avdeling ved Chicago universitet:

«En lignende oppførsel var karakteristisk for en annen gruppe mennesker, som ifølge psykoanalysens teori skulle ha vært betraktet som ytterst nevrotiske eller rett og slett overspente, og som ville bryte sammen når de ble utsatt for press. Jeg tenker på J. V. [Jehovas vitner], som ikke bare viste usedvanlig stor menneskelig verdighet og god moralsk oppførsel, men som øyensynlig var beskyttet mot den samme opplevelse i leiren som på kort tid ødela mennesker som både mine psykoanalytikervenner og jeg betraktet som meget rettskafne.»

«Som følge av at Jehovas vitner av samvittighetsgrunner nektet å utføre militærtjeneste, ble de alle sendt til leirene. Fangenskapet hadde enda mindre innvirkning på dem, og de bevarte sin ulastelighet, takket være en fast religiøs tro. Ettersom deres eneste forbrytelse i nazistenes øyne besto i at de nektet å bære våpen, ble de ofte tilbudt friheten mot å utføre militærtjeneste. De nektet standhaftig å gjøre dette. Medlemmer av denne gruppen var . . . eksemplariske kamerater, hjelpsomme, korrekte og pålitelige. De var diskusjonslystne . . . bare når noen ga uttrykk for tvil angående riktigheten av deres lære. På grunn av at de utførte sitt arbeid samvittighetsfullt, ble de ofte valgt til å være formenn. Men når de var blitt formenn og hadde fått en ordre fra SS, forlangte de — at fangene skulle utføre arbeidet godt og i løpet av den fastsatte tid. De var den eneste gruppe av fanger som ikke skjelte ut eller mishandlet andre fanger, men SS-offiserene foretrakk likevel å ha dem som ordensmenn på grunn av deres arbeidsvaner, dyktighet eller beskjedne opptreden. I motsetning til de andre gruppene av fanger som stadig lå i strid med hverandre, misbrukte aldri Jehovas vitner sitt nære forhold til SS-offiserene for å oppnå priviligerte stillinger i leiren.»