Bevar din ulastelighet
«Døm meg, o Jehova, for jeg har vandret i min ulastelighet, og til Jehova har jeg satt min lit, for at jeg ikke skal vakle. Gransk meg, o Jehova, og sett meg på prøve; rens mine nyrer og mitt hjerte. For din miskunnhet er for mine øyne, og jeg har vandret i din sannhet.» — Sl. 26: 1—3, NW.
1, 2. Hva er det som særmerker et menneske som vandrer ulastelig, og hvilke velsignelser vil en blant annet få del i ved å bevare sin ulastelighet?
HAR du av hele ditt hjerte innvigd deg til Jehova Gud, Skaperen? Elsker du ham av hele ditt sinn og hjerte? Følger du gode moralprinsipper i din omgang med alle mennesker? Vokter du deg for å komme under denne onde verdens fordervelige innflytelse. Hvis du kan svare bekreftende på disse spørsmålene, betyr det at du er et av de få mennesker på jorden som har oppfylt de krav som stilles til et menneske som ønsker å vandre i ulastelighet, for ulastelighet vil si uklanderlighet, rettskaffenhet, ærlighet, fullstendighet.
2 Det er nok så at det i dag er få mennesker, som vandrer ulastelig, men det behøver ikke å bety at det ikke er anstrengelsene verdt å vandre i ulastelighet og kjempe for å bevare den. Fordi vi er født ufullkomne og er tilbøyelige til å begå synd, er det ikke lett å vandre ulastelig, men de velsignelser og gleder vi får, og utsikten til å oppnå evig liv er verdt alle de anstrengelser vi gjør oss. — Sl. 51: 7.
3. Hvordan betraktet David det å bevare sin ulastelighet?
3 Kong David, som var en Guds tjener, visste hva ulastelighet betydde, og han var klar over hvor viktig det var å vandre i ulastelighet. Han var villig til å stå fram for Guds dommersete og bli prøvd med hensyn til sine rene, ærlige hensikter og sine bestrebelser for å tilbe Gud alene som Skaperen. David sa: «Døm meg, o Jehova, for jeg har vandret i min ulastelighet, og til Jehova har jeg satt min lit, for at jeg ikke skal vakle. Gransk meg, o Jehova, og sett meg på prøve; rens mine nyrer [eller mine innerste følelser] og mitt hjerte. For din miskunnhet er for mine øyne, og jeg har vandret i din sannhet.» — Sl. 26: 1—3, NW.
Hvorfor det er så viktig å bevare sin ulastelighet
4. Av hvilke grunner bestrebet David seg på å bevare sin ulastelighet?
4 Det var flere grunner for at David anså det for å være så viktig å vandre på Guds veier. Det var ikke bare fordi hans eget liv avhang av det, at han var så interessert i å bevare sin ulastelighet, og det var heller ikke bare fordi han derved ville være et godt eksempel for Israels folk som han var konge over eller bare fordi han ønsket å bli fordelaktig omtalt av de omkringliggende hedenske folkeslagene. Den viktigste grunnen var at det hadde å gjøre med navnet til den Gud som han elsket og tjente. David sa: «Pris [Jehovas] storhet med, meg, og la oss sammen opphøye hans navn!» (Sl. 34: 3) Uten hensyn til hva andre mennesker mente, og uten hensyn til motstand fra fiendene var David fast besluttet på å tjene Jehova av hele sitt hjerte. Han ba: «Jeg for min del vil vandre i min ulastelighet. . . . blant de forsamlede folkemengder skal jeg velsigne Jehova.» — Sl. 26: 11, 12. NW.
5. Hvorfor skylder vi Jehova vår udelte hengivenhet?
5 Skylder vi ikke Jehova å utøve en ren tilbedelse av ham, han som er vår Skaper, og som lover å være vår evige Bevarer i sin nye, rettferdige verden som nå er så nær? Jo, det gjør vi, ikke bare fordi Gud har gitt oss det nåværende liv, men fordi han også har gitt oss løfte om liv i framtiden. Apostelen Paulus hadde tro på at han ville få oppleve oppfyllelsen av dette løftet som en belønning for at han hadde tjent Jehova, for han skrev i sitt brev til Timoteus: «Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg.» — 2 Tim. 4: 7, 8; Rom. 6: 23.
6, 7. a) Er det at organisasjonen som et hele vil bevare sin ulastelighet, noen garanti for at de enkelte vil komme til å gjøre det? b) Hvordan ble dette vist i tilfellet med Akan?
6 For å kunne bevare vår ulastelighet må vi være klar over at Jehova vil dømme enhver av oss. Det er nok så at Jehova i dag handler med oss gjennom sin synlige organisasjon, at han underviser oss gjennom sin organisasjon, at han rettleder og tukter oss gjennom sin organisasjon, og at det gode budskap om Riket blir forkynt over hele verden ved hjelp av denne organisasjonen, men selv om han har forsikret at organisasjonen som et hele vil bevare sin ulastelighet er ikke det noen garanti for at vi som enkeltpersoner kommer til å bevare vår ulastelighet bare fordi vi er knyttet til denne organisasjonen. — Matt. 24: 45—47.
7 Akan tilhørte et folk som var trofast overfor Gud, og som på det tidspunkt som folk betraktet bevarte sin ulastelighet. Men det at han ble født som et medlem av Guds folk og var knyttet til det folket som nettopp hadde inntatt byen Jeriko, og som ved hjelp av Guds ånd var i ferd med å ta Kana’ans land i besittelse, var ingen garanti for at Gud ville overse den synd han begikk som følge av sin havesyke og ulydighet, og velsigne ham i det lovte land som fløt med melk og honning. Akan unnlot å bevare sin ulastelighet ved at han gjorde seg til tyv og deretter løy. Han ble imidlertid oppsporet, avslørt, ydmyket og måtte til slutt lide den straff å bli utstøtt for bestandig ved å bli steinet i hjel. — Jos. 7: 1—26.
8. Hva må vi gjøre for å unngå å bli ødelagt og hvem sa Paulus at vi skulle etterligne?
8 I betraktning av oppfyllelsen av de mange bibelske profetier kan vi med sikkerhet; si at vi nærmer oss enden på denne tingenes ordning, og hvis vi ønsker å unnslippe dens ødeleggelse og oppnå Guds gunst ved å bli beskyttet under hans Harmageddon-slag og få fortsette å leve i den nye verden må vi også vandre ulastelig, slik David og Paulus gjorde. Vi er i likhet med dem interessert i å prise Jehovas navn ved vår oppførsel og ved det eksempel vi setter for verden og våre kristne brødre, akkurat som tessalonikerne var et forbilde for de troende i Makedonia. Paulus skrev angående dem: «I er blitt et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia.» — 1 Tess. 1: 7; Matt. 24: 1—15; 1 Tim. 3: 7.
Hvordan vi kan bevare vår ulastelighet
9. Hvilket spørsmål er de kristne stilt overfor i dag og hva vil være til hjelp for oss?
9 De kristne er i betraktning av forholdene i verden stilt overfor følgende spørsmål: Hvordan skal vi kunne fortsette å vandre på Jehovas veier? Noe som vil hjelpe oss til det, er å kunne se oss selv i åndelig henseende slik Jehova Gud og andre ser oss. For å kunne vite hvordan vi tar oss ut for andre i legemlig henseende, betrakter vi oss selv i et speil. Dette speilet viser oss nøyaktig hvordan andre ser oss. Speilbildet bedrar oss ikke. Det avslører alt som ikke er i orden, og gjør det mulig for oss å rette på våre feil og mangler.
10. a) Hva bør ifølge Jakobs ord alle gjøre som ønsker å bevare sin ulastelighet og hva vil resultatene bli av å gjøre det? b) Hvis prinsipper må vi følge?
10 For å hjelpe oss til å bevare vår ulastelighet har Jehova, som er all god gaves Giver, tilveiebrakt et åndelig speil. Vi kan lese følgende om dette: «Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, . . . skal være salig [lykkelig, NW] i sin gjerning.» (Jak. 1: 25) Jakob taler ikke om den som ser i et bokstavelig speil, men om den som «skuer inn i» den fullkomne lov, det vil si Guds Ord, Bibelen. Vi kan ikke være til behag for vår Skaper på noen annen måte enn ved å vandre i samsvar med de sannheter og de prinsipper som han holder fram for de kristne i sitt Ord. Hvis vi ønsker å behage Gud og motta det evige livs belønning, må vi ikke følge prinsipper vi selv har oppstilt for hva som er rett og galt, men vi må leve i samsvar med hans rettferdige prinsipper. Hvis vi tror at vi trygt kan følge menneskelagde prinsipper, kan vi bare ta et raskt blikk på verden som lar seg lede av prinsippet «enhver er seg selv nærmest» og sin lov om at de best skikkede overlever. Det skulle overbevise oss om at det på ingen måte er trygt å følge en slik handlemåte. — Jak. 1: 17.
11. Hvilken oppførsel som blir lagt for dagen av denne verdens mennesker, må de kristne unngå, og hva viser kjensgjerningene?
11 En av de onde ting som særpreger denne gamle verden, er den umoralske oppførsel som blir lagt for dagen av menneskene i den, en oppførsel som de kristne ikke kan etterligne hvis de ønsker å oppnå Jehovas godkjennelse. Hvis vi følger Jakobs råd om å skue inn i den fullkomne lov, vil vi finne følgende gagnlige formaning: «Bli derfor Guds etterfølgere som hans elskede barn, og vandre i kjærlighet. . . . Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblant eder, således som det sømmer seg for hellige, heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.» (Ef. 5: 1—4) Noen som leser dette skriftstedet, tenker kanskje: «Dette gjelder bare for dem som ikke er kristne, eller for dem som ikke forstår Guds Ord. Jeg ville aldri gjøre meg skyldig i noe slikt.» Kjensgjerningene viser imidlertid at tusenvis av mennesker som til å begynne med bevarte sin ulastelighet, senere lot seg påvirke av denne verden og gjorde seg skyldige i slike umoralske handlinger. Vi kan unngå å gjøre det, men ikke av egen styrke. Vi må la oss lede av Gud. Hvis vi lar oss lede av Guds ånd, vil vi kunne stå imot innflytelsen fra denne tingenes ordning og bli stående på denne prøvens dag. — 1 Kor. 10: 6—11.
12, 13. a) Hvordan forsøker noen å unnskylde sine feil? b) Hvem sa Paulus ville hjelpe oss til å overvinne våre svakheter?
12 Ingen må tro at det er lett å holde stand imot ondskapens innflytelse og bevare sin ulastelighet. Mange av dem som ikke har handlet i samsvar med Guds Ord, men som har begått utukt eller ekteskapsbrudd, har sagt: «Jeg kunne ikke noe for at jeg handlet galt. Kjødet er skrøpelig, og Gud kjenner mine svakheter.» Ja, Gud kjenner våre skrøpeligheter, og derfor vil han også hjelpe oss. Men er vi alltid sikker på at vi kjenner våre egne svakheter? Hvis vi gjør det, skulle vi også være klar over at vi trenger hjelp.
13 Når vi skuer dypere inn i denne fullkomne lov, vil vi bli klar over at vi ikke alltid kan unnskylde våre svakheter ved å si: «Det skyldes at kjødet er skrøpelig,» og så prøve å rettferdiggjøre oss. Paulus skrev følgende til korintierne: «Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.» (1 Kor. 10: 13) Utgangen er ikke slik vi tenker oss den, men er slik Jehova Gud gjør den. Paulus forsikrer oss om at Jehova vil hjelpe oss, slik at vi kan bevare vår rettskaffenhet overfor ham og hans folk.
14, 15. a) Hvordan hjelper Jehovas teokratiske organisasjon oss til å bevare vår ulastelighet? b) Hvem bør vi etterligne?
14 Noe annet Gud har sørget for som en hjelp for oss til å kunne bevare vår ulastelighet, er hans rene, teokratiske organisasjon som er fullstendig hengitt til ham, og som leder oss på den rette vei for at vi skal kunne fortsette å følge en trofast handlemåte. Gjennom denne organisasjon har Jehova sørget for å innsette i alle kristne menigheter modne, godt opplærte, trofaste tilsynsmenn som er villige til å hjelpe oss til å overvinne alle vanskeligheter som kan hindre oss i vår tilbedelse av Gud. De er alltid rede til å gi råd fra Bibelen angående hvordan vi bør vandre og tale for å være mennesker som bevarer sin ulastelighet overfor Jehova. La oss merke oss hvordan vi ifølge Hebreerbrevet bør betrakte disse teokratisk utnevnte tilsynsmenn: «Kom i hu eders veiledere, som har talt Guds ord til eder! gi akt på utgangen av deres ferd, og etterfølg så deres tro!» (Heb. 13: 7) Tilsynsmenn må gi nøye akt på hvordan de vandrer, for Jehova vil også kreve dem til regnskap. Den som meget er gitt, av ham skal meget kreves. — Luk. 12: 48.
15 Vi har mange eksempler på menn og kvinner som bevarte sin ulastelighet da de ble stilt på prøve. De har ved sin livsførsel vist hva det vil si å elske Jehova Gud av hele sitt hjerte. Som vi vet, lærer en elev snarere når det han hører, blir belyst ved eksempler. Kristus Jesus benyttet seg av eksempler når han underviste sine apostler og disipler. Når vi således gir akt på den oppførsel som blir lagt for dagen av våre tilsynsmenn i organisasjonen, vil det kunne hjelpe oss til å bevare vår rettskaffenhet. — Hebreerne, kapittel 11; Matt. 11: 1.
Eksempler i fortiden og i vår tid
16. Hvordan ble Jobs ulastelighet prøvd, og hva førte det til at han bevarte sin ulastelighet?’
16 En som det vil være klokt av oss å etterligne, er Job, for han var ulastelig og utholdende. Satan forsøkte å bryte ned Jobs ulastelighet. Job mistet først sine materielle eiendeler og deretter sin familie, som han elsket høyt. Til slutt ble han slått med sykdom og utsatt for store lidelser. Men trass i alt dette og trass i de forsøk som ble gjort på å øve en dårlig innflytelse på ham, var han standhaftig og beviste at Satan Djevelen er en løgner. Jobs innstilling var: «Inntil jeg utånder, vil jeg ikke gi avkall på min ulastelighet.» (Job 27: 5, NW) Han ble derfor velsignet av Gud. Han fikk tilbake sine rikdommer, sin sunnhet og en familie. — Job 1: 11—19; 2: 7; 42: 10—13.
17, 18. Hvilke lignende prøver kan også vår ulastelighet bli stilt på?
17 Ingen vil kunne unngå at deres ulastelighet blir prøvd. Undervurder ikke Djevelen. Han vet hvor vi er svakest. Han vet hva det er som kan svekke vår tro. For noen kan det være tap av materielle eiendeler, og dette kan føre til at de arbeider hardere for å tjene flere penger slik at de kan gjenvinne det de tapte, eller i det minste få like mye som andre. Overfor andre kan han gå fram på en slik måte at han får deres kjære til å vende seg imot dem på grunn av deres kjærlighet til Jehova Gud. Det at våre nærmeste slektninger slutter å elske oss fordi vi elsker Jehova, burde ikke få noen innvirkning på vår rene tilbedelse av Jehova Gud. Det burde tvert imot få oss til å glede oss enda mer over det storslagne løftet om at Gud vil gi oss hundrefold igjen. Jesus sa: «Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld, uten at han skal få hundrefold igjen.» — Mark. 10: 29, 30; Matt. 10: 37.
18 Vi kan i likhet med Job bli prøvd gjennom en sykdom eller en legemlig skrøpelighet, men vi må ikke engang tenke på å gi opp. Hent styrke fra Jehova Gud og husk at Paulus sa at Gud vil sørge for en «utgang» slik at vi vil kunne forbli standhaftige. Når vi er utsatt for slike prøvelser, blir vi enda mer klar over hvor sårt vi trenger den nye verden, og de bør derfor føre til at vår tro på den blir enda sterkere. Forviss deg alltid om at du under slike forhold gjør hva du kan for å studere og forkynne. Uføre mennesker må også bevare sin ulastelighet, og mange er blitt hjulpet til det ved å skrive brev, benytte telefonen og ta i bruk andre forkynnelsesmetoder
19. Hvordan har vi i Jesus det beste eksempel på en som bevarte sin ulastelighet?
19 Det beste eksempel vi har på en som bevarte sin ulastelighet, er han som vandret med den sanne Gud og tjente ham som et av hans vitner, og som alltid adlød hans befalinger. Han hadde en tro som ga ham en uovervinnelig kraft og gjorde at han kunne holde stand under prøvelser. Dette fullkomne eksempel som vi må etterligne, er Guds Sønn, Kristus Jesus. Ingen andre av Jehovas skapninger har i en slik grad som han bevart sin ulastelighet. For å sette sin Sønns ulastelighet på den største prøve tillot Jehova Gud at han ble vanæret og forfulgt og til slutt drept som en foraktet, fordømt forbryter. Men Jesus viste at han elsket sin Far av hele sitt hjerte, og at Djevelen er en løgner. Vi bør handle på samme måte som Jesus. — Mark. 15: 20.
20. a) Hvem har i vår tid fulgt hans eksempel? b) Hva sa en trofast tjener var til hjelp for ham til å holde ut mens han var i fengsel?
20 Vi har ikke bare de mange eksempler i Bibelen som styrker og oppmuntrer oss, men vi har også i vår tid mange eksempler på mennesker som har bevart sin ulastelighet. Blant disse eksempler er de mange tusen Jehovas vitner som befant seg i konsentrasjonsleirer og fengsler under den annen verdenskrig. Alle slags djevelske metoder ble benyttet for å forsøke å få dem til å oppgi sin tro på Jehova Gud. Hvis de hadde undertegnet en erklæring hvor de sa seg villig til å fornekte Jehova Gud og bryte med hans organisasjon, ville de ha blitt satt på frifot. Det heter imidlertid ifølge en beretning: «Trass i at vitnene ble slått og utsultet, var det få av dem som undertegnet.» Hvordan var det mulig for dem å bevare sin ulastelighet under slike forhold? Hør hva en av dem skrev: «Det var i virkeligheten den åndelige føde som kunne holde oss i live. For en fordel den hadde som tidligere hadde studert Bibelen og derfor hadde et forråd å ta av!»
21. Hvorfor er det til gagn for oss å overvære kristne møter uansett hvor mange som er til stede?
21 Det som denne kristne mannen sa under forhold som satte hans ulastelighet på en så stor prøve, burde innprente i oss hvor nødvendig det er å tilegne seg kunnskap, ikke bare ved personlig studium av Bibelen, men også ved å være til stede på møter som blir tilrettelagt av organisasjonen. Hvem av oss har vel noensinne gått hjem fra, et kristent møte uten å ha følt seg oppmuntret og styrket og uten å ha vært enda fastere besluttet på å følge de oppriktiges sti? Dette er tilfelle enten det var noen få som kom sammen for å motta bibelsk undervisning i et privathjem, eller det var flere hundre som kom sammen i en Rikets sal, eller mange tusen som kom sammen på et stadion eller i et stort lokale. «Forman derfor hverandre, og oppbygg den ene den andre, som I og gjør!» (1 Tess. 5: 11) Når vi hører andre gi uttrykk for sin kjærlighet til Jehova Gud og sin tro på ham, blir vi styrket i vår beslutning om å fortsette å gjøre rette gjeninger og framelske rette ønsker.
22. Hvilke urette lyster advarte Johannes oss mot, og hvordan sa Paulus at vi kunne unngå å få slike lyster?
22 For å lede våre tanker i den riktige retning kom apostelen Johannes med følgende opplysning: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden.» (1 Joh. 2: 15, 16) Er vårt sinn og hjerte vendt mot noen av disse tingene, slik at vi ligger under for kjødets lyst, øynenes lyst eller storaktighet i levnet? Hvis vi gjør det, befinner vi oss i en farlig stilling. Paulus viser oss hvordan vi kan unngå å komme i en slik stilling, når han skriver: «For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det!» (Fil. 4: 8) Paulus anbefaler oss å tenke på alt det gode som finnes i Guds Ord. Guds godhet, Riket, den nye verdens velsignelser og våre tjenesteprivilegier — det er disse ting vårt sinn og hjerte bør være vendt mot.
Hva det fører til at vi bevarer vår ulastelighet
23. Hvem må bevare sin ulastelighet, og hvilke velsignelser vil en få del i ved å gjøre det?
23 Alle innvigde tjenere, både unge og gamle, må stadig gi akt på seg selv hvis de skal kunne vandre ulastelig. Det å bevare sin ulastelighet er en heltidsbeskjeftigelse. La oss alltid ha klart for oss de storslagne velsignelser vi vil oppnå ved å følge en slik handlemåte. Det gleder Jehova Gud å ha vitner som standhaftig tjener ham, og som kan holde stand mot enhver motstand eller ethvert påtrykk fra mennesker innenfor eller utenfor organisasjonen. Det at ulasteligheten blir bevart, fører til at det dannes godt sammensveisede, lykkelige familier, hvor de forskjellige medlemmer anerkjenner den teokratiske lederstilling som innehas av familiens overhode, og støtter hverandre i tilbedelsen av Jehova, Disse lykkelige familier gleder seg over å være sammen med sine kristne brødre i Rikets sal, og det bidrar til at det blir en sunn atmosfære i menigheten. Alt dette gjør den nye verdens samfunn til en ren organisasjon av kristne som over hele verden priser Jehova og vandrer ulastelig overfor ham.
24. Hvilket håp har de som bevarer sin ulastelighet overfor Jehova Gud?
24 Hvis vi daglig skuer inn i den fullkomne lov og av et oppriktig hjerte ber slik David gjorde, vil vi kunne bevare vår ulastelighet: Han ba: «Døm meg, o Jehova, for jeg har vandret i min ulastelighet.» Hvis vi i likhet med David er fast besluttet på å bevare vår ulastelighet, kan vi med rette håpe på Jehova og ha en sikker forventning om å få leve for bestandig i hans nye verden sammen med utallige andre mennesker som også vandrer ulastelig, i en verden hvor alle tilhører den rene og hellige Guds, Jehovas, universelle familie.